Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Lisleherad kirke

En kirke i Lisleherad (noen kilometer nord for Notodden by) er omtalt i 1427. Dette var trolig en stavkirke, og den ble muligens oppført omtrent samtidig med Heddal stavkirke. Opprinnelig var Lisleherad anneks til Hjartdal, før annekssognet ble overført til Heddal. Stavkirken skal ha vært liten, men ble påbygget og reparert en rekke ganger og mistet etterhvert stavkirkepreget, fortelles det. Et par portalplanker fra den er å finne i Oldsaksamlingen sammen med en løveformet vannkanne i bronse fra ca. 1200. Stavkirken ble revet i 1873 og dagens kirke oppført rett etterpå.

Lisleherad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Bakke fra Kongsberg i 1873-76, ifølge boken «Kirker i Telemark», mens andre kilder nøyer seg med å oppgi 1873 som byggeår. Den skal imidlertid ha blitt innviet i 1876. Det er en laftet langkirke med 120 plasser, ifølge fellesrådet. Kirken har tårn ved inngangen i nordvest.

Det kan se ut til at kirken var enkelt utstyrt fra starten av. Først i 1902-03 fikk den altertavle, og den fikk orgel i 1908. Dagens utseende fikk kirken ved en grundig ombygging og istandsetting i 1953-54 ledet av Finn Krafft, som fikk relativt frie tøyler og gjorde mye av arbeidet selv. Til gjenåpningen ble det utgitt en bok om kirken der Krafft forteller om prosjektet. Krafft fikk oppdraget allerede på slutten av 1930-tallet, da han var overlærer ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden, men det trakk ut på grunn av krigen og fordi planene ble utvidet. Før restaureringen hadde laftetømmeret vært synlig, men så ble innerveggene kledd med panel. Takhimlingen ble senket noe, og kirken fikk nytt og mindre galleri, slik at vinduene ikke ble dekket. I motsatt ende av kirkerommet hadde det tidligere ikke vært adskilt kor, men her ble deler av kirkerommet kledd inn, slik at midtpartiet ble kor og sidepartiene (med ett vindu på hver side) sakristi. Både kor og skip har himling som et flattrykt tønnehvelv. Himlingen ble malt av Krafft med motiver fra Juleevangeliet og med julestjernen som midtpunkt.

I begynnelsen hadde kirken et stort kors istedenfor altertavle. Den første altertavlen i 1903 har et kristusbilde malt av Lars Osa, mens selve tavlen er skåret av Olav Fyrileiv. Den ble byttet ut ved Kraffts store restaurering, og bildet henger nå til venstre for koråpningen, med en enklere ramme enn det hadde da det ble brukt i altertavlen. Ved restaureringen laget Maja Refsum Nygård-Nilssen ny altertavle til kirken. Tavlen har et relieff i tre og keramikk med motiv fra stallen i Betlehem, der Maria er midtpunktet og får overrakt Jesusbarnet fra Josef. Refsum har også laget krusifikset over koråpningen.

Prekestolen tilhørte i sin tid gamlekirken og erstattet ved restaureringen den stolen som hadde stått i kirken frem til da. Krafft fikk tak i stolen fra sløyd- og tegnelærerskolen, der den var oppbevart (og sannsynligvis pusset opp på 1890-tallet). Stolen er datert 1794, da staffering ble bekostet av giveren, men er trolig noe eldre i utgangspunktet. Den har bilder av de fire evangelistene.

Døpefonten er tegnet av Finn Krafft og sønn og utført av treskjærer Fyrileiv.

Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det hadde fire stemmer, og ved oppussingen i 1954 malte Finn Krafft prospektet (fasaden). Samtidig ble orgelet meldt å være i dårlig stand, og det er siden byttet ut med et ni stemmers orgel fra Paul Ott (i 1976, ifølge kirkeleksikonet). Organisstillingen var for øvrig utlyst i 2012.

Finn Krafft har ellers laget blant annetantependiet og står sannsynligvis bak mange andre detaljer som ikke er nevnt her. Kirkeklokkene er støpt i 1903 av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De skal være omstøpt av eldre klokker.

Det har vært enkelte reparasjoner i nyere tid. I 2006 var det utlyst anbudsinnbydelse på takreparasjoner, og dette arbeidet ser ut til å ha blitt gjennomført.

Kirkegården var opprinnelig svært liten, men ble utvidet rundt 1900, og mer har kommet til siden. I nordvestenden av kirkegården står et bygg som må antas å være gravkapell eller bårehus med på hektet redkspashus eller servicebygg.

Det var bispevisitas i Lisleherad i september 2010.

Kilder og videre lesning:

Åmotsdal kirke

Åmotsdal i Seljord kommune har hatt kirke siden middelalderen. Det var en stavkirke som ble solgt på auksjonen i 1723, og som etterhvert var falleferdig og ble revet for å gi plass til ny kirke. Åmotsdal kirke ble planlagt og oppført av Jarand Rønjom, som i tillegg til å være byggmester var klokkemaker, treskjærer, sølvsmed og rosemaler og nøt et godt ry i alle disipliner. Med seg hadde han Olav Torjusson, Olav Forlkvardson og Knut Eilevstjønn. Det synes å være enighet om at kirken i Åmotsdal er en mindre treversjon av den steinkirken som ble oppført i Skien i 1783. Ordet gjendiktning brukes gjerne i den forbindelse. Det er en laftet korskirke som ble innviet i 1792. Den har utvendig panel og rundt 200 sitteplasser. Kirken er nødvendigvis reparert og pusset opp noen ganger, men for en stor del er den som da den ble oppført. Det har imidlertid kommet til et våpenhus i vest, og kirken ble malt utvendig og innvendig i 1959-60 etter å ha stått umalt i mange år. Sakristiet fikk man imidlertid ikke lov av Riksantikvaren til å male innvendig. Fargene ble valgt av Finn Krafft. Vindfløyen på tårnet bærer for øvrig årstallet 1794 og «C7» (for Christian 7).

Åmotsdal kirke har prekestolalter, som virkelig var på moten på den tiden. Prekestolen er altså over alterbildet. Sistnevnte skal være fra 1700-tallet og ble restaurert av Finn Krafft i 1960. Det har naivistiske figurer. Utenfor alteret og altertavlen er det dreide søyler og pilastre. Det finnes også en prekestol fra rundt 1915 med oppgang fra kirkegulvet, og det er formodentlig den som brukes i dag. Prekestolalteret tar opp det meste av østre korsarm, slik at kirkerommet får tilnærmet T-form.

Døpefonten av tre er timeglassformet og sies å være svært gammel. Den har en kum av kleberstein. Til venstre for korbuen henger et krusifiks som skal være fra senmiddelalderen. Orgelet står på et lite galleri innenfor vestinngangen. Det sies å være fra 1960-tallet og ble i 2008 rapportert å være modent for utskifting. Riksantikvaren stiller seg imidlertid kritisk til bruk av digitalt orgel i kirken, som det ble bevilget penger til i 2006. Det fremgår ikke av biskopens visitasforedrag fra april 2010 hva som siden har skjedd i saken. Kirkeklokken skal være støpt lokalt i 1827.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover og sørøstover fra kirken. En av dem som er begravet på kirkegården, er byggmesteren, som var fra bygda, og som siden stod bak byggingen av Vinje og Rauland kirker. (Dessuten er Hjartdal kirke modellert etter Rønjoms kirker.)

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 112-115

  • Åmotsdal kyrkje: 200 års jubileum 1792-1992 (Åmotsdal sogneråd, 1992)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 138-139
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 494

Notodden kirke

Industristedet Notodden vokste frem etter anleggelsen av Tinfos Træsliberi i 1873 — avløst av Tinfos Papirfabrik i 1894 — og ikke minst etter at Norsk Hydro etablerte seg på stedet i 1905. I 1913 fikk Notodden bystatus og ble utskilt fra Heddal. Samme år ble det vedtatt at Notodden skulle være eget prestegjeld fra årsskiftet 1913-14, også i den sammenheng utskilt fra Heddal. Byen fikk egen kirkegård i slutten av 1915, og arbeidet for kirke pågikk over en årrekke med enkelte tilbakeslag. Tomt ble innkjøpt i 1928, og i 1932 ble det avholdt en arkitektkonkurranse med 95 innkomne forslag. Den ble vunnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, men det skulle gå noen år før prosjektet ble gjennomført. I mellomtiden ble Lillestrøm kirke — som ble tegnet av de samme arkitektene og har klare likhetstrekk med Notodden kirke — innviet. Til slutt finansierte papirfabrikken kirkebygging, og det står da også en statue av fabrikkens direktør, Ole Halvor Holta, i kirkeparken. Notodden kirke ble oppført i 1937-38 av F. Selmer og innviet den 20. februar 1938.

Denne funkisbasilikaen hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag tillater brannforskriftene bare 330, ifølge kirkelig fellesråd. Kirken har et nesten frittstående kirketårn, en etterligning av middelalderens kampaniler, til høyre for hovedingnangen i vest. Ifølge bokverket «Kirker i Norge» har kirken bærende teglvegger og pillarer av solvågstein som bærer hovedskipets vegger (mens Lillestrøm kirke er bygget rundt et skall av armert betong). Takkonstruksjonen skal imidlertid være av betong, i likhet med etasjeskillene i tårnet og galleriet. Det slake saltaket på hovedsikpet og pulttakene på sideskipene er tekket med kobber. På nordsiden av koret er en lav sidefløy med sakristi og dåpsventerom. Som i Lillestrøm er det fine dekorative mønstre i muren utenpå kirken, til dels ganske høyt oppe på veggene. Rundt vestportalen finner vi Stinius Fredriksens relieffer med evangelissymboler i blå larvikitt, og over den er en kristusfigur.

Kirken har flat himling, og sideskipene er svært lave i forhold til hovedskipet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest. Utsmykningen i kirkerommet er tilsynelatende enkel: Fokus er på fondveggen, men det er også en rekke strekrelieffer på søylene som skiller hovedskipet fra sideskipene. Bak sistnevnte står Stinius Fredriksen, mens det er Henrik Sørensen som har laget alterdekorasjonene. Selve alteret har en integrert tredelt altertavle med et forgyllet krusifiks i midten og stjernemønster på fløyene. På alterbordets front mot menigheten er et kristusmonogram. Korets fondvegg er flat, men i en nisje, slik at det minner om en apsis (som man forventer i en basilika). Sørensens store bilde på fondveggen viser den oppstandne og seirende Kristus, iblant omtalt som den blonde eller nordiske Kristus. Han er kortklippet og uten skjegg og naglemerker, og han kommer menigheten i møte med utstrakte armer.

Prekestolen med avrundede hjørner står på nordsiden av koret, mens døpefonten står på sørsiden. Det finnes også en lesepult. Orgelet har 36 stemmer (ifølge fellesrådet, skjønt i en utlysning av organiststilling sies det 26) og ble bygget av E.F. Walcker. Dette skal i utgangspunktet være et godt orgel, men i 2008 ble det meldt at det sang på siste verset. Det later til at det ble reparert omkring 2011. Organiststillingen var for øvrig utlyst i 2012. De tre kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men byens kirkegårtd er på vestsiden av Tinnåa, noen hundre meter nordvest for kirken. Et menighetshus ble oppført like nord for kirken i 1990-91.

Kirken ble omfattende pusset opp innvendig i 2005, med tilbakeføring av interiørfarger. Det var bispevisitas i Notodden i november 2007. I 2013 ble det feiret 75-årsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for menigheten.

Kilder og videre lesning:

Voie kirke

Voie menighet ble utskilt fra Vågsbygd i 1978 etter at Ytre Vågsbygd, som stedet iblant omtales som, var blitt eget kirkebokføringsdistrikt i 1973. Utviklingen av området gikk i rykk og napp, og arbeidet med tomtevalg ble tilsvarende komplisert. Kirken er tegnet av Arild Lauvland, som står bak en rekke kirker i Kristiansandsområdet, og grunnstein ble nedlagt 8. mai 1982. Første byggetrinn ble innviet 12. desember samme år. Andre byggetrinn ble igangsatt i 1989, og kirken ble så innviet 10. juni 1990.

Det dreier seg om en arbeidskirke i (hovedsakelig) tegl med halvsirkelform på kirkesalen. Det er 300 plasser i selve kirkesalen og 225 i tilstøtende rom. Videre finnes servicebygg og menighetskontorer som skal ha blitt fullført i 2012, samme år som arbeid med anleggelse av kirkegård ble iverksatt. Det skal/skulle bygges en fløy med kontorer og bårerom på venstresiden når kirkegården står/stod klar. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2014, foregikk arbeider utenfor kirken, tilsynelatende med parkeringsplass.

Også innvendig er det mye tegl samt tre. Korpartiet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen er av tegl, mens lesepult og døpefont er av tre (sistnevnte laget ved Rolands snekkerverksted). På fondveggen er et alterbilde (1994) i keramikk laget av Kari Christensen. Det har tittelen «Mot lyset».

Til å begynne med hadde kirken et elektronisk orgel, men det nåværende er et femten stemmers pipeorgel fra 2003 fra Venheim orgelbyggeri. Kirkeskipet er en skonnert“>skonnert. Kirkerommet er møblert med stoler fra Tovslid trevarefabrikk i ”https://no.wikipedia.org/wiki/Fyresdal">Fyresdal, de nåværende fra 2009. De to kirkeklokkene henger i et kirketårn over inngangen. Tårnet stammer fra andre byggetrinn. Før dette hadde kirken et frittstående klokketårn og mekanisk ringing.

Det var bispevisitas i Voie prestegjeld i november 2004.

Kilder og videre lesning:

  • Normann Liene og Torvald Slettebø: Voie kirke (Agderkultur)

  • Voie menighet om kirkebygget
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 511
  • Kirkesøk

Loddefjord kirke

Loddefjord kirke ligger i Loddefjord sokn i Laksevåg prosti.
Den er bygget i mur og ble oppført i 1926. Kirken har langplan og 250 sitteplasser.
Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Ole Landmark.

Kilde: Kirkesøk.no

En utførlig artikkel om byggverket kan lese på Norges kirker.

Om Loddefjord menighet.

Kirken og bydelen sett fra fjellet Lyderhorn.

Åsnes kirke er en korskirke fra 1744 i Åsnes kommune, Hedmark fylke.

Byggverket er i tømmer og har 400 plasser. Den ble innviet i 1744, men ble først ferdigbygget i 1747. Det gikk altså tre år etter innvielsen før kirken kunne sies å være ferdig. Allikevel regnes byggeåret å være 1744 slik som det står i tårnfløyen. Altertavlen er malt av Axel Ender i 1876 og har tittelen: “Jesu oppstandelse”. Det er sannsynlig at den første altertavla ble laget av bygdekunstneren Lars Pinnerud fra Furnes. Han har også skåret ut prekestolen og altertavlen i Hof kirke.
Dekorert av D. Erdmann.

Kilde: Wikipedia

Vike kirke (Vestnes)

Vike kirke ble tegnet av O.S. Solheim og innviet i 1970. Derom er kildene enige. Ifølge Kulturnett Møre og Romsdal er den oppført i betong og limtre, mens bokmålsversjonen av Wikipedia oppgir murstein som byggemateriale. Mønsteret i veggene på bildene hos Kirkesøk kan tyde på at det dreier seg om teglstein (skjønt oppløsningen gjør det vanskelig å avgjøre med sikkerhet), og kirken sies der å være bygget i «mur».

Selve kirkebygget er en langkirke med nokså bratt saltak som går nokså langt ned. Et par meter til, og vi ville ha kalt det naustform. I rett vinkel på dette står en annen fløy, og vi aner at det dreier seg om en arbeidskirke. Klokketårnet er frittstående, som en 1900-tallsvariant av den tradisjonelle støpulen. Lenger øst på kirkegården står en trebygning som formodentlig er bårehus eller redskapshus.

I kirkesalen er det orgelgalleri i vest. Korgulvet er hevet et lite trinn i forhold til skipets gulv, omtrent som et podium. På østveggen er det to høye, smale vinduer med glassmalerier og et kors under. Prekestolen er avbildet i korets sørkant på et bilde hos Kirkesøk, men det kan tenkes at den er flyttbar. Kirkeleksikonet daterer det sentrale inventaret (glassmaleriene og korset på fondveggen, prekestolen, døpefonten og orgelet) til 1970 som kirken, mens klokkene skal være eldre: den ene støpt av Arndt Hedemarck i 1783 og omtales gjerne som Futeklokka, den andre er fra 1922.

Kirkebladet for Vestnes kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Betania Søgne

Betania bedehus i Søgne ble innviet i 1991 og avløste et hus fra 1903. Dette står å lese hos Søgne menighet, som beskriver huset og dets historie.

Filadelfia Lena

Pinsemenigheten Filadelfia Lena har ifølge pinsebevegelsens nettsted 91 medlemmer og 44 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Norske kirkebygg

Følges av 209 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder