Viser arkivet for stikkord kapell

Saudasjøen kapell

Saudasjøen kapell er en langkirke fra 1973 i Sauda kommune, Rogaland fylke.
Byggverket er i betong og har 260 plasser.
Vigslet i 1973 av biskop Hagesæther.
Kirkerommet er dekorert med skisser og malerier av Samuel Tveit.
Bygget er omkranset av gravplasser.

Kilde: Wikipedia

Historisk fremstilling om kapellet – fra Sauda kyrkjelyd.

Lille Tøyen sykehjems kapell

Lille Tøyen sykehjem er kommunalt og ligger like ovenfor Tøyenbadet. Kapellet har ifølge Ullevål begravelsesbyrå 46 sitteplasser, og at begravelsesbyrået har det oppført på sitt nettsted, tyder på at kapellet også brukes som utgangspunkt for bisettelser. Presten har fast andakt en gang i uken, ifølge en tidligere versjon av hjemmets nettside. Begravelsesbyrået har et par interiørbilder.

Ila kapell

På Ila fengsel og forvaringsanstalt ligger et av de mest severdige, og minst tilgjengelige kirkerom i Norge.
Ila kapell kan skilte med unik kunst – særegne betongrelieff på samtlige vegger.
Kirkerommet blir brukt til både religiøse og verdslige sammenkomster.

Historien til kunstneren er også unik, det russiske multitalentet Alexey Zaitzow (1896 – 1958).
Han var utdannet ingeniør, med militær grad; marineløytnant – i tillegg var han adelsmann.
Zaitzow rømte fra Russland etter revolusjonen i 1917, hvor hans far ble arrestert og henrettet.
Han nærte et hat for kommunismen, og benyttet egne erfaringer,
da han formidlet sine bekymringer til det norske folk, om den røde fare.
Da Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, meldte han seg inn i partiet Nasjonal Samling.
Zaitzow ble siden tiltalt under rettsoppgjøret.
Han ble arrestert i 1946, og dømt til 1 år og 9 måneders tvangsarbeid.
Straffen sonte han på Ilebu (tidligere Grini).

Fengselet ble opprinnelig oppført som et kvinnefengsel, med byggestart i 1938.
Men det var okkupantene som tok fengselet i bruk.
I april 1940 ble Grini åpnet for norske krigsfanger.
Mer om fengselets historie.

Veggen på galleriet. I midten – en kvinneskikkelse – symbolet på naturen selv med blomster og kornnek – fra spiren til frukt. Foran henne – et født menneskebarn står ansikt til ansikt med universet, mot lyset, mot det Guddommelige.

Her i dette rommet samles mennesker som kanskje er rammet av sitt livs største tragedie, her omringet av disse vegger sitter de med åpne, nakne hjerter og sinn, ofre for storm i menneskehetens hav, klamrende i sin ensomhet og ubarmhjertige åpenhet mot seg selv med håp om å finne en trøst og en ro i Guds ord.

Alterveggen.

I desember 1974 fikk Zaitzow idéen om utsmykningen av kapellet.
For sine feilslåtte ideologiske valg, ville han gi noe tilbake til samfunnet, som et sonoffer.

Mellom vinduene – et tre. Det er menneskets tre – barn som spirer og vokser opp til naturens krone, deres røtter næres av den evig varme kilden.

Under julegudstjenesten satt jeg der sammen med mine fengselskamerater og lyttet med hjerte fyllt av underlig smerte. Våre øyner stirret seg våte på julelysene som skinte, som strakk sine diamantstråler mot oss, blendet oss – inne i dem så vi våre hjem, våre barn – som kanskje også nå stirret på lysene og så oss. Vår lengsel gjennemboret veggene, oppløste dem, løftet oss mot lyset, mot lykken. Jeg så meg omkring – jeg følte at hele rommet var fyllt av lengsel, varm og intens. – Nå viste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg bøyde meg ærbødig.

Detaljer fra alterveggen.

Når tillatelsen var gitt, og skissene tegnet, brukte Alexey 37 dager på å utføre praktverket.
Som verktøy, brukte han en potetskreller, til å forme den lett fuktige betongpussen.

Fronten på galleriet. Menneskets naturlige trang til å hjelpe hverandre, hjelpe dem som er svakere enn oss, og dem som er i fare.

Disse veggene skal bære preg av det de så, av det de rommet og innestengte.
Inne i disse grå vegger skal fra gulv til tak skjæres dypt og uutslettelig ens eget “jeg”,
ens egne tanker, ens egen lengsel.

Det skal være lengselens kapell.

*

Ilebu ble brukt til forvaring av fanger under rettsoppgjøret, fra 8. mai 1945 og ut året 1950.

Riksarkivet – Fengselsvesenet – S-3954 Db – fotoalbum fra Ilebu

Beretningen til Alexey Zaitzow, om hans kunstverk, kan leses i sin helhet her.
All skrift i kursiv er hentet fra hans fortelling.

Fengselets billedgalleri.

Mer om Alexey Michailovitsch Zaitzow og hans interessante liv – se filmen; Z for Zaitzow
Eller les Kaare Stangs bok, med samme tittel.

Kronborg kirkegård

Kirkegården ved selve Holla kirke (på Ulefoss) er ikke lenger i bruk, men det er anlagt gravlund (kalt kirkegård) på Kronborg noen hundre meter lenger sør, på vestsiden av Kirkebakken.

Holla menighet har kart over kirkegården og opererer med en gammel og en ny del, der sistnevnte er den sørligste, lengst vekk fra kirken. Det finnes dessuten oversikter over graver for gamle og nye Kronborg.

Gravkapellet står litt øst for selve gravlunden. Det er oppført i 1923 og innredet som et livssynsnøytralt seremonirom. Altertavlen er malt av Terje Grøstad. Den er fra ca. 1982, ifølge Nome kirkelige fellesråd.

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

St. Johannes kapell (Rjukan)

St Johannes kapell (katolsk) i Håndverkergata på Rjukan er en utpost av Vår Frue menighet i Porsgrunn. Den holder til i lokalene etter byens nedlagte frikirkemenighet. Kapellet er viet til Johannes døperen.

Kilde:
Om kirkelokalene

Pollen kapell og kirkegård

Det er ikke kirkegård rett ved Skotfoss kirke, men Pollen kirkegård er en av to kirkegårder rundt Skotfoss, ved utløpet av Norsjø. Den andre er Omdal.

Pollen kirkegård ble innviet i 1904 etter at kirkegården ved Omdal var blitt for liten. Det fremgår ikke av undersøkt litteratur om kirkegården hadde kapell fra begynnelsen av, men det gamle kapellet var etterhvert i svært dårlig forfatning. På et tidspunkt ble det besluttet å oppføre kapell på Omdal kirkegård, men etter at gamle Pollen kapell ble stengt av helsemyndighetene i 1969, ble det besluttet å oppføre nytt kapell der i stedet. Det ble innviet i 1975 og har 100 sitteplasser. Året etter ble det gamle kapellet revet.

Grenland Ættehistorielag har både kart over kirkegården og liste over gravsteder på kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Valebø kirke

Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og Holla ble hovedsogn. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902-03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget kalles vekselsvis Valebø kapell og Valebø kirke, og selv det lokale fellesrådet klarer ikke helt å bestemme seg for navneform, så det er ikke greit å vite hva slags betegnelse man skal bruke. Det kan se ut til at sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen-orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Det var bispevisitas i Gjerpen prestegjeld i februar 2004. Menighetsbladet kan leses på kirkens nettsted.

Kilder og videre lesning:

Valebø kirkegård

Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og Holla ble hovedsogn. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men det ble i 1867 bevilget midler til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø, et par kilometer unna der Valebø kirke nå står.

Kirkegården er naturligvis inngjerdet, og det er oppført et klokkehus/redskapshus i kirkegårdens nordøstre hjørne. Der hang en klokke fra Romnes kirke inntil Valebø kirke (da. kapell) ble oppført og innviet i 1903. Kirkegården er fortsatt i bruk, for det er ingen gravplass i umiddelbar nærhet til kirken.

Blant gravene på kirkegården er en for to russiske krigsfanger som døde i fangeleiren på Valebø (se f.eks. her, og det er utgitt bok om leiren).

Kilder og videre lesning:

Ervik kirke

Ervik kirke kalles også St. Svithun minnekapell, til minne om hurtigruteskipet Sanct Svithun, som ble skutt i senk av britene i 1943. Ved den anledning bidro en lokal redningsaksjon til å begrense antall drepte, og man klarte også å berge skipsklokken, som senere ble brukt som kirkeklokke. NS syslet med planer om minnekapell og nedla grunnstein i 1944, men saken ble utsatt. Fra 1960 ble det arbeidet for å få oppført et kapell på stedet. Det ble tegnet av Olav Platou (som arbeidet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og overtok et prosjekt Arneberg fikk kort tid før han døde) og innviet den 14. juni 1970. Ervik fikk sognestatus i 1997, og det tidligere kapellet tituleres nå som Ervik kirke.

Ervik kirke er en langkirke i mur med en karakteristisk løkkuppel. Kirken er innredet etter arbeidskirkeprinsipper med skyvedør bakerst i kirkesalen mot et par møtesaler. Kirken er møblert med jærstoler og har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser, mens det ifølge fylkesarkivet dreier seg om 75 eller 150 avhengig av om skyvedørene er lukket eller åpne. I kirkebygget er det utstilt flere gjenstander knyttet til det senkede skipet, deriblant skipsfløyten og en modell. Det finnes også en minneplate med navn på de omkomne. Ankeret ble tatt opp av vraket i 1996 og er utstilt utenfor kirken.

Korenden av kirkesalen er hevet med et lite trinn over resten av rommet, som et lavt podium. Altertavlen har form av et kors med en kvinneskikkelse på veggen bak alteret, og ble laget av Kalla Skrøvseth i 1979. Den er inspirert av historien om forliset. Kirken har glassmalerier, prekestol og døpefont med fat og mugge fra 1970. Orgelet (fra 1990) er elektronisk og av merket Cantor. Det har 25 stemmer. Et nederlandsk ikon fra 1996 viser Sta. Sunniva.

Ervik kirkegård, som antas å være fra 1500-talet, er like ved siden av kirken.

Kilder og videre lesning:

Annonse