Viser arkivet for stikkord romerike

Hemnes gamle kirkegård

Hemnes gamle kirkegård er det gamle kirkestedet for Søndre Høland kirke. Den er på nordøstsiden av Hemnessjøen (også kalt Øgderen), like sørøst for Hemnes gård og nordvest for Hemnes sag. Det blir omtrent halvannen kilometer nordvest for dagens kirke og vest for tettstedet. Kirkene her bar i likhet med tettstedet Hemnes-navnet etter gården.

På stedet har det stått to kirker. Den første, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige den 22. januar, men man vet ikke hvilket år. Selv Norges kirker har mildt sagt sparsommelig med opplysninger om denne kirken, så vi får anta at ikke mye er kjent.

Middelalderkirken ble revet omkring 1620 og erstattet med en tømret kirke. Det var åpenbart en langkirke med vesttårn. Opprinnelig hadde den våpenhus i tårnfoten, men på slutten av 1600-tallet ble det oppført et eget våpenhus i vest, hvilket kan tyde på at rommet i tårnfoten ble inkorporert i selve kirkerommet. Det kom sakristi på nordsiden av koret i 1666. På 1700-tallet fikk kirken takrytter midt på skipets møne, og det later til at øvre del av vesttårnet ble revet. Dette og mer av reparasjonshistorien fremgår av Norges kirker, som også skildrer interiør og inventar i den grad dette er kjent. Døpefonten, som opprinnelig stod i et dåpshus, er overført til dagens kirke. I 1843 forelå planer om å utvide kirkegården, men kirkestedet ble altså flyttet og ny kirke innviet i 1866.

I dag ligger den gamle kirkegården som en fredfull plett mellom gårdene, og det vokser løvtrær på stedet. En minnetavle står langs gårdsveien, men det er ingen parkeringsplass i omgivelsene. Det skal finnes rester etter tuften. Undertegnede er ikke sikker på om det dreier seg om en flat stein som er observert på stedet, om tuftene er overgrodd, eller om kirken eventuelt lå lenger ned i skråningen mot vannet. Blant minnesmerkene som fortsatt er å finne på kirkegården, er et over eidsvollsmannen Christian Christensen Kollerud. Monumentet ble restaurert til grunnlovsjubileet og krans nedlagt, som undertegnede kunne konstatere. Den som har en halvtime til overs, kan se en video fra anledningen her. Noen meter unna står et minnesmerke over Hølands første ordfører, Jacob Christopher Offen Østbye.

Kilder og videre lesning:

Filadelfia Fosser

Pinsemenigheten Filadelfia Fosser (omtrent en halv mil fra Bjørkelangen i Aurskog-Høland) ble stiftet i 1933. Det første lokalet stod ferdig i 1936, men det bygget vi ser i dag, er fra 1983.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 52 medlemmer og 24 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Det står om virksomheten på menighetens eget nettsted, og det er også et oppslag om menigheten i Wikipedia, som dessuten har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Frogner gamle kirke står visst langs pilegrimsruten mellom Trondheim og Santiago.

Filadelfiakirken Rælingen

Filadelfiakirken i Rælingen ble oppført i 1924 med Olaf Ekelund som byggmester. Kirkebygget har en karakteristisk fremtoning der det står i Hektnerveien, i sørenden av Hektnersletta. Pastorens etternavn er også Hektner, så vi aner en tradisjon her.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 37 medlemmer, og Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Filadelfia Blaker

Blakers pinsemenighet holder til i Fossmovegen, ikke så langt unna Blaker kirke. Menigheten har eget nettsted, der det fremgår at den har vært i virksomhet siden 1944. Menigheten omtales som en utpost av Filadelfia Oslo og ser ikke ut til å være omtalt på pinsebevegelsens nettsted.

Asak kirkeruin

Ved Asak-gårdene utenfor Leirsund på Romerike finner vi rester av grunnmuren etter en middelalderkirke, Asak kirke. Den skal være oppført før 1325, og en prestegård her er omtalt i 1393. Kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag 29. januar. Det dreier seg om en annen kirke enn den med samme navn som fantes i nabokommunen Sørum. Derfor ble denne iblant kalt Gudleifs-Asaka, mens den i Sørum ble kalt Ingridar-Asaka.

Kirken ble anneks til Skedsmo etter reformasjonen og skal ha vært holdt i hevd rundt 1575, men omtales som et øde kapell i 1598. Det sies at kirken ble truffet av lynet og brant, noe som visstnok er bekreftet i de undersøkelsene som ble foretatt i 1953 under ledelse av Cato Enger. Det ble brukt stein herfra i 1673 da beboeren på Asak oppførte gravkapell til familien øst for Skedsmo kirke.

Kirken bestod av et nærmest parallellogramformet bygg på ca. 10,7 m x 6,5 m, med spisse vinkler i nordøst og sørvest. Murene er ca. 120-125 cm tykke. Det er funnet fundamenter av alteret ved østveggen samt deler av en vestportal. Deler av sørmuren ser ut til å mangle, om det da ikke har vært en døråpning der.

Det holdes iblant friluftsgudstjenester i ruinene, noe som nok er grunnen til at man har lagt frem en steinplate som alter. En brukt engangsgrill ved undertegnedes besøk vitner også om annen bruk.

Ved Asak-gårdene finnes dessuten en rekke gravhauger fra jernalderen. Ruinen er ellers omgitt av hveteåkrer.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Kirkerommet

Alter for friluftsgudstjenester

Åpning i sørmuren

Denne veien

Lørenskog frikirke

Lørenskog frikirkemenighet ble dannet på 1970-tallet og har ifølge egen nettsted 168 medlemmer. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Regnbuen kristne fellesskap (Lørenskog)

Regnbuen kristne fellesskap var en pinsemenighet i Lørenskog. Ifølge pinsebevegelsens nettsted hadde menigheten 85 medlemmer og 27 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Menigheten ble grunnlagt i 1998. Wikipedia skisserer menighetens historie og virksomhet. Menigheten ble nedlagt i desember 2012 og er slått konkurs.

Eben-Ezer Fenstad

Eben-Ezer Fenstad var tidligere tilholdssted for Fenstad pinsemenighet, som ble grunnlagt i 1941. Det fremgår imidlertid av et oppslag i Pinsebudet (siden tatt av nettet) at menigheten er avviklet. Huset ble innviet i 1961, men da bildet her ble tatt i mai 2012, kunngjorde et skilt over inngangen at huset var til salgs.

Salemkirken Lørenskog

Salemkirken Lørenskog er tilsluttet pinsebevegelsen. Menigheten ble ifølge Wikipedia stiftet i 1949 og teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 128 medlemmer og 23 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Annonse