Viser arkivet for stikkord iddefjordsgranitt

Vålerengen kirke

Vålerengen kirke tilhører — sammen med Grorud kirke, Fagerborg kirke og Frogner kirke — en gruppe av natursteinkirker i Oslo fra rundt forrige århundreskifte som markerer et oppbrudd fra tradisjonen med nygotiske kirker, og der man også brøt opp forventede symmetrier. I denne kirken er faktisk inngangspartiet i øst (vis-à-vis Vålerenga skole) og apsis i vest, og tårnet er plassert ved siden av apsis. Inngangspartiet (våpenhuset) ser utenfra ut som et kor, så hadde det ikke vært for apsen i vest, ville en intetanende person ha trodd at orienteringen gikk i motsatt retning.

Kirken ble tegnet av Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen, som vant førstepremie i en arkitektkonkurranse i 1893. Jürgensen trakk seg senere, så Sinding-Larsen ble utførende arkitekt. Hovedmaterialet i kirken er iddefjordsgranitt, men det er også brukt en rekke andre materialer, såsom amfibolitt i grunnmuren, kleberstein (fra Lygra i Lindås) i innrammingen av dører og vinduer samt i tårnet, grefsensyenitt i trappetrinn og trondhjemitt i trappevanger.

Kirken ble innviet den 10. oktober 1902. Den fikk blant annet fresker og glassmalerier av Emanuel Vigeland utført i 1905-07. Det fortelles at Vigeland brukte levende modeller, og at flere av samtidens presteansikter var å gjenfinne i disippelflokken. Det ble også satt inn noen små glassmalerier i nordveggen i 1915.

Kirken brant den 18. september i 1979. Brannen startet idet blikkenslagere skulle reparere taket, og inventaret samt fresker og glassmalerier gikk tapt i (bortsett fra enkelte fragmenter av glassmalerier, som er restaurert). Det ytre steinskallet stod igjen, men også steinen er rapportert å ha tatt skade, og skolen vis-à-vis kirken tok også fyr.

Kirken ble gjenoppbygget etter arkitekt Asbjørn Steins anvisninger og innviet på ny den 2. desember 1984. Planløsningen ble da endret noe. For eksempel ble koret fradelt kirkerommet og innredet i tre etasjer med menighetssal, kirkestue og orgelgalleri samt kontorer. Det er ungdomsrom i kjelleren. Ny innredning kom bl.a. i form av glassmalerier av Håkon Bleken med motiver fra det nye og gamle testamente, utført i 1986. Et alterkrusifiks ble utført av Boge Berg i 1984. Prekestol og døpefont står arkitekt Stein bak, men døpefatet er fra den gamle kirken fra 1902. I 1998 fikk menighetssalen deponert en halvsirkelformet altertavle av Emmanuel Vigeland med den gode hyrde som motiv. Denne altertavlen hadde hengt i Paulus menighetshus, som ble solgt da.

Orgelet ble laget hos Carsten Lund i Danmark i 1986, og tårnet har et klokkespill med 12 klokker fra Olsen Nauen. Se fylkeslisten for interiørbilder.

I løpet av interen 2007-2008 begynte det å falle ned kleberstein fra tårnet, og området ble stengt av sikkerhetshensyn. Sommeren 2009 er det åpnet igjen. Siden kleberstein ikke er produsert i Lygra siden 1930-tallet, er erstatningssteinen nødvendigvis fra et annet sted, nærmere bestemt Målselv. Ellers ble det i juni 2009 meldt om forsøk på brannstiftelse.

Det er ikke kirkegård ved kirken. Graveferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Det var bispevisitas i menighten i juni 2008.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 44-45

  • Selskabet for Oslo Byes Vel: Oslo Byleksikon (4. utg.; Kunnskapsforlaget, 2000), s. 484-485
  • Oslos natursteinkirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 719
  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 192 (kort i forbindelse med Fagerborg kirke)
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Alternativ vinkel

Sørfra

Hovedinngang i øst

Inngang nær tårnet

Apsis i vest

Hjulkors i vest

Frogner kirke (Oslo)

Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg med virkning fra 1. januar 1898. Tomt var blitt avsatt allerede i 1894, men etter krakket i 1899 ble det besluttet å plassere kirken tildelt midt i en husrekke i Bygdøy allé istedenfor frittliggende på Gimlehøyden. Arkitekt var Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse i 1902, og kirken ble innviet først den 6. desember 1907. Gimlekomplekset, kvartalet rundt kirken, ble bygget i 1916-25.

Stilen kan vel kalles nyromansk, og materialet i de delene som synes mot gaten, er grefsensyenitt og iddefjordsgranitt. (Inne i kirken er det pusset tegl.) Syenitten er de mest finpussede og rødaktige stykkene, brukt særlig i hjørnene og til å markere struktur og dekor, mens granitten er gråere og grovere og er brukt i midtpartiene. Steinblokkene har varierende størrelse, og mye av fasaden “gjøres” ved nettopp kontrastene i farge og steinstruktur. Tårnet er plassert til side for kirkens lengdeakse, og kirken har 830 sitteplasser (mot opprinnelig 1920).

Alter, prekestol og døpefont er av kleberstein. I altertavlen var det opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke som fremstilte den herliggjorte Kristus. Det ble i 1958 erstattet med Per Vigelands glassmaleri med samme motiv. Det er omkranset av klebersteinsrelieffet «Jeg vil give eder hvile» av Valentin Kielland (1907). Prekestolen og døpefonten ble utformet av arkitekten. Annen kirkekunst fra kirkens tidlige periode er to marmorstatuer av Moses og Paulus skåret av Anders Svor og trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge skåret av Valentin Kielland. Utvendig har Kielland laget relieffet av Guds lam (1905-07) over inngangsdøren samt en kristusskikkelse i en nisje høyt oppe på fasaden mot Bygdøy allé (1911). Kielland har også laget et krusifiks i bronse og jern med forgylt Kristusskikkelse til alteret, og kirken har et maleri av Christian Skredsvig, «Et digt om døden». Kirken har to klokker fra Olsen & Søn fra 1907.

Det ble gjort en rekke innvendige endringer på 1930-tallet (gjenåpnet 6. oktober 1935) samt etter krigen. Opprinnelig hadde kirkerommet sperretak, men det fikk hvelvet tak ved ombyggingen. Det første orgelet (med 24 stemmer) stod på et sidegalleri nær koret. Først i 1935 fikk kirken orgelgalleri, der J.H. Jørgensen bygget et orgel der det inngikk 33 stemmer fra et kassert orgel fra Domkirken fra 1889. Det ble ytterligere utvidet i 1960. Det står mer om dette på kirkens nettsted, der det også fortelles om anbudskonkurranse som har endt med at nytt orgel skal anskaffes fra britiske Harrison & Harrison.

Per Vigeland preget kirken i perioden 1945-68 med glassmalerier i alle vinduer, freskofrise på orgelgalleriet, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. En større rehabilitering var planlagt til jubileet i 2007, men måtte nedskaleres pga. pengemangel. Det meldes at hoveddørene i glass og kobber er satt i stand i mars 2001.

I 1937-39 ble det bygget et kapell i tilknytning til kirken, tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. Altertavlen er av Dagfin Werenskiold og døpefonten av Trygve Dammen, og kapellet ble innviet av biskop Eivind Berggrav den 21. august 1939. Se også dette interiørbildet.

I 1965-66 ble det oppført en ny kontorfløy (arkitekt: Rolf Tønsager), og disse er nylig utvidet.

Vegg i vegg med kirken ligger en kirkestue, i et tidligere restaurantlokale som menigheten ervervet i 1995. Schafteløkken brukes som menighetshus.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Hovedinngangen

Guds lam — av Valentin Kielland

Hjulkors fra portalen

Inngangen under tårnet

Til kapellet og dåpssakristiet

Frogner kirkestue

Annonse