Viser arkivet for stikkord kristiansand

Flekkerøy kirke

Før den store kommunesammenslåingen i 1964 lå Flekkerøya i Oddernes kommune, som omgav Kristiansand. Øya har hatt fastlandsforbindelse via Flekkerøytunnelen siden 1989. Kirken ble tegnet av Gabriel Tallaksen og oppført noen år før kommunesammenslåingen. Den ble innviet i 1960. I 1970 ble den utvidet etter tegninger av Sven Tallaksen. Galleriet ble utvidet og stolinnredningen skiftet ut i 1998, og i 2002-03 var det også en viss oppgradering av bygningskomplekset.

Flekkerøy kirke er en arbeidkirke i betong som er delvis forblendet med skiferheller. Kirken har saltak og asymmetrisk plassert tårn. Den har ifølge Kirkesøk 375 sitteplasser. Foruten kirkerommet har anlegget ifølge kirkeleksikonet dåps-, side-, forenings- og grupperom samt kirkestue, menighetssal og spisesal. Kirkerommet har langplan, og korpartiet er hevet et par trinn over selve kirkegulvet. Kirken er innredet med løse stoler snarere enn faste benker.

Opprinnelig var det et trekors på alterveggen, men kirken har nå alterbilde i form av en billedvev laget av Else Marie Jakobsen til førtiårsjubileet i 2000. Prekestolen (ved snekkerfirmaet Hansen og Jansnæs, 1960) er enkel og står i koråpningens venstrekant. Den har et prekestolteppe av Else Marie Jakobsen fra 2003. Døpefonten (også ved Hansen og Jansnæs) er av tre og har sølvfat med due. Kirken har et elektronisk Allen-orgel fra 1990. Dette er imidlertid i ustand, og kirken har overtatt digitalorgelet som ble brukt i domkirken mens pipeorgelet ble skiftet ut der. Klokkene er støpt av Olsen Nauen. Kirken har også glassmalerier (ved firmaet Aspaas) fra 1960.

Flekkerøy sies å ha den høyeste kirkesøkningen i Kristiansand, og kirken anses å være for liten. Det ble vedtatt å utvide den i 2009, men på grunn av kostnadsnivået ble ikke planene gjennomført. Det er imidlertid utlyst prekvalifisering til konkurranse om nytt kirkebygg der fire deltagere skal plukkes ut våren 2015.

Det er kirkegård ved kirken. Gravene er konsentrert til nordsiden, og det regnes med at det snart vil bli nødvendig med utvidelser. Bårehuset brukes visstnok mest av kirkegårdsarbeidere. Foran kirken er et krigsminnesmerke. På det nevnes også en som ble reddet av de hvite bussene etter å ha blitt merket for livet, og som døde i 1968.

Det var bispevisitas i Flekkerøy i februar 2014.

Kilder og videre lesning:

Til kirkesalen

Flere slags rom

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Hellemyr kirke

Hellemyr kirke (iblant kalt Vestheiene kirke) ble tegnet av Arild Lauvland og innviet i 1988. I 2002 ble den utvidet med kontor- og menighetslokaler. Det dreier seg om en arbeidskirke i leca og betong med rundt 220 sitteplasser. Selve kirkesalen er kvadratisk og møblert som en langkirke, og bak den er menighetssalen, som kan tilknyttes eller fraskilles ved hjelp av høye foldedører. Ifølge Kirkekonsulenten vurderes det å fornye kirkerommet, uten at undertegnede vet hvor man er i prosessen. Hvis bildene på Kirkesøk er noe å gå etter, later det imidlertid til at foldedørene fortsatt er der.

Kirken er enkelt utsmykket med et kors på fondveggen og glass i forskjellige farger i et vindu på samme vegg. Både prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Kirken har én klokke.

Det foregår mye barne- og ungdomsarbeid i tilknytning til kirken, som det fremgår av menighetens nettsted. På samme nettsted kan menighetsbladet leses.

Det var bispevisitas på stedet i månedsskiftet januar/februar 2006.

Kilder og videre lesning:

Torridal kirke

Torridal kirke ble tegnet av byarkitekt Alv Erikstad i Kristiansand og oppført i leca i 1978. Det er en arbeidskirke med langplan et stykke nord for sentrum i retning Vennesla. Kirken har 215 sitteplasser. I 2011 ble den utvidet med ny menighetssal, kontorlokaler mm. (ved Arkitektkontoret Sør).

Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, men korpartiet er ikke hevet over resten av kirken. I innredningen er det brukt mye tre (formodentlig furu) i en litt hytteaktig stil som var populær på den tiden.

Altertavlen er en billedvev (1988) av Else Marie Jakobsen som viser den oppstandne Kristus. Jakobsen har også laget alterduker og antependium sammen med Berit Køhn og Berit Næsvold. Prekestolen står helt til høyre i kirkerommet. Døpefonten (tegnet av Erikstad) er på alder med kirken og står foran alteret (skjønt det er mulig den flyttes etter behov).

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen og fikk montert elektrisk ringing i 2006.
Orgelet
har 14 stemmer og ble bygget av Henrik Brinck Hansen i 2002. Det avløste et elektronisk orgel.

Undertegnede observerte ingen kirkegård ved kirken, men et oppslag hos kirkelig fellesråd tyder på at kirkegård er enten anlagt eller planlagt sør for kirken. Oppslag på Finn.no Kart og Google Maps tyder på at det dreier seg om planlegging, idet området sør for kirken fortsatt er preget av skog.

Det var bispevisitas i Torridal i november 2008.

Kilder og videre lesning:

Voie kirke

Voie menighet ble utskilt fra Vågsbygd i 1978 etter at Ytre Vågsbygd, som stedet iblant omtales som, var blitt eget kirkebokføringsdistrikt i 1973. Utviklingen av området gikk i rykk og napp, og arbeidet med tomtevalg ble tilsvarende komplisert. Kirken er tegnet av Arild Lauvland, som står bak en rekke kirker i Kristiansandsområdet, og grunnstein ble nedlagt 8. mai 1982. Første byggetrinn ble innviet 12. desember samme år. Andre byggetrinn ble igangsatt i 1989, og kirken ble så innviet 10. juni 1990.

Det dreier seg om en arbeidskirke i (hovedsakelig) tegl med halvsirkelform på kirkesalen. Det er 300 plasser i selve kirkesalen og 225 i tilstøtende rom. Videre finnes servicebygg og menighetskontorer som skal ha blitt fullført i 2012, samme år som arbeid med anleggelse av kirkegård ble iverksatt. Det skal/skulle bygges en fløy med kontorer og bårerom på venstresiden når kirkegården står/stod klar. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2014, foregikk arbeider utenfor kirken, tilsynelatende med parkeringsplass. Dette viser seg å være arbeid med kirkegården, som meldes klar til å bli tatt i bruk den 2. november 2014.

Også innvendig er det mye tegl samt tre. Korpartiet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen er av tegl, mens lesepult og døpefont er av tre (sistnevnte laget ved Rolands snekkerverksted). På fondveggen er et alterbilde (1994) i keramikk laget av Kari Christensen. Det har tittelen «Mot lyset».

Til å begynne med hadde kirken et elektronisk orgel, men det nåværende er et femten stemmers pipeorgel fra 2003 fra Venheim orgelbyggeri. Kirkeskipet er en skonnert. Kirkerommet er møblert med stoler fra Tovslid trevarefabrikk i Fyresdal, de nåværende fra 2009. De to kirkeklokkene henger i et kirketårn over inngangen. Tårnet stammer fra andre byggetrinn. Før dette hadde kirken et frittstående klokketårn og mekanisk ringing.

Kilder og videre lesning:

Hånes frikirke

Hånes frikirke (i en forstad til Kristiansand) ble innviet i september 2012. Menigheten har sprunget ut av Randesund frikirkemenighet og ble formelt dannet i 1997. Den er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Menigheten holder til i et flerbruksbygg som også rommer Solvollen barnehage, drevet av Filadelfia Kristiansand.

Kristiansand domkirke

I middelalderen sognet Agder til Stavanger bispedømme. Det var ganske stort og omfattet — i tillegg til Rogaland og Agder, altså — Hallingdal, Valdres og deler av dagens Hordaland. Etter reformasjonen gikk det muligens nedover med Stavanger, og det sies at kongen ønsket å styrke den relativt nylig grunnlagte byen Christianssand. Bispesetet ble i alle fall flyttet til sistnevnte by i 1682, og vi fikk altså Christianssands Stift. Så i 1925 ble Stavanger bispedømme (med et areal som samsvarer med Rogaland fylke) nyopprettet, og Valdres og Hallingdal tilhører i dag hhv. Hamar og Tunsberg bispedømme. Dagens navn, Agder og Telemark bispedømme, forteller hvilket område bispedømmet omfatter.

Dagens domkirke i Kristiansand er fjerde kirke på stedet. Ved byens grunnleggelse ble det oppført en enkel trekirke som ble kalt Trefoldighetskirken. Etter flyttingen av bispesetet ble en domkirke av stein innviet i 1693 som Vor Frelsers kirke. Den brant allerede i 1734, og ny domkirke ble innviet i 1738. Denne brant i bybrannen natt til 18. oktober 1880, men enkelte inventargjenstander ble reddet ut. Det gjelder f.eks. altertavlens midtfelt (en nattverdsfremstilling skåret av Peter Rousel) og fire evangelistfigurer (skåret av Michal Rojel). Mens man ventet på ny kirke, ble Bedehuset brukt som interimskirke.

Etter mye om og men ble det vedtatt å oppføre ny domkirke etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer. Den ble innviet den 18. mars 1885 og er blant Norges største kirker. Det dreier seg om en nygotisk korskirke i tegl med tårn ved inngangen mot Torvet i øst, og altså med kor mot vest. Tårnet rager 70 meter til værs, og kirken er 60 meter lang. Antall sitteplasser oppgis til 1750 på Kirkesøk, mens Wikipedia opplyser at kirken i dag er godkjent for 1500 mennesker, og fellesrådet opererer med 1300 og Domkirkens eget nettsted med 1000. Opprinnelig skal kirken ha hatt 2029 sitteplasser og 1216 ståplasser.

Innvendig har Domkirken gallerier over inngangen og i tverrarmene. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv, slik at det fremstår som et slags podium, og dette strekker seg litt utenfor vestre korsarm, noe som er en relativt ny endring. Domkirken hadde opprinnelig ikke noe korskille, men da kirken ble restaurert av Arnstein Arneberg til femtiårsjubileet i 1935, hentet man frem gamle balustre som var reddet ut av gamlekirken og hadde ligget på lager, og bygget en korskranke. Denne er så fjernet ved utvidelsen av podiet. Det var også en ganske gjennomgripende restaurering av interiøret i 1959-60 under ledelse av Finn Krafft. Da ble det gjort om på endel av Arnebergs endringer.

I begynnelsen var interiøret visstnok enkelt. Det store trekkplasteret var altertavlen med Eilif Peterssens bilde av Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk. 24).

Prekestolen har billedfelt med apostler laget av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg restaurerte kirker, her i 1934. Døpefonten i marmor ble reddet ut av den brennende kirken i 1880. Den sies å være fra 1825, mens domprost Thorbjørnsen sier at den ble gitt i gave til Domkirken i 1871. Dåpsfatet er av sølv. Domkirken har fire tyske kirkeklokker, støpt av nå nedlagte Hermann’sche Glockengießerei (Memmingen) og levert i 1885. Dessuten ble det i 1990 installert et klokkespill med 36 klokker fra Olsen Nauen. To evangelistfigurer står på hver side av korbuen, og i vinduene er det glassmalerier av Karl Kristiansen fra 1930. Det finnes kirketekstiler av Else Marie Jakobsen og Borgny Svalastog.

Domkirken hadde frem til 2011 et 55 stemmers Paul Ott-orgel fra 1966 (ifølge «Domposten», mens Wikipedia, som også har bilde, daterer det til 1972). Dette er imidlertid demontert og sendt til Polen, der det skal tas i bruk etter ombygging. I 2013 skal nytt orgel installeres, og i mellomtiden er orgelgalleriet tomt, og det benyttes et digitalt orgel. Ny orgelleverandør er Johannes Klais, og det ser ut til å dreie seg om to orgler: et 58 stemmers hovedorgel på østgalleriet og et ni stemmers orgel på nordgalleriet, det siste altså et slags kororgel. Det fortelles at pipeverket skal stå i en en kopi av det orgelhuset arkitekt Thrap-Meyer opprinnelig tegnet til Domkirken, og det skal males etter samme system som altertavlen, slik at det passer inn innredningsmessig. For øvrig ble elektronikken til klokkespillet ødelagt ved demonteringen av gamleorgelet, men nytt system er muligens levert idet dette leses.

Det er ikke kirkegård ved Domkirken. Sentrumsområdets hovedkirkegård er noen hundre meter lenger vest, ikke langt fra jernbanestasjonen. Bispeboligen ble solgt i 2012, og biskopen har siden fått en ny bispebolig.

Kristiansand domkirke er åpen kirke og kan normalt besøkes på dagtid. Menighetsbladet Domposten kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Domprost Thorbjørnsen (tekst) og Torvald Slettebø (bilder): Kristiansand domkirke (Agderkultur)

  • Norske-kirke.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 507
  • Wikipedia
  • Krisitansand domkirke. Åpen kirke midt i byen (Flyveblad tilgjengelig i domkirken)
  • Domposten (menighetsblad), nr. 2/2011 (særlig om skifte av orgel og endringer i kirkerommet)
  • Kirkesøk

Kristiansand bedehus

Dette staselige bygget er bedehuset i Kristiansand og ser ut til å være eid av Normisjon. Det er visst noe av en regional bastion i så måte, og kontoret til Agder region er vegg i vegg. Bedehusforeningen i Kristiansand feiret 150 år høsten 2009, og i oppslaget om det er det enkelte interiørbilder fra huset. Det later ellers til å ha vært branntilløp i orgelet her, et orgel som ser ut til å stamme fra 1800-tallet. Bedehuset var i sin tid interimskirke da Kristiansand domkirke ble bygget.

Randesund kirke

Randesund sogn øst for Kritiansand sentrum har to kirker: Randesund og Søm. Førstnevnte er en klassisk Grosch-kirke, mens den siste er en arbeidskirke fra 2004 der også kirkens administrasjon er lokalisert. Randesund kirke ble altså tegnet av Chr.H. Grosch, og den ble oppført under byggmester Mikael Mortensen og innviet den 28. oktober 1864. Det er en laftet korskirke med drøyt 400 sitteplasser. Kirken har utvendig panel.

Inne i kirken er det gallerier langs veggene i vestre korsarm samt i tverrarmene. Det er fyllinger med dekorasjoner på galleribrystningen rundt det hele.

Altertavlen ble malt av Olaf Hasaas i 1959 i kopi etter altertavlen i Risør kirke. Bildet viser nattverden. Prekestolen er på hjørnet mellom koret og søndre tverrarm. Døpefonten i tre står langs korets nordvegg og har et metallfat.

Kirken hadde tidligere et Sauer & Walcker-orgel fra 1924, men fikk i 1999 et nytt orgel med 12 stemmer bygget av Bruno Christensen (se spesifikasjoner). Kirkeklokken er fra 1864 og er støpt i Stavanger. Else Marie Jakobsen har laget alterduker og antependier til kirken. Det er en rekke interiørbilder fra kirken på nettstedet Agderkultur.

Kirkegården som omgir kirken, dekker sognets behov, altså for seremonier i begge kirkene. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ut mot veien er et bygg som later til å være servicebygg / redskapshus. Foran kirken er det to benker omgitt av espalierer der man kan sitte og nyte synet av kirken. Menighetshus (fra 1975) er det på Søm.

Det var bispevisitas i Randesund i mars 2004. Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Kilder og videre lesning:

Servicebygg?

Krigsminnesmerke

Benker foran inngangen

Oddernes kirke

På Odderneset, øst for Otra ved Kristiansand, har det vært bosetning siden steinalderen. Det er mange fornminnefelt i området med boplasser, gravhauger og gjenstandsfunn, og en runestein som stod øst for kirken, er nå utstilt i våpenhuset. Ifølge den skal det ha blitt reist kirke her av Øyvind, som var gudsønn til Olav den hellige eller skakke eller sleipe (derom strides de lærde). Kirkestedet som sådan skal gå tilbake til 1000-tallet, og da dreier det seg om en liten trekirke som gikk forut for steinkirken som er skildret her. Oddernes kirke ble oppført på 1100-tallet på gården Oddernes’ grunn, og kvadraturen i Kristiansand er også på grunn som tilhørte denne gården. Oddernes kirke betjente byen til den fikk egen kirke (Trefoldighetskirken, omtrent der Domkirken ligger) i 1646. Kirken er ombygget en rekke ganger i løpet av sin historie. La oss se litt på det.

Kirkebygget er altså en langkirke i hovedsakelig stein, men med våpenhus og tårn samt sakristi i tre. Middelalderdelen av kirken skal ha utgjort omtrent 21 meter i lengde. Den omfattet en del av det nåværende skipet samt rektangulært kor med apsis. Kirken er skjev: Skipet er over en meter bredere i vest enn i øst. Det ble forlenget vestover i 1630, og skipets vestgavl, som er i bindingsverk, samt deler av takkonstruksjonen skal være fra 1661. Kirken fikk ny støpul i 1642-44, men i 1699 bygget man våpenhuset med det åttekantede tårnet. Samlet lengde er nå ca. 37,5 meter. Korbuen antas å ha blitt utvidet på 1600-tallet, mens sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1828. Også formen på de store sørvinduene er fra 1800-tallet. Opprinnelig var det trolig ingen vinduer i skipets (eller korets) nordvegg. I tillegg til den opprinnelige vestinngangen skal det ha vært presteinngang i korets sørvegg. Ingen av disse portalene er bevart, men man kan ane omrisset av sørportalen. På 1700-tallet var det inngang midt i søndre langvegg, men den ble murt igjen i 1845. En gammel kobberhane i spiret er erstattet med en vindfløy med årstallet 1895. Kirken har 510 sitteplasser.

Interiør og inventar er preget av 1600- og 1700-tallet. Skipets og korets himling har skymalerier på himmelblå bakgrunn. Det er galleri langs skipets nordvegg samt i vest med brystning i behersket renessansestil og illustrasjoner under rundbuene (hele 44 bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer, malt i forskjellige perioder). Både altertavlen og prekestolen (begge fra 1704) har svulmende akantusbarokk. Hovedfeltet i altertavlen (som står ved apsiden, dypt inne i koret) viser Kristus på korset med kremskyer og englehoder. På hver side av dette finner vi korintiske søyler (eller snarere pilastre) med drueklaser, og så akantus med engler i bladverket. Det er engler og akantus også øverst, og englene holder bånd med givernes navn.

Den åttekantene prekestolen har dype nisjer med figurer av de fire evangelistene, Peter, Paulus og Moses (nederst ved foten) samt Kristus (Salvator Mundi). En figur av Moses med lovens tavler bærer selve stolen, som har en himling med bl.a. en englefigur (og — som relativt vanlig — helligåndsduen på undersiden). Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne.

I skipet nord for korbuen er det altså galleri, mens vi finner en maske rett over korbuen (populært kalt «djevlehodet»). Det er også et kalkmaleri på veggen over korbuen. Døpefonten står i nordkant av korbuen litt inne i koret. Den er av tre og ble laget av Ulrik Hendriksen i 1927.

Det kan legges til at den gamle altertavlen og prekestolen fra 1634 ble fjernet fra kirken da den fikk nytt inventar i 1704. Altertavlen ble overført til Herefoss kirke, og prekestolen stod i Austad kirke i Setesdalen til 1878. Etter bruk som kateter en periode står den fra 1930 i bårehuset ved Austad kirke.

Orgelet på vestgalleriet er det fjerde i rekken. Det har 22 stemmer og er bygget av det nederlandske firmaet Verschueren Orgelbouw Heythuysen B.V. og ble innviet i 1993. Prospektet sies på dette nettstedet å være fra 1950, laget for å stå i stil til det barokke inventaret, mens det forrige prospektet var fra 1893. Kirken har tre klokker, fra ca. 1200, 1697 og 1901 (sistnevnte fra O. Olsen & Søn). NRK har lydopptak av dem. Det finnes også en god del gammelt kirkesølv samt, naturligvis, kirketekstiler fra forskjellige tidsaldre, deriblant noen fra siste jubileum.

Det ble feiret 950-årsjubileum i 1990, med forutgående restaurering samt utgivelse av jubileumsbok (se litteraturliste). 950 år må vel i denne sammenheng sies å gjelde kirkestedet som sådan, altså oppføringen av trekirken som gikk forut for dagens kirke. Senere er kirken restaurert i 2010, som bildene her viser. Det var for øvrig bispevisitas i desember 2008.

Kirkegården er relativt omfattende og naturligvis gammel. På den finnes mange gamle gravminner, hvorav et par av de mer berømte er den såkalte liljesteinen (en gravplate fra slutten av 1100-tallet) og en gravstein fra ca. 1700 med hodeskalle og korslagte knokler. Det finnes også flere imponerende gravmonumenter for innflytelsesrike familier. I 1950 ble kirkegården gjort om til plenkirkegård, og endel støpejerngjerder ble fjernet.

Oddernes menighetshus (tegnet av Søndrol & Hartvoll) ligger nordvest for kirken og ble innviet i mai 1974. Øst for menighetshuset er prestegården. Oddernes krematorium og kapell (se også her) ligger nord for disse igjen, på den nordlige delen av kirkegården. Første byggetrinn stod ferdig på begynnelsen av 1980-tallet etter en prosess som gikk over flere tiår. Anlegget, som betjener hele byen, har livssynsnøytralt seremonirom ifølge denne brosjyren. Kapellet har et orgel som ble bygget av Henrik Brinck Hansen og innviet 25. januar 2004. Det har 16 stemmer og skal være bygget med en rekke piper fra kirkens forrige orgel.

På kirkegården sør for kirken står et krigsminnesmerke laget av Ingemund Berulvson og avduket i 1948.

Kilder og videre lesning:

Krigsminne

Krigsminne

Menighetshus

Sankt Ansgar kirke

Sankt Ansgar, Kristiansands katolske kirke, ligger ikke langt fra Domkirken, i Kirkegata 3. Menighetens historie strekker seg tilbake til slutten på 1880-tallet, og det later til at den ble formelt grunnlagt i 1890. Menigheten er oppkalt etter den hellige Ansgar av Bremen-Hamburg, og den omfatter det meste av Vest-Agder (ikke Sirdal) samt Setesdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland i Aust-Agder. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.

Eiendommen ble ødelagt under en bybrann i 1892, men ble møysommelig bygget opp igjen. Wikipedia kan tolkes slik at det ble oppført en hvitkalket kirke i 1936 som brant på 1980-tallet og ble erstattet med den røde teglkirken vi ser i dag, skjønt det er vanskelig å avgjøre ut fra oppslaget hvor skadet bygget var, og hvor mye som er nytt. Kirken har rundt 120 sitteplasser. Ut fra omrisset å dømme dreier det seg om en langkrike med tårn ved inngangen, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Blant kirkelige eiendommer ellers er/var også nabobygget i Kongens gate, som huser St. Josephs sykehjem. Det ble opprinnelig drevet av St. Joseph-søstrene, men drives i dag av Kristiansand kommune.

Menigheten teller ifølge Wikipedia rundt 2300 medlemmer. I den senere tid har den hatt betydelige innslag av polakker og vietnamesere, og det er messer på deres språk.

Kilder og videre lesning:

Det er ikke langt fra Domkirken

St. Josephs sykehjem

Annonse