Viser arkivet for stikkord ingeniør

Lillestrøm kirke

Skedsmo kirke på Skedsmovollen er områdets gamle hovedkirke, men på 1800-tallet vokste tettstedet Lillestrøm frem på trelast og jernbane: Hovedbanen åpnet i 1854 og Kongsvingerbanen i 1862. Likevel hadde Lillestrøm bare 450 innbyggere så sent som i 1865. Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og innlemmet igjen i 1962. I dag har Lillestrøm bystatus og huser Skedsmos kommuneadministrasjon.

Skedsmo indremisjonsforening ble stiftet i 1865, og Lillestrøm bedehus (som iblant omtales som Lillestrøm kapell) ble innviet den 22. oktober 1876. Det stod i Kirkegata nær krysset med Storgata og fungerte som interimskirke fra 1889 til 1935. På de eldste bildene ser vi et ganske alminnelig rektangulært trehus med saltak, men i 1897 ble det bygget om og fikk vesttårn og et mer kirkeaktig utseende. Huset ble revet i 1978.

Underveis ble det arbeidet for kirkebygging. Artikkelen hos Lokalhistoriewiki og jubileumsboken om kirken forteller om uenigheter og politiske forhandlinger med hensyn til plassering, finansiering osv. (slik det også hadde vært for leien av bedehuset), og prosessen strakte seg over mange år. I mellomtiden ble Lillestrøm eget kirkesogn i 1928. Kirken ble tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, og byggingen ble ledet av ingeniør Skjævestad. Grunnstein ble nedlagt 2. oktober 1933, og Lillestrøm kirke ble innviet den 22. september 1935.

Bygget er konstruert i betong og forblendet med tegl. Selve kirken er en treskipet funkisbasilika der det er høyt og luftig i hovedskipet og lavt under taket i sideskipene. Sørover fra østenden er det en lav fløy med forskjellige rom (sakristi, konfirmantrom/menighetssal). Det firkantede tårnet er i sørenden av denne fløyen, men fremstår nesten som frittstående, altså som kampanile. Det er et lite kapell i tårnfoten. Kirken har et saltak som ikke er spesielt bratt. Det var opprinnelig tekket med gudbrandsdalsskifer, men har siden fått svart betongstein. Innvendig er det flat himling. Den som retter blikket oppover på teglfasaden, kan oppdage noen fine detaljer her og der i murverket. Kirken har 674 plasser og er omgitt av et parkanlegg.

Kirkerommet er relativt sparsomt utsmykket. Hovedfokus er på Henrik Sørensens altertavle med Kristusfiguren i apsis. Bildet er malt på lerret og lagt på veggen, som sies å være isolert med papplag, luftsjikt og gullaugstein. På alteret er det tre bronserelieffer laget av Trygve Dammen. De viser (fra venstre) Jesu fødsel, oppstandelsen og pinseunderet.

Prekestolen står på sørsiden av koret. Den delen som vender mot menigheten, er avrundet, og stolen har fire nisjer med evangelistfigurer utført av Trygve Dammen.

Den åttekantede døpefonten (nord for koret) har fire bronserelieffer utført av Trygve Dammen og et ganske uvanlig lokk, som en åttekantet kjegle på den kvadratiske topplaten.

Bak orgelgalleriet i vest er det et rosevindu med glassmaleri av Per Vigeland utført til 25-årsjubileet i 1960.

På nordveggen i skipet henger seks malerier fra 1990 av Sissel Vagard som illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret. Disse er avbildet i Norges kirker.

Kirkens første orgel var et utrangert orgel fra Frogner kirke i Oslo. Dette er etterhvert skiftet ut. I 2004 ble det installert et orgel fra Ryde og Berg.

De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen) fra 1897. De ble i sin tid gitt i gave fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri til bedehuset og er siden overført.

Det er ikke kirkegård her. På grunn av flomfare (og visstnok grunnforhold) ble det aldri anlagt kirkegård i Lillestrøm, heller ikke i bedehusets tid. Tidligere ble Skedsmo kirkegård brukt, men etterhvert har man tatt i bruk Stalsberghagen gravlund. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Lillestrøm kirke feiret 75-årsjubileum i september 2010. Det var bispevisitas i Skedsmo i januar-februar 2005. Menighetsbladet kan leses her. Enkelte tidligere utgaver kan dessuten leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse