Viser arkivet for stikkord premonstratensermunker

Mikaelskirken (Tønsberg)

Vestfra

Mikaelskirken på Slottsfjellet er en av de to middelalderkirkene i Tønsberg som det fortsatt er synlige ruiner etter. Det antas at den ble anlagt rundt midten av 1100-tallet, og den er første gang nevnt i 1191, idet det fremgår at premonstratensermunkene som holdt til i klosteret ved Olavskirken, fikk bruke inntektene fra den. Kirken var altså viet til erkeengelen Mikael, og den ble brukt som slottskirke fra Håkon IV av og nevnes på Håkon Vs tid blant de kongelige kapeller. På 1300-tallet var Mikaelskirken en kollegiatkirke ledet av en prost med et kollegium av prester. Kirken fikk store gaver og var derfor rik. Den skal i perioder ha øvet en viss tiltrekning på pilegrimer.

Det antas at kirken ble ødelagt i 1503 da svenske soldater raserte festningsanlegget. Først i 1878 ble fundamentene gravet ut og restaurert under ledelse av Håkon Thorsen, og det er også snakk om undersøkelser i 1926 ved Johan Meyer, som har rekonstruert kirken i tegningsform. Ett sted nevnes også restaurering i 1947. Det er vanskelig for en alminnelig turist å vurdere hvor autentisk og troverdig rekonstruksjonen er. Eivind Luthen snakker om en «ganske hard restaurering» og beskriver ellers bygget slik det kan ha sett ut. Det trekkes paralleller til den mest berømte Mikaelshelligdommen av alle, på Mont Saint-Michel.

Mikaelskirken er av langt mer beskjeden størrelse enn Mont Saint-Michel. Den fremstår som korsformet med trappeoppganger i hjørnene ved tverrarmene, koret er relativt stort og apsidalt avsluttet, og nord for det er et kvadratisk rom — et sakristi eller kapittelhus (det er relativt stort for sakristi)? Det antydes at kirken kan ha hatt sentraltårn.

Kilder og videre lesning:

Olavskirken (Tønsberg)

Olavskirken i Tønsberg skal ha vært Nordens største og Norges eneste rundkirke. Kirken var knyttet til et premonstratenserkloster sør i middelalderbyen, og kirkeruinen ligger i dag vis-à-vis byens folkebibliotek, som er bygget på klostertomten. Klosterruinene er synlige i bibliotekets underetasje. Kirkeskipets diameter var ca. 23 meter, og det var porter mot nord, vest og sør samt et sirkelformet kor på østsiden med sakristi på nordsiden. Det antas at kirkegården lå øst og nord for kirken.

Klosteret er første gang nevnt i 1207 og skal ha blitt grunnlagt omtrent i tidsrommet 1160-1180. I 1191 er det kjent at byens premonstratensermunker ble underholdt med inntektene fra Mikaelskirken. Kanskje var det en konge som fikk munkene til byen og hjalp dem med å få oppført kirken.

Klosteret ble sekularisert i 1532, og anlegget brant i den store bybrannen i 1536. Deler av det skal ha blitt satt i stand og brukt en stund som lensherreresidens, og jordegodset dannet senere grunnlag for grevskapet Jarlsberg. Det har vært en rekke utgravninger og arkeologiske undersøkelser, så som i 1877, 1929, 1963-67 og 1969-71. Det fortelles at undersøkelsene på 1800-tallet ikke fulgte våre tiders normer for slike. Således ble ikke jordlagene silt for å finne rester, men de ble kassert etter som restene av kirken ble gravet frem. Kanskje kunne de ha fortalt oss mer om virksomheten her. I senere år har det vært et konserveringsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren.

Kilder og videre lesning:

Annonse