Viser arkivet for stikkord hedmark

Våler kirke i Solør brant ned 29. mai 2009. Ny kirke ble vigslet i mai 2015. Den står øst for gamlekirken.

Galterud metodistkirke

På Galterud finnes en nedlagt metodistkirke. Undertegnede kjenner ikke menighetens historie, men merker seg at aktiviteter i kirken tidligere ble kunngjort her på Origo, og at det har vært speidervirksomhet knyttet til kirken. Som det fremgår av oppslaget i Glomdalen, er det tidligere kirkebygget nå i privat eie, men det er få spor på nettet etter virksomhet der utover det omtalte møtet høsten 2012.

Gammeldalsrud gravplass

Gammeldalsrud er Trøftskogens eller Trautskogens andre gravplass. Den ble anlagt i 1878 fordi høyt grunnvannsnivå gjorde den tidligere gravplassen Hagajordet (200 meter lenger nordvest) ubrukelig. Gammeldalsrud var i bruk til 1932, da gravplassen ved Trøftskogen kapell ble tatt i bruk, det vil si året etter selve kapellinnvielsen.

Gammeldagsrud ligger litt sør for fylkesvei 228, og det er skiltet dit fra fylkesveien, men man må parkere oppe på fylkesveien. Gravplassen er omgitt av et gjerde, og det finnes et klokketårn som skal være en kopi av det som stod der mens gravplassen var i bruk. I tårnet er det en oppslagstavle med navnene til alle de 113 som er begravet på stedet. Ellers er en rekke gravmonumenter fortsatt synlig i området.

Kilder og videre lesning:

Noen graver stelles fortsatt

Klokketårn

Hagajordet gravplass

Hagajordet gravplass på Trøftskogen eller Trautskogen ble anlagt i 1862. Gravplassen ligger litt sør for fylkesvei 228, som går gjennom området, og stien dit er skiltet fra Dalsrudvegen, en sidevei til fylkesveien.
Gravplassen var ikke i bruk i så mange år. Grunnvannsnivået er ganske høyt, og i 1878 ble det anlagt gravplass på Gammeldalsrud, ca. 200 meter lenger sørøst, til avløsning for Hagajordet. Det er ikke gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet. Gravplassen ble restaurert for noen år siden og er omgitt av en lav steinmur. Det står en informasjonstavle nær gravplassens nordvestre hjørne. Man får inntrykk av at de etterlatte stod for begravelsene, og så kom presten en gang i året og foretok en symbolsk jordpåkastelse.

Kilder og videre lesning:

  • Hans Ludvig Fredheim (tekst) og Ivar Nordhagen(ill.): Av Guds nåde til Guds ære: noen små og store begivenheter i historia til Trøftskogen kapell, 1931-2011 (Nipro: Nord-Odal, 2011)

  • Wikipedia
  • Nordre Odalen Kulturminnelag om en tur som går innom Hagajordet
  • MC-avisa (anekdoter om gravplassene på Trautskogen)
  • Nord-Odal kommune

Informasjonstavle

Denne veien

Betania Brumunddal

Betania Brumunddal ligger vis-à-vis ungdomsskolen i Skolevegen og er tilholdssted for
Ringsaker pinsemenighet (som også har Facebook-side). Menigheten sies i Wikiepdia å ha utsprunget fra Filadelfia Hamar og blitt selvstendig menighet i 2005. Den har ifølge pinsebevegelsens nettsted 82 medlemmer og 16 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Wikipedia har for øvrig en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Bygningen på bildet er siden revet, og nytt bygg er muligens oppført.

Menigheten er også involvert i Granlien evangeliesenter på Helgøya.

Innset kirke

Den som uten å kjenne historien stiller seg opp og betrakter Innset kirke, kan etter en stund bli i tvil om hva han/hun ser. På en tradisjonelt utformet korskirke med årstallet 1642 i spirets vindfløy finner vi et våpenhus som riktignok glir inn i omgivelsene, men som med sin materialbruk og byggeteknikk ikke kan ha blitt bygget på 1600-tallet. Så viser det seg også at vi har å gjøre med en ny kirke som ble oppført og innviet i 2000 etter at den gamle kirken ble påtent og brant ned til grunnen i 1995. Forholdet mellom gammelt og nytt er tematisert i byggeskikk og utsmykning, som vi skal se, men la oss begynne med stedets kirkehistorie og den nedbrente kirken.

Innset var opprinnelig en del av Kvikne kommune, der det ble anlagt kobberverk på 1600-tallet. I 1640 ble det anlagt smeltehytte på Innset, og stedet vokste opp rundt den og fikk altså kirke i 1642, etter at det var blitt anlagt gravplass ved Lilleinnset gård på 1500-tallet.

Gamlekirken ble oppført av byggmester Palle Joensen, og hadde 300 sitteplasser og to gallerier. Den ble påbygget i 1727 (sakristi) og 1845 (klokkehus). I 1860 fikk kirken større vinduer, og mye av inventaret ble fjernet. Noe ble solgt, og noe ble overført til Folkemuseet for så å bli tilbakeført ved restaurering i 1930-årene.

Altertavlen var laget av Niels Marcussen Gram og Niels Nielsen i 1672. Nielsen laget også prekestol og døpefont i 1672, begge i barokk stil. Siste orgel i kirken var fra Brødrene Torkildsen fra 1927, og kirken hadde to klokker fra 1669 samt endel annet gammelt inventar. Det meste av dette gikk tapt i brannen, men noen rester kan beskues i Kirkemuseet (en temautstilling om kirken over sakristiet), og vindfløyen fra 1642 står altså på dagens kirke.

Den gamle kirken var verkets eiendom til 1814. Da kom den etter kort tid i privat eie over på menighetens hender. For øvrig ble Innset overført til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag i 1966, mens resten av Kvikne ble slått sammen med Tynset. Det ble utgitt bok om gamlekirken i 1992, altså rundt tre år før brannen.

Ny kirke ble tegnet av Kvernaas Arkitekter ved Kjell Kvernaas og innviet den 22. oktober 2000. Som antydet innledningsvis er den i hovedsak tradisjonell i formspråket — i den grad at den nesten etteraper den nedbrente kirken. Det er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den er kledd med tjærebredt panel utvendig. Men det finnes altså detaljer som røper vår tid. Utvendig gjelder det særlig våpenhuset, og innvendig er kirken tilrettelagt i pakt med vår tids krav. Innredningen er dels kopi av det gamle, dels nytt, men holdt innenfor tradisjonelle rammer. Antallet sitteplasser er omtrent som i gamlekirken: Anslagene varierer mellom 250 og 300 i forskjellige kilder (280 ifølge Innset.nu). Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør, der det også er dåpsventerom. Prestesakristi og kirkemuseum er i nord.

Altertavlen er laget av Rolf Sogge, som har kopiert den gamle altertavlen som gikk tapt. Den har bilder av nattverden og dommedag, og rundt disse finner vi en rekke figurer, deriblant Moses samt øverst den tronende Kristus. Også lysekronen og lysestakene er rekonstruksjoner av tidligere slike som gikk tapt i flammene.

Døpefonten er laget av Harald Øiamo og Atle Reilo. Den er åttekantet og kalkformet og må vel sies å være i tradisjonell stil. Ellers er kirken utsmykket av et par av vår tids fremste kunstnere, Håkon Gullvåg og Håkon Bleken. De har måttet holde seg innenfor strenge rammer og har laget små malerier som er innfelt i prekestolen, på benkevangene, mellom orgelpipene og på galleribrystningen. Motivene spenner over temaer fra skapelsen til Jesu lidelse og oppstandelse. Til dels har de malt samme motiver, noe som er blitt sammenlignet med evangeliene, som i bunn og grunn er samme historie fortalt av forskjellige personer. En rekke av bildene er gjengitt i et temanummer av menighetsbladet.

Orgelet (se også her og her) ble bygget av Ryde og Berg i 2003. De tre kirkeklokkene er ikke overraskende levert av Olsen Nauen. Noe som er spesielt her, er at de er synlig fra kirkerommet gjennom et glasstak. Åse Frøyshov (se også her) har laget kirketekstiler. Innset kirke er en populær arena for konserter og andre kulturarrangementer.

Selve kirkegården skal være mye som før. Den er omgitt av et tregjerde med tre porter: «storporten», «litjporten» og «prestporten». Integrert i gjerdet i det ene hjørnet er et lite bygg som formodentlig er redskapshus, og ved parkeringsplassen står et bygg som må antas å være servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Hof Finnskog kirke

Hof Finnskog kirke er en arbeidskirke i tre fra 1953, en langkirke med takrytter. Den har galleri og 100 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Riksarkitekten (nå: Statsbygg) og avløste i sin tid Dulpetorpet kapell fra 1877 (en ombygget skolebygning).

Altertavlen, fra 1953, er laget ved Husfliden i Oslo. Den har et kristusmonogram og et gresk kors brodert i gull. Prekestolen har tidligere vært brukt i Hof stavkirke (revet i 1861 da nåværende Hof kirke stod klar) og sies å være fra før 1650. Den er i renessansestil og har himling. Rundt stolen er de fire evangelister avbildet. Døpefonten i tre er fra 1887. Kirken har en kirkeklokke fra 1989 fra Olsen Nauen.

Det er kirkegård her med ganske god plass. Utenfor kirkegården står en minnebauta over musikeren og komponisten Steffens-Henrik eller Henrik Steffensen (1826-1920), reist i 1999.

Det er publisert et annet bilde av kirken her i sonen.

Kilder og videre lesning:

Inngang

Vindfløy

Minnestein for Steffens-Henrik

Tynset kirke

Tynset kirke kneiser høyt i landskapet på Kirkeeggen, på motsatt side av Glomma fra Tynset sentrum. Den er Tynsets fjerde kirke, så vidt vi vet. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Den første kirken — trolig en stavkirke — ble innviet i 1211 og stod ved Ogarden, lenger opp i bygda. Neste kirke, som var tømret, ble bygget på samme sted i 1657. Allerede etter femti år ble den ansett å være for liten og usentralt plassert. Kirke nr. 3 ble oppført i 1708 og brant i 1792, tre år etter Storofsen. Det sies at brannen skyldtes uforsiktig omgang med åpen ild under en vielse. En stund var det snakk om å bygge en steinkirke, slik man hadde på Røros. Det anså man seg ikke å ha råd til. Likevel var Røros kirke en vesentlig inspirasjon, og flere personer som hadde hatt å gjøre med byggingen av den, ble kontaktet i forbindelse med nybyggingen her — deriblant Svend Aspaas, som takket nei til oppdraget. Dette gikk til kobberverkets overbyggmester, Peder Ellingsen, og lokalbefolkningen bidro med dugnadsarbeid, samtidig som man fikk noe finansieringshjelp utenfra. Kirken ble innviet i 1795, selv om ikke alt inventar var klart.

Skipet har en grunnflate som en avlang åttekant, og benkene er plasser som i en langkirke. Det er gallerier over inngangen og langs sidene, og kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten samt en toetasjers sakristidel i øst. Antallet sitteplasser er rundt 700. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge.

Kirkerommet er preget av duse blåfarger med endel marmorering og hvit himling. Seks store søyler i kirkerommet holder den tønnehvelvede takkonstruksjonen oppe, og ti mindre søyler støtter galleriene. I likhet med Røros kirke og flere andre kirker fra den tiden har Tynset kirke prekestolalter. Det ble nok ansett for noe nakent, og i 1826 malte Ola Beitdokken alterbildet, en korsfestelsesscene der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Disse har minnet mange om Østerdalen, men kunstneren har brukt dem i flere versjoner av et lignende motiv, og de er muligens opprinnelig kopiert etter et utenlandsk maleri. I 1880 ble dette alterbildet skiftet ut med et mer tidsriktig bilde av Jesu inntog i Jerusalem malt av Albert Larsen, men etter sterke reaksjoner ble det gamle bildet, som var tatt godt vare på, satt på plass igjen i 1924. Øverst på prekestolalteret ser vi Kristian VIIs kongemonogram, over noe som ser ut til å være en etterligning av et orgelprospekt.

I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen står det en prekestol ute i kirkerommet — ganske likt slik det er gjort ved Tolga kirke, men på Tynset er prekestolen til venstre (på nordsiden). Denne er ifølge kirkeleksikonet fra 1912. Døpefonten sies å være fra «ca. 1890», laget av Ole Andreassen Haugen.

Orgelet på vestgalleriet har ifølge kirkeleksikonet 21 stemmer og er levert av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1966. Nede i kirkerommet står et kororgel fra Ålems orgelverkstad fra 2000.

Kirken har to kirkeklokker fra Arnt Hedemark. De er fra 1795 og 1797. En klokke fra 1801 er siden overført til Malvik kirke. Ellers ble noe inventar, deriblant kirkesølv, reddet ut ved brannen i 1702 og er fortsatt i bruk i dagens kirke.

Det kan nevnes at den noe mindre Bardu kirke er bygget etter modell av Tynset kirke. Tynset kirke brukes mye til konserter. Kirken fikk nytt tak i 2009.

Kirkegården er formodentlig utvidet flere ganger. Det sies at den er i ferd med å bli full, og kommunen har presentert en reguleringsplan der det legges til rette for utvidelse. Sommeren 2011 ble det funnet en gammel gravhelle ved arbeid på kirkegården. På den andre siden av parkeringsplassen ligger menighetshuset (se interiørbilde). Prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av veien som fører opp til den.

Kilder og videre lesning:

Mot inngangen

Prekestolalter

Nyere prekestol

Døpefont

Kororgel

Orgel på vestgalleriet

Narjordet kirkegård

Narjordet kirkegård ligger langs fylkesvei 28 mellom kommunesenteret i Os og Narbuvoll, vest for vannskillet mellom Nøra (som renner ut i Glomma) og Tufsinga (som renner ut i Femunden). Det er en slags skogskirkegård med med lyngbunn og bjerketrær. Enda mer uvanlig er at kirkegården er inndelt i parseller som hver disponeres av en av gårdene i bygda. Det er 28 parseller à 15 graver, der den ene parsellen ikke er forbeholdt noen enkelt gård.

Første begravelse fant sted i 1898, og det er bare et par begravelser i året her på stedet. Stier markerer grensene mellom parsellene. Ellers vokser det altså trær mellom gravene, og sommeren 2010 ble det meldt i menighetsbladet at trær som burde felles, ble merket på kirkegården. Så fikk de ansvarlige for parsellene (gårdene) felle de aktuelle trærne.

På kirkegården er et klokketårn (en støpul), som skal være det andre sådanne på stedet. Sommeren 2010 ble det rydet noe masse rundt det. I 2008 meldte Os kirkelige fellesråd at klokketårnet var tenkt gjort om til stille rom, uten at undertegnede vet hva som er skjedd i saken. Klokketårnet sies å være eneste sakrale element i bygda, og foruten ved begravelser ringes det herfra i høytidene. Kirkegården er omgitt av et stakitt, og det er en port laget av trestammer ved innngangen til den.

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kirke

Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en tømret langkirke med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler») utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble solgt tilbake til fabrikken og fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det er anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten er blitt byttet ut og mye annen oppussing er utført med dugnadsinnsats.

Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010. Fellesrådet har en oppslagsside med stoff om det. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kapell

Annonse