Viser arkivet for stikkord norge

Frogn kirke

Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. «Norges kirker» (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). Kirken ble oppført på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tids arkeologer. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol som minner om en lesepult, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde. Det finnes interiørbilder i Norges kirker, på Kirkesøk og hos entreprenøren.

Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette har ikke skjedd, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og planleggingen kan følges hos Frogn kirkelige fellsråd.

Det var bispevisitas i Frogn i juni 2007. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Bykirka (Lillehammer)

Bykirka på Lillehammer er tilholdssted for en baptistmenighet som ble opptatt i Det Norske Baptistsamfunn i august 2013. Lokalet er i smuget bak One-Hand Clapping kaffebar, i tidligere Smett Inn Café. Adressen er Storgata 78.

Høyt oppe på veggen

Ut mot Storgata

Frogner gamle kirke står visst langs pilegrimsruten mellom Trondheim og Santiago.

Varteig kirke

Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma.

Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se s. 49 her). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet.
Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Sogn / menighet er felles med Hafslundsøy. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Greåker kirke

Greåker kirke ble tegnet av Aksel Fronth og innviet i desember 1974 (enten første eller siste søndag i advent, dvs. den 1. eller 22.). Vi har å gjøre med en arbeidskirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet er omgitt av tre møtesaler som kan kobles sammen med det eller adskilles ved hjelp av foldedører. Kirken har 271 sitteplasser, ifølge fellesrådet.

Altertavlen ble laget (eller påbegynt) av Gunnar Torvund i 1992. Det sies at den er i stadig utvikling. Prekestolen er mest for en lesepult å regne. Døpefonten er stilt langs midtaksen som går frem mot alteret, slik det ofte er i nyere kirker. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1974. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og henger i en frittstående støpul.

Det er ikke kirkegård her.

Menighetsbladet kan leses her (felles for Greåker, Tune, Holleby og Solli).

Kilder og videre lesning:

Moss adventkirke

Moss’ menighet av syvendedagsadventister holder til i denne kirken i Helgerødgata på Jeløya. Menigheten er i ferd med å legge om nettstedet fra her til her og kommer formodentlig tilbake med mer detaljert informasjon etterhvert.

Hagajordet gravplass

Hagajordet gravplass på Trøftskogen eller Trautskogen ble anlagt i 1862. Gravplassen ligger litt sør for fylkesvei 228, som går gjennom området, og stien dit er skiltet fra Dalsrudvegen, en sidevei til fylkesveien.
Gravplassen var ikke i bruk i så mange år. Grunnvannsnivået er ganske høyt, og i 1878 ble det anlagt gravplass på Gammeldalsrud, ca. 200 meter lenger sørøst, til avløsning for Hagajordet. Det er ikke gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet. Gravplassen ble restaurert for noen år siden og er omgitt av en lav steinmur. Det står en informasjonstavle nær gravplassens nordvestre hjørne. Man får inntrykk av at de etterlatte stod for begravelsene, og så kom presten en gang i året og foretok en symbolsk jordpåkastelse.

Kilder og videre lesning:

  • Hans Ludvig Fredheim (tekst) og Ivar Nordhagen(ill.): Av Guds nåde til Guds ære: noen små og store begivenheter i historia til Trøftskogen kapell, 1931-2011 (Nipro: Nord-Odal, 2011)

  • Wikipedia
  • Nordre Odalen Kulturminnelag om en tur som går innom Hagajordet
  • MC-avisa (anekdoter om gravplassene på Trautskogen)
  • Nord-Odal kommune

Informasjonstavle

Denne veien

Å besøke kirker

Besøkssenter i Borgund. Fellesbillett for stavkirken og den nye kirken løses her og koster 70 kr per 2011.

Noen vil nok si at kirker primært er til for de seremoniene som finner sted der — det være seg høymesse, bryllup, dåp eller begravelse — skjønt våre dagers arbeidskirker har en langt mer variert bruk. Her skal det imidlertid handle om det å besøke en kirke utenom disse anledningene. Kall det gjerne kirketurisme. Ofte dreier det seg om gamle kirker som oppfattes som kulturarv. Her er litt informasjon for den som vil besøke en kirke også utenom gudstjenestene. Det kan vel passe nå som vi nærmer oss høysesong for slikt.

Hvor finnes informasjon om åpne kirker?
Informasjon om hvilke kirker som kan besøkes, var tidligere å finne på nettstedet «Veikirker». Denne informasjonen er nå i prinsippet flyttet til Kirkesøk, som skal fungere som Den norske kirkes informasjonssentral for kirkebygg. Det er riktignok ikke all informasjon som er lagt over dit ennå, og for besøksinformasjon har det alltid variert hvor oppdatert informasjonen på nettet er. Men dette er det første stedet man bør slå opp på for å finne det ut. Et annet alternativ er å gå via Kirken.no (Den norske kirkes nettsted) og finne det aktuelle kirkekontoret, som det vanligvis er oppgitt e-postadresse og telefonnummer for. Dette kan være lurt for å sikre seg mot bomtur.

NAFs veibok har i mange tilfeller antydninger om besøksmuligheter, og om boken ikke inneholder oppdatert detaljinformasjon, står det kanskje hvor man kan henvende seg. Ofte annonseres det i lokalpressen, og i noen tilfeller er det lokale turistkontoret rett sted å henvende seg. For eksempel har Valdres turistkontor en oversikt over åpningstider og billettpriser, og en papirversjon som de pleier å trykke opp, inneholder også noen kirker i nabodistriktene.

Noen stavkirker er eid av Fortidsminneforeningen, og da kan det være relevant informasjonskilde. På Lesja er det historielaget som har guiding i kirken, og det er felles billett for bygdetunet og kirken, som ligger like ved siden av hverandre. Noen kirker er rett og slett på museum, f.eks. på Folkemuseet, Maihaugen eller Sverresborg. Og slik kunne man fortsette. Noen steder kan kirker besøkes gratis, andre steder må man betale (i de fleste stavkirker, for eksempel). Ikke alle kirker er åpne slik. Det avhenger gjerne av at det organiseres, og at folk melder seg frivillig til å gjøre jobben.

Når kan man besøke kirker?
Her snakker vi om tid på året. Enkelte kirker er åpne året rundt og store deler av dagen de fleste ukedager. Det gjelder for eksempel Oslo domkirke, som er et sted man kan stikke innom midt på dagen nesten når som helst. På mindre steder er det imidlertid vanligere med noen få uker om sommeren, gjerne fra sankthans og utover. Etter midten av august er det relativt få åpne kirker, kanskje bare de mest populære stavkirkene og noen av de største bykirkene. Og apropos stavkirkene: Her opereres det med lavsesong og høysesong med forskjellige åpningstider. Det er ikke uvanlig at det tas pause i vedlikeholdsarbeid og at stillaser fjernes i anledning turistsesongen, og så fortsetter arbeidet på høsten. Vær ellers oppmerksom på at sognekirker uansett er stengt for besøk når det er begravelse.

Skikk og bruk
Det er vel egentlig en selvfølge at man skal vise respekt og oppføre seg som folk. Ellers er vi vel ganske uformelle i Norge, men jeg kan jo nevne at man ikke slipper inn i kirker i Roma hvis man kommer i kortbukse eller har bare skuldre. Jeg har selv sett nordmenn bli nektet adgang på grunn av dette i et par tilfeller.

Fotografering
Vær oppmerksom på at det er fotoforbud i enkelte kirker. Det gjelder særlig enkelte stavkirker, selv om det ser ut til at det lempes på dette stadig flere steder (f.eks. i Lom stavkirke). Spør om du er i tvil, og vis hensyn.

Og ellers
Kom gjerne med tips hvis du kjenner til gode informasjonskilder. God sommer.

Adventkirken Grenland

Adventkirken Grenland holder til i denne villaen i Landstads gate Nord i Skien. Menighetens nettsted sier ikke så mye om bakgrunnen for bygg eller menighet, men det kan se ut til at adventistmenighetene i Skien og Porsgrunn har slått seg sammen til én. Tidligere holdt Porsgrunn-menigheten til i Winthers gate 10 i den byen.

Wikipedia har en temaartikkel om syvendedagsadventistene.

Østsinni kirke

Østsinni kirke er sognekirken for tettstedet Dokka i Nordre Land. Den ligger et stykke opp i åsen over Dokka.

Det er en laftet langkirke med utvendig panel som er hvitmalt. Kirken ble innviet i 1877 og erstattet en eldre kirke (innviet 1726). Antallet plasser oppgis til vekselsvis 350 eller 400. Arkitekt er, som for så mange andre kirker, Jacob Wilhelm Nordan.

I denne kirken finnes Lars Pinneruds eldste kjente kirkeinventar. Han laget altertavle, prekestol og døpefont til gamlekirken allerede i 1725. Peder Aadnes malte alterbildet her i ca. 1780. Det er en kopi av Eggert Munchs altermaleri i Fluberg kirke, som igjen er en kopi av et bildet «Nedtagelsen fra korset» av Rubens slik motivet er gjengitt i et stikk av Lucas Vorsterman. Formatet er noe mindre enn i Fluberg. Trolig har dette bildet erstattet en utskåret fremstilling av nattverden. Altertavlens toppstykke var opprinnelig del av korskillet, og noen av de opprinnelige figurene i tavlen (Kristus, Moses, Maria og Johannes) er fjernet, men bevart. I deres sted står nå et par gipsavstøpninger. Videre er en Kristusfigur og to basunengler fra toppstykket samt en Aron-figur som har stått mellom søylene i 2. etasje, bevart, mens en Johannesfigur fra samme etasje er gått tapt. Alt dette er ifølge Roar Hauglid, som vet å fortelle at det opprinnelige toppstykket sammen med noen figurer er å finne på Enger gård, mens andre figurer er i privat eie i Oslo. Undertegnede har imidlertid ikke sett dette med selvsyn, så det er mulig at inventaret er restaurert etter Hauglids tid.

Prekestolen har likhetstrekk med Lars Borgs prekestol i Fluberg kirke. Døpefonten er også sterkt påvirket av Borg og viser en gutteengel som bærer kummen. Merker på ryggen tyder på at figuren opprinnelig hadde vinger, og fonten ble tilbakeført til kirken etter år i “eksil”. Rester av døpefonthimlingen befinner seg på Enger gård.

Orgelet, fra 1967, er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Kirken har to kirkeklokker, den ene fra Holte fra 1877, den andre fra Olsen Nauen fra 1949. De ringes automatisk. Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

En statue av Laurentius som stod i den tidligere kirken her, befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den har ifølge kommunen plass til 1980 graver. Det kan se ut til at det tidligere stod et gravkapell oppført rundt 1920 på kirkegården, men dette er flyttet og i privat eie.

Kilder og videre lesning:

Annonse