Viser arkivet for stikkord katolisisme

St. Johannes kapell (Rjukan)

St Johannes kapell (katolsk) i Håndverkergata på Rjukan er en utpost av Vår Frue menighet i Porsgrunn. Den holder til i lokalene etter byens nedlagte frikirkemenighet. Kapellet er viet til Johannes døperen.

Kilde:
Om kirkelokalene

St. Peter katolske kirke (Halden)

Sankt Peter, Haldens katolske kirke, ble tegnet av nederlandske Albert Cuijpers, og det fortelles at det i sin tid var en misforståelse mellom oppdragsgiver og arkitekt: Sistnevnte trodde kirken skulle være for byens rundt 10 000 innbyggere, mens det bare var et tyvetalls katolikker der den gangen. Selv etter nedskalering ble kirken etter forholdene ganske stor. Den ble innviet den 10. eller 18. oktober 1877 (Den katolske kirke er ikke enig med seg selv), og det dreier seg om en teglbygning med en liten takrytter ved enden av mønet. Kirken er like ved Busterudparken på Nordsiden. Menigheten ble ifølge Wikipedia stiftet i 1870.

Den katolske kirke har en side med bakgrunnsinformasjon om kirken og menigheten og en annen side med kontaktopplysninger. Menigheten har, ikke overraskende, medlemmer av forskjelige nasjonaliteter.

St. Joseph kirke (Oslo)

Sankt Joseph(s) kapell ble tegnet av Harald Sund og innviet i 1939. Dette var i sin tid kapell for St. Sunniva skole, som ligger vegg i vegg, men fra 1. januar 2007 har bygget status som kirke. Den ligger på skrå over Akersveien fra St. Olav kirke, i nr. 6.

Ifølge byleksikonet har kirken ca. 200 plasser, og det holdes messer på engelsk, spansk, kroatisk og tagalog. Man får inntrykk av at kirken fungerer som avlastning for St. Olav i en tid med stor tilstrømning til Den katolske kirke i Norge.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 493
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 155-156
  • Katolsk.no

Fransiskanerklosteret i Tønsberg

Fransiskanerklosteret lå bakom her et sted.

Det er ikke mye å se av middelalderens fransiskanerkloster i Tønsberg i dag. Det eksisterte i vel tre hundre år, fra før 1236 til 1536, da byen brant og klosteret med den. Det ser ut til at konventet ble oppløst ved samme anledning, for øvrig omkring reformasjonen.

Klosteret er skildret hos Den katolske kirke, og det fremgår at levninger er eller kan være å finne i grunnen under et kvartal mellom Øvre Langgate/Gråbrødregaten og Tjømegaten/Torvgaten. Det rapporteres om funn i området gjort i 1983. Undertegnede har ikke sett noen minneplakett e.l. i området.

Sankt Olav kirke (Tønsberg)

Organisert katolsk virksomhet i moderne tid i Tønsberg ser ut til å begynne med St. Elisabethsøstrene, som opprettet en klinikk i byen i 1927 og drev et sykehus like ved bygrensen fra 1928 til 1974. Det er fortsatt fire søstre i et klosterfellesskap, ifølge Den katolske kirke i Norge, som forteller at menigheten ble utskilt fra St. Laurentius i Drammen i 1941. Den brukte et kapell i St. Olavs klinikk før kirken ble bygget.

Kirkebygget i Botnegaten ble tegnet av Gunnar Bjerke. Kirken er en basilika i rød tegl og ble innviet den 26. oktober 1958.

Orgelet er bygget av Lothar Simeon og ble innviet 28. juli 1991. Kirkeklokken er fra 1990 og ble støpt av Olsen Nauen. Kirken har et prosesjonskors fra Oberammergau. Relikvier og andre gjenstander er for øvrig omtalt her.

Menigheten ser ut til å dekke Vestfold nord for Larvik kommune. Den sies å ha knapt 1100 medlemmer av 47 nasjonaliteter. Med den tilstrømningen som har vært til den katolske kirke i Norge på grunn av invnandring, ser det ut til å være relativt fullt i kirken.

Kilder og videre lesning:

Cistercienserklosteret på Hovedøya

Klosteranlegget sørfra

Allerede før cisterciensermunkene anla sitt kloster på Hovedøya, skal kirken ha stått der. Den var muligens blitt oppført i 1120-årene og var en toskipet kirke med kvadratisk kor med apsidal avslutning. Kirken var viet til st. Edmund, og denne dedikasjonen ble beholdt da cistercienserne overtok og den 18. mai 1147 viet hele anlegget til jomfru Maria, slik regelen er i denne klosterordenen. De som grunnla klosteret, var abbed Philippus og 12 munker fra klosteret i Kirkstead i Lincolnshire, og de var invitert av biskop Vilhelm.

Munkene sørget for å bygge klosteranlegget og utvide kirken. Apsis ble revet, og kirken ble utvidet mot øst. Den fikk et nytt tverrskip og et rett avsluttet kor øst for dette. Dette skal ha blitt ferdig mot slutten av 1200-tallet. Før dette var det blitt bygget en forhall med to lange, smale rom inntil vestveggen, det ene med adkomst utenfra, det andre som adkomst for lekbrødrene, som holdt til i vestfløyen. Kirken hadde hovedalter i øst og flere sidealtre. Det finnes en rekke nisjer i murene som kan ha vært veggskap. Kirken var opprinnelig romansk, men fikk gotiske buer ved utvidelsene.

Sør for kirken lå klostergården med en brønn som foruten regnvann var øyas eneste kjente vannkilde. I denne gården skal det en gang i tiden ha vært en mur som skilte munker fra lekbrødre, men den ble etterhvert revet, noe som tas som et tegn på at lekbrødreordningen opphørte. Anlegget omfattet naturligvis også en hel del andre rom, som kan studeres på dette kartet.

Klosteret ble etterhvert en stor eiendomseier og hadde på det meste 443 eiendommer, deriblant storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Det var også en betydelig maktfaktor. Abbeden hadde en fri stilling og var ikke underordnet biskopen av Oslo. Munkenes og klosterets bane ble det politiske spillet. Abbeden støttet Kristian IIs mislykkede forsøk på å ta tilbake makten i Norge i 1532 og ble for det ført i fangeskap. Klosterets gods og eiendommer ble inndratt og klosteret brent av høvedsmann Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning den 21. januar. Etter dette ble anlegget brukt som steinbrudd for bl.a. Akershus og Slottet.

Ruinene sies å utgjøre et av de mest komplette klosteranleggene i Norge. Det ble utgravet på 1840-tallet, og det har vært restaureringsarbeider da og i 1877, 1890, 1930-årene og 1975. Derimot later det ikke til at ruienene av portstuene er utgravet og konservert.

På nettstedet om Hovedøya fortelles det også om annen bruk av Hovedøya og området rundt klosteranlegget. Det var kanonbatteri på øya fra 1808 og kruttmagasin fra 1826. På 1800-tallet var øya i det hele tatt forsvarets domene, og i 1871 ble det bygget et karantenelasarett der (nedlagt 1931). Garden brukte øya fra 1914 og frem til krigen, da tyskerne overtok med bl.a. sprengstofflager og feltsykehus. Etter krigen ble tyskertøsene internert her, og på 1950-tallet ble tyskernes anlegg revet. Øya ble kjøpt av Oslo kommune i 1952 og er ellers kjent for sitt planteliv. I dag besøker man gjerne Klosterkroa og ruinene, og det er også omvisninger på stedet.

Kilder og videre lesning:

Mot kirken vestfra

Forhaller i vest

Kirkeskip

Nisje i skipets nordvegg

Spor etter apsis mot øst

Spor etter apsis mot nord

Klostergård og brønn

Parlatorium: Her kunne man åpne munnen

Calefactorium (varmestue)

Forråd

Klosteranlegget østfra

Sankta Birgitta kirke

Fredrikstad har hatt en katolsk menighet siden 1879. Den har tatt navn etter den hellige Birgitta (minnedag: 23. juli). De første årene holdt menigheten messe i prestens bolig. I 1898-99 ble det oppført et laftet bygg i dragestil (tegnet av Ole Sverre) i Ridehusgaten 26, ikke langt unna dagens kirke. Den tidligere kirken huser nå Sjømannsforeningen. Nabohuset i Kongens gate 9 (av samme arkitekt) var (er?) prestebolig.

Dagens Sankta Birgitta kirke er tegnet av arkitektene Arntzen og Solheim og stod klar i 1990. Den har passende nok adresse St. Josephs gate, da St. Joseph-søstrene har vært aktive i byens katolske miljø i lang tid. For øvrig står det ikke mye om bygget som sådan.

Menigheten, som omfatter kommunene Fredrisktad, Sarpsborg og Hvaler, har ifølge Den katolske kirke i Norge bortimot 1000 medlemmer. Det legges til at store grupper med filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn bringer tallet opp i nærmere 1200 (i år 2007). Det holdes messer på flere språk.

Kilder og videre lesning:

Gamlekirken

Innsatsår?

Gamlekirken

Sankt Franciskus Xaverius kirke

St. Franciskus Xaverius, Arendals katolske menighet, ble opprettet i 1911 og omfatter store deler av Aust-Agder samt Fyresdal og Nissedal i Telemark. Menigheten har navn etter den hellige Frans Xavier, og det kommer vel knapt som en overraskelse at det er fransiskanere knyttet til stedet. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.

Frem til 1954 holdt menigheten til i en trekirke på toppen av Tyholmen, et ombygget lysthus. Denne var for liten allerede på 1930-tallet, men først i 50-årene fikk man bygget dagens murkirke på samme sted, og den ble innviet den 24. januar 1954. Kirken ble utvidet i 2009 (og innviet 3. januar 2010). Den har 150 sitteplasser. I tilknytning til kirken drives også skole og barnehage.

Ifølge Wikipedia hadde menigheten 1180 medlemmer per 2009. Wikipedia har også et par interiørbilder fra kirken. Kirkenorge har et bilde fra 1953 fra byggingen. Den katolske kirke i Norge skriver mer om menighetens historie, inkludert tidligere sykehusdrift. Menigheten har også en blogg.

Kilder og videre lesning:

Sankt Ansgar kirke

Sankt Ansgar, Kristiansands katolske kirke, ligger ikke langt fra Domkirken, i Kirkegata 3. Menighetens historie strekker seg tilbake til slutten på 1880-tallet, og det later til at den ble formelt grunnlagt i 1890. Menigheten er oppkalt etter den hellige Ansgar av Bremen-Hamburg, og den omfatter det meste av Vest-Agder (ikke Sirdal) samt Setesdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland i Aust-Agder. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.

Eiendommen ble ødelagt under en bybrann i 1892, men ble møysommelig bygget opp igjen. Wikipedia kan tolkes slik at det ble oppført en hvitkalket kirke i 1936 som brant på 1980-tallet og ble erstattet med den røde teglkirken vi ser i dag, skjønt det er vanskelig å avgjøre ut fra oppslaget hvor skadet bygget var, og hvor mye som er nytt. Kirken har rundt 120 sitteplasser. Ut fra omrisset å dømme dreier det seg om en langkrike med tårn ved inngangen, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Blant kirkelige eiendommer ellers er/var også nabobygget i Kongens gate, som huser St. Josephs sykehjem. Det ble opprinnelig drevet av St. Joseph-søstrene, men drives i dag av Kristiansand kommune.

Menigheten teller ifølge Wikipedia rundt 2300 medlemmer. I den senere tid har den hatt betydelige innslag av polakker og vietnamesere, og det er messer på deres språk.

Kilder og videre lesning:

Det er ikke langt fra Domkirken

St. Josephs sykehjem

Sankt Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1. moseb. 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

Annonse