Viser arkivet for stikkord oslo

Lille Tøyen sykehjems kapell

Lille Tøyen sykehjem er kommunalt og ligger like ovenfor Tøyenbadet. Kapellet har ifølge Ullevål begravelsesbyrå 46 sitteplasser, og at begravelsesbyrået har det oppført på sitt nettsted, tyder på at kapellet også brukes som utgangspunkt for bisettelser. Presten har fast andakt en gang i uken, ifølge en tidligere versjon av hjemmets nettside. Begravelsesbyrået har et par interiørbilder.

Oslo 4. metodistkirke

Mange kjenner nok til det store Fretex-bygget i Kirkeveien 62 på Majorstuen, med Frelsesarmeens bruktbutikk. Ikke så mange vet at det opprinnelig var metodistkirke her.

Oslo fjerde metodistmenighet fikk oppført bygget eller byggene, som var tegnet av Olaf Boye, i 1897–98. Det dreier seg om en femetasjers leiegård inntil Sørkedalsveien og et lavere kirkelokale på vestsiden langs Kirkeveien.

Menigheten er siden lagt ned, uten at undersøkt litteratur røper når. Bygget ble allerede i 1902 overtatt av Otto Treider som misjonslokale. Ifølge Oslo byleksikon overtok så Frelsesarmeens 8. korps lokalene i 1906, og Frelsesarmeen har eid dem siden 1917.

Kilder og videre lesning:

Haugerud kirke har førtiårsjubileum i år

Østmarkskapellet

Heter det Østmarkkapellet eller Østmarkskapellet? Ikke verdens viktigste spørsmål, kanskje, men forvirrende nok når man søker etter informasjon. På de offisielle kartene (og hos Statkart) står det uten s, men den stiftelsen som driver kapellet, skriver navnet med s. Wikipedia har fulgt sistnevnte, men ellers er s utelatt i de fleste bøker. Navnet på tilsvarende kapell i Nordmarka skrives for øvrig med s.

Nok om det. Det dreier seg om et sportskapell eller skogskapell ved Rundvann (ikke å forveksle med Rundtjern) i Østmarka. Kapellet er et kjent landemerke for folk som ferdes mye i området, det være seg på skitur eller sopptur. Bygget er oppført i laftet tømmer i tre trinn, bygget i 1954 (peisestue; arkitekt: Hugo Brustad), 1957 (selve kapellet; arkitekt: Harald Hille) og 1975 (overnattingsbygg). Kapellet ble innviet i 1957 av biskop Johannes Smemo.

Kapellet har 200 sitteplasser, og det er 100 plasser til i den tilstøtende peisestuen. Alterutsmykningen er utført av Torvald Moseid og består av utskårne figurer av Jesus, Maria og Josef. Ved siden av kapellet er det en støpul. Kapellet har dessuten en overnattingsfløy med plass til 25 personer.

Frem til 2000 stod Kirkens Bymisjon for driften ved hjelp av frivillige grupper. Nå besørges dette av Stiftelsen Østmarkskapellet, bestående av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUM/KFUK. Kapellet har såkalte sportsgudstjenester på søndager, jf. eget nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 137

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 639
  • Stiftelsen Østmarkskapellet
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 721

Kapellbygget

Kapellbygget

Kafé

Hele anlegget (nesten)

Nordmarkskapellet

Nordmarkskapellet er et sportskapell like ved plassen Slakteren i Nordmarka, midt i byens beste skiterreng. Det ligger ca. en kilometer sør for Blankvannsbråten og ellers i relativt kort avstand fra utfartssteder som Ullevålseter, Skjennungstua, Kobberhaughytta, Tryvannsstua og Sørkedalen skole.

Kapellet ble tegnet i 1924 av Kathinka Lexow (på kapellets nettsted omtalt som Norges første kvinnelige arkitekt, skjønt den æren tilfaller vanligvis Lilla Hansen). Det ble bygget på dugnad på begynnelsen av 1930-tallet og innviet den 2. april 1933. Siden har det vært påbygget en rekke ganger, og ti meter fra kapellet ligger den såkalte Lagshytta, som ble oppført på 1960-tallet. Kapellet feiret 75-årsjubileum i 2008, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumshefte med DVD. Kapellet eies og drives av Oslo Kristelige Studentlag.

Ifølge kirkeleksikonet har kapellet 300 sitteplasser (samt 50 på galleriet). På kapellets eget nettsted står det ikke noe om antall sitteplasser, men antall overnattingsplasser oppgis til 28 i kapellbygget og 47 i Lagshytta. Bak alteret er det et kors av bjerk. Det sies å være piano i både kapellet og Lagshytta. I kirkeleksikonet omtales et orgel fra 1960, men dette er ikke nevnt på kapellets eget nettsted. Kirkeleksikonet nevner også at stedets ene kirkeklokke har inngravert navnene på dem som skaffet den.

Kilder og videre lesning:

  • Nordmarkskapellet

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 131
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 389
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 721

St. Joseph kirke (Oslo)

Sankt Joseph(s) kapell ble tegnet av Harald Sund og innviet i 1939. Dette var i sin tid kapell for St. Sunniva skole, som ligger vegg i vegg, men fra 1. januar 2007 har bygget status som kirke. Den ligger på skrå over Akersveien fra St. Olav kirke, i nr. 6.

Ifølge byleksikonet har kirken ca. 200 plasser, og det holdes messer på engelsk, spansk, kroatisk og tagalog. Man får inntrykk av at kirken fungerer som avlastning for St. Olav i en tid med stor tilstrømning til Den katolske kirke i Norge.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 493
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 155-156
  • Katolsk.no

Tøyen kirkegård

Lakkegata skole er oppført på tidligere kirkegårdsgrunn

Tøyen kirkegård («Tøien Kirkegaard») ble anlagt som kolerakirkegård for forstedene i Aker i 1833, og ble nedlagt i 1880. Det kan se ut til at området ble frigitt til annen bruk i 1899, og i dag ligger Lakkegata skole der det en gang var kirkegård. For øvrig ble Sofienberg kirkegård anlagt ikke så langt unna i 1858.

Christiania by hadde sin egen kolerakirkegård ved Ankerløkken, men etter at Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859, ble Tøyen kirkegård tatt i bruk for byen også. Grunnen ved Ankerløkken var nemlig vasstrukken og uegnet til formålet, og i 1866 ble gravene flyttet til Tøyen. Etter nedleggelsen ser alle spor etter Tøyen kirkegård ut til å være slettet. At dette kunne skje, tyder på at det dreide seg om en utpreget fattigkirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 587 («Tøien Kirkegaard») og 325 («Lakkegata skole»)
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Minneplakett på skolebygningen

Tukthusets kirkegård (Oslo)

Hovedbygningen ved Tugt- og Manufacturhuset i Storgata 33 var ifølge Oslo Byleksikon byens mest monumentale byggverk i barokk stil. Dette var en arbeids- og straffeanstalt som ble oppført i 1737-40. Den ble raskt fylt opp, og nye bygninger kom til etterhvert. Nærmere vår tid ble systemet avviklet, og hovedbygningen mot Storgata ble revet i 1938. Det skal imidlertid fortsatt finnes andre spor etter anlegget, så som murrester.

Her ble det oppdaget en kirkegård i 1989 under arbeid ved Ring 1. Cirka hundre skjeletter skal være overført til Oldsaksamlingen etter arkeologiske utgravninger på stedet. Litteraturen er ellers relativt taus om driften av kirkegården, som formodentlig er lite kjent.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 583
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 17

Vaterlands kirkegård

Vaterlands Kirkegaard ble ifølge Oslo Byleksikon anlagt før 1638 (muligens i 1624). Navnet til tross lå denne kirkegården i sørøsthellingen ned fra Hammersborg, omtrent der politistasjonen i Møllergaten 19 senere ble oppført. Grunnen på stedet var steinete og lite egnet som gravplass, og kapasiteten ble deretter. Kirkegården ble snart overfylt og fikk aldri den helt store betydningen for byen. Den ble nedlagt i 1811, og i 1862-66 ble det altså oppført politistasjon på stedet. Det er ingen spor etter kirkegården i dag. Blant dem som skal ha blitt begravet på denne utpregede fattigmannskirkegården, er Lars Borg.

Det skal riktignok sies at Bernt Bull plasserer Vaterland kirkegård ved Sagbanken (området rundt Jernbanetorget og Oslo S) i tidsskriftet DISputten nr. 2/2009, s. 16. Dette strider imidlertid mot det som står andre steder i samme blad, og artikkelforfatteren motsier seg selv i samme avsnitt.

Kilder og videre lesning:

  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 610
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17

Ankerløkken kirkegård

Ankerløkken kirkegård ble anlagt i forbindelse med koleraepidemien i 1833 og var i bruk til 1866, men det skal godt gjøres å finne spor etter den i dag. Den lå mellom Hausmanns gate, Akerselva, Storgata og Østre Elvebakke, i området der Jakob kirke (eller «Kulturkirken Jakob») er. Dette var kolerakirkegården for selve Christiania, mens det fantes en annen, Tøyen kirkegård, for forstedene.

Fra 1839 ble kirkegården benyttet som gravplass for Vår Frelsers menighet (Domkirken). Likhus og graverbolig ble oppført i 1840 etter tegninger av Chr.H. Grosch. Kirkegården gikk til dels under betegnelsen «Den nye Kirkegaard», i motsetning til «Den gamle Gravlund», som var Vår Frelsers gravlund. Det oppstod et klasseskille med Ankerløkken som utpreget fattigmannskirkegård, mens Vår Frelsers gravlund var for de bemidlede.

Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859. Grunnen ved Ankerløkken kirkegård var vasstrukken og uegnet til formålet. Kirkegården kom ut av bruk i 1866, og gravene ble overført til Tøyen kirkegård. Ifølge byleksikonet ble Ankerløkken kirkegård nedlagt i 1878, hvilket formodentlig betyr at området ble frigitt til annen bruk. Jakob kirke ble da også oppført rett etterpå.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 54
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
    • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Annonse