Viser arkivet for stikkord krematorium

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

Sarpsborg kapell og krematorium

Sarpsborg kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1960-61. Arkitekten er den samme som tegnet krematoriet i Moss over to tiår tidligere. Bygget står på St. Olavs gravlund like vest for Sarpsborg sykehus. Dette er et av to fungerende krematorier i Østfold fylke; det andre er i Halden. Krematoriet i Sarpsborg utfører kremasjoner også for nabokommuner som Fredrikstad, der krematoriene er nedlagt.

St. Olavs gravlund er en av to gravlunder for Sarpsborg by. Kirkegården ved Sarpsborg kirke er ikke i bruk i dag, men ellers brukes Sarpsborg vestre gravlund ved Tune kirke.

Kilder:

Leie kapell og gravlund

Leie kapell og gravlund i Fredrikstad var tidligere kjent som henholdsvis Fredrikstad krematorium og Glemmen gravlund. Gravlunden er en knapp kilometer sørvest for Glemmen gamle kirke og ble anlagt fordi kapasiteten rundt kirken var begrenset. Gravlunden ble tatt i bruk i 1898 og er utvidet flere ganger, senest (?) i 1975. Til sammen er det vel 1000 mål med plass til 8900 kistegraver og 1400 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon. Dette er byens største gravlund.

I 1901 ble det oppført et gravkapell. Dette ble så avløst av et nytt i 1938, og dette igjen gjorde tjeneste til utpå 1960-tallet, for så å bli revet i 1983. Nytt kapell med krematorium ble innviet i 1965. Det er tegnet av Olav Platou ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og ligger på en kolle på gravlunden omgitt av en urnelund. Hoveddøren er utsmykket med bronserelieff av Per Hurum, og innvendig er kapellet utsmykket av Aage Storstein.

Krematoriet er ikke oppgradert til å oppfylle våre tiders strenge utslippskrav, og har ikke vært brukt siden 1999. All kremasjon for Fredrikstad utføres nå i Sarpsborg, etter at Borge krematorium ble benyttet en periode.

I 2008 endret kapellet og gravlunden navn til Leie. I 2012 var det utlyst anbud på rehabilitering av en del av gravlunden. Dette er formodentlig gjennomført per 2013.

Kilder og videre lesning:

Moss kapell, krematorium og kirkegård

I 1832 ble det kjøpt inn en jordstykke til kirkegård ved Høienhall i Moss, og det som nå er nedre del av kirkegården, ble innviet året etter. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus på kirkegården, og i 1881 gav Moss Sparebank penger til nytt gravkapell, visstnok et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter med tilbygg til bårerom og redskapsrom på hver side. Det området som utgjør øvre del av kirkegården, ble innkjøpt i 1909. Gravkapellet ble først noe utvidet og så totalt ombygget omkring 1920. Først på 1930-tallet kom det bygget vi ser nå.

Moss kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1936-38. Det kan vel sies å være et lokalt funkisikon. Kapellets fondvegg ble i 1948-50 utsmykket med fresker av Herman Willoch. Kapellet skal ha vært det første elektriske krematoriet i Nord-Europa.

Bygget ble rehabilitert i 2004, men krematorieovnen er ikke i bruk i disse dager. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg, også det tegnet av Moestue.

Kirkegården eller gravlunden består av en rekke felt som er avgrenset av vegetasjon, veier og topografi. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser, inkludert en minnelund for anonyme begravelser. Det finnes en minnebauta over eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg der det er kransenedleggelse og tale hver 17. mai.

Det har i de senere år vært endel medieomtale på grunn av manglende vedlikehold på Moss’ kirkegårder som følge av manglende kommunale bevilgninger, og det har vært noe misnøye med manglende søppeltømming, uten at dette virket påfallende da undertegnede besøkte stedet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund for anonyme

Urnelund for anonyme

Monument i urnelunden

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Ekeberg kapell, krematorium og gravlund

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro.

Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. Tidligere hadde krematoriet i Tønsberg betjent også Sandefjord og omegn. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet.

Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Innvendig finner vi også noe av den parabelformen som er å finne i Ullensaker kirke. Det sies i et hefte fra 1969 at det har vært gjentatte klager over akustikken. Likevel er en av de tradisjonene som forbindes med krematoriekapellet, en årlig nyttårsgudstjenestene der Sandefjord sangforening deltar i en minnemarkering for dem som er gått bort det siste året.

Våren 2000 var det ildspåsettelse ved krematoriet, og det ble nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002.

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene (stemt i G og B) henger i et eget klokkehus.

Krematoriet har også utført kremasjoner for nabokommuner som Larvik, men etterhvert som strengere krav til utslipp trådte i kraft, ble det innskrenkninger i antall kremasjoner som kunne utføres, og sommeren 2010 ble kremasjonsvirksomheten nedlagt. All kremasjon i fylket er nå konsentrert til det relativt nyåpnede Vestfold krematorium.

Etterhvert er gravlunden blitt mer fylt opp, og byen har nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

Kilder og videre lesning:

  • Glimt fra Ekeberg gravlunds historie

  • Vandring i Arnebergs fotspor
  • Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 2. En vanlig småby? (Sandefjord kommune, 1997), særlig s. 292-294
  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 25ff
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 13-15
  • Foredrag fra bispevisitas i Sandefjord i november 2004
  • Smak og Behag

Kongsberg gravlund

I Kongsberg har man brukt flere kirkegårder / gravlunder, først rundt kirken, så på den såkalte Seminarkirkegården bak Bergseminaret og fra 1809 ved det som i sin tid ble kalt «Kongsberg nye kirkegård», men som nå gjerne kalles Kirkegården ved Næringsparken. Disse har gjennom årene blitt fylt opp.

Kongsberg gravlund på Gomsrud (et lite stykke sørørst for byen) ble tatt i bruk i 1972/73. Det er i grunnen alt som er å lese hos kommunen, som også har noen bilder fra stedet. Kirkegården er på vestsiden av fylkesvei 87. Innenfor portene fører en vei rett vestover forbi selve gravlunden (i sør) og en parkeringsplass (i nord) til kapellbygget. Vest for dette igjen er en driftsbygning. Kapellbygget har en forgård på østsiden og inneholder to seremonirom (store og lille kapell). I 1973 ble det installert krematorieovn i kjelleren, og bygget ble utsmykket av blant andre Rolf Hansen (veggdekorasjoner i keramikk) og Nils Aas (abstrakt veggrelieff).

Strengere krav til avgassutslipp ble vedtatt 2004 og trådte i kraft fra 2007. Her som for en rekke andre krematorier i landet medførte dette et behov for oppgradering hvis driften skulle fortsette utover en overgangsperiode med en begrensning på 200 kremasjoner i året. NRK rapporterte om nedleggelsesfare i 2004, og etter at saken hadde gått sin gang, innstilte rådmannen på nedleggelse av økonomiske hensyn, ettersom oppgradering også ville krevd bygningsutvidelser. Resultatet er at Kongsberg og omegns kremasjoner nå utføres i Drammen.

Gravlunden ligger i et område med furuskog og lyngbunn, og kan i så måte minne om en langt større versjon av de skogskirkegårdene man ser enkelte steder på Østlandet. På gravlunden er det plass til både kistegraver og urnenedsettelser. I nordvest er det dessuten et område med anonyme gravleggelser og et fellesmonument over slike.

Det skal gå an å søke på registrerte gravminner hos DIS Norge.

Kapellbygget

Til store kapell

Til lille kapell

Fra gravlunden

Denne urnelunden er veldig anonym…

Minnesmerke over anonymt begravede

Vestfold krematorium

I en årrekke hadde flere vestfoldbyer sine egne krematorier. Det gjelder Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Felles for disse var at strengere krav til avgassutslipp (vedtatt 2004, i kraft fra 2007) gjorde det vanskelig å opprettholde driften uten dyr oppgradering. På 2000-tallet ble de stort sett drevet med dispensasjon fra de nye reglene og med et tak på 200 kremasjoner i året hver. Alt over dette måtte sendes til Oslo. Mot slutten var flere av dem stengt, og alt gikk til Oslo.

Siden det ville bli dyrt å oppgradere eller bygge nytt i hver eneste by, stakk man etterhvert hodene sammen og planla et felles anlegg. Til å begynne var det også meningen av Skien skulle være med på dette, men der trakk man seg ut av samarbeidet og bygget eget anlegg. Den som googler litt, vil finne diskusjoner med uenigheter om plassering og endel annet. Anlegget var i sin tid tenkt lagt til Bommestad ved Larvik før Skien trakk seg fra samarbeidet. Det står også kort om bakgrunnen her. Under planleggingen har kommunale instanser rådført seg med kirkelige organer og Human-etisk forbund.

Vestfold krematorium ligger like ved Tassebekkrysset nær E18 — i Sandefjord, men nær kommunegrensen til Stokke. Krematoriet ble offisielt åpnet den 15. oktober 2010 av fylkesmann Erling Lae.

I tillegg til selve kremasjonsanlegget finnes det et livssynsnøytralt seremonirom med 35 plasser og et observasjonsrom, men det er ikke gravlund ved krematoriet. Anlegget er beskrevet her, og det finnes dessuten en brosjyre. Selve begravelsen eller urnenedsettelsen foregår altså andre steder, og i og med at seremonirommet er så pass lite, får man tro at bare et mindretall av seremoniene finner sted ved krematoriet.

Det finnes en rekke bilder fra krematoriet på nettstedet til Norsk forening for kirkegårdskultur. Tønsberg Blad har en presentasjon av anlegget fra før åpningen.

Det har i etterkant vært meldt om økt kremasjonsavgift fra krematoriets side. I Larvik er det bestemt at denne økningen ikke skal belastes sluttbrukerne, slik at den ikke blir utslagsgivende for valget mellom kistegravlegging og kremasjon. Noe av grunnen er at kistegravlegging medfører behov for utvidelse av kirkegårder. Se ellers denne nytte-/kostnadsanalysen omkring kremasjon/begravelse i Vestfold.

Skien krematorium og Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år.

Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan.

Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge fellesrådets oppslag. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv.

Grenland Ættehistorielag har både kart over gravlunden og lister over graver (inkludert slettede; basert på registrering i 1997).

Kapellet på Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Inngang til Nordre gravlund

Krematorium og kapell

Krematorium og kapell

Minnesmerke over krigsoffer

Drammen krematorium og Bragernes kirkegård

Mot lille kapell

Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke.

Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Lille kapell har glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par rekkverk og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet.

Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park (Gamle kirkeplass). Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke (utformet av Nic Schiøll) på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte.

Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park.

Kilder og videre lesning:

Mot store kapell

Mot lille kapell

Klokketårn

Mottak

Kirkegårdsinngang fra Rømers vei

Krigsminnesmerke

Krigsgraver og -minnesmerke

Utsyn sørover fra krematoriet

Utsyn nordover

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Annonse