Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige

Fantoft, Bergen.

Løvstakken i bakgrunnen.

Et besøk i Søndre Slagen kirke er en fin opplevelse. Kirken er vakker. Beliggenheten i skogen gjør at det blir en egen ro som faller over en, spesielt om man tar beina fatt og går turveien gjennom Slagenskogen til kirken.
Wikipedia kan vi lese om kirken… Søndre Slagen kirke er en langkirke fra 1972 i Tønsberg kommune, Vestfold fylke. Planleggingen av kirken startet i 1968, da Søndre Slagen ble eget prestegjeld.

Byggverket er i betong, tegl og tre og har 450 plasser i kirkerommet. (Hele frontpartiet til kirken kommer bedre fram på et bilde i kommentarfeltet.)

På kirkens altertavle henger et 4×8 meter stort alterteppe – «Fra tornekrone til seierskrone» av Else Marie Jakobsen. Alterteppet er fra 1979, og symboliserer Jesu seier over døden og mørket, og over korset og smerten.
I delen til venstre er menighetssalen. Dørene kan åpnes inn til kirken. Det trengs spesielt på julaften.
På kirkebakken står et klokketårn.

På samme veggen som alterteppet henger er det et lite glassmaleri.

Kirkegården karakteriseres som en skogskirkegård. Akkurat i disse dager hugges det i skogen for at det skal bli mere åpent. Samtidig skal kirkegården utvides mot sør.
Dette bildet er i sørvestlig retning. Vi aner bilveien i det fjerne.

Betania Øyfjell

Betania Øyfjell er tilholdssted for en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 30 medlemmer og 14 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten har eget nettsted, og det finnes også en oppslagsside om menigheten på Vesttelemark.com.

Betania Notodden

Notoddens pinsemenighet ble stiftet i 1908 og feiret således hundreårsjubileum i 2008. Det første Betania-bygget var et bedehus som var blitt oppført i 1891 for arbeiderne ved Tinfos. Det ble i 1907 tatt ned og flyttet til Myllargutens gate på Notodden, noe nordøst for nåværende hus. Senere ble det utvidet. Nytt hus (dagens) ble oppført i Hydros gate og tatt i bruk den 8. september 1973.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 217 medlemmer og 110 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Den har eget nettsted med en historieside som ligger til grunn for mye av det som står her.

Greipstad kirke

Det er ukjent hvor lenge Greipstad har vært kirkested, men det er grunn til å tro at det har vært siden før reformasjonen, for den minste kirkeklokken bærer årstallet 1517. Kirkestedet er vest for Songdalselva, like utenfor Nodeland.

Den nåværende kirken ble tegnet i 1826 av ingeniøroffiser Arild Sibbern (som også stod bak Vennesla kirke). Den stod klar i 1828 og ble innviet den 8. februar 1829. Det er en laftet langkirke med et reltivt kraftig vesttårn (eg. nordvest, eller nesten nord-nordvest). Det rett avsluttede koret har samme bredde som skipet, og det er et sakristilbygg i den sørøstre forlengelsen. Kirken har stående panel utvendig og innvendig, og stilen er utpreget empire. Antall plasser oppgis til 270 i Wikipedia, 330 på Kirkesøk og 300 hos kommunen. På kirkespiret står årstallet 1738, som nødvendigvis har med en tidligere kirke å gjøre. Kirken ble restaurert / endret i 1881, 1953 og 1974.

Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i nordvest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Lave ballustrader på sidene danner korskille.

Altertavlen (med trekk av barokk og empire) ble laget av 1836, for senere å bli (over)malt av Jens Hanssen Leire i 1881. I jubileumsboken fra 1978 sies det at de opprinnelige fargene, som var kraftigere, kan skimtes under. Senere er tavlen restaurert og har dels fått nytt innhold. Dette gjelder et par billedvever (av korsfestelsen og oppstandelsen) som er laget av Else Marie Jakobsen og montert i tavlen. Også et par englefigurer er fra en restaurering. Jakobsen har dessuten laget en billedvev med nattverdsmotiv til et alterfrontal.

Den sylindrformede prekestolen henger på sørveggen og har oppgang fra koret. Den er svært lik prekestolene i enkelte andre kirker i regionen (Eiken, Grindem og Hornnes). Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet muligens overført fra en eldre kirke. Kirken har hatt flere orgler. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914 til venstre for alteret ble i 1954 erstattet med et Starup-orgel på galleriet. Foruten klokken fra 1517 finnes en større fra 1859.

Kirkegårdens hovedakse følger kirkens og går fra nordvest mot sørøst. Vest for dette igjen er et større stykke som formodentlig har kommet til senere. Nordvest for kirkegården er et lite hus som må antas å være servicebygg.

Det var bispevisitas i Greipstad i januar 2009. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Samnanger kyrkje

Vakkert beliggende på Ådland ligger Samnanger kirke.
Den nåværende trekirken er fra 1851, og har 300 sitteplasser.
Arkitekt var cand. theol. Andreas Grønning, men man strides om hvem som var byggmester.
Les hele historienNorges kirker.
Flere historiske detaljer på Digitalt fortalt.
Se flere fotografier på Kirkesøk.no.
Hjemmesiden til Samnanger kyrkjelyd.

På vinterstid ble det behov for å frakte presten over land, da fjorden frøs til.

Gransherad prestegård

Gransherad prestegård ligger like sør for Gransherad kirke.

Gransherad prestegjeld ble opprettet i 1859, og nye bygninger ble oppført på gården, deriblant våningshuset i 1864. Gårdens historie etter dette er ikke kjent i sin helhet for undertegnede, men ifølge dette oppslaget ble bygningen(e) restaurert omkring 1990, og anlegget sies å være fredet. En god del av jorden (mest skog) er åpenbart fradelt, noe behandling i kommunens landbruksutvalg i 2005 vitner om (se særlig s. 9-11). Også NRK omtaler saken.

Ved undertegnedes besøk i september 2014 var selve prestegården lagt ut for salg. Dette var kunngjort ved skilt på stedet og salgsprospekt på nettet.

Hovedkilde:
Ingunn Mælandsmo Sønmør: Gransherad kyrkje: Frå dei eldste tider til i dag (Notodden, 1999), særlig s. 25

Norske kirkebygg

Følges av 210 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder