Viser arkivet for stikkord kyrkja

Gol stavkirketuft

Her stod en gang Gol stavkirke før den ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy og ny kirke ble oppført noen hundre meter lenger nordøst på Gol.

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser (jf. denne listen over vielsessteder i Tunsberg bispedømme) og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Kirkegårdsport

Kirkerom

Alter

Et kor fylt med bringebær

Alternativ vinkel

Ikke mange gravminner igjen

Våler kirke (Østfold)

Våler kirke i Kirkebygden i Østfold er en langkirke som antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Kirken var viet til jomfru Maria. Etter auksjonen i 1723 gikk den via et par mellomledd til noen lokale gårdbrukere i 1778 og til kommunen i 1865, Middelalderdelen (skip og kor) er av stein med gavler av tre. Midt på skipets tak er en takrytter. Det meste av vestmuren ble revet i 1867, da galleriet ble forlenget inn i det nye våpenhusets 2. etasje. Det nåværende sakristiet, som i likhet med våpenhuset er av tre, ble oppført ved samme anledning. Det har to rom. Bygget har hatt setningsskader flere ganger i løpet av sin historie, vinduene er blitt utvidet, og portaler i korets og skipets sørvegg er blitt murt igjen. Det var omfattende istandsettingsarbeider i 1961-63. Kirken har ifølge Kirkesøk 237 sitteplasser.

Innvendig har kirken gallerier i vest (med orgel) og langs skipets vindusløse nordvegg. (Det var laget vindusåpninger, men de ble murt igjen i 1961-63.) Korbuen ble utvidet i 1714. I koret er en klokkerbenk ved sørmuren, mens døpefont med himling står på motsatt side.

Selve alterbordet er fra 1867, og kirken fikk samtidig en ny altertavle der et par figurer fra en altertavle fra 1636 ble innsatt. Ved restaureringen på 1960-tallet ble imidlertid den gamle altertavlen gjeninnsatt og muligens rekonstruert. I alle fall sies det i Kunsthistorie.com og Wikipedia at «altertavlen ble innrammet i 1960-årene», og i «Norges kirker» (1959) rapporteres det at tavlens nattverdsbilde befinner seg på Folkemuseet. Tavlen ble i sin tid gitt i gave til kirken av sognepresten og hans kone. Den har to malerier som fremstiller nattverden (nederst) og korsfestelsen. Disse er malt i en noe naiv stil, trolig etter kobberstikk. Nattverdsbildet er omgitt av nisjer med figurer av Aron og Moses. Rundt korsfestelsesbildet ser vi evangelistene. Øverst troner den triumferende Kristus.

Prekestolen har himling og befinner seg i skipets sørøstre hjørne. Den antas å være skåret av Knud billedsnider i 1630-årene. Stolen har blant annet utskårne evangelistfigurer (muligens tilføyd senere) og bibelsitater på latin. Den hviler på en søyle som er utførmet som en mannsfigur (Samson).

Døpefonten er av tre og ble skåret i 1697. Den har føtter som minner om dyreklør, og den har en åttekantet himling med akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet av messing antas å være laget i Nürnberg på 1500-tallet, i katolsk tid. Det har en fremstilling av Marias bebudelse.

Blant kirkens klenodier er dens første orgel. Det antas å være bygget av klokker Niels Samuelsen Dæli på Nes i Hedmark i 1781 eller 1786 og kom til kirken fra Abildsø gård (i nåværende Oslo) i 1791 eller 1792 (Våler prestegjeld er ikke helt enig med seg selv). Orgelet stod på et galleri over alteret som ble fjernet i 1867, da orgelet flyttet til vestgalleriet. Året etter fikk det følge av et orgel bygget av Amund Eriksen (formodentlig dette), som ble satt på samme galleri. Disse to ble i 1946 erstattet med et hammondorgel, men kom tilbake til kirken ved restaureringen i 1960-årene. Samuelsen-orgelet ble restaurert av Ernst Junker i 1977 og utvidet fra fire til åtte stemmer. Det ble også restaurert i 1999 av Jürgen Ahrend. Det finnes visstnok bare ett annet gjenværende Samuelsen-orgel her i landet, og det står på Norsk folkemuseum.

Kirken har to klokker. Den eldste sies å være helt fra 1160. Den andre ble støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1799. På alteret står et krusifiks laget i Limoges på 1200-tallet. Det ble funnet ved i 1961 og restaurert. Et annet krusifiks fra kirken er å finne i Oldsaksamlignen. Kirken har også en rekke malerier fra 1700-tallet, trefigurer av Paulus og Johannes, en salmetavle fra 1780 mm.

Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av en steinmur. Et gravkapell i tre ble oppført på kirkebakken sør for kirken i 1903 og avløst av et nytt gravkapell (eller bårehus) i betong med noe tre — denne gangen nord for kirken — i 1953. Nord for dette igjen står uthus som en gang i tiden hadde stall. Det finnes gamle gravhauger i landskapet rundt kirken. Presteboligen er i Vensåsen, noe sør for kirken.

Det var bispevisitas i Våler i september 2010. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Kunsthistorie.com

  • Wikipedia (Samme tekst som Kunsthistorie.com)
  • Våler prestegjeld
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 277-286 (også her)
  • NRK
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 670
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Kirkegårdsport

Bårehus og uthus

Sentrumskirken Horten

I tillegg til den langt mer berømte nygotiske garnisonskirkenKarljohansvern har Horten en arbeidskirke kalt Sentrumskirken. Arbeidet for den begynte allerede i 1920-årene med Centrumskirkens forening, men det tok tid, og først i 1971 ble grunnstein nedlagt. Kirken ble bygget i løpet av 1972 og tatt i bruk samme år. Kirken ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, eller som det sies hos Horten kirkelige fellesråd: Hun tegnet idéskissen. Det sies at det var arkitektkonkurranse i forbindelse med utsmykningen.

Denne arbeidskirken i tegl har rundt 200 plasser i kirkerommet og 100 i menighetssalen, som er skilt fra kirkerommet med foldedører, altså 300 til sammen. Kirken er eid av Stiftelsen Sentrumskirken og drives ifølge kirkeleksikonet av et styre som får tilskudd fra kommunen, men på dette nettstedet hevdes det at den drives uten tilskudd, noe som skal gjøre det vanskeligere å finansiere oppussing.

Av utsmykning kan nevnes glassmalerier av Hans Gerhard Sørensen fra 1972 og et veggteppe av Siri Gjesdal som kom på plass til kirkens 25-årsjubileum. Prekestol og døpefont er begge i tre — sistnevnte tegnet av arkitekten og førstnevnte fremstilt ved Horten verft, ifølge kirkeleksikonet. Alteret og orgelet (Ernst Junker, 1972) er plassert i hvert sitt hjørne av kirkerommet.

Som i arbeidskirker ellers er det rom til en rekke forskjellige funksjoner, inkludert administrasjon for Horten prestegjeld og Nord-Jarlsberg prosti. Det drives barnehage i uneretasjen, som har inngang fra C. Andersens gate. Anleggets hovedinngang (i hovedetasjen) er mot Thoresens gate. I det frittstående klokketårnet henger tre klokker fra Olsen Nauen. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Strømsoddbygda kapell

Det skal ha versert kapellplaner (eller i det minste ønsker) for Strømsoddbygda allerede i 1903, men byggekomité ble oppnevnt i 1942. Tomt ble gitt fra gården Aure, og det ble gitt tømmer. Kapellet ble tegnet av O.E. Slaatto og bygget i løpet av 1953 av byggmester Anders Aure og medhjelpere. Innviet ble det først den 6. oktober 1957 (et årstall vi finner igjen på vindfløyen). Kapellet hører til Lunder sogn.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 110 plasser. Bygningskroppen er rektangulær og orientert som vanlig fra vest til øst, men kapellet har tårn (eller muligens takrytter) i øst med kor under og sakristier på hver side. Hovedinngangen er altså i vest, og det er også innganger til sakristiene i sør og nord. På utsiden av østveggen er det et felt med spon (som takspon som vi finner på stavkirker), og det er en smal stripe med dette også på hver side av vestinngangen. Innvendig er det våpenhus/vindfang i vest. Kirkerommet har flat himling under det slake saltaket. Koret kan skilles fra skipet med et lettveggsystem, som fungerer som dører som pakker bort alter, prekestol og døpefont.

Innredningen er tegnet av arkitekten. Alteret er laget av en furustamme med en brunbeiset plate på. Døpefonten er festet på lettveggen (døren) på nordsiden av koret og er laget av en halvert trestamme med utskåret bølgemønster med vekselsvis andreaskors og latinske kors. Også prekestolen (tilsvarende på sørsiden) er laget av en uthulet trestamme og har rombemønster. Prekestol og døpefont er malt i bonderødt, og det er et krusifiks på alteret. Bak i kirkerommet (nordvest i skipet) står et orgel (1970) fra Norsk Orgel- og Harmoniunfabrikk, og kirkeklokken (1953) er fra Olsen Nauen.

Kapellområdet er en inngjerdet naturtomt med lyngvegetasjon. I et hjørne av tomten er det gjort i stand leggplass med noen få begravelser (fra 1994).

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 173-174 (også her)

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 521
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Vestfra

Hovedinngang

Tårnet sørfra

Fra østveggen

Vindfløy

Annonse