Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Betania Bjerke

Pinsemenigheten Betania Bjerke ved Maura i Nannestad ble stiftet 1914 og feiret 75-årsjubileum i 2009. Det finnes en skildring av menighetens historie på deres eget nettsted.

Ifølge Pinsebevegelsens nettsted har menigheten 76 medlemmer og 49 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten holder til i et bygg på østsiden av fylkesvei 120, skrått over fra Bjørke kirke.

Elverhøy kirke, Tromsø – korskirke bygd i 1863 i tre med 350 plasser. Restaurert 1975. Tromsø prosti. Tromsø kommune.
tidl. Tromsøy kirke, flyttet til Elverhøy 1975

Gammelt postkort ca.1910

Østre Fredrikstad kirke

Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av J.W. Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

  • Thorstein Johnsen: Østre Fredrikstad kirke MDLXVII MDCCLXXIX MCMLXXIX (Fredrikstad menighetsråd , 1979)

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 152-155
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 201-210 (også her)
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1974), s. 30-39
  • Lokalhistoriewiki
  • Fredrikstad byleksikon
  • Østre Fredrikstad menighet
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Altertavle

Tidligere altertavle

Prekestol

Døpefont

Orgelgalleri

Galleri i søndre tverrskip

Petrikirken i Sellebakk

Petrikirken er tilholdssted for Kjølberg metodistmenighet. Ut fra menighetens eget nettsted ser det ut til at det ble dannet en gruppering rundt det samme miljøet der landets første metodistmenighet ble stiftet i Sarpsborg i 1856. Kirken på Kjølberg ble bygget i 1878, og menigheten ble formelt utskilt først i 1894. Vi befinner oss i Sellebakk, i det som tidligere var Borge kommune, men som siden er slukt opp av Fredrikstad storkommune.

Kirken er en langkirke i tre med takrytter nær inngangen i nord-nordøst og våpenhus utenfor dette. I motsatt ende av bygget er et parti (sakristi?) med valmet tak— muligens en senere tilføyelse. Kirkebygget inngår i et større bygningskompleks, og menigheten driver blant annet søndagsskole og speidervirksomhet. Den har ifølge eget nettsted over 600 døpte medlemmer.

Sarpsborg kapell og krematorium

Sarpsborg kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1960-61. Arkitekten er den samme som tegnet krematoriet i Moss over to tiår tidligere. Bygget står på St. Olavs gravlund like vest for Sarpsborg sykehus. Dette er et av to fungerende krematorier i Østfold fylke; det andre er i Halden. Krematoriet i Sarpsborg utfører kremasjoner også for nabokommuner som Fredrikstad, der krematoriene er nedlagt.

St. Olavs gravlund er en av to gravlunder for Sarpsborg by. Kirkegården ved Sarpsborg kirke er ikke i bruk i dag, men ellers brukes Sarpsborg vestre gravlund ved Tune kirke.

Kilder:

Betel Halden

Betel i Halden er tilholdssted for Kristi Menighet, som er tilsluttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF). På nettet forteller menigheten om sin gjøren og laden via Facebook, og DFEF har en oppslagsside om dem.

Halden baptistkirke

Tabernaklet er tilholdssted for Haldens baptistmenighet, som ifølge eget nettsted har rundt 300 medlemmer. Dette ser ut til å være den største baptistmenigheten i regionen, og baptistenes virksomhet generelt later til å konsolideres til Halden. For eksempel er Sarpsborgs baptismenighet innlemmet i Haldens. Nettstedet inneholder informasjon om virksomheten, og menighetsbladet publiseres elektronisk der. Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn.

Halden adventkirke

Halden adventkirke ligger i Skippergata, vis-à-vis Børkes bakeri. Her holder byens syvendedagsadventister til. Menighetens nettsted inneholder p.t. ikke så mye informasjon. Det er også en kontaktside hos Adventkirken i Norge.

Halden metodistkirke

Metodistkirken i Halden har adresse Busterudgata 4/6. Det fremgår av menighetens nettsted at menigheten ble stiftet allerede i november 1856, bare to måneder etter at landets første metodistmenighet ble stiftet i Sarpsborg. Det var betydelig økning i medlemstallene på siste halvdel av 1800-tallet, da relativt mange haldensere var dissentere.

Menigheten holdt en stund til på Damhaugen (nær krysset mellom Willerups gate og Damstredet), der de som eneste metodistmenighet i Norge hadde egen kirkegård (nedlagt 1919). Ut fra nettstedet ser det ut til at kirkebygget fra Damhaugen (oppført 1857 og innviet julen 1858) ble tatt ned og gjenoppført på det nåværende stedet i 1865-66. Kirken ble påbygget i 2000.

Menigheten sies å ha 317 medlemmer. En prestebolig ved siden av kirken ble kjøpt i 1923, men er siden gjort om til menighetssenter og utleiebolig, idet ny prestebolig ble bygget i Marmorveien i 1984.

Betania Havnås

Betania i Havnås sentrum (Trøgstad kommune) er tilholdssted for Trøgstad misjonsmenighet, som er tilsluttet Det norske misjonsforbund og har en oppslagsside hos forbundet. Utover dette er det lite å finne av konkret informasjon om menighetens historie, men det ser ut til at det er møtevirksomhet i menighetens lokale.

Norske kirkebygg

Følges av 206 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder