Viser arkivet for stikkord kirkegård

Husabø gravplass

Kirkegården ved Leikanger kirke er full, og ny gravplass er anlagt ved Husabø litt lenger vest. Gravplassen er synlig fra riksvei 55, men adkomst med bil er fra sideveier lenger vest og øst.

Undertegnede har ikke funnet noen helhetlig skildring av gravplassens historie, men nettet byr på enkelte bruddstykker. Ut fra bladet Kirkegårdskultur (nr. 3/2008) kan det se ut til at gravplassen er anlagt i et område med gamle gravrøyser. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser på stedet i 1993–94 i forbindelse med planleggingen av gravplassen. På nedsiden av gravplassen står et servicebygg som ble ferdigstilt i 1998. Dette er integrert i en portal inn mot gravplassen og har også klokke (omtrent som en gårdsklokke). I forbindelse med anleggelse av vei til gravplassen ble det også bygget ut bolig(er) i området og fylt opp noe i sjøen (jf. sakspapirer hos kommunen). Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd har vedtekter for gravplassene i Leikanger kommune.

Gjerpen kirke

Gjerpen kirke – byggeår 1153.
Restaurering og utbygging; I 1771 – 73 ble kirken utbygget til korskirke, arkitekt var Chr. Christie.
I 1781 ble kirken utvidet mot vest. Det ble bygget ny inngang og tårnet fikk kuppel.
I 1871 fikk kirken et slankt tårn.
I 1919 – 1920 ble kirken igjen restaurert og utsmykket, da fikk tårnet sitt nåværende utseende.
Altertavlen er fra 1921 og viser Den fortapte sønns hjemkomst, utført av Emanuel Vigeland.
I 1804 fikk kirken sitt første orgel. Dette ble konstruert og bygget av lærer Peder Christophersen fra Fossum. Deretter ble han ansatt som organist.
I 1965 ble det satt inn et nytt orgel, bygget av A. Magnusson, Gøteborg. Orgelet hadde 24 stemmer.
Etter brannen i 2003 var det innvielse på nytt orgel fra Grønlunds orgelbyggeri 18.10.2009.
Orgelet ble levert med 31 stemmer ca 1750 piper.
Orgelet veier ca 8 tonn

Kirken har 550 sitteplasser.

Historikk:
Kirken ble solgt i 1673 til admiral Kort Adeler.
Deretter ble kirken solgt i 1735 til kanselliråd Hermann Leopoldus.
Etter at han ble adlet, sammen med sin far, tok han navnet Løvenskiold.
I 1856 ble kirken skjøtet over til menigheten, i praksis kommunen.
Kilde; Jubileumsbok, Gjerpen kirke 850 år, 1153 -2003.

Jubileum og brann:
I 2003 feiret Gjerpen kirke 850 år jubileum,
der dronning Sonja var til stede.
Samme år, 2003, brant kirken.

Restaureringsarbeidet etter brannen har vart helt frem til i dag.

Kilde: Biskopens Visitasmelding 2016 – med omfattende informasjon.

Ytterligere kilder:
Historikk fra Gjerpen menighet.
Menighetens hjemmeside
Kulturminnesøk.
Wikipedia
Mer om Gjerpen kirke.
Skiensatlas – En reise i Skiens historie.

Den mest kjente graven på kirkegården tilhører familien Quisling.

Farnes nye kirkegård

Kirkegården ved Farnes kirke ble tatt i bruk i 1898, over 70 år før kirken stod ferdig. Den ble utvidet mot øst i 1959. Etterhvert ble det imidlertid nødvendig å finne nye kirkegårdsarealer, og Farnes nye kirkegård (et par-tre hundre meter vest for kirken) ble tatt i bruk i 1985.

Kirkegårdsområdet er ovalt. Det er naturligvis inngjerdet (sågar med hjortegjerde), og rundt perfierien er det også plantet trær, noe som bidrar til å gi anlegget en viss struktur. En sti følger periferien, en annen går langs midtaksen i lengderetningen, og så går fem stier på tvers av anlegget. I tillegg til kistegravfelt finnes en urnelund.

Kilder og videre lesning:

Kronborg kirkegård

Kirkegården ved selve Holla kirke (på Ulefoss) er ikke lenger i bruk, men det er anlagt gravlund (kalt kirkegård) på Kronborg noen hundre meter lenger sør, på vestsiden av Kirkebakken.

Holla menighet har kart over kirkegården og opererer med en gammel og en ny del, der sistnevnte er den sørligste, lengst vekk fra kirken. Det finnes dessuten oversikter over graver for gamle og nye Kronborg.

Gravkapellet står litt øst for selve gravlunden. Det er oppført i 1923 og innredet som et livssynsnøytralt seremonirom. Altertavlen er malt av Terje Grøstad. Den er fra ca. 1982, ifølge Nome kirkelige fellesråd.

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

Skåtøy kirkegård (Kalstad)

Skåtøy var egen kommune inntil den ble innlemmet i Kragerø i 1960. Kommunen omfattet ikke bare øya som gav den navn, men også en rekke andre øyer, hvorav mange siden er blitt mer eller mindre avfolket, og et fastlandsområde. Det er anlagt kirkegård på Kalstad like ved siden av kirkegården for Kragerø by, slik at man skulle slippe å reise ut på selve Skåtøy ved begravelser. Denne kirkegården er fortsatt i bruk.

Blant spesielle minnesmerker på denne kirkegården er et over barken «Velona», som forliste i 1907. Fem av mannskapet er begravet på Skåtøy kirkegård. I 2009 ble det avduket et minnesmerke over Adolf Juell.

Kragerø kirkegård

Kirkegården på Kalstad i Kragerø avløste Bråten kirkegård i 1862 og har vært byens hovedkirkegård siden. Stort mer er ikke å lese ut av nettstedet til Kragerø kirkelige fellesråd, kanskje bortsett fra at tidligere Skåtøy kommune har et eget kirkegårdsområde på en høyde på nordsiden av bykirkegården.

Det later til at kapellet ble pusset opp i 2010. I 2014 var det klager på gjengroing ved kirkegården, uten at undertegnede la spesielt merke til det ved besøk året etter.

Blant kjente personer som er begravet på denne kirkegården, er sopranen Elisa Wiborg og ingeniøren og fotografen Anders Beer Wilse. Ifølge et skilt ved inngangen til anlegget finnes det krigsgraver for allierte (Commonwealth War Graves) her, men de unnslapp undertegnedes oppmerksomhet.

Bråten kirkegård i Kragerø

I Kragerø var det opprinnelig kirkegård ved kirken. På midten av 1800-tallet ble det imidlertid anlagt kirkegård på sørsiden av Bråtenveien ved Kalstad. Dette var byens hovedkirkegård fra 1846 og til den nye store kirkegården på Kalstad ble tatt i bruk i 1862. Enkelte begravelser fant imidlertid sted ved Bråten kirkegård helt til 1950, og fortsatt benyttes familien Biørns private gravsted ved inngangen til kirkegården.

I dag er kirkegården for et kulturminne å regne der den ligger inne i et skogholt mellom fjellknausene. Den er inngjerdet, og mange gravminner synes å være i god behold selv om enkelte er veltet og vegetasjonen er nokså høy. Det er en fredfull plett der tiden tilsynelatende står stille. Theodor Kittelsen skrev om kirkegården: «Der inne i den ensomme stillhet var en syngende fryd.» Han har også malt en akvarell fra inngangspartiet. Langs kirkegårdsmuren inne på selve kirkegården står enkelte benker der man kan sette seg.

En venneforening har registrert gravminnene og utfører dugnadsarbeid når det er nødvendig. Kragerø kirkelige fellesråd henviser til venneforeningen for saker som angår kirkegården. Fremstillingen her bygger på fellesrådets nettside om kirkegårdene.

Biørn kirkegård:

Pollen kapell og kirkegård

Det er ikke kirkegård rett ved Skotfoss kirke, men Pollen kirkegård er en av to kirkegårder rundt Skotfoss, ved utløpet av Norsjø. Den andre er Omdal.

Pollen kirkegård ble innviet i 1904 etter at kirkegården ved Omdal var blitt for liten. Det fremgår ikke av undersøkt litteratur om kirkegården hadde kapell fra begynnelsen av, men det gamle kapellet var etterhvert i svært dårlig forfatning. På et tidspunkt ble det besluttet å oppføre kapell på Omdal kirkegård, men etter at gamle Pollen kapell ble stengt av helsemyndighetene i 1969, ble det besluttet å oppføre nytt kapell der i stedet. Det ble innviet i 1975 og har 100 sitteplasser. Året etter ble det gamle kapellet revet.

Grenland Ættehistorielag har både kart over kirkegården og liste over gravsteder på kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Omdal kirkegård

Området rundt utløpet av Norsjø sognet i sin tid til Melum kirke med kirkegård. I 1880 ble det imidlertid anlagt en hjelpekirkegård på Omdal, på tomt skjenket av eierne av Omdal gård. Kirkegården ble utvidet i 1903, men var likevel for liten, og i 1904 ble det anlagt kirkegård på Pollen. Så på midten av 1930-tallet ble ny kirkegård anlagt på Omdal med innvielse den 27. november 1937.

Det har aldri vært noe regelrett kapell på disse Omdal-kirkegårdene, men et klokketårn som stod på den gamle kirkegården, ble i 1948 flyttet over til den nye. Det var imidlertid i dårlig forfatning og ble på 1960-tallet erstattet med et nytt klokketårn med oppholdsrom for kirketjeneren. Det dreier seg om et lite hus med en lav takrytter. Det gamle tårnet ble revet i 1971.

I 1968 ble det egentlig vedtatt å bygge kapell på Omdal, men da det gamle kapellet på Pollen kirkegård ble stengt av helsemyndighetene i 1969, ble planene endret, og i 1975 ble nytt kapell innviet der.

Grenland Ættehistorielag har kart over kirkegården og liste over gravsteder (registrert i 1997).

Kilder og videre lesning:

Annonse