Viser arkivet for stikkord korskirke

Ulvik kirke

Ulvik kirke er en korskirke fra 1859 i Ulvik kommune, Hordaland fylke.
Kirken er åpen hver dag kl. 10.00 – 21.00 (fredag og lørdag 10.00-18.00) – kirkekontoret.

Dagens kirke er den tredje kirken som står på stedet. Den første kirken var en stavkirke som trolig var bygd i første halvdel av 1200-tallet. Enkelte deler fra denne kirken, blant annet portstolper og antemensalet fra fremsiden av alteret finnes i dag på Historisk museum i Bergen.
En kopi av antemensalet ,et av de fremste verkene med norsk middelalderkunst, henger i kirken.
Alterkalken, døpefonten og den største kirkeklokken i dagens kirke kommer fra middelalderkirken.

Stavkirken ble revet i 1710, og en tømret korskirken ble bygd på stedet.
Denne ble revet i 1858, og dagens kirke stod ferdig i 1859.

I 1859 laut tømmerkyrkja vika, og den nye kyrkja vart bygd nede ved sjøen, etter typeteikning for krosskyrkje av arkitekt Lindstow. Byggmeister Christian O. Valand var ansvarleg for tømmerarbeidet, innreiinga vart utført av lokale krefter. Kyrkja vart vigsla av biskop Kaurin 5. mai 1859.
Ytterligere detaljer og grundig beskrivelse i Norges kirker.

Altertavlen ble malt i 1876 av Anders Askevold.
Den er et kopi av et fransk maleri, og viser Jesus som blir tatt ned fra korset.

Den gamle altertavlen som viser nattverden, henger også i kirken. Denne er fra rundt 1630.

Veggene i kirken ble dekorert av kunstneren Lars Osa fra Ulvik i 1923.

Kilde: Wikipedia

En spesiell historie om kirkeklokken.
25. april 1940 ble Ulvik bombardert fra tyske skip på fjorden.
53 hus gikk tapt – men kirken sto igjen.
En tysk underoffiser har senere skrevet med kritt på kirkeklokken:
Må denne klokka snart ringja freden inn over alle land på jord!

Fra oppslaget i kirken, om klokken:
Dette er den eldste kyrkjeklokka ein veit om i Ulvik. Ho er frå 1200-talet og har vore i bruk i tre kyrkjer: fyrst i stavkyrkje, som kan vera frå fyrste halvdel av 1200-talet, så i den nye laftekyrkja, bygd på same stad ved prestegarden på Hakestad i 1711, og til slutt hengd opp i tårnet i kyrkja her på Brakanes, som vart innvigd 5. mai 1859. Herfra har ho tona ut over bygda i glede og sorg, helt til ho sprakk sund og miste det fulltonande mælet Langfredag 1994.

Lat ho såleis stå som eit symbol på fred og samkjensle mellom alle folk i verda!
Da pacem, Domine (Norsk Salmebok nr. 722)

Skibotn bedehuskapell

Skibotn bedehuskapell er en korskirke, i tre, fra 1895.
Kapellet ligger vakkert plassert mellom fjord og høye fjell.
Beliggende i tettstedet Skibotn i Storfjord kommune ved Lyngenfjorden i Troms.
Tettstedet har offisielt 501 innbyggere per 1. januar 2011, medregnet nærmeste omegn blir tallet ca. 750.
Skibotn er kjent som et sentralt knutepunkt på Nordkalotten, og har en forhistorie som bygger på de tre stammers møte og de utfordringer som fulgte av det.
Det påstås at Skibotn bedehuskapell har plass til alle tettstedets innbyggere.
Behovet for så stor kapasitet, skyldes de store læstadianske stevner som holdes i kapellet.

Les også den meget utførlige historiske fremstillingen om Skibotn bedehus.

Skibotn som viktig knutepunkt er godt beskrevet, men man har glemt å ta med historien om tilbaketrekningen,
langs Riksvei 50 (dagens E6), som fant sted høsten 1944.
Den tyske Lapplandsarméen, med over 200.000 soldater, trakk seg tilbake fra Kirkenes-fronten og Nord-Finland. Ikke ett skilt eller minnesmerke er å finne, som forteller om den største troppeforflytningen Norge har sett.
Tragedien fra brenningen av Finnmark kjenner vi, det gikk roligere for seg lenger sør.

Kilde: Wikipedia

Aurdal kirke

Under det store kirkesalget i 1723 ble de fire kirkene i Nord-Aurdal solgt til allmuen i Ringsaker i Hedmark, men kjøpt tilbake av prosten i Aurdal, Anders Morland, samme år. Prosten døde like etterpå, og eierskapet gikk litt frem og tilbake. I 1735 ble det klaget over kirkens tilstand og størrelse, og den nye kirken var visstnok nesten ferdig allerede samme år, selv om den ikke ble vigslet før i 1737. Kirkestedet var nytt, og kirken er godt synlig for veifarende langs E16. Byggmester var Sven Olsen Traaset, akkurat som for den samtidige Bagn kirke ikke langt unna.

Som det fremgår av bildet, har vi å gjøre med en hvitmalt korskirke i tre. Den er laftet og har fått ytre panel noe etterpå. Dette er en svært typisk kirketype for Østlandet fra denne tiden. Den har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser.

Det antas at en liten altertavle fra 1694 stod i koret ved ved innvielsen i 1737, overtatt fra stavkirken som ble revet under byggingen. Nåværende altertavle, fra 1792, er tilpasset det betydelig større kirkerommet. Den viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og denne kalvariegruppen er omgitt av Aron og Moses. Prekestolen er trolig fra slutten av 1600-tallet, men har noe yngre dekorelementer. Den er malt av Ole Hermundsen Berge, som beholdt enkelte av de gamle fargene. Døpefonten er av marmor og kleberstein.

Et skaporgel fra 1792 er delvis bevart på Valdres folkemuseum (se her og her). Det ble i 1904 avløst av et Berntsen-orgel (Snertingdal), som igjen ble byttet ut i 1972 med et orgel som var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2011 avløst av et orgel bygget av Henning Andersen og Espen Selbæk, med innvielse 27. desember. Orglene er skildret på denne siden.

Klokkene er skildret her.

Som andre kirker har denne vært en god del forandret opp gjennom årene. Dagens utseende stammer for en stor del fra en restaurering i 1937 som skulle gjøre godt igjen den moderniseringen som fant sted i 1890. Ikke riktig alle detaljer er tilbakeført.

Kirken er omgitt av en kirkegård. Kirkegårdsportalen eller portaloverbygget er formet som en minikirke og har redskapsrom på begge sider. Overbygget var nesten ferdig restaurert da bildene her ble tatt. Ellers finnes det et gravkapell med ca. 100 sitteplasser sørvest for kirken på kirkegården. Det ble tegnet av arkitekt L. Krogseth og gitt til menigheten av Gustava Rasch i 1940. Et menighetshus sør for hovedinngangen til kirkegården ble tegnet av arkitektkontoret Frydenlund og Hermanrud og stod klart i 1989. Det finnes et oppslag om prestegården hos Opplysningsvesenets fond.

Inventar og annet er beskrevet langt mer detaljert på kirkens eget nettsted, der det også finnes en rekke bilder.

Kilder og videre lesning:

Åsnes kirke

Åsnes kirke nær Flisa er tredje kirke som bærer navnet — på tredje kirkested. Historien går rundt 800 år tilbake. Første kirke, som var viet til jomfru Maria, lå ved det som i middelalderen het Nordre-Åsnes og nå heter Åsnes Østre. Kirken er nevnt flere ganger i biskop Øysteins jordebok fra 1394. Det antas at det dreide seg om en stavkirke, og ifølge et oppslag på stedet viser undersøkelser at trærne som er brukt, er felt rundt 1300. Takbord som er funnet på stedet, er registrert av Riksantikvaren. Presten skal på denne tiden ha bodd på Mellom-Åsnes og klokkeren på Vestre Holmen. Kirken antas å ha stått omtrent til reformasjonen. Det står et minneoppslag ved det gamle kirkestedet.

Kirke nummer to antas å ha ligget på grunnen til gården Telle, sør for jernbanelinjen ikke langt fra dagens kirkested, uten at nøyaktig plassering er kjent. Den har formodentlig eksistert på 1500-tallet og omtales i jubileumsboken som en langkirke i tre med takrytter på skipet og fire små fialer rundt hovedspiret. Flere befaringer omtales. I 1686 omtales kirken som noe skrøpelig og med behov for reparasjon, i 1720 er den for liten og dessuten brøstfeldig. I 1702-04 ble kirken restaurert og utvidet til korskirke. Den fikk også nytt sakristi, nytt korskille og ny innredning mv. Alt dette viste seg likevel å være utilstrekkelig for den skrøpelige kirken, og etter en befaring i 1739 ble det besluttet å bygge nytt.

Dagens kirke ble innviet i 1744, et tall vi finner på vindfløyen i spiret, men den var ikke helt ferdigstilt ved innvielsen. Først i begynnelsen av 1747 meldte sogneprest Søren Lemmich at kirken var på det nærmeste ferdig. Vi snakker om en tømret korskirke med 400 plasser, skjønt det sies at den ble bygget for og opprinnelig rommet 600. Kirken ble pusset opp / restaurert bl.a. i 1854 og 1876. Sistnevnte ombygging var basert på planer av Jacob Wilhelm Nordan og ble ledet av Günther Schüssler, og ved denne anledningen ble kirken rundt en meter høyere enn tidligere og fikk dagens takstoler, nytt ytre panel, bedre grunnmur m.m. Den fikk også horisontale lister som gikk rundt kirken og markerte strukturen, men disse ble fjernet ved en større oppussing / restaurering i 1954-55 (ledet av Halvor Vreim). Innvendig ble det utført arbeider i 1924, og i 1936 fikk kirken dagens interiørfarger bestemt av Domenico Erdmann. Ved oppussingen i 1936 var kirken stengt i flere måneder, og Gjesåsen kirke ble brukt i stedet. Kirken har tre gallerier, hvorav det ene sies å være stengt av brannmessige hensyn.

Av historie ellers gjør nesten alle som skriver om denne kirken, et nummer av at svenske krigsfanger ble forvart en natt her i 1808 under den dansk-svenske krig. På stedet finnes en fellesgrav for falne på begge sider i konflikten. I 2008 gjenskapte man slaget ved Trangen i anledning 200-årsjubileet for det, etterfulgt av minnegudstjeneste i kirken. Det står en bauta på kirkegården til minne om slaget.

Kirkens eldste inventargjenstand er en klebersteinsdøpefont i to deler. Den antas å stamme fra første halvdel av 1200-tallet og er blitt overført fra de tidligere kirkene. Døpefonten er slipt ganske glatt på utsiden — muligens i forbindelse med oppussingnen i 1876 — men det kan skimtes rester av en sagtannbord som trolig har gått rundt hele fonten. Dåpsfatet ble gitt til kirken på Telle av sogneprest Søren Lemmich i 1738.

Kirken ser ut til å ha hatt en altertavle av Lars Pinnerud — eller i det minste en altertavle som Pinnerud laget figurer til. Alt som er igjen etter denne, er en Kristus-figur og en Moses-figur som befinner seg på Norsk Folkemuseum. Dagens altertavle stammer fra 1876 og har et bilde malt av Axel Ender. Det viser oppstandelsen, og tavlen er nygotisk.

Det er sannsynlig at Pinnerud skar prekestol også, men det eneste som er bevart av denne, er himlingen, som er av samme type som den i Hof kirke og befinner seg på Folkemuseet. På Folkemuseet er også et par treplater med inskripsjoner fra Åsnes kirke, men det er ikke helt klart hvor disse er fra. I jubileumsboken spekuleres det i at de kan stamme fra en enda eldre prekestol enn Pinneruds. Dagens prekestol sies å være en gave fra familien Embretsen (se nedenfor), uten at jubileumsboken angir dato for den.

Kirken fikk sitt første orgel i 1799 i gave fra Ole Embretsen og hans far Jon Embretsen. Senere bevilget kommunen midlert til nytt orgel som ble bygget av L. Eriksen-Svendsen og innviet i 1878. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble innviet den 30. august 1964.

Kirken har to kirkeklokker. Den største er støpt av Knud Christian Schmidt i Christiania i 1851. Den minste er fra 1877 og ble støpt av A.O. Holte på Toten.

Kirken ligger i vestre utkant av en relativt stor kirkegård. Nord for kirken er et bårehus som ble oppført etter krigen etter at midler ble gitt i gave. Det ble ominnredet i 1980, da det ble innredet bårerom på bakkeplan. I 1987 ble det innredet kirkestue i kirkens nordre korsarm. Tidligere lå det kirkestall og uthus sørvest for kirken. Disse ble etterhvert flyttet til nord for kirken og så revet. Endel store bjerketrær på kirkegården som er avbildet i jubileumsboken, ser siden ut til å være fjernet. Det er parkeringsplass på den andre siden av fylkesvei 446.

Prestegården ligger ved Såset, 2-3 km fra Åsnes kirke. Presten har holdt til her siden 1762 (residerende kapellan inntil Åsnes ble eget prestegjeld). Hovedbygningen brant ned til grunnen i 1929. Folk kom seg så vidt ut i tide, og kirkebøker og gammelt, verdifullt innbo gikk tapt. Menighetsrådet ville først flytte presteboligen, men ny hovedbygning ble oppført. Gården eies nå av Opplysningsvesenets fond (som har en brosjyre om prestegårdsforvaltningen her), og jorden er forpaktet bort.

Åsnes kirke eier relativt store skogområder. Det sies i jubileumsboken at dette har bidratt med både materialer og andre midler til bygging av Gjesåsen kirke og Åsnes Finnskog kirke. Det har også vært konflikter med kommunen om disponering av midler fra skogdriften.

Kilder og videre lesning:

Minnetavle på gammelt kirkested

Russisk krigsminnesmerke

Bauta over slaget ved Trangen

Annonse