Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Feios kirke

Feios hadde kirke i middelalderen, en stavkirke oppført på gården Rindes grunn og med gårdens navn. Takket være besiktigelsesrapporter og inventarlister samt tegninger utført av Georg Bull har vi relativt detaljert kunnskap om denne kirken (se Norges kirker). Den ble i 1858 betegnet som «aldeles casabel», og ikke mange år senere ble den revet til fordel for dagens kirke, som formodentlig er oppført på tilnærmet samme sted. En planke med dyreornamentikk i Urnes-stil i De heibergske samlinger knyttes av Roar Hauglid til Rinde-kirken. Med noen unntak later det ellers til at inventaret ble spredd for alle vinder etter rivingen. Enkelte ting skal fortsatt være å finne på gårder i distriktet.

Feios kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1864 og oppført av Johannes Arnesen Øvsthus, som endret enkelte detaljer i forhold til Nordans tegninger. Kirken ble innviet den 12. desember 1866 og skal for en stor del være slik den var ved innvielsen for 150 år siden. Det er en langkirke med vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Skip og kor er tømret, mens tårn og sakristi er i bindingsverk. Antall sitteplasser er 220, ifølge Fylkesarkivet, mens enkelte andre kilder opererer med 300.

Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde.

I begynnelsen stod det ved alteret et kors med grønn tekstilbakgrunn. Den nygotiske altertavlen fikk i 1883 et bilde av Jesus i Getsemane malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg. Prekestolen er åttekantet og står i koråpningens høyrekant. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har fremdeles et orgel fra 1913, og ifølge kirkeleksikonet har den to klokker støpt av Olsen Nauen i 1983.

Kirken ligger øverst (lengst sør) på kirkegården sør for fylkesvei 182. En nyere og større kirkegårdsparsell ligger nedenfor (på nordsiden av) veien, og i sørøsthjørnet av denne står en liten klokkestøpul med en klokke fra 1903.

Kilder og videre lesning:

Farnes nye kirkegård

Kirkegården ved Farnes kirke ble tatt i bruk i 1898, over 70 år før kirken stod ferdig. Den ble utvidet mot øst i 1959. Etterhvert ble det imidlertid nødvendig å finne nye kirkegårdsarealer, og Farnes nye kirkegård (et par-tre hundre meter vest for kirken) ble tatt i bruk i 1985.

Kirkegårdsområdet er ovalt. Det er naturligvis inngjerdet (sågar med hjortegjerde), og rundt perfierien er det også plantet trær, noe som bidrar til å gi anlegget en viss struktur. En sti følger periferien, en annen går langs midtaksen i lengderetningen, og så går fem stier på tvers av anlegget. I tillegg til kistegravfelt finnes en urnelund.

Kilder og videre lesning:

Årdal kirke

Årdalstangen har det stått kirke siden middelalderen. En stavkirke som antas å ha blitt oppført rundt 1200 eller kanskje før det, er første gang nevnt i 1323, og før dette skal det ha stått en stolpekirke på stedet. Stavkirken hadde hevet midtrom og seks staver på hver side av hovedskipet, og også koret var treskipet. Kirken ble utvidet vestover i middelalderen, idet et tårn ble bygget i den vestre forlengelsen av det opprinnelige bygget. Den skal også ha hatt et stavbygget sakristi. Sistnevnte er imidlertid ikke tatt med i tegninger av kirken utført av Georg Bull før kirken ble revet og erstattet med dagens kirke.

Stavkirkens portalornamentikk skal ha hatt likhetstrekk med Stedje stavkirke i Sogndal, hvis portal er å finne i Bergens museum. På samme museum er en rekke gjenstander fra Årdal stavkirke: tre alterfrontaler fra 1300-tallet, en altarbaldakin fra 1250, en portal, en kirkedør og et skap fra 1200-tallet samt en altartavle og en preikestol fra 1616. Ellers hadde stavkirken blant annet dåpshus, og en rekke andre inventargjenstander er skildret i forbindelse med befaringer (se Norges kirker).

Denne kirken ble i likhet med mange stavkirker etterhvert for liten, og ny kirke ble tegnet av Christian Christie i 1860-årene. Kirken ble prefabrikert i Christiania før materialene ble fraktet til Årdal og oppført like ved den gamle stavkirken. Innvielsen var 19. desember 1867.

Årdal kirke er en stavkirkeinspirert langkirke i bindingsverk med 400 sitteplasser (ifølge Fylkesarkivet, mens «Norges kirker» opererer med 535). Kirken har stående panel utvendig og innvendig, og den har visse likhetstrekk med Hauge kirke (også tegnet av Christie), men har ikke tvillingtårn. Opprinnelig hadde Christie ønsket frittstående støpul pga. vindforholdene. Kirken er treskipet, og sideskipene etterligner stavkirkenes svalganger.

Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i sørvest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen, og det finnes en lesepult fra 1982. I østgavlen er syv lansettvinduer med glassmalerier.

Kirken hadde først et alter med spisse kløverbladbuer. Det nåværende alteret ble tegnet av Dagfin Werenskiold og kom på plass til 80-årsjubileet i 1947. Werenskiold er også mannen bak altertavlen (1935), som har form av et alterskap inspirert av middelalderens sådanne. Døpefonten er formodentlig formgitt av arkitekten.

Orgelet ble bygget av Vestlandske orgelfabrikk i 1979 og omintonert av Bruno Christensen i 2005. Klokkene er støpt i 1871 og 1894. Også annet inventar er skildret i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av krikegården, og nord for kirken står et bygg som formodentlig er redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over krigen mot svenskene i 1814, reist i 1914 som mange slike monumenter. På kirkegården står også flere andre minnesteiner, deriblant den såkalte Dagfinnsteinen.

Kilder og videre lesning:

Farnes kirke

Da den gamle stavkirkenÅrdalstangen ble revet i 1867, ville presten og biskopen at materialene skulle brukes til å bygge kirke i Øvre Årdal. Kommunen satte imidlertid foten ned, og det skulle drøye helt til etter andre verdenskrig før kirkeprosessen kom i gang igjen på stedet. I mellomtiden var Årdal og Sunndal verk startet med utgangspunkt i anlegg påbegynt under den tyske okkupasjonen. Ungdomsheimen ble brukt som interimskirke fra 1954 før dagens kirke stod klar i 1970.

Kirkegården ble faktisk anlagt lenge før kirken. Den ble tatt i bruk i 1898 og ligger mellom kirken i sør og Storevegen i nord. På den står et klokketårn (eller er det redskapshus?). Kirkegården ble utvidet mot øst i 1959. Den er for det meste steininngjerdet, med en liten del avgrenset av nettinggjerde. Senere, i 1985, er en ny kirkegård tatt i bruk lenger vest, på nordsiden av Flotavegen.

Da planleggingen kom i gang i 1960-årene, ble det ytret ønske om tradisjonell kirke med tårn og spir. Vel har kirken tårn (30 meter høyt), men formen ellers er relativt moderne, og det dreier seg om en arbeidskirke tegnet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor med Per Solemslie som ansvarlig arkitekt. Byggingen tok til i juni 1968, og kirken ble innviet den 12. april 1970. Den har vel 700 sitteplasser. Ifølge Norges kirker er det 400 i hovedskipet, 100 i sideskipet og 250 i den tilstøtende menighetssalen. Materialet er rød tegl, men opprinnelig var det planlagt å bruke granitt.

Kirkebygget er tilnærmet kvardratisk i grunnflate, men består av forskjellige elementer, deriblant et asymmetrisk plassert tårn. Selve kirkesalen er i søndre del av bygget. Kordelen er integrert i kirkerommet, med alterpartiet på et podium tre lave trinn over skipets gulv. Det er dåpssakristi i et utbygg på sørsiden. Nordre halvdel av bygget inneholder bl.a. våpenhus, konfirmantrom (peisestue), menighetssal, kjøkken og oppholdsrom.

Altertavlen på nordøstveggen (fra 1970) er utført av Victor Sparre i forskjellige materialer: slitte skigardsplanker, speilbiter, knust porselen, kobber, messing og aluminium. Tavlen er montert direkte på nisjeveggen og består av tre deler: øverst et øye, i midten en helligåndsdue og nederst en triumferende Kristus som hovedfigur. Alteret er murt og har en kjerne av leca og armert jern.

Den kasseformede prekestolen er av tre og har himlinh. Dens tår til venstre (nord) for alterpartiet, og bak den står en klokkerstol. Det finnes også en lesepult.

Døpefonten er murt i likhet med alteret og står i en nedsenket dåpsgrav, i praksis et litt lavere gulvparti.

Orgelet (Vestlandske, 1970; 20 stemmer fordelt på to manualer og pedal) står på et galleri i vest. Det er, i likhet med de tre kirkeklokkene (Olsen Nauen, 1970) finansiert av ÅSV.

I kirkeparken sør for kirken står en statue av Leif Anders Larsen kalt «Kvinnedraumen i treet frå jordas indre». Krigsminnesmerket i Øvre Årdal er ikke ved kirken, men et stykke lenger øst langs Storevegen.

Kilder og videre lesning:

Domkirken i Tromsø er ei langkirke i nygotisk stil, bygget i tømmer og bordkledd ut og innvendig. Tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, og ferdigstilt året 1861. Den har en gang hatt 984 sitteplasser, men kort plass mellom benkene førte til at det ble redusert til 618. Den er Norges største domkirke i tre, og ble i 1944 brukt til å huse evakuerte fra nord Troms og Finnmark.

Søndre Slagen Kirke, Tønsberg

Fin enkel kirke,med fin kirkegård.

Holmestrand kirke

Lille Tøyen sykehjems kapell

Lille Tøyen sykehjem er kommunalt og ligger like ovenfor Tøyenbadet. Kapellet har ifølge Ullevål begravelsesbyrå 46 sitteplasser, og at begravelsesbyrået har det oppført på sitt nettsted, tyder på at kapellet også brukes som utgangspunkt for bisettelser. Presten har fast andakt en gang i uken, ifølge en tidligere versjon av hjemmets nettside. Begravelsesbyrået har et par interiørbilder.

Hattfjelldal kirke er ei tømret langkirke med utvendig bordkledning. Bygningen er inspirert av gotikkens katedraler, og ble oppsatt året 1868 i Hattfjelldal kommune av byggmester Jakob Nilsen Hagen, Mosjøen.
Arkitekt: J.E.Tverdahl og Nils Toft.
Kirken ble vigslet den 12 august 1869 av Biskop Hvoslef.

Diakonhjemmets kapell

Det ble innredet et kapell i høyskolebygget ved Det norske diakonhjem (vanligvis bare kalt Diakonhjemmet) i forbindelse med hjemmets hundreårsjubileum i 1992.

Kapellet er innredet og utsmykket i samarbeid med Kirkelig kulturverksted. Det står mer om det på Diakonhjemmets nettsted her og her.

Norske kirkebygg

Følges av 212 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder