Viser arkivet for stikkord småkyrkje

Vaterland småkirke

Vaterland småkirke (se bilde her) er en av Oslos forsvunnede kirker. Det vil si: Den forsvant ikke under mystiske omstendigheter i en fjern fortid, men ble revet i 1959-60 ved en sanering av området idet byens T-banenett ble bygget ut. Adressen var først Søberggangen 1, men ble senere endret til Lille Vognmandsgaden og så Vognmannsgata 25. (Riktignok står det nr. 27 i «Oslos kirker» og hos Artemisia.no, men dette kartet og dette bildet hos Byarkivet tyder på at nr. 25 er korrekt adresse.) Byarkivet har en presentasjon av det forgangne Vaterland, inkludert en kortfilm som er vist på lokal-TV. Kirken ser ut til å ha ligget nær Vaterlandsparken av i dag, like ved siden av Oslo Plaza og Oslo Spektrum og ikke langt fra Lilletorget.

Vi har å gjøre med det som regnes som Oslos første småkirke. Den ble tegnet av Heinrich Jürgensen og innviet den 22. desember 1899. Byleksikonet omtaler den som «distriktskirke i Jakob menighet». Ved rivningen ble småkirkemenigheten — i likhet med Tøyen — tilbakeført til Grønland menighet.

Kirken, som lå i et strøk med kronglete gater og mye fattigdom, var av pusset tegl og inngikk i gatens fasade. Den skulle i tillegg til det religiøse også ta seg av en rekke praktiske og sosiale oppgaver i området, og skulle være åpen alle ukens dager. Bygget inneholdt en menighetssal som kunne kombineres med kirkerommet eller adskilles med skyvedører. I kjelleren var det rom for mindre møter, speidergrupper m.m. En stund ble det drevet barnekrybbe (daghjem), og senere var det gamlehjem for kvinner her. Det ble også drevet hjelpearbeid for hjemløse.

Om interiør og inventar sier ikke kildene all verden, men det later til at kirken hadde et glassmaleri samt en altertavle i form av en freske av Emanuel Vigeland. Det sies også at altersølvet etter rivningen ble gitt til Bøler kirke (revet høsten 2009, men avløst av en ny kirke i 2011).

Kirken ble pusset opp innvendig og utvendig til en bispevisitas i forbindelse med femtiårsjubileet i 1949, men den ble altså revet ti år senere. Det finnes en rekke bilder på Oslobilder.no — både av selve kirken og rivningen av den. Byggingen av Hasle kirke ble delvis finansiert med midler betalt som kompensasjon for denne kirken og Piperviken småkirke.

Det kan ellers nevnes at det før kirkens tid eksisterte en Vaterland kirkegård (eller «Kirkegaard»). Denne lå et annet sted, nærmere bestemt i bakkene sør for Hammersborg, muligens anlagt i 1624 (og i alle fall før 1638). Det var en fattigmannskirkegård som betjente forstedene utenfor Christiania. Fjellgrunnen var imidlertid ikke særlig egnet til formålet, og kirkegården ble nedlagt i 1811. I 1862 ble tomten brukt til politistasjonen i Møllergt. 19.

Kilder og videre lesning:

Koppang kirke

Koppang kirke omtales også som Koppang småkirke eller Koppang kirkestue. Det er et vinkelhus (L-formet) der det eneste ytre som vitner om kirke, er et kors over hovedinngangen i sør og et skilt ved østinngangen til Stor-Elvdal prestegjeld. Her er det nemlig kirkekontor, men bygget er også kirkeviet. Kapell ble vedtatt bygget i 1945, men gjennomføringen tok tid. Kapellet ble tegnet av Ivar Ulvmoen, bygget i 1952 og innviet 6. september 1953. Bygget er i bindingsverk, og kirkerommet har 120 plasser og galleri.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud og malt av Erich Wallin (som vi også kjenner fra Sollia kirke). Tavlen ble laget til Mikaelskirken, forgjengeren til dagens Stor-Elvdal kirke. Etter at Stor-Elvdals nye kirke stod klar, hang tavlen en stund ute på veggen over døren før den ble lagt på lager og så fant veien hit i 1954. Den er avbildet hos Kirkenorge.no — i likhet med den enkle prekestolen. Døpefonten i tre er fra 1952. Av samme alder er et harmonium. Kirkeklokken(e) er fra Olsen & søn fra 1913.

Huset ser ut til å være et flerbrukshus med lokaler som iblant leies ut. Dette er skildret mer detaljert hos Stor-Elvdal historielag. Det er kirkegård vest for kirken. På den står et lite hus som må antas å være bårehus eller driftsbygning.

Kilder og videre lesning:

Piperviken småkirke

Piperviken småkirke er for lengst revet, men hadde i sin tid adresse Munkedamsveien 12, mens tårnet lå ut mot Klingenberggata, som den gangen gikk helt til Munkedamsveien. Vi ser monumentet over Johan Svendsen ved Oslo konserthus, som har adresse Munkedamsveien 14. Kirken så slik ut.

Småkirkebevegelsen som fenomen er kort beskrevet hos Wikipedia. Piperviken småkirkemenighet lå under Johannes menighet, som også for lengst er nedlagt. Piperviken småkirke var imidlertid et kjent innslag i Vika på første halvdel av 1900-tallet, og den ble i sin tid belønnet med A.C. Houens fonds diplom for fremragende arkitektur. Den ble tegnet av byarkitekt Harald Aars og innviet i 1911. Arkitekten berømmes i denne sammenheng særlig for å ha utnyttet en vanskelig og uregelmessig tomt på en god måte. Selve bygget er skildret hos Artemisia.no og i boken «Oslos kirker». Det fortelles for øvrig at budsjettet ble grundig overskredet, men at betydelige gavebidrag dekket utgiftene.

Selve kirkerommet var i 2. etasje og hadde rundt 500 plasser, mens det i kjelleren var menighetssal med plass til bortimot 400 mennesker. Bygget hadde også boliger for prest, menighetssøster og kirketjener, og det var studenthybler i tårnet.

Altertavlen hadde en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, som er kopiert til flere norske kirker. Dette bildet henger nå i menighetssalen i Hasle kirke, som også har fått overført kirkeklokkene. Pipervikskirken fikk glassmalerier utført av Karl Kristiansen i 1920-årene, og i 1936 utsmykket Christian Benneche hvelv og kor samt menighetslokalene.

Etter at Johannes kirke ble revet, leide Johannes menighet lokaler i kirken her. Etter krigen ble Vika-området sanert, og i 1959 ble Piperviken småkirke revet. Menigheten ble lagt under Domkirken.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 18-19

  • Artemisia.no
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 450
  • Lokalhistoriewiki
  • Wikipedia

Iladalen kirke

Iladalen kirke er en av de oslokirkene som startet sin tilværelse som småkirke. Den ligger i Søren Jaabæks gate 5, i nordenden av parken i Iladalen. Mange suser av sted ned Uelands gate hver dag uten å tenke over at det ligger en kirke her, rett innenfor ring 2.

Menigheten ble utskilt fra Sagene i 1938. Kirken ble tegnet av Ragnar Nilsen og oppført for innsamlede midler. Biskop Eivind Berggrav nedla grunnstein den 10. desember 1939 og innviet kirken den 22. mai 1941, på Kristi himmelfartsdag.

Kirken er oppført i teglstein med puss både utvendig og innvendig. Den har et lavt valmtak. Kirkeskipet er rektangulært og koret noe smalere enn skipet. Kirken har et slankt tårn høyre for hovedingnangen. Stilen kan vel sies å være funkis. Kirken var tidligere hvit, men har etterhvert fått nærmest sennepsgul farge.

Antallet sitteplasser, inkludert stor og liten menighetssal, er til sammen ca. 700. Mellom menighetssal og kirkerom er det elektrisk senkbar vegg. Bygget huser også prestekontor, funksjonærleiligheter og barnehage, og det er innredet et hobbyrom under menighetssalen.

Mest berømt av inventaret her er Per Vigelands freskomaleri på fondveggen i koret, som fremstiller himmelfarten og ble ferdigstilt i 1944. Flere av samtidens presteansikter er avbildet her. Vigeland har også tegnet alterbildet (to engler i tilbedelse ved korset; tavlen er skåret av Wilh. R. Sjøwall) og et glassmaleri bak orgelet (engel med lutt). Døpefont og nummertavler er skåret av Wilh. R. Sjøwall, mens lysekroner og lampetter er tegnet av arkitekten og utført av R. Althoff. Sørvinduene har antikkglass fra G.A. Larsen.

I 2004 fikk kirken et sidealter utformet av billedhuggeren Christine Aspelund med tittel Redemptor gentium (folkets frelser).

Orgelet er fra 1971 og kommer fra Brødrene Torkildsen. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 77-78

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 275
  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 82-87
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 710
  • Kirkesøk
Annonse