Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Rjukan baptistkirke

Rjukans baptstmenighet holder til i denne karakteristiske kirken i Sam Eydes gate 116. Kirken er tegnet av Lorentz H. Ree, og ble oppført over flere år, blant annet med dugnadsinnsats. Lille sal ble tatt i bruk 23. desember 1923, og bygget som sådan ble innviet den 3. november 1932. Bygget er nærmere omtalt hos Riksantikvaren, som fredet bygget i 2003. Kirken har et Walcker-orgel som er overtatt fra Austbygde kirke, og akustikken sies å være god. Kirken brukes til konserter.

Menigheten ble stiftet 28. mars 1917 og er tilsluttet Det norske baptistsamfunn. Den har ifølge eget nettsted rundt 20 medlemmer. Det finnes en temaartikkel om baptismen i Wikipedia.

Atrå kirke

Kirkestedet Atrå (nord for Tinnsjø) går tilbake til middelalderen. Dagens Atrå kirke avløste en stavkirke fra 1100-tallet hvis portal er å se i Universtetets oldsaksamling (Kulturhistorisk museum) den dag i dag — se bilde nedenfor. På museet finnes også planker med runeinskripsjoner fra stavkirken. Litt utpå 1800-tallet var stavkirken for liten og dessuten i dårlig stand, og det ble i 1825 søkt om å få erstatte den med en korskirke. Da dette ble avvist, avventet man Linstows mønstertegninger, som ble levert noe forsinket i 1827. Disse viste en laftet, upanelt langkirke i empirestil, men de vakte noe misnøye hos byggekomiteen og sognepresten, som mente at den ville bli for liten, og at vinduene svekket konstruksjonen. Dessuten manglet lokal kunnskap om skjøting av laftetømmer. For øvrig var bindingsverk ukjent på det tidspunktet, så man ville lafte tårnet. Prosessen trakk ut, Linstow korrigerte tegningene, som ble utgitt i bokform sammen med andre kirketegninger, og i Atrå fikk man tak i byggmesterne Christen Aslachsen Rustan (eller Rugstad) og Christen Andersen Stensaas fra Skien. Kirken ble oppført i 1833-34, og den ble innviet den 4. september 1836.

Vi snakker altså om en laftet langkirke. Den har vesttårn, rektangulært skip og kor i øst (eller øst-sørøst), og antall sitteplasser oppgis til 300. Det har vært gjort enkelte endringer. I 1895 ble gangen bak alteret fjernet. I 1908 ble interiør og inventar betydelig endret under ledelse av Haldor Børve. Sidegalleriene ble fjernet, himlingen ble kledd med strie og inndelt i felt, galleribrystningen fikk lister som delte den i felt, kirken fikk nye benker, og den fikk altertavle der det tidligere hadde vært brukt et kors. I 1922-24 fikk kirken et sakristitilbygg i forlengelsen av koret, og det tidligere sakristiet sør for koret ble omgjort til orgelhus. Det var ny oppussingsrunde i 1951-52, der blant annet prekestolen ble rosemalt av Øystein Orekås, visstnok mot Riksantikvarens vilje. Kirken er formmessig og til dels overflatemessig preget av empire, men altså med innslag av telemarksk rosemaling, en kombinasjon de fleste finner kledelig i dag.

Altertavlen fra 1908 har et bilde av måltidet i Emmaus (jf. Luk. 24) som er malt av Lars Osa etter Eilif Peterssens altertavle i Kristiansand domkirke. Prekestolen er i utgangspunktet i empirestil, men har altså blitt rosemalt på 1950-tallet. Det skal også finnes en prekestol (samt enkelte andre gjenstander) fra stavkirken i sakristiet. Døpefonten er på alder med kirken. Kirken sies å ha et Jørgensen-orgel, og av de tre kirkeklokkene er to overført fra stavkirken, mens den tredje ble støpt i 1925.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Sørvest for kirken står et hus som formodentlig er bårehus.

Kirkehistorisk kan det tilføyes at Atrå i sin tid var hovedsogn i Tinn prestegjeld, og at presten bodde der. Tinn prestegård er like over veien fra kirken, men dagens våningshus er fra 1970-tallet. I 1948 ble Rjukan med Dal skilt ut som eget prestegjeld.

Det var bispevisitas i Tinn i mars 2014.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 86-89

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 114-115
  • Tinn kirkelige fellesråd
  • Wikipedia om dagens kirke
  • Wikipedia om stavkirken
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 489
  • Lunder kirke 2015 — Lunder kirke er en korskirke fra 1761 i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Kirken ligger i Ringerike prosti, ved tettstedet Sokna i Soknedalen. Kirken med vesttårn i laftet tømmer, ble opprinnelig bygget i 1706, men flyttet til et nytt kirkested og utvidet i 1761. Den er utvend…
  • Nore kirke 2015 — Nore kirke er en langkirke i Nore og Uvdal kommune, Buskerud fylke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av Gulbrand Johnsen i 1879–80, med innvielse 5. oktober i sistnevnte år. Byggverket er i tre og har 345 plasser. Kilde: Wikipedia
  • Sandefjord kirke 2015 — Sandefjord kirke er en langkirke fra 1903 i Sandefjord kommune, Vestfold fylke. Byggverket er i tegl og har 600 plasser. Den opprinnelige kirken hvor Sandefjord kirke i dag står var en liten hvit trekirke fra 1872. Den gikk med i bybrannen i 1900 sammen med store deler av s…
  • Uvdal stavkirke 2015 — Numedalen.
  • Nore stavkirke 2015 — Numedalen.
  • Flesberg stavkirke 2015 — Numedalen.

Røros kirke, eller Bergstadens Ziir er en åttekantet kirke fra 1784 i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme. (Bildet er tatt fra baksiden.)

Åsane kirke (nye)

Midt iblant butikker og parkeringsplasser finner man nye Åsane kirke.
Kirken ble bygget i 1993 etter at Åsane gamle kirke brant ned i desember 1992.
Den ble innviet 19. desember 1993. Byggverket er i murstein og har 600 plasser.
Arkitekt er Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde, nå Forum arkitekter.
Utfyllende informasjon om kirken og kirkerommet – på Norges kirker. av Hans-Emil Lidén.

Les mer om Åsane menighet.
Åsane kirke hos DIS.

Arna og Åsane Prosti – Bjørgvin Bispedømme

Sund kyrkje

Fotograf: Ingalis Apelthun Malmo

Sund kyrkje frå 1877 vart totalskadd ved ein brann i 1994.
Det aller meste av utstyr og inventar gjekk tapt i brannen.
Den nye kyrkja i Klokkarvik vart bygd opp att på branntomten av den gamle kyrkja og vart vigsla 18. mai 1997. Arkitekt for kyrkja var Peder A. Ristesund.
Det er ca. 350 sitjeplassar i kyrkjerommet.
Det er foldedører til kyrkjelydssal og dåps-sakristi slik at det på høgtidsdagar vil være plass til ca. 450 personar.
Orgelet er frå 1998, har 20 stemmer og er bygd av TH. Frobenius og sønner.
Altertavla viser den oppstadne Kristus med sårmerker.
Den er laga av Thomas Hestvold.
Same kunstnar har og laga glasrutene i inngangspartiet.
Alterparti er av granitt frå Iddefjorden.
Kyrkja har kyrkjetekstilar i alle liturgiske farger, dette er alterklede, preikestolklede, messehakel og lesepultklede.
Desse er teikna og laga av tekstilkunstnar Lise Simonnæs og Ellen Svendsen.
Kyrkja er ei moderne arbeidskyrkje med underetasje med kyrkjekontor og møtesal.
Møtesalen har plass til 100 personar. Underetasjen vart ferdig i 2002.
Kilde: Beate Husa – Kyrkjeverje i Sund

Sund kyrkje, på Klokkarvik, ligg i Sund sokn i Vesthordland prosti.
Kilde: Kirkesøk.no

Historisk informasjon om tidligere kirker på plassen, samt om den nye kirken.
Kan leses på Norges kirker.

Det er to kirker i Sund kommune; i tillegg til Sund, er det Kausland kyrkje.

En del av turnettet Nordsjøløypen starter ved Sund kyrkje.

Fotograf: artikkelforfatteren

Mariakirken gjenåpnet

Etter fem og et halvt år med omfattende restaurering, ble alterlysene igjen tent i Bergens vakreste og eldste kirke. 22. juni 2015 ble Mariakirken gjenåpnet.
Påfølgende dager ble brukt til feiring med messer, musikk og sang.
Både Bergen domkirke menighet, anglikanerne og Svenska kyrkan skal feire gudstjenester i byens eldste kirke.

Det forrige orgelet ble montert i 1974 – ved gjenåpningen fikk Mariakirken et nytt orgel, fra Josef Weimbs Orgelbau, Hellenthal i Tyskland. Nytt orgel med nydelig gammel klang.
Shulze-orgelet fra 1865 er fortsatt i bruk, og bringer vakre toner i Meland kirke.

Fra gammelt av ble Mariakirken kalt for Tyskekirken – til slutten av 1800-tallet ble det avholdt messer på tysk. Et minne om hanseatenes påvirkning på Bergen.
Flere av teksten i kirken er fortsatt på tysk.

I forbindelse med søndagens gjenåpningsgudstjeneste, plantet biskop Halvor Nordhaug et tre utenfor kirken, til minne om Martin Luther og reformasjonen.
Det er Det Lutherske Verdensforbund som har bestemt at det i alle land med lutherske kirker skal plantes et tre. Treet plantes i Bergen fordi byen hadde en helt spesiell kontakt med hanseatene i Tyskland gjennom mange år.
Treplantingen markerer inngangen til 500-årsjubileet for reformasjonen. I 1517 slo Martin Luther opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. (fra artikkel i Dagen – Bergens stolthet )

Foto fra 2010 – februar (uten stillas) og april.

Knipset under innflyging til Kjevik.
Opplysninger og lenker til nærbilder HER

Elsfjord kirke ble vigslet den 18. september 1955, og ligger i Elsfjord i Vefsn kommune Nordland fylke. Den er bygd i treverk med altertavle av Einar Nilsskog fra Drevja, og en modellen av en Nordlandsbåt henger i taket, og er laget av Magnus Rasmussen fra Hemnesberget.

Lillomarkskapellet

Lillomarkskapellet er ikke så langt fra Kjulstjernet og Sørskogen i Lillomarka. Det laftede kapellet ble oppført på dugnad i 1963-65. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om en tidligere militærbrakke av ukjent alder. Utenfor kapellet står en støpul (klokketårn) som sies å stamme fra den tidligere interimskirken på Torshov i Oslo. Antallet sitteplasser er rundt 100, og det finnes rundt 40 overnattingsplasser samt spisestue, kjøkken mm.

Kapellet bar i en årrekke preg av manglende vedlikehold, og i 2006 ble det stengt av brannverntekniske årsaker. Rundt årsskiftet 2006/2007 ble det lagt ut for salg. Salget så ut til å strande pga. manglende tillatelse til bruk av vei, i en bitter strid med kommunen og det lokale skogeierlaget. Stedet var rivningstruet.

I 2013 ble det imidlertid meldt at kirken i Nittedal var interessert i å bruke stedet som leirsted og ville inngå en avtale med eieren, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Siden er stedet pusset opp, og det gjenåpnet høsten 2014. Det er også en viss utleie, som det fremgår at kapellets nettsted.

Det går bilvei opp fra Nittedal (Kjul), men det kreves spesialtillatelse for å kjøre der. Andre må regne med halvannen kilometers spasertur (sommerstid, om vinteren går man nok på ski). Fra Oslo er det stier innover fra Lilloseter.

Kilder og videre lesning:

Norske kirkebygg

Følges av 211 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder