Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Sælen kirke

Sælen kirke ligger i Fyllingsdalen og tilhører Fana prosti.
Sælen menighet ble skilt ut fra Fyllingsdalen menighet 1. januar 1982.
I desember 2001 fikk man egen kirke på Varden. Den ble innviet 2. desember 2001.
Arkitekten var Nikolai Alfsen i ARKITEKTGRUPPEN Lille Frøen as.
Kirken har kunstnerisk utsmykning utført av Søren Ubisch.
Sammen med en fjellknaus danner kirken en portal inn til et skjermet uterom mot syd.
Portal var navnet på bidraget til arkitektkonkurransen og er også navnet på menighetsbladet.
Kirken er synlig i det kuperte landskapet da den har er høyreist tårn som markerer inngangen til et kirketorg, kirkerom og menighetshus. Uterommene er utført av landskapsarkitekt Svein Erik Bergem.

Informasjonen er hentet fra Sælen kirkes hjemmeside – se også de fantastiske interiørbildene.
Mer om Sælen menighet.

Flere foto på Kirkesøk.no.
Mer om arkitekturen i Bygg uten grenser.
Bergen Byleksikon om kirken.

Låvekirken i Heddal

Heddal stavkirke er fortsatt sognekirke, men tåler ikke store temperatursvingninger om vinteren. Derfor varmes den ikke opp over åtte grader, og det er dermed problematisk å holde gudstjenester i den vinterstid.

I 1993-1997 ble låven på Heddal prestegård (like ved siden av stavkirken) tatt ned og ny låve oppført med tilnærmet samme eksteriør. Den nye bygningen ble innredet med kirkekontor og arbeidskirke, sistnevnte under navnet Låvekyrkja eller Låvekirken, avhengig av hvilken målform man bruker. Kirkedelen brukes primært om vinteren, da det altså er problematisk å bruke stavkirken. Dessuten brukes den ved begravelser der gravkapellet på kirkegården ikke har nok sitteplsser.

Kirkerommet er skildret hos Notodden kirkelige fellesråd (klikk på bildet av kirken). Prestegårdslåven har også en veikirke i form av et stille rom med enkel utsmykning.

Prosjektet er tildelt Byggeskikkprisen. Det er altså kirke i overetasjen og kafé, gravferdskontor, galleri, kirkekontorer og møtelokaler i underetasjen.

Kilder og videre lesning:

Notodden kapell og gravlund

Notodden gravlund ble innviet den 30. november 1915, mens kirken ble innviet først i 1938 — på en annen tomt. Gravlunden ligger på vestsiden av Tinnåa, nord for sykehuset.

I en rapport som Asplan Viak utarbeidet for kirkelig fellesråd i 2012, skildres grunnforholdene på stedet. Blant annet fremgår det at grov morenejord med en god del stein fører til ras ved graving. Gravlunden er ellers i ferd med å fylles opp.

Kapellet ble tegnet av arkitekt Wilhelm Swensen og tatt i bruk i 1949. Det er oppført i pusset tegl og har saltak, asymmetrisk plassert skorstein samt klokkeoppheng ved vestmønet. Kapellet har 150 sitteplasser.

Det fremgår av en informasjonsside hos kommunen at Notodden kapell brukes ved humanistiske gravferder.

Kommunens kirkegårdskontor befinner seg på Notodden gravlund.

I 2011 ble det meldt at parkeringsplassen ved gravlunden skulle utvides.

Kilder og videre lesning:

  • Notodden kirkelige fellesråd

  • Rapport om gravlunden fra Asplan Viak (2012)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 56-57

Hellemyr kirke

Hellemyr kirke (iblant kalt Vestheiene kirke) ble tegnet av Arild Lauvland og innviet i 1988. I 2002 ble den utvidet med kontor- og menighetslokaler. Det dreier seg om en arbeidskirke i leca og betong med rundt 220 sitteplasser. Selve kirkesalen er kvadratisk og møblert som en langkirke, og bak den er menighetssalen, som kan tilknyttes eller fraskilles ved hjelp av høye foldedører. Ifølge Kirkekonsulenten vurderes det å fornye kirkerommet, uten at undertegnede vet hvor man er i prosessen. Hvis bildene på Kirkesøk er noe å gå etter, later det imidlertid til at foldedørene fortsatt er der.

Kirken er enkelt utsmykket med et kors på fondveggen og glass i forskjellige farger i et vindu på samme vegg. Både prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Kirken har én klokke.

Det foregår mye barne- og ungdomsarbeid i tilknytning til kirken, som det fremgår av menighetens nettsted. På samme nettsted kan menighetsbladet leses.

Det var bispevisitas på stedet i månedsskiftet januar/februar 2006.

Kilder og videre lesning:

Torridal kirke

Torridal kirke ble tegnet av byarkitekt Alv Erikstad i Kristiansand og oppført i leca i 1978. Det er en arbeidskirke med langplan et stykke nord for sentrum i retning Vennesla. Kirken har 215 sitteplasser. I 2011 ble den utvidet med ny menighetssal, kontorlokaler mm. (ved Arkitektkontoret Sør).

Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, men korpartiet er ikke hevet over resten av kirken. I innredningen er det brukt mye tre (formodentlig furu) i en litt hytteaktig stil som var populær på den tiden.

Altertavlen er en billedvev (1988) av Else Marie Jakobsen som viser den oppstandne Kristus. Jakobsen har også laget alterduker og antependium sammen med Berit Køhn og Berit Næsvold. Prekestolen står helt til høyre i kirkerommet. Døpefonten (tegnet av Erikstad) er på alder med kirken og står foran alteret (skjønt det er mulig den flyttes etter behov).

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen og fikk montert elektrisk ringing i 2006.
Orgelet
har 14 stemmer og ble bygget av Henrik Brinck Hansen i 2002. Det avløste et elektronisk orgel.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Det var bispevisitas i Torridal i november 2008.

Kilder og videre lesning:

Hommedal prestegård (Landvik)

Hommedal er prestegård for Landvik og har visstnok vært det så lenge skriftlige kilder kan dokumentere. I 1376 skal presten Aasulv Gunnarson ha bodd på «Homadali». Gården har innkjørsel fra Reddalsveien noe få hundre meter øst for Landvik kirke.

Hovedbygningen er fra 1825 og ble oppført mens Claudius Martini var sogneprest. Den har et senere tilbygg foran kjøkkeninngangen. Deler av uthuset er fra slutten av 1800-tallet. Jorden har vært bortleid fra 1950-tallet av, og i forpakterboligen er det menighetskontor og leilighet.

Det foreligger motstridende opplysninger om fredning. Fellesrådet hevder at prestegårdsanlegget er fredet, mens Opplysningsvesenets fond sier at fredningsforslaget ble revudert i 1993 pga. manglende autentisitet og klar sammenheng til kirken. Riksantikvaren sies å ha foreslått overfor Grimstad kommune at prestegårdstunet med omgivelser blir regulert til spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven.

Ulstein kirke

Dagens Ulstein kirke står i Ulsteinvik sentrum, men tidligere var kirkestedet ved Ulstein gård, et par kilometer lenger nordvest. Den første kirken var en steinkirke fra 1100-tallet som var hvitkalket utvendig og innvendig. Rundt 1660 ble denne langkirken utvidet med deler av tre: en korsarm i sør og et våpenhus i nord. Hovedinngangen ble da lagt til nord, mens den gamle vestportalen ble gjenmurt.

Denne kirken fikk omfattende skader da den ble truffet av lynet 30. oktober 1847. I stedet ble det like ved siden av oppført en ny åttekantet kirke i tre etter tegninger av sogneprest Hans Nicolai Wraamann. Den stod ferdig på senhøsten 1848 og ble innviet den 13. mai 1849. Denne kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1878 og utvidet med kor. Gjeninnvielsen skjedde den 27. oktober 1878. Kirken ble satt i stand og utsmykket i 1914. Sakristiet ble utvidet i 1961 og våpenhuset i 1968. I 1971 ble kirken restaurert og tømmerveggene avdekket. I dag anses kirken som for liten, og det har vært diskutert forskjellige utvidelsesmuligheter. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Ulstein kirke er en laftet kirke der skipet er åttekantet, mens forskjellige andre deler er hengt på i øst og vest, dvs. kor og sakristi i øst (sørøst) og våpenhus i vest (nordvest). Kirken er hvitmalt utvendig. Innvendig er selve laftetømmeret bart, mens det finnes staffering i blått og grønt, og benkene er røde. Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet in sin fulle bredde, og korskillet har form av lave ballustrader.

Dagens altertavle ble malt av sogneprest Christensen i 1912 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Tavlen ble restaurert til påsken i 2010. I tillegg finnes ifølge kirkeleksikonet en altertavle fra middelalderen som ble overmalt i 1701. Prekestolen i tre er fra 1878. Den står i koråpningens sørkant (til høyre) og har oppgang fra koret. Døpefonten i tre er fra 1695.

Kirken har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Paul Ott i 1977. De to kirkeklokkene er fra 1854 og 1872, støpt — om jeg har forstått kirkeleksikonet rett — av hhv. J.E. Becker og Christian Christensen. For øvrig har kirken noe gammelt kirkesølv.

Kirken er omgitt av kirkegården, som er relativt full. Til avløsning er det anlagt kirkegård ved Osnes. Det finnes minnesmerker over krigsofre og omkomne på havet.

Det var bispevisitas i Ulstein og Hareid i november 2011.

Kilder og videre lesning:

Krigsminnesmerke

Minnesmerke over omkomne på havet

Kirkegård med mange jernkors

Sion Flatdal

Sion Flatdal er tilholdssted for en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 30 medlemmer og 23 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Betel Åmotsdal

Betel Åmotsdal er tilholdssted for en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 29 medlemmer og 56 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Lisleherad kirke

En kirke i Lisleherad (noen kilometer nord for Notodden by) er omtalt i 1427. Dette var trolig en stavkirke, og den ble muligens oppført omtrent samtidig med Heddal stavkirke. Opprinnelig var Lisleherad anneks til Hjartdal, før annekssognet ble overført til Heddal. Stavkirken skal ha vært liten, men ble påbygget og reparert en rekke ganger og mistet etterhvert stavkirkepreget, fortelles det. Et par portalplanker fra den er å finne i Oldsaksamlingen sammen med en løveformet vannkanne i bronse fra ca. 1200. Stavkirken ble revet i 1873 og dagens kirke oppført rett etterpå.

Lisleherad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Bakke fra Kongsberg i 1873-76, ifølge boken «Kirker i Telemark», mens andre kilder nøyer seg med å oppgi 1873 som byggeår. Den skal imidlertid ha blitt innviet i 1876. Det er en laftet langkirke med 120 plasser, ifølge fellesrådet. Kirken har tårn ved inngangen i nordvest.

Det kan se ut til at kirken var enkelt utstyrt fra starten av. Først i 1902-03 fikk den altertavle, og den fikk orgel i 1908. Dagens utseende fikk kirken ved en grundig ombygging og istandsetting i 1953-54 ledet av Finn Krafft, som fikk relativt frie tøyler og gjorde mye av arbeidet selv. Til gjenåpningen ble det utgitt en bok om kirken der Krafft forteller om prosjektet. Krafft fikk oppdraget allerede på slutten av 1930-tallet, da han var overlærer ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden, men det trakk ut på grunn av krigen og fordi planene ble utvidet. Før restaureringen hadde laftetømmeret vært synlig, men så ble innerveggene kledd med panel. Takhimlingen ble senket noe, og kirken fikk nytt og mindre galleri, slik at vinduene ikke ble dekket. I motsatt ende av kirkerommet hadde det tidligere ikke vært adskilt kor, men her ble deler av kirkerommet kledd inn, slik at midtpartiet ble kor og sidepartiene (med ett vindu på hver side) sakristi. Både kor og skip har himling som et flattrykt tønnehvelv. Himlingen ble malt av Krafft med motiver fra Juleevangeliet og med julestjernen som midtpunkt.

I begynnelsen hadde kirken et stort kors istedenfor altertavle. Den første altertavlen i 1903 har et kristusbilde malt av Lars Osa, mens selve tavlen er skåret av Olav Fyrileiv. Den ble byttet ut ved Kraffts store restaurering, og bildet henger nå til venstre for koråpningen, med en enklere ramme enn det hadde da det ble brukt i altertavlen. Ved restaureringen laget Maja Refsum Nygård-Nilssen ny altertavle til kirken. Tavlen har et relieff i tre og keramikk med motiv fra stallen i Betlehem, der Maria er midtpunktet og får overrakt Jesusbarnet fra Josef. Refsum har også laget krusifikset over koråpningen.

Prekestolen tilhørte i sin tid gamlekirken og erstattet ved restaureringen den stolen som hadde stått i kirken frem til da. Krafft fikk tak i stolen fra sløyd- og tegnelærerskolen, der den var oppbevart (og sannsynligvis pusset opp på 1890-tallet). Stolen er datert 1794, da staffering ble bekostet av giveren, men er trolig noe eldre i utgangspunktet. Den har bilder av de fire evangelistene.

Døpefonten er tegnet av Finn Krafft og sønn og utført av treskjærer Fyrileiv.

Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det hadde fire stemmer, og ved oppussingen i 1954 malte Finn Krafft prospektet (fasaden). Samtidig ble orgelet meldt å være i dårlig stand, og det er siden byttet ut med et ni stemmers orgel fra Paul Ott (i 1976, ifølge kirkeleksikonet). Organisstillingen var for øvrig utlyst i 2012.

Finn Krafft har ellers laget blant annetantependiet og står sannsynligvis bak mange andre detaljer som ikke er nevnt her. Kirkeklokkene er støpt i 1903 av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De skal være omstøpt av eldre klokker.

Det har vært enkelte reparasjoner i nyere tid. I 2006 var det utlyst anbudsinnbydelse på takreparasjoner, og dette arbeidet ser ut til å ha blitt gjennomført.

Kirkegården var opprinnelig svært liten, men ble utvidet rundt 1900, og mer har kommet til siden. I nordvestenden av kirkegården står et bygg som må antas å være gravkapell eller bårehus med på hektet redkspashus eller servicebygg.

Det var bispevisitas i Lisleherad i september 2010.

Kilder og videre lesning:

Norske kirkebygg

Følges av 210 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder