Viser arkivet for stikkord prestegard

Aur prestegård

Aur prestegård ligger like vest for Aurskog kapell og kirkegård.

Både kirkestedet og prestegården er fra middelalderen. Den nåværende kirken er imidlertid fra 1881, og den eldste bygningen på prestegården er fra 1703. Sistnevnte var opprinnelig prestebolig, men ble brukt som forpakterbolig fra 1856, da ny prestebolig ble oppført. På gården står også et stabbur i tre etasjer som ble brukt som kornmagasin på 1700-tallet. Alle de tre nevnte bygningene er i dag fredet, og i tillegg finnes en låve og et grisehus fra 1947. Prestegården har opp gjennom historien hatt en rekke husmannsplasser som er blitt solgt til brukerne i perioden 1777–1954 (se denne siden hos Stiftelsen Aur prestegård).

Hovedbygningen på prestegården var prestebolig frem til 1991, da presten fikk ny bolig. I dag eies og drives den tidligere prestegården av en stiftelse og brukes til kulturformål. Flere av bygningene er restaurert på 2000-tallet.

Kilder og videre lesning:

Gransherad prestegård

Gransherad prestegård ligger like sør for Gransherad kirke.

Gransherad prestegjeld ble opprettet i 1859, og nye bygninger ble oppført på gården, deriblant våningshuset i 1864. Gårdens historie etter dette er ikke kjent i sin helhet for undertegnede, men ifølge dette oppslaget ble bygningen(e) restaurert omkring 1990, og anlegget sies å være fredet. En god del av jorden (mest skog) er åpenbart fradelt, noe behandling i kommunens landbruksutvalg i 2005 vitner om (se særlig s. 9-11). Også NRK omtaler saken.

Ved undertegnedes besøk i september 2014 var selve prestegården lagt ut for salg. Dette var kunngjort ved skilt på stedet og salgsprospekt på nettet.

Hovedkilde:
Ingunn Mælandsmo Sønmør: Gransherad kyrkje: Frå dei eldste tider til i dag (Notodden, 1999), særlig s. 25

Hommedal prestegård (Landvik)

Hommedal er prestegård for Landvik og har visstnok vært det så lenge skriftlige kilder kan dokumentere. I 1376 skal presten Aasulv Gunnarson ha bodd på «Homadali». Gården har innkjørsel fra Reddalsveien noe få hundre meter øst for Landvik kirke.

Hovedbygningen er fra 1825 og ble oppført mens Claudius Martini var sogneprest. Den har et senere tilbygg foran kjøkkeninngangen. Deler av uthuset er fra slutten av 1800-tallet. Jorden har vært bortleid fra 1950-tallet av, og i forpakterboligen er det menighetskontor og leilighet.

Det foreligger motstridende opplysninger om fredning. Fellesrådet hevder at prestegårdsanlegget er fredet, mens Opplysningsvesenets fond sier at fredningsforslaget ble revudert i 1993 pga. manglende autentisitet og klar sammenheng til kirken. Riksantikvaren sies å ha foreslått overfor Grimstad kommune at prestegårdstunet med omgivelser blir regulert til spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven.

Fåberg prestegård

Det har vært prestegård i Fåberg siden middelalderen. Den ligger omtrent 300 meter vest for Fåberg kirke, og dagens bygninger er ikke fra middelalderen. Våningshuset fra 1838 og stabburet fra 1898 er fredet. Våningshuset er i dag forpakterbolig etter at en tidligere forpakterbolig ble revet da veien ble utvidet. Presten har fått ny bolig.

Det er faktisk denne gården som har gitt oss stedsnavnet Fåberg. Ellers kan det nevnes at det Fiskerkapellet som nå står på Maihaugen, stod ved prestegården i en årrekke. Det antas at det ble flyttet hit fra Øyra nær Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa etter reformasjonen. Det skal så ha blitt bygget sammen med et stabbur for så å bli flyttet til et annet sted på gården i 1759. I 1896 eller 1897 ble det så kjøpt opp av Anders Sandvig, som innlemmet det i sin private samling og så flyttet det til Maihaugen.

Kilder og videre lesning:

Bjertnes prestegård (Olberg)

Olberg kirke i Krødsherad har hatt to prestegårder: Bjertnes og Olberg, henholdsvis øst og vest for kirken. Det står litt om dem i dette lille skriftet fra 1930. Ved Bjertnes øst for kirken holdt altså Jørgen Moe til i sin tid som kapellan i Krødsherad. Da ble det oppført ny kirke på Olberg. Mest kjent fra prestegårdens fysiske omgivelser er nok et eiketre mellom gården og kirken som fremdeles er kjent som Den gamle mester, og som figurerer i et av Jørgen Moes dikt.

I dag er stedet turistgård med utleie av leiligheter og hytter.

Ringebu prestegård

Ringebu prestegård er i dag et sted man besøker om sommmeren for kunstutstillingene. Mest kjent er Weidemannsamlingen, men det er også en rekke andre utstillinger, og fra 2008 er det også en stavkirkeutstilling. Prestegården drives av en stiftelse, men det står underlig nok ikke så mye på stiftelsens nettsted om gårdens historie og bruk som prestegård.

Gården består av fem bygninger: hovedbygning fra 1743 (bygget etter en brann i 1742) med senere påbygninger, to stabbur fra 1700-tallet, en drengstue (med svalgang og bryggerhusdel; opprinnelig fra 1600-talllet) og et uthus av ukjent dato. Bygningene sies å ha blitt restaurert mot slik man antar at de var på ca. 1790-tallet.

Fra prestegården er det flott utsikt til stavkirken og ned i dalen. Det er et trivelig uteområde på gårdstunsiden av bygningene (oversiden). Undertegnede har ikke finstudert prestegårdshagen utover å legge merke til at det er en rekke frukttrær der, men det fortelles om hagen på nettstedet.

Prestegården er få hundre meter opp i lia fra Ringebu stavkirke. Ikke lenger enn at man kan gå — eller kjøre. Med litt planlegging skulle den være det perfekte lunsjsted på en tur gjennom Dalen eller en liten utflukt.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om dagens prestebolig.

Skilt ved veien

Hovedbygning

Uthus

Uthus

Drengstue

Nordre stabbur

Søndre stabbur

Uteområde

Utsikt mot stavkirken

Annonse