Viser arkivet for stikkord vestfold

Svend Foyns bedehus

Svend Foyns bedehus i krysset mellom Øvre Langgate og St. Olavs gate i Tønsberg har vært kalt landets vakreste bedehus, og det er vel ikke helt av veien. Bygget ble innviet den 11. november 1876, og det står endel om det omtrent midt på denne siden.

I dag eies bygget av Kirkens bymisjon, som også leier ut.

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke er første gang nevnt i 1327 og antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en steinkirke som muligens etterfulgte en trekirke, uten at dette er bevist arkeologisk. Kirken, som var viet til jomfru Maria (festdag 16. august), ble bygget med kistemur, slik det var relativt vanlig på den tiden. Opprinnelig var det en enkel langkirke med apsidalt avsluttet kor, men etter noen eierskifter (i grevens eie 1673 til 1770, så i noen lokale bønders eie før kommunen overtok i 1837) ble den utvidet på 1800-tallet i to omganger. I 1839 fikk kirken tverrarmer, og skipet og tårnet ble reparert. I 1862 ble tredelen av tårnet revet, og tårnet ble gjort ca. 2,5 meter høyere med en murdel toppet av en del av tre og så spiret, slik vi kjenner det i dag. I 1883 ble kirken forlenget østover ved byggmester F. Meyer etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Den fremstår nå altså som en korskirke med vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier, og det er trappehus i nord og sør i tverrarmenes hjørner (til galleriene). Kirken er siden reparert og restaurert blant annet i 1953. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500; dette er noe redusert i forhold til tidligere.

Et interessant trekk ved kirkebygget er ni steinrelieffer i muren. To av dem er sokkelsteiner på den gjenmurte sørportalen, delvis under bakkenivå. De andre antas å ha vært hjørnesteiner eller portalsteiner i den opprinnelige kirken, og kan dermed muligens dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Steinene er åpenbart ikke på opprinnelig sted, og er til dels opp ned. Det dreier seg om dyremotiver som orm og bjørn.

Mye av inventaret ble tegnet av Nordan (og utført av byggmester Hans Helgesen) og er fra 1880-tallet. Det gjelder for eksempel alteret, og prekestolen. Det gjaldt også en nygotisk altertavleomramming, men denne er ikke i bruk lenger. Altertavlen ble malt av Jakob Pedersen Lindgaard rundt 1770. Hovedbildet viser Jesu korsfestelse, og vi ser Maria og Johannes på hver side, mens Maria Magdalena kneler ved korset. På predellaen er et lite maleri av nattverden, og på sidene ser vi de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Disse var lagt vekk i den perioden tavlen hadde nygotisk omramming. Øverst har tavlen rokokkoornamenter og en glorie rundt navnet «Jehova» skrevet på hebraisk.

I korets skråvegger er det glassmalerier fra 1921 som ble utført av G.A. Larsen etter tegninger av Frøydis Haavardsholm. De viser Jesus i bønn i Getsemane (tituleres gjerne «Jesu bønnekamp») og Opppstandelsen. Det ene av disse ble i 2010 tatt ned og sendt til glassmesterfirmaet Ove Blegen i Oslo for restaurering.

Døpefonten i stein er i to deler. Den nederste delen i kalkstein fra Gotland dateres i jubileumsboken til første halvdel av 1200-tallet. Den har interessante figurer og har vært gjenstand for forskning og bokutgivelser. Overdelen er utført etter tegninger av Carl Berner i 1920.

I 1844 bygget Peter Albrechtsen et åtte stemmers orgel til kirken. En gave fra Nøtterø Sparebank gjorde at man kunne bytte ut orgelet i 1885. Dagens orgel er et elektropneumaitsk Jørgensen-orgel som ble innviet på palmesøndag i 1954. Vi får tro at orgelet har fått nødvendig vedlikehold gjennom årene, for det rapporteres i Tønsberg Blad å være i god stand.

De to kirkeklokkene er fra 1950 fra Olsen Nauen.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger, blant annet med en hjelpekirkegård på prestegårdsjordet på den andre siden av fylkesveien (i bruk fra 1874 til den ble nedlagt i 1931). Nord for kirken står et gravkapell. Ved kirken er det et parkanlegg med et krigsminnermerke utført av Carl E. Paulsen, og i kirkens våpenhus er et relieff ved en minnetavle over falne utført av samme kunstner. Prestegården fikk ny hovedbygning og nytt uthus på 1850-tallet.

Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Slagen kirke i Slagendalen er et landemerke med sine to tårn. Den ligger like ved Oseberghaugen og har utsmykning som er inspirert av funnet i haugen.
NKB har flere bilder av kirken. Jeg supplerer med mine bilder da jeg bl.a. har fotografert krigsminnesmerket som står på kirkebakken.
Linken om Slagen kirke på Wikipedia er innholdsrik med flere linker videre til andre nettsteder.
Kirken er kjent for sin flotte akustikk. Kirkeorgelet fra 1972 har 32 stemmer og regnes som distriktets fineste konsertorgel.
Over inngangsdøren i Slagen kirke finner vi et bilde av en Pelikan som nærer sine barn med blod fra sitt eget bryst.
Dette er et symbol på Kristus som gir liv til menigheten gjennom at han døde og ga sitt liv og blod for oss.
Under bildet er det Osebergskipet som er avbildet.
Pelikanen finner man igjen flere steder i utsmykningen innendørs også, og Osebergskipet finner vi igjen i altertavla.
Flyttelegende om kirken. Klikk på bildet av kirken på denne linken for å få opp historien.
Detaljer om orgelet Denne linken gir også et inntrykk av kirken innvendig.

Kapellet ved kirken og utsikt over kirkegården vestover.

Krigsminnesmerket på kirkebakken er av Carl E. Paulsen
Minnesmerket er reist til minne om 146 sjøfolk og 19 andre som døde på annen måte. Dette gjelder i gamle Sem kommune
Det ble avduket 18.11. 1951 etter en gudstjeneste.

Bygningen vi ser nede ved veien til venstre er Klokkeråsen skole
Den har også utsmykning inspirert av sin berømte nabo Oseberghaugen.

Under en gammel eik i hjørnet av kirkegården øverst ved kirken står minnesmerket over maleren Sven Jørgensen

Slagen kirke på NKB
Slagen kirke sett fra Robergrønningen
Info og bilder om det gamle og det nye Osebergskipet

Et besøk i Søndre Slagen kirke er en fin opplevelse. Kirken er vakker. Beliggenheten i skogen gjør at det blir en egen ro som faller over en, spesielt om man tar beina fatt og går turveien gjennom Slagenskogen til kirken.
Wikipedia kan vi lese om kirken… Søndre Slagen kirke er en langkirke fra 1972 i Tønsberg kommune, Vestfold fylke. Planleggingen av kirken startet i 1968, da Søndre Slagen ble eget prestegjeld.

Byggverket er i betong, tegl og tre og har 450 plasser i kirkerommet. (Hele frontpartiet til kirken kommer bedre fram på et bilde i kommentarfeltet.)

På kirkens altertavle henger et 4×8 meter stort alterteppe – «Fra tornekrone til seierskrone» av Else Marie Jakobsen. Alterteppet er fra 1979, og symboliserer Jesu seier over døden og mørket, og over korset og smerten.
I delen til venstre er menighetssalen. Dørene kan åpnes inn til kirken. Det trengs spesielt på julaften.
På kirkebakken står et klokketårn.

På samme veggen som alterteppet henger er det et lite glassmaleri.

Kirkegården karakteriseres som en skogskirkegård. Akkurat i disse dager hugges det i skogen for at det skal bli mere åpent. Samtidig skal kirkegården utvides mot sør.
Dette bildet er i sørvestlig retning. Vi aner bilveien i det fjerne.

Misjonshuset i Tønsberg

Misjonshuset i Svend Foyns gate 19 i Tønsberg er tilholdssted for Tønsberg misjonssamband, som er tilsluttet Norsk luthersk misjonssamband (NLM, nettsted her).

Orelund kapell og gravlund

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble det oppført et nytt kapell — Orelund kapell — til erstatning for Nybo kapell. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. Kapellet er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn.

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet på allehelgensaften i 2001. Se også disse betraktningene over orgelet.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Kilder og videre lesning:

Nybo kapell og gravlund

Nybo kapell og gravlund har i årtier vært åsted for begravelser i Sandar sogn, i og med at kirkegården rundt Sandar kirke for lengst er full. Et dokument hos Sandefjord kommune kan tolkes slik at gravlunden ble tatt i bruk i 1972, men det er også mulig det det siktes til bestemte felt på den. Internett røper ikke så mye om når gravkapellet ble oppført, hvem som tegnet det, eller hva som er å finne i det. Etterhvert er imidlertid gravlunden — som vel kan kalles Sandefjords hovedkirkegård, og som betjener hele kommunen — betydelig utvidet mot nordøst. I 2000 ble Orelund kapell innviet til avløsning for Nybo.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Veien som førte fra Sandar kirke (og sentrum) til gravlunden, gikk tidligere over en planovergang der togene måtte tute. Per 2012 er imidlertid veien lagt i undergang under jernbanen.

Kilder og videre lesning:

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Ekeberg kapell, krematorium og gravlund

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro.

Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. Tidligere hadde krematoriet i Tønsberg betjent også Sandefjord og omegn. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet.

Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Innvendig finner vi også noe av den parabelformen som er å finne i Ullensaker kirke. Det sies i et hefte fra 1969 at det har vært gjentatte klager over akustikken. Likevel er en av de tradisjonene som forbindes med krematoriekapellet, en årlig nyttårsgudstjenestene der Sandefjord sangforening deltar i en minnemarkering for dem som er gått bort det siste året.

Våren 2000 var det ildspåsettelse ved krematoriet, og det ble nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002.

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene (stemt i G og B) henger i et eget klokkehus.

Krematoriet har også utført kremasjoner for nabokommuner som Larvik, men etterhvert som strengere krav til utslipp trådte i kraft, ble det innskrenkninger i antall kremasjoner som kunne utføres, og sommeren 2010 ble kremasjonsvirksomheten nedlagt. All kremasjon i fylket er nå konsentrert til det relativt nyåpnede Vestfold krematorium.

Etterhvert er gravlunden blitt mer fylt opp, og byen har nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

Kilder og videre lesning:

  • Glimt fra Ekeberg gravlunds historie

  • Vandring i Arnebergs fotspor
  • Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 2. En vanlig småby? (Sandefjord kommune, 1997), særlig s. 292-294
  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 25ff
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 13-15
  • Foredrag fra bispevisitas i Sandefjord i november 2004
  • Smak og Behag

Tønsberg domkirke

Tønsberg går for å være en av Norges eldste byer (tidligere regnet som den eldste), så det kan ikke overraske noen at det har vært kirke på stedet omtrent så lenge som det har vært kristendom i Norge. Dagens domkirke er imidlertid adskillig yngre, men den ble ikke bygget som domkirke. Den var “bare” Tønsberg kirke i nitti år før Tunsberg bispedømme ble opprettet i 1948 ved at Buskerud og Vestfold fylker ble utskilt fra det da så store Oslo bispedømme.

Tønsbergs hovedkirke fra middelalderen, Lavranskirken, ble etterhvert skrøpelig, og i 1809 ble det besluttet å rive den og konsentrere seg om Mariakirken. Dette ble gjennomført i løpet av 1814. Etterhvert skrantet imidlertid Mariakirken også, og man fant ut at det var bedre å bygge ny kirke enn å flikke på den (svært) gamle, som dessuten bare rommet 400 personer. Mariakirken ble ofret til fordel for rådhus og torg, mens det ble oppført en ny Tønsberg kirke der den gamle Lavranskirken hadde stått. Rivningen skjedde ikke uten protester. Svend Foyn, som var blant byens mektigste og dessuten kirkeverge, nektet visstnok å sette fot i rådhuset, og han gikk av som kirkeverge. Han var imidlertid med i byggekomiteen for Tønsberg kirke, og han gav midler til prosjektet for at kirken skulle bli stor nok til at man slapp å sette inn gallerier for å få plass til nok mennesker, slik det var vanlig. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch. Grunnen ble ryddet høsten 1855. Året etter ble grunnmuren av granitt lagt, og kirken ble oppført under ledelse av Paul Thrane og innviet av biskopen den 19. desember 1858.

Tønsberg domkirke er en langkirke i rød tegl som i dag har 550 sitteplasser. Kirken har tårn ved inngangen i vest (eller vest-sørvest), og koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Nordvest for nordre sakristi er et dåpskapell.

Innvendig er det orgelgalleri over hovedinngangen. To søylerader deler kirken i tre skip, og korgulvet er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Kirken var til å begynne med svært preget av en puritansk nygotikk; den ble ved innvielsen beskrevet som enkel, men smakfull. Selv om vinduer og døråpninger fortsatt er spissbuet, ble det nygotiske preget dempet noe ved en omfattende oppussing / restaurering i 1939 ledet av Arnstein Arneberg. Gotiske takribber ble fjernet og kirken ble forsøkt trukket mot middelalderen med nytt utseende på søyler, himlinger (med mønster fra gravfunnene ved Oseberg) mm. Kirken fikk også en rikere utsmykning enn før, blant annet i form av glassmalerier ved Per Vigeland. Maleriene i koret har motiver fra Johannes’ åpenbaring, mens vinduene ellers har motiver fra Det gamle testamente på nordsiden og fra Det nye testamente på sørsiden. Vigeland laget også en freske under spissbuen over sørinngangen (Jesus som Guds lam). Kirken fikk også inventar som var tatt vare på fra Mariakirken og Lavranskirken. Den ble gjenåpnet av biskopen den 19. november 1939. Ikke lenge etter kom krigen. Da ble glassmaleriene tatt ned og bragt i sikkerhet, mens vinduene ble blendet. Så den 20. juni 1948 ble Tønsberg kirke innviet som domkirke. Første biskop var Bjarne Skard.

Ved innvielsen hadde kirken en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun. Så i 1939 ble den barokke altertavlen fra Mariakirken tatt i bruk. Den ble skåret av Jens Jølsen i 1764. Mens den stod i Mariakirken hadde den et nattverdsbilde malt av nederlandske Pieter Aertzen i 1569. Dette ble solgt ved rivningen og henger nå på korveggen i Andebu kirke. I 1939 fikk tavlen innsatt et annet gammelt maleri fra Mariakirken. Det viser Jesus og disiplene i Getsemane og skal være malt av Jacob Pedersen Lindgård i 1770 (noen steder står det 1760). Det sies at tavlens figurer av Moses og Aron samt den tronende Kristus er fra 1939.

Fra Mariakirken stammer også den barokke prekestolen fra 1621. Den har relieffer av evangelistene, men feltet av Matteus manglet og er utført i ettertid av Anthon Røvik. Stolen bærer også Kristian IVs initialer og valgspråk.

Domkirken har dåpskapell. Der står en døpefont og en statue som begge er Christopher Borchs verker fra 1858, og begge ble finansiert av Svend Foyn. Døpefonten er av marmor. Det sies at Foyn så døpefonten ved Vartov kirke (der Grundtvig var prest) og fikk Borch til å lage maken til Tønsberg kirke. Den bærer tittelen «Livets tre». Borch laget også statuen «Jesus og barnet», som sies å være av marmor (menighetsbladet) eller gips (jubileumsboken fra 1958). Figuren viser altså Jesus som legger hånden på hodet til og velsigner et barn. I tillegg står Borch bak et par englefigurer som på eldre bilder av kirken er plassert oppe ved korbuen, men som nå står inne i koret, til side for vinduene.

I 1924 fikk kirken et 57 stemmers pneumatisk Frobenius-orgel. Det ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1954. Orgelet ble så restaurert / ombygget av Ryde og Berg i 2008 og har nå 60 stemmer, ny fasade og nytt spillebord. Det brukes mye til konserter, og det finnes en skildring av det her.

Det er tre kirkeklokker i tårnet. Den eldste er fra 1530 og kommer fra Mariakirken. En annen er fra 1685 og har hengt i Lavranskirken. Den nyeste, som er størst, ble støpt til oppussingen i 1939. Gammelt kirkesølv og gamle kirketekstiler er overført fra middelalderkirkene. I koret henger to bilder fra 1600-tallet fra Mariakirken og Lavranskirken, og domkirken har to bibler fra hhv. 1550 og 1589.

Området rundt domkirken var kirkegård på Lavranskirkens tid, men i dag er det for en park å regne. Begravelser finner sted ved Tønsberg nye kirkegård. Svend Foyn er minnet med en statue laget av Anders Svor like ved kirken (avduket 1915). Bispeboligen er i Magnus Lagabøters gate 2 og ser ut til å være et vanlig bolighus — visstnok fra 1956.

Det var bispevisitas hos domkirkens menighet i oktober 2009. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse