Norske kirker bærer en over 1000 års kultur…..faktisk den viktigste kulturen vi har….Jeg tror at de fleste av oss har et eller annet forhold til de ofte vakre bygningene. Denne sonen ønsker jeg at det blir presentert flest mulig kirkebygg, gravlunder og prestegårder/presteboliger, gjerne også bilder fra ritualer. For å få best mulig informasjon bør vi lete opp opplysninger om de ulike byggene på nettet og dele linken her. En plassering på kartet vil også ha stor verdi…..

Valebø kirke

Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og Holla ble hovedsogn. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902-03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget kalles vekselsvis Valebø kapell og Valebø kirke, og selv det lokale fellesrådet klarer ikke helt å bestemme seg for navneform, så det er ikke greit å vite hva slags betegnelse man skal bruke. Det kan se ut til at sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen-orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Det var bispevisitas i Gjerpen prestegjeld i februar 2004. Menighetsbladet kan leses på kirkens nettsted.

Kilder og videre lesning:

Valebø kirkegård

Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og Holla ble hovedsogn. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men det ble i 1867 bevilget midler til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø, et par kilometer unna der Valebø kirke nå står.

Kirkegården er naturligvis inngjerdet, og det er oppført et klokkehus/redskapshus i kirkegårdens nordøstre hjørne. Der hang en klokke fra Romnes kirke inntil Valebø kirke (da. kapell) ble oppført og innviet i 1903. Kirkegården er fortsatt i bruk, for det er ingen gravplass i umiddelbar nærhet til kirken.

Blant gravene på kirkegården er en for to russiske krigsfanger som døde i fangeleiren på Valebø (se f.eks. her, og det er utgitt bok om leiren).

Kilder og videre lesning:

Fototips 2015

Ny ortodoks kirke på Teisen er nesten ferdig.

For et par år siden gjorde vi opp en slags status over hva vi hadde, og hva vi manglet. I år gjør vi det litt annerledes ved at en god del av fylkeslistene er utfylt med det som finnes av sognekirker innenfor DNK samt enkelte andre. Dette krever litt etterforskning, noe som tar tid, men det kommer etterhvert. Enn så lenge mangler en god del for de nordligste fylkene. Ideen er å synliggjøre hvilke kirker vi ikke har bilde av, men det betyr ikke at ikke bilder av andre er velkomne.

De som vil besøke noen av sommerens åpne kirker, finner enkelte tips i oppslaget Å besøke kirker, men kort sagt gjelder det å finne ut hvor man finner informasjon. Dette varierer fra sted til sted. Det kan dreie seg om nettstedet til det lokale fellesrådet eller kommunen, lokalavisen eller turistkontoret, museer som Folkemuseet, Maihaugen eller Sverresborg — eller kanskje Fortidsminneforeningen. Sesongen varierer en god del med sted og kategori. Stort sett begynner den ikke før sankthans, og noen steder er den kort. Enkelte stavkirker er åpne til uti september.

Fjellvåken II frakter turister på Møsvatn.

Enkelte kirker er vanskeligere å komme til enn andre. Det gjelder særlig kirker på øyer, for eksempel Grip stavkirke, Møsstrond kirke (på Hovden i Møsvatn) eller Skåtøy kirke. Sistnevnte nås ganske greit med ferge fra Kragerø, men det gjelder å sjekke fergerutene. For Møsstrond er beste mulighet å delta på et av cruisene på onsdagsettermiddager i juli og august. Båten Fjellvåken II går fra Skinnarbu i østenden av Møsvatn, og det er omvisning i kirken før retur senere på ettermiddagen. Også til Grip går det båt, men i skrivende stund er det rutetidene for 2014 som ligger ute på kommunens nettsted.

Blant andre ting man kan få med seg, er endringer og nybygginger. I slutten av mai innvies den nye Våler kirke i Solør, og i Oslo er det ikke lenge før den nyoppførte Hellige Nikolai ortodokse kirke på Teisen er klar til innvielse. Et annet sted i Oslo utvides Nordstrand kirke, og på Bjørndal har de gjenoppført gatekapellet som stod ved Oslo domkirke.

Immanuelkirken i Porsgrunn

Porsgrunns metodistmenighet ble grunnlagt i 1858 og hadde da fem medlemmer. Dette må ha økt, for etterhvert oppførte man et kapell i Rådhusgata. Det brant i 1905, og ny kirke ble tegnet av Haldor Børve. Den ble oppført i Jernbanegata og innviet den 24. mars 1907. Det er en teglkirke som er blitt påbygget noe og har asymmetrisk grunnplan, skjønt hovedformen utenom tårnet er omtrent som en L. Kirken kalles gjerne Immanuelkirken (ikke å forveksle med Vestsidens kirke, som også har vært kalt Immanuelkirken), og den har sterke likhetstrekk med nygotikken (unntatt gulvplanen) med islett av jugendstil.

I 2012 ble det meldt det om betydelige skader på bygget etter gravearbeider i nabolaget (også i TA).

Wikipedia har en temaartikkel om metodismen.

Kilder og videre lesning:

Tørmo kirkegård

Kirkegården ved Vestre Porsgrunn kirke ble etterhvert for liten, og Tørmo kirkegård ble anlagt litt lenger vest og oppi skråningen på Vestsiden. Gravkapellet ble oppført i 1914 og betydelig ombygget og innviet på nytt i 1957. Det er utsmykket av Harald Borg. Ved undretegnedes fotografering i april 2015 var håndverkere i ferd med å pusse opp kapellet, som altså settes i stand etter visstnok å ha vært noe nedslitt.

Kilder og videre lesning:

  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010), s. 122-125

  • Grenland Ættehistorielag

Vestre Porsgrunn kirke

Porsgrunn vokste frem som ladested under Skien og fikk bystatus (kjøpstadsrettigheter) i 1807. Kirkemessig sognet Vestsiden til Solum prestegjeld, mens Østsiden sognet til Eidanger prestegjeld, før de to ble utskilt i et eget prestegjeld ved årsskiftet 1763-64. Like før ble det oppført kirke begge steder. Vestre Porsgrunn hadde da hatt kirkegård siden 1690, og et lite tømret hus på kirkegården regnes gjerne som en forløper til kirken. Det lille kapellet ble også brukt til prekener, og i 1722 ble det avløst av et nytt.

Vestre Porsgrunn kirke (eller Vestsidens kirke) ble oppført av byggmeter Joen Jacobsen og innviet den 16. mars 1758 under navnet Immanuelkirken. Det er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 250 sitteplasser. Det er trolig noe mindre enn opprinnelig, for boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) opererer med 400, mens «Kirker i Norge» opererer med beskjedne 170. Kirken har tårn ved inngangen i sør, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Årstallet på vindfløyen i spiret er for øvrig 1757, formodentlig det året kirken kom under tak.

Kirken ble bordkledd og hvitmalt i 1766. Trolig er også de sorte kvadrene på hjørnene, som illuderer murverk, fra denne tiden. I 1777 var det en større ombygging av interiøret der korskillet ble fjernet og kirken fikk tønnehvelv, som ble bemalt med himmel og skyer. Sakristiet ble bygget i 1830 med et eget alterparti til bruk ved skriftemål (skriftehus). Rundt 1900 ble interiøret endret etter tidens smak: Takhvelvingen ble malt hvit og veggene (som fikk panel) grønne, altertavlen ble erstattet med et kors, og mye av det gamle inventaret ble skiftet ut. I 1930-årene ble interiøret noe restaurert under ledelse av Wilhelm Swensen, med fjerning av veggpanelet og tilbakeføring til tidligere farger, og i 1956 ble sakristiet restaurert.

Kirkens skip er lengre enn laftestokkeme, og kirken er stivet av med tverrgående stokker under taket. Dagens korskille har form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Alterpartiet ble restaurert i 1978.

Søfren Nielsen skal ha laget mye av innredningen — og muligens omrammingen til altertavlen, ifølge bokverket «Kirker i Norge». Samme sted sies det at alterbildet — eller ihvertfall motivet — er en import, mens kirkeleksikonet tilskriver det Carl Hansen. Bildet viser nattverden. På alteret står et krusifiks, og på hver side av det er statuer av de allegoriske figurene Spes (håpet) og Caritas (nestekjærligheten). Disse var ved fjerningen av det gamle korskillet blitt satt på en slags sokler ved koråpningen.

I tillegg til prekestolen i korbuens venstrekant står det en lesepult inne i koret, skåret av Nils Bråtelia. Det skal finnes spor etter prekestolen fra før 1777.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble installert i 1775, men ble i 1794 byttet ut med et bygget av Daniel Wroblewsky. Dette ble fornyet og utvidet av Isak Engh i 1869. I 1891 fikk kirken så et Hollenbach-orgel som ble utvidet av J.H. Jørgensen i 1939. Det nåværende orgelet har 16 stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1995. Fasaden er tegnet av Roar Tollnes. I tillegg har kirken et flygel.

Kirken har ellers bl.a. et epitafium over Peter Høymand og hustru, en Kristian IV-bibel fra 1633 og kirkesølv fra kirkens tidlige dager. Kirkeskipet er en modell av barken «Sulitjelma» (som forliste i 1886) fra 1985.

Kirken er omgitt av kirkegården. Det står et redskapshus/servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I en ramme på kirkegården er innsatt det som i sin tid var en gravhelle for Gunder Solvesen Buer (1672-1740). Han ble i sin tid gravlagt omtrent der kirken ble oppført. Senere ble hellen lagt foran ingnangen, og teksten er for en stor del bortslitt. Kirkegården virker relativt full, og i dag brukes Tørmo kirkegård for Vestsiden.

Det var bispevisitas i Porsgrunn i januar-februar 2014. Menighetsbladet for Porsgrunn menighet kan leses på menighetens nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 146-149

  • Per R. Hoel og Ola Horg Jacobsen (red.): Vestre Porsgrunn kirke: Immanuelkirken: 1758-2008 (Porsgrunn, 2008)
  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 40-41
  • Kunsthistorie.com
  • Tidligere sider hos Porsgrunn kirkelige fellesråd om kommunens kirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 499
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie
  • Solumslekt om snekker Sø(f)ren Nielsen

Porsgrunn frikirke

Porsgrunn frikirke er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke (nettsted her). Kirkebygget ligger (eller står) i Norrønagata 1 på Vestsiden i Porsgrunn by.

Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet i 1887 i miljøet rundt Norrøna Fabrikker, og den fikk tomt fra fabrikken samme år. Lokalet åpnet under navnet Betel i april året etter. Der slutter fortellingen på menighetens nettsted, men det er åpenbart at bygget var annerledes i begynnelsen, med typiske sveitservinduer og uten det asymmetrisk plasserte tårnet, som nødvendigvis er fra en senere utvidelse da det muligens også ble gjort om på vinduene. Ved enda en utvidelse har så kirkebygget blitt forlenget sørøstover med en del som har rød tegl i første etasje og hvitmalt trepanel over dette. Arkitektfirmaet Børve og Borchsenius utførte interiørarbeider på bygget i 2010, men det fremgår ikke av oppslaget om utvidelsen skjedde i den sammenheng. Bygget har også en del som står vinkelrett på aksen langs Norrønagata, og menigheten driver barnehage. 125-årsjubileum ble feiret i 2012.

Evangeliehuset Porsgrunn

Evangeliehuset i Porsgrunn huser en pinsemenighet av en viss størrelse. Ifølge pinsebevegelsens nettsted har den 891 medlemmer med stort og smått (vanligvis inndelt i kategoriene medlemmer og tilhørige, dvs. barn av døpte medlemmer). Ingen av nettstedene sier særlig mye om byggets eller menighetens historie.

Porsgrunn misjonskirke

Porsgrunn misjonskirke huser en menighet som er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her). Menigheten har ifølge en tidligere versjon av oppslagssiden hos forbundet 112 medlemmer. Kirken er like i nærheten av Vestre Porsgrunn kirke.

Herøya kirke

Det er naturligvis Norsk Hydros fabrikkanlegg som har skapt befolkningsøkning ved Herøya og etterhvert ført til kirkebygging. Hydro gav da også tomt til kirken — på Kirkehaugen — og bidro til finansieringen. Området sognet opprinnelig til Eidanger. Hydro skal ha hatt kirkeplaner på gang allerede da fabrikken ble anlagt i 1928-29, men først i 1951 ble det fart i sakene, og en kirkeforening ble dannet. Kirken ble tegnet av Helge Abrahamsen og Hans Grinde og ble innviet den 27. august 1957. Sognet kalles Klevstrand og er felles med Stridsklev kirke.

Herøya kirke er en arbeidskirke med et karakteristisk, frittstående klokketårn som fungerer som en slags portal (med passasje under). Kirken ser ut til å være oppført i tegl som er pusset utvendig, men upusset innvendig, skjønt kirkeleksikonet sier den er av betong. (Det kan tenkes at det er en skallkonstruksjon av armert betong som er forblendet med tegl på innerveggene, men dette er ikke bekreftet ut fra tilgjengelig informasjon.) Kirkesalen har 248 plasser, den store menighetssalen 168 og den lille 56, altså 472 til sammen. Ved hjelp av ekstra stoler er det imidlertid mulig å få inn nærmere 700 mennesker. Dette er i henhold til boken «Kirker i Telemark», men Kirkesøk operer med 430 plasser. For øvrig har bygget rom til en rekke forskjellige aktiviteter, og det er prestekontor på sørøsthjørnet. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1988 og 1992.

Korområdet er nærmest som et podium tre trappetrinn høyere enn resten av kirkerommet. Alterbildetfondveggen bak alteret er en emaljemosaikk laget av juvelerfirmaet Tostrup og malt av Arne E. Holm. Bildet — eller bildene — forteller fra Jesu liv ved hjelp av symboler. For eksempel er fødselen representert ved krybben og betlehemsstjernen. Det står dessuten et relativt stort kors på alteret til side for alterbildet.

Prekestolen ser ut til å være av lakkert tre og står på nivå med trappene ned fra podiet. Det finnes også en lesepult på den andre siden av midtgangen. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet tegnet av arkitektene. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og er på alder med kirken. Kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Det var bispevisitas i Klevstrand i januar-februar 2014. Menighetsbladet for Klevstrand kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 48-49

  • Porsgrunn kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 498
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Norske kirkebygg

Følges av 210 medlemmer.
Origo Norske kirkebygg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder