Viser arkivet for stikkord hadeland

Jevnaker metodistkirke

Det kan synes som om Metodistkirken sliter med synkende medlemstall flere steder i Norge. I Sandefjord er den tidligere metodistkirken solgt til katolikkene, og på Jevnaker har det gått så langt at menigheten er oppløst og lagt under nabomenigheten i Hønefoss. Det tidligere kirkebygget ble oppført i 1883, men ble avvigslet i 2005 og er solgt til Hadeland glassverk. Det står fortsatt der, i skråningen over parkeringsplassen ved glassverket. Sommeren 2011 brukes bygningen, etter det undertegnede kan se, som lager.

Betel Jevnaker

Pinsemenigheten Betel Jevnaker holder til i dette huset i Betelgata 1. Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 22 medlemmer.

Wikipedia har temaartikler om pinsebevegelsen i Norge og om det baptistiske dåpssyn.

Røysum kapell

Røysum kapell er en stabbursbygning fra 1920 som ble ombygget til kapell i 1980. Kapellet står på området til Røysumtunet Habiliteringssenter, utenfor Jaren i Gran kommune på Hadeland. Arkitekt oppgis i kirkeleksikonet til Ingvard Bjørndal / Hougen og Solem arkitektkontor, og jeg antar at dette gjelder ombyggingen til kapell. Antallet sitteplasser oppgis til 50-60, men det er muligens å ta litt hardt i.

Sverre Lysgaard har laget en altertavle til alterveggen med kors og forskjellige bibelmotiver samt et glassmaleri med malteserkorset. Prekestolen, eller snarere lesepulten, er av Lauritz Braathen, og det finnes et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.

Se også dette bildet av kapellet.

Kilder og videre lesning:

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell ligger i åsen noen få kilometer øst for Roa i Lunner kommune, ved Nordre Oppdalen nord for Elgsjøen. Kapellet ble for en stor del bygget for innsamlede midler og skulle dekke skolekretsene Nordre Oppdalen og Søre Oppdalen. Det ble gitt tomt på gården Ulvens grunn. Byggingen begynte sommeren i 1910, men sagbruket der materialene til gulv og innredning befant seg, brant sommeren 1911, og kapellet ble forsinket. Det ble til slutt innviet den 5. april 1914. Undertegnede har ikke funnet arkitektens navn i kildene, men kapellet har vært påbygget et par ganger senere. I 1929 fikk det tårn og nytt tak under ledelse av arkitekt Ole Øvergård, og arkitekt Sundt Hansen ser ut til å ha laget tegninger til en ombygging / restaurering i 1953.

Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 130 plasser. Altertavlen, av Erling Merton, er fra 1929 og har gotisk innramming. Den viser korsfesten. På hver side av altertavlen er det glassmalerier med motiver fra Jesu fødsel og Jesu oppstandelse, fra 1953. Prekestol og alterring ble laget av trappesnekker Bror O. Andersen (i 1913 eller 1914, avhengig av hvilken kilde man tror). Døpefonten i tre er fra 1860 og har tidligere vært i Lunner kirke, der den stod til 1906. Også dåpsfatet i messing er overtatt fra Lunner kirke. Kapellet har et Jørgensen-orgel som ble tatt i bruk 2. juledag 1962 og innviet i februar året etter. Dette har etter sigende ikke fungert særlig godt, og i 2001 ble det innkjøpt et digitalt orgel. De to står på motsatte sider på galleriet. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Kapellet fikk i 2006-2008 flere serier av kirketekstiler utført av Bjørg Knudsen (samt alterduk av Guri Snellingen). Det finnes flere interiørbilder her.

Oppdalen kapell var i privat eie helt til 1969. Dette var av særlig betydning under krigen, da presten i Lunner kirke var innsatt av tyskerne.

Det er kirkegård ved kapellet. Bårehuset er fra 1986-87 og erstattet et tidligere bårehus som ikke var i god stand.

Kilder og videre lesning:

Søsterkirkene på Granavollen

Mariakirken og Nikolaikirken, Søsterkirkene på Granavollen, ble ifølge et sagn bygget av (eller for) to søstre som var så uvenner at de ikke kunne gå i samme kirke. Men det er vel ikke så mange som fester lit til sannhetsgehalten i dette i dag. Snarere anses det som en etterpåforklaring på at man kunne bygge to kirker så nær hverandre. Slike par av kirker har imidlertid forekommet også andre steder. Søsterkirkenes datering er noe usikker, og begge kirkene har vært ombygget, men de regnes for å være bygget på forskjellige tidspunkter, så la oss se på dem i tur og orden.

Mariakirken (til venstre på hovedbildet) regnes som den eldste, trolig bygget en gang rundt 1100-1150. Den er også minst (ca. 150 plasser) og har kanskje også hatt lavest status av de to. Det spekuleres i at den ble bygget som klosterkirke og etterhvert ble brukt som sognekirke, mens den større Nikolaikirken var fylkeskirke. Mariakirken var en lovekirke: Den var avhengig av gaver for vedlikehold. Etter reformasjonen ble den brukt bare noen få ganger i året.

Mariakirken ble truffet av lynet og brant i 1813. Det var ikke midler til å bygge den opp igjen, og den ble stående som ruin til 1860-tallet, da Nikolaikirken skulle ombygges og man trengte en midlertidig kirke. Den fikk da tak og vinduer — og det tårnet (eller den takhjelmen) vi ser i dag. Senere ble Mariakirken restaurert i 1912-15 og brukt som gravkapell og bårehus. I 1990-92 ble kirken restaurert for å brukes som sognekirke, og det ble da gjort bygningshistoriske undersøkelser og utgravninger. Jeg henviser til litteraturen for detaljene her, men konstaterer at kirken, i likhet med Nikolaikirken, er hvitkalket innvendig og har bare steiner utvendig. Inventaret er fra denne anledning, inkludert glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. De forestiller Maria bebudelse, Maria med barnet og Maria ved korset, og over inngangsdøren finner vi Mariarosen. Orgelet skal være et Jürgend Ahrend-orgel fra 1970 som ble tilpasset/ombygget i 2003. På informasjonsoppslaget utenfor kirken opplyses det at det arbeides med å skaffe kirken et 7-8 stemmer mekanisk orgel. Jeg vet ikke om dette fortsatt gjelder, eller om det er det instrumentet som står i kirken i dag.

Den noe større Nikolaikirken (ca. 250 plasser) ligger på Granavollens høyeste punkt og skal være inspirert av Hallvardskatedralen i Oslo. Det trekkes ellers gjerne paralleller til Hamars middelalderdomkirke, Gamle Aker kirke og Ringsaker kirke. Nikolaikirken antas å være oppført på midten av 1100-tallet som treskipet basilika, men korformen ble endret ved en utbygging på 1200-tallet, da kirken trolig også fikk det kraftige tårnet. (Tidfestingen har vært omdiskutert, men det antydes nå at dette kan ha skjedd tidlig på 1200-tallet istedenfor sent på 1200-tallet, slik man tidligere har trodd.) Opprinnelig hadde tårnet et høyt spir, men det forsvant ved en brann i 1799. Det er muligens dette vi ser på et hengeskap på Maihaugen på Lillehammer.

Brannen gjorde slutt på mye av det gamle inventaret, og mer forsvant ut av kirken ved moderniseringen i 1860-årene. I 1960 ble imidlertid ting restaurert og tilbakeført. Altertavlen, fra 1625, er en fløytavle, beslektet med middelalderens alterskap (jf. Ringsaker kirke). Hovedbildet viser korsfestelsen, og bildene på sidene viser syndefallet og kobberslangen. Prekestolen er fra 1728 og har akantusdekor. Ved restaureringen i 1960 fikk den kong Olav Vs monogram. Døpefonten er på alder med prekestolen og dåpsfatet noe eldre. Et maleri med nattverdsmotiv var altertavle tidligere. Kirken har dessuten glassmalerier i korets østvegg av Frøydis Haavardsholm. Paul Ott-orgelet er fra 1979.

Dikteren Aasmund Olavsson Vinje døde ved Sjo presteenkesete, like nord for Søsterkirkene, i 1870 og er begravet like utenfor inngangen til Nikolaikirken. Det legges krans på graven hver 17. mai.

Det kan nevnes at det ved ombyggingen av kirkene på 1200-tallet ble stein til overs som ble brukt i veggene på Steinhuset på Gran gård. Like ved siden av porten i den sørøstre delen av kirkegården står en støpul i form at et steintårn som visstnok opprinnelig var et forsvarsverk. Klokkene i dette tårnet er fra 1860-tallet. Det finnes steiner i veggene på begge kirkene med ulike korsrelieffer, trolig pilegrimskors. Dessuten står det en runestein fra 1000-tallet øst for Nikolaikirken.

Kilder og videre lesning:

Søsterkirkene

Støpul

Kirkegårdsport

Mariakirken

Mariakirken østfra

Vestdøren i Mariakirken

Mariakirken – kirkerommet

Orgel i Mariakirken

Mariakirkens vestdør innenfra

Nikolaikirken

Nikolaikirken fra korenden

Nikolaikirken nesten vestfra

Vestdøren i Nikolaikirken

Koret i Nikolaikirken

Orgel i Nikolaikirken

Prekestolshimling i Nikolaikirken

A.O. Vinjes grav utenfor Nikolaikirken

Hengeskap fra Fåberg, på Maihaugen — Bildet forestiller muligens Nikolaikirken

Tingelstad gamle kirke

Tingelstad gamle kirke er en steinkirke i Gran på Hadeland som trolig ble oppført rundt 1220. (Tømmeret i taket er felt i 1219 og 1220.) Den sies å ha vært viet til apostelen Peter, skjønt dette er omstridt, og den er også kjent som Sankt Petri — et navn som ofte foretrekkes lokalt. Da det kom bestemmelser om at 30 prosent av menigheten måtte få plass i kirken, innså man at denne kirken, som bare huser drøyt hundre, var for liten. Det ble reist en ny kirke på Tingelstad — Tingelstad nye kirke — og den gamle ble stengt. I motsetning til Grinakerkirken ble den ikke revet, men ble stående urørt i mange år. Skipet måler 14 × 11 meter utvendig, og hele kirken er 21 meter lang.

Kirkens utforming er typisk for mange romanske middelaldersteinkirker, med rektangulært skip og omtrent likeformet, men mindre kor hengt på. Koret er faktisk litt skjevt i forhold til skipet, og det er et sakristi på nordsiden av koret. Opprinnelig var kirken hvitkalket utvendig, men i dag ser vi steinstrukturen i den. Vinduene er fortsatt jevnt over smale, men et bredere vindu ble åpnet i nordveggen i 1703 (opprinnelig var det ingen vinduer på nordveggen), og sørvinduets lysåpning er blitt noe utvidet nedover. Kirken har takspon av tre. Nåværende takrytter har sin utforming fra 1820, da den gamle — som muligens hadde form av et spir — var truet av råte.

Korbuen er rundbuet og visstnok uendret fra middelalderen. Portalen mellom koret og sakristiet har en mer gotisk kløveraktig form i buen. Veggene innvendig er dekket av kalkpuss, med noen nonfigurative forsiringer i skipets sørvindu. Det antas ellers at det har vært kalkmalerier flere steder i kirken. Kristian IVs våpenskjold er malt på nordveggen inne i kirken, visstnok i 1632. Det ble noe skadet da det store vinduet ble satt inn i nordveggen. Skymalingen i takhimlingen er fra 1701.

Med unntak av det murte alteret og et krusifiks fra 1200-tallet er inventaret ikke fra middelalderen, men fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet. Som sådan er det noe av det best bevarte i landet. Det har renessansestil, med hovedsakelig arkitektoniske former som dekorative elementer snarere enn f.eks. akantusskurden som kom vel hundre års tid senere. Prekestolen er fra 1579. Den er laget av Knud og Rasmus Hansen, som omtrent i samme periode laget prekestoler i Skedsmo kirke og Norderhov kirke. Prekestolen har sengotiske dekorformer og bærer våpenskjoldet til Claus Hjort, sogneprest i Gran fra 1577. De umalte kirkebenkene er fra rundt 1600, i likhet med døpefonten — også den i tre.

Altertavlen er fra 1699 og ble laget av Isak Israelsen, som det høytidelige navnet til tross ikke har noen høy stjerne i kunsthistorien. Bildet viser nattverden, og altertavlen dekker over østvinduet. Opprinnelig var det i stedet frontaler (panelmalerier) foran alterbordet. Tre slike (ett helt samt fragmenter av de to andre) er bevart fra kirken i Universitetets oldsaksamling. Etter ca. 1700 forble kirken i bunn og grunn slik den var, med unntak av takrytteren og annet nødvendig vedlikehold. Et kirkeskip fant imidlertid veien inn hit på midten av 1700-tallet.

Ellers er et annet gammelt klenodium vindfløyen i forgylt kobber. Originalen er trolig fra 1100-tallet, og er i så fall eldre enn kirken. Den er imidlertid i Universitetets oldsaksamling (nå Kulturhistorisk museum), og vindfløyen i tårnet nå er en kopi. På Folkemuseet finnes et billedteppe herfra som sannsynligvis er fra siste halvdel av 1500-tallet. Nåværende kirkeklokke er faktisk fra 1913, fra Olsen Nauen, selv om kirken har hatt klokke siden middelalderen.

Kirken ligger nærmest på en klippe, og det har aldri vært gravplass her. Begravelser fant sted ved Grinakerkirken.

Siden vi er inne på områdets middelalderkirker, kan det nevnes at det i tillegg til Tingelstad og Grinaker fantes kirker på gårdene Bilden og Dvergsten, sannsynligvis stavkirker. Sistnevnte var trolig en privatkirke som ble revet på 1700-tallet. Bilden sies å ha vært en viktig gård i tidligkristen tid. Kirken der lå imidlertid øde i 1594, da biskop Jens Nilssøn rapporterte fra området.

Kilder og videre lesning:

Grinaker stavkirke

Grinaker stavkirke er borte nå, men blant oss likevel. Der Grinakerkirken stod mellom Grinakergårdene, er det bare tuftene igjen. Historien om Grinakerkirken har mange likhetstrekk med stavkirker flest ved at den ble utvidet til korskirke på 1700-tallet, likevel funnet for liten og så revet (eller — strengt tatt — tatt ned) på 1800-tallet, nærmere bestemt i 1866. Grinakerkirkens skjebne skiller seg likevel noe fra de andre stavkirkenes ved at den ble målt opp og dokumentert før nedtagelsen, og materialene ble gjenbrukt og er for en stor del fortsatt å finne i en bygning vi kan besøke, nemlig Klokkerlåven på Hadeland folkemuseum.

Klokkerlåven, som står like ved Tingelstand nye kirke, var altså en låve for stedets klokker, bygget på slutten av 1860-tallet. Låven var nær ved å råtne bort og falle sammen, men ble reddet i siste liten. Den fungerer nå som museum for Grinakerkirken, og det er omvisninger i den noen søndager hver sommer. En slik omvisning kan anbefales på det varmeste. Ikke bare illustreres de generelle poengene som er nevnt her. Man vet også fra hvilken del av kirken de forskjellige materialene kommer, og får samtidig med seg mange gode historier. Ellers kan noen av disse detaljene leses ut av museumsføreren.

Grinaker stavkirke ble bygget på 1100-tallet og som nevnt utvidet til korskirke på 1700-tallet, idet stavkirkedelen utgjorde vestre korsarm. Kirken var en gavekirke. Den mottok altså ikke kirkeskatt, men var avhengig av gaver. Likevel var den rikt utstyrt, som vi kan se bl.a. ved et besøk i kirken som avløste den i 1866, Tingelstad (nye) kirke. Bestemmelsen om at 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble Grinakerkirkens bane, ettersom den bare hadde drøyt hundre plasser. Ellers finner vi den i forarbeidene til Tingelstad nye kirke karakterisert som «den gamle Gavekirken, som er udsæt for Træk, da den med sine til forskjellige Tider opført Tilbygninger, som hænger daarligt sammen, paa mange Stæder giver Vinden sit Indpas…».

Mye av inventaret fant altså veien til Tingelstad nye kirke. Dette gjelder blant annet Nicolai Borgs prekestol, døpefont og korskranke (sistnevnte ble montert på orgelet, og kongemonogrammet byttet ut med en englefigur). Videre gjelder det de to treskulpturene «Velstanden» og «Rettferdigheten», den ene kirkeklokken, alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Bilder av noe av dette er å finne i Tingelstad-artikkelen.

Altertavlen ble overtatt av Sørum kirke i Bjoneroa, på vestsiden av Randsfjorden.

Allerede i 1726 hadde Bønsnes kirke på Røysehalvøya overtatt den gamle prekestolen som var blitt avløst av Borgs akantusprydede prekestol.

Andre gjenstander som ikke ble brukt i andre kirker, ble sendt til Oldsaksamlingen (nå Kulturhistorisk museum) i Oslo. Ellers er altså enkelte ting utstilt i Klokkerlåven. Blant disse er noen takpaneler som regnes som Niels Hansen Bragernes’ eldste bevarte arbeider.

Middelalderens mange hundre stavkirker er redusert til under tredve, og det skjedde i et forrykende tempo helt til slutten av 1800-tallet. Det finnes få bedre illustrasjoner på dette fenomenet enn Grinakerkirken. Det rare er egentlig at det finnes noen stavkirker igjen.

Kilder og videre lesning:

Klokkerlåven

Kirkestol fra Grinakerkirken

Vinduer fra Grinakerkirken

Takhimling fra Grinakerkirken

Takhimling fra Grinakerkirken

Benkerygger fra Grinakerkirken

Tingelstad nye kirke

Tingelstad kirke — som gjerne kalles Tingelstad nye kirke — avløste to kirker: Grinaker og Tingelstad gamle kirke (også kalt Sankt Petri). Bakgrunnen var at disse to, som hver hadde drøyt hundre plasser, var blitt for små i en tid da det krevdes at 30 prosent av menigheten skulle få plass i kirken en søndag. Først ville man bygge den nye kirken ved en av Grinakergårdene. Så oppstod uenighet, og kirken ble besluttet lagt til en tomt som bestod av 3 dekar fra gården Rækken og 9 dekar fra Rækkenenga. Til å tegne kirken hyret man inn ingen ringere enn radarparet Schirmer og von Hanno, og muringen ble utført av murmester Herrman Frang. Kirken ble innviet den 5. desember 1866.

Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i teglstein. Kirken hadde ved innvielsen 750 plasser. Kirken har gallerier. Disse var en stund vedtatt revet, men etter mye om og men er de blitt stående. Ellers er det gjort enkelte endringer i bygget gjennom årene. For eksempel var tårnet opprinnelig tekket med skifer. Dette ble byttet ut med kobberplater i 1925. Elektrisk belysning ble installert i 1929.

Istedenfor altertavle er det nå glassmalerier i vinduet på korets fondvegg. Den øvre delen ble malt av Borgar Hauglid i 1935 og forestiller den seirende Kristus. Den nedre halvdelen, «Lovprisning for tronen og lammet», er ved Veslemøy Nystedt Stoltenberg og kom på plass til jubileet i 1991. Før dette var det en altertavle her, som man kan se på gamle bilder. Selve alterbildet, som viser nedtagelsen fra korset, henger nå ved inngangen til barnesakristiet.

Mye av inventaret ellers er overført fra Grinakerkirken — stavkirken som ble ombygget til korskirke på 1700-tallet. Ikke minst er det som er laget av Nicolai Larsen Borg, berømt. Borg var sønn av Lars Borg og blant pionerene innen akantusskurd på Østlandet og i landet som sådan. Det later til at Grinakerkirken fikk sin prekestol, døpefont og korskranke rundt 1720, og disse samt de to treskulpturene Velstanden og Rettferdigheten er Borg-verker som er overført til Tingelstad-kirken. Bortsett fra den rike akantusskurden er et påfallende trekk ved himlingene over prekestolen og døpefonten en rekke englefigurer som representerer håndverkere og musikere. Over prekestolen finnes det til og med en engel med nebbtang. Korskranken står for øvrig som kroning på orgelet. Frederik IVs kongemonogram er byttet ut med en engel.

Overført fra Grinakerkirken er også en alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Dessuten er den minste av de to kirkeklokkene fra Grinaker. Den største ble støpt til kirken i 1866. Orgelet er et Jørgensen-orgel fra 1953.

Kirken er omgitt av kirkegård. Det er ikke frittstående gravkapell. Dette er lagt til kjelleren i selve kirkebygget, og det er barnesakristi i etasjen over.

Kilder og videre lesning:

Vestfra

Kirkegårdsport

Mot kirken

Vestportalen

Kirkerom

Alter

Prekestol

Akantus på prekestolen

Døpefont

Prekestolhimling

Engel med nebbtang på prekestolhimling

Døpefonthimling

Orgel

Rettferdigheten

Velstanden

Alter og glassmalerier

Det gamle alterbildet: Nedtagelsen fra korset

Sett fra gamlekirken — Foto: Anne M. Egge

Ål kirke (Gran)

Ål kirke ligger like øst for Gran sentrum og tilhører samme sogn/menighet som Moen kirke. I likhet med Moen ble Ål kirke for en stor del finansiert ved pengeinnsamling og frivillig arbeid. Kirken ble innviet den 2. mars 1930. En av de viktigste drivkreftene bak byggingen, som hadde jobbet for saken helt siden 1916, var prost Johan Chr. Selmer-Anderssen. Han døde imidlertid få dager etter innvielsen og ble den første som ble begravet fra denne kirken, som altså har kirkegård.

Kirken er en langkirke i tre tegnet av ingen ringere enn Magnus Poulsson. Den har 300 sitteplasser og tre gallerier.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Harald Dal i 1930. Rundt et kors ser vi de tolv aspotler. Prekestol og døpefont — begge i tre — er også like gamle som kirken. Orgelet skal være et Jørgensen-orgel fra 1934. Vi får tro det er blitt vedlikeholdt etter dette, men orgelet fungerer åpenbart ikke tilfredsstillende. Likevel tillater ikke Riksantikvaren at orgelet flyttes. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem.

Det ser ut til at det ble utgitt et jubileumsskrift i 1980.

Kilder og videre lesning:

Moen kirke

I Gran kommune på Hadeland er sogneinndelingen litt utenom det vanlige ved at kirkene er samlet i grupper innenfor kommunen og fellesrådet. Moen kirke har felles sogn og menighet med Ål kirke, som ligger like øst for Gran sentrum. Moen ligger litt nord for Jaren og litt øst for Brandbu.

Moen kirke begynte sitt liv med betegnelsen kapell i 1914, tegnet av Harald Aars. Etter et folkemøte i oktober 1910 ble det nedsatt en komité i Moen krets, som den gang talte 915 innbyggere. En tomt på 3 mål ble gitt av Kjersti og Johan Trulserud, Tingelstad almenning gav tømmer, og innsamlingsaksjon ble igangsatt, både lokalt og blant utvandrede hadelendinger i Amerika. Samlet pris beløp seg til 20.000 kr. I 1912 ble Aars hyret som arkitekt og fikk 300 kr for tegningene. Kapellet ble innviet den 18. juni 1914.

Det er en laftet langkirke i en ganske nasjonalromantisk stil. Takutspring gir litt assosiasjoner til stavkirkene, selv om det pyramideaktige taket på tårnet forbindes med andre kirketyper. Kirken har galleri, og antall sitteplasser er rundt 250. Det sies at det var stall her i begynnelsen med plass til åtte hester.

Altertavlen er fra kirkens åpning og ble malt av Helene Gundersen. Motivet er kopiert etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og på veggen bakom, på venstresiden, henger et krusifiks.

Kirken har ifølge kirkeleksikonet et pipeorgel fra Jørgensen fra 1953 og to kirkeklokker fra Olsen Nauen fra 1914. Menighetsbladet meldte imidlertid i 2004 at det var behov for nytt orgel. Det er åpenbart satt i gang innsamlingsaksjon, noe denne reportasjen fra en julekonsert i 2007 vitner om, men undertegnede har ikke funnet opplysninger om at nytt orgel faktisk er installert.

Kirken er omgitt av en kirkegård. Litt øst (eller øst-nordøst) for kirken, like oppi bakken, er det et bårehus, halvt nedsenket i jorden. Vest (eller nordvest) for kirken, ved parkeringsplassen, er det et servicebygg.

Det ble utgitt et jubileumsskrift ved 70-årsjubileet i 1984.

Kilder og videre lesning:

Inngangsparti

Bårehus

Servicebygg

Annonse