Viser arkivet for stikkord kloster

Værne klosterkirke

Inngangen til dagens gårdsanlegg

Værne (eller Verne) kloster lå i sin tid et par kilometer vest for Rygge kirke og sør for Moss by. Det var et johanitterkloster som er nevnt første gang i det dokument fra 1198 eller 1199. Ordenen ble midlertidig fordrevet fra klosteret på 1300-tallet ved en konflikt med Håkon V, men anlegget ble levert tilbake etter pålegg fra paven under formynderperioden til etterfølgeren, Magnus VII, og ordenen hadde sin storhetstid på 1400-tallet. Klosterkirken var av tegl, og den var ikke overraskende viet til Johannes døperen. Anlegget omfattet også hospital.

Klostergodset ble inndratt i 1532. Så brant bygningene i 1570 under Den nordiske syvårskrig. En herregård ble oppført på murene etter klosteret på 1600-tallet. Den har i senere år vært viet til landbruksvirksomhet og bærer nå klosterets navn. Kirkeruinen er i hagen sørøst for gårdens hovedbygning. Ruinen ble på 2000-tallet funnet å være truet av røtter fra trær, og det er gjennomført et rednings- og kartleggingsarbeid. Søk med georadar avdekket i 2009 underjordiske murrester etter det man tror var hospitalet. På stedet er også en bautastein med johanitterordenens våpenskjold samt en statue av «Den ensomme nonne». I omgivelsene er det flere gravhauger fra bronsealderen.

Bildet over er fra inngangen til gårdsanlegget snarere enn fra området med murrestene, men kildene på litteraturlisten har en rekke bilder fra stedet. Anlegget er privat eiendom.

Kilder og videre lesning:

Utstein Kloster – Norges eneste bevarte middelalderkloster – drives i dag som museum, konferansested, selskapslokaler og konsertarena. Klosteret ligger på Klosterøy i Rennesøy kommune. Det er 30 minutters kjøreavstand til Stavanger via undersjøisk tunnell (Rennfast)

Utstein ligger strategisk til ved innseilingen til fjordsystemet i Ryfylke og sørover til Stavanger. En som hersket her hadde kontroll på all trafikk langs kysten. havneforholdene Her var skjermende og i tilegg var det utløp i tre retninger.

I tillegg var åkrene på øyene i ytre Ryfylke lettdrevne og ga bedre avling enn de fleste andre steder i landet.

Etter slaget ved Hafrsfjord omkring år 872 beretter Snorre kongesagaer at Harald Hårfagre i perioder brukte Utstein som kongsgård.(opplysningene er fra brosjyre om Utstein kloster)

Et klosteranlegg består vanligvis av flere bygninger som omkranser et lukket gårdsrom. Kirken ligger i nord og refektoriet ligger mot sør

Hjemmesiden til Utstein kloster
gir muligheter til å se bygningsmassen i 360 graders vinkel
Kulturlandskapet rundt klosteret er fredet. bøketrærne er ca. 250 år gamle og stammer fra et skipsforlis.

Stuene på Utstein kloster er tilbakeført i stilen til eier Christopher Garmann (1720-1779)
Vel verdt å ta en tur til Utstein kloster.

Nonneseter kloster (Oslo)

Det er ikke lenger synlige rester etter middelalderens Nonneseter kloster, men det skal ha ligget omtrent der bygget på bildet ligger, ved hjørnet av Schweigaards gate og Grønlandsleiret. Da Schweigaards gate ble anlagt i 1879, ble det funnet murrester av det man antar var klosterkirken, samt skjeletter. Det sies at mye av kirken kan ha blitt fjernet i forbindelse gatearbeidet, men det ble foretatt arkeologiske utgravninger ledet av Peter Blix. Det skal fortsatt finnes rester under jorden her.

Nonneseter var et kloster for benediktinernonner. Det var viet til jomfru Maria. Eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1161, men man antar at klosteret fantes på begynnelsen av 1100-tallet. Den som leser litt middelalderhistorie, vil før eller senere støte på navnet Nonneseter, for klosteret var en stor jordeier i middelalderen. På det meste skal klosteret ha eid 272 gårder på Østlandet, deriblant Store Aker ved Gamle Aker kirke. Klosteret var altså rikt, også på innflytelse. Katolsk.no vet å fortelle at klosteret hadde abbedisser fra landets fremste slekter, noe som visstnok bidro til at nonnene her ble behandlet bedre enn mange andre ved reformasjonen. Klostersamfunnet skal ha eksistert flere tiår etter reformasjonen, men godset kom på andre hender i 1547, og da gikk det nedover. Klosterkirken ble revet i 1616 og brukt som steinbrudd for byens rådhus. Det ble anlagt et kanonstøperi i hovedbygningen, som nå tilhørte Akershus festning. Kanonstøperiet ble revet og et hus anlagt på tomten i 1757.

Kilder og videre lesning:

Engen kloster

Engen kloster nær Kolbu i Østre Toten sies å være et protestantisk diakonissekloster tilsluttet Communauté des Diaconesses de Reuilly i Frankrike. Klosterfellesskapet ble grunnlagt i 1985 og har holdt til på Toten siden 1987. Det står mer om det på dets eget nettsted, og det er kort omtale også i Wikipedia.

Klosteret har dessuten sin egen blogg og er også representert på Origo.

Sta. Katarinahjemmet

Sta. Katarinahjemmet i Gjørstads gate på Majorstuen er et dominikansk klosterfellesskap for kvinner og kan vel kalles et kvinnelig motstykke til St. Dominikus kloster. Det står mer om det på hjemmets eget nettsted, som også har en rekke bilder fra komplekset. Katolsk.no har dessuten en oppslagsside om dominikanerinnene og fastslår at klosterfellesskapet ble grunnlagt i 1928. Også Wikipedia har et oppslag, og huset er omtalt i Oslo byleksikon.

Sankt Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1. moseb. 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

Sankt Hallvard kirke (Oslo)

Sankt Hallvard katolske kirke på Enerhaugen ble tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto og innviet i mai 1966. Kirken er en del av et fransiskanerkloster, og den fikk i 1993 et tilbygg med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen (som hadde femtiårsjubileum i 2006). Også dette tilbygget ble tegnet av Lund og Slaatto.

Det utvendig mer eller mindre kvadratiske bygget er av betong, og veggene er forblendet med rød tegl. Innvendig er kirkerommet sirkelrundt, og taket har en nedhengende betongkuppel, omtrent som om himmelen faller ned i hodet på en. Kirkerommet har ca. 300 sitteplasser. Anlegget regnes som en klassiker i norsk arkitektur, og arkitektene ble tildelt arkitekturprisen Houens fonds diplom for det i 1975. Den som vil fordype seg i arkitekturen, bør begynne med å lese artikkelen om kirken i bind 6 av «Kirker i Norge».

Altertavlen er malt av Anne-Lise Knoff i 1986 og forestiller krusifikset fra San Damiano-kirken i Assisi (nå i Santa Chiara, men det er en kopi i San Damiano). Knoff har tatt med enkelte særegne detaljer som at Frans av Assisi er malt inn i krusifikset. Knoff har også malt altertavlen i Sakramentskapellet, inspirert av en altertavle i Hedalen stavkirke. Kirken har ellers blant annet en korsvei i form av betongtavler med tekst, laget av Hermann Bongard.

Kirken betjener Oslos østre katolske menighet (eget nettsted her). Wikipedia har en artikkel om katolisismen i Norge.

I januar 2012 meldes det at Riksantikvaren har besluttet å frede kirken og klosteret.

Kilder og videre lesning:

  • Lund & Slaatto: St. Hallvard kirke og kloster (ARFO, 1997)

  • Sankt Hallvard kirke på katolsk.no

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 159
  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 186-193
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 490
  • Lokalhistoriewiki
  • Wikipedia
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 172-173

Alternativ vinkel

Fransiskushjelpen

Skriften på veggen?

Bratt bakke

Vegg som en uinntagelig festning

Forskjellige funksjoner

Lunden kloster

I Øvre Lunden på Linderud, i en blindvei, ligger det et dominikanerkloster for kvinner. Det kalles vekselsvis Lunden kloster og Maria bebudelseskloster.

Klosteret fikk selvstendig status i 1959, og bygget (som er tegnet av Sven Bjerke) er fra 1966, ifølge klosterets eget nettsted. Nettstedet inneholder blant annet en kort egenpresentasjon og fotogallerier.

Annen omtale:

  • Wikipedia

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 342
  • Groruddalen.no (om 50-årsjubileet)
Annonse