Viser arkivet for stikkord greve

Botne kirke

Det skal være 22 middelalderkirker i Vestfold fylke, og én av dem er Botne kirke (Holmestrand kommune) fra 1100- eller 1200-tallet. Nøyaktig byggeår er ikke kjent, men kirken var viet til NikolausAmbrosi dag (4. april). Denne steinkirken bestod opprinnelig bare av skip og kor, trolig med få og små vinduer — og bare på sørsiden. Siden er kirken blitt påbygget og har nå et solid vesttårn (med våpenhus i tårnfoten) samt sakristi i forlengelsen av koret.

Kirken ble kongens eiendom ved reformasjonen og tilfalt grevskapet i 1673. En minnetavle vitner om en restaurering i 1687. I 1699 ble det bygget nytt våpenhus, og reparasjoner ble foretatt i 1713. Områdets kirker ble ikke solgt på auksjon i 1723 som andre kirker i landet, men i 1756 fikk greven tillatelse til å selge kirkene med inntekter og utgifter. Allmuen takket nei til tilbud om å kjøpe Botne kirke i 1764 og 1766. Den ble sagt å være i dårlig stand, men året etter ble den solgt til kjøpmann Ole Heegaard og sognepresten i Botne. Kirken skal så ha blitt satt i stand, men kjøpmannen mistet sin andel i kirken i en falitt i 1793. Kommunen overtok i 1859, men da var kirken i elendig forfatning.

I 1865 ble det foretatt en større ombygging av kirken. Skipet ble forlenget mot øst i hele sin bredde med ca. 4 meter, og koret ble forlenget inn i sakristiet. Skipets nordvegg fikk større galleri, og det ble satt opp nytt galleri i vest. Taket ble senket, og det ble lagt flat himling (som ble fjernet i 1947). Steingulvet ble erstattet med plankegulv, og veggene fikk nytt lag med kalkpuss. Kirken hadde tidligere hatt 200 plasser, og dette ble utvidet til 230 i skipet og 70 på galleriene. I dag oppgir Kirkesøk antallet til 240. Kirken fikk det firkantede tårnet vi ser i dag, med våpenhus i tårnfoten. (Fra før hadde kirken en takrytter, som var blitt reparert flere ganger — f.eks. av Peder Jakobsøn, «Tårnbyggeren i Tønsberg», i 1617 — men den var blitt så dårlig at man fryktet at den ville rase sammen.) Vinduene ble til dels som i dag, men midt på skipets sørside fikk kirken en dør ble fjernet på 1940-tallet og erstattet med et vindu likt de andre.

Mot slutten av 1800-tallet ble kalkmalerier på nordveggen overmurt med kalkpuss. Døpefonten og prekestolen ble overmalt, for så å få denne malingen fjernet i 1911. Ved denne anledning ble sakristiet delt i to. Kirken ble restaurert i 1941-47 (noe forsinket pga. krigen), da bl.a overmaling og nordgalleri ble fjernet. Dermed ble f.eks. kalkmalerier fra 1400-tallet avdekket. Tak og kalkpuss ble fornyet. Dessuten ble et par helgenstatuer fra ca. 1300 som hadde vært oppbevart ved Oslo bispegård — av st. Hallvard og st. Sunniva. Det antas at kirken hadde flere slike før reformasjonen.

Altertavlen som brukes nå, er fra 1664, men ble staffert noe senere. (Den har imidlertid Frederik IIIs kongemonogram øverst, så det er grunn til å tro at det skjedde før 1670.) Tavlen har fire bilder og rike utskjæringer. De to nederste bildene ble malt på nytt i 1940-årene av Egil Weiglin. De forestiller Jesus med disiplene ved nattverden og Jesus med tornekrone foran Pilatus. Øverst ser vi Jesus på korset og den oppstandne Kristus. I 1865 ble den lagt på loftet og erstattet med et enkelt maleri av Gustav Lammers, og i 1940-årene ble den gamle altertavlen hentet frem igjen og restaurert.

Prekestolen i Vestfold-renessanse (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1634. Den har fem fag med billedfelt. Helt til venstre finner vi Salvator Mundi (altså Kristus), som ellers gjerne forekommer i midtfeltet i slike sammenhenger. De fire andre bildene er av evangelistene. Prekestolen ble gitt til kirken av daværende sogneprest Mads Ibsøn og bygselfogd Christen Olufssøn Tranberg, skjønt disses bidrag skal kun ha gjeldt malerens betaling.

Døpefonten er fra 1648 og var en gave fra holmestrandkjøpmannen Hans Simensøn. Fonten er åttekantet og har bilder rundt det hele, hvorav det ene fremstiller Jesu dåp og de andre også er bibelmotiver (skjønt det ene motivet er vanskelig å tolke).

Sørvestvinduet har glassmaleri fra 1928 som viser inntoget i Jerusalem. Glassmaleriet ble kjøpt for gaver gitt til kirken. Klokkerstol og lesepult ble anskaffet i 1990-årene. Orgelet er bygget av Ernst Junker i 1981 og hadde 15 stemmer (senere utvidet til 17). Kirkeklokkene har trolig vært skiftet ut en rekke ganger. De to som er i tårnet nå, er fra 1793 og 1810 (Borgar Riise).

Altersølvet (deriblant en nattverdskalk fra 1685) ble stjålet ved et innbrudd i 1984. Sakene ser ikke ut til å ha kommet til rette, men ble året etter erstattet med nytt altersølv fra David Andersen. Det kan se ut til at man flyttet en Kristian III-bibel som var blitt gitt i gave til kirken i 1947, etter tyveri, uten at det i jubileumsheftet fremgår hvor.

På kirkegården sør for kirken står et gravkapell som ble innviet i 1929 og utvidet med kor i 1940. Utenfor kirken står en bauta over eidsvollsmennene Hans Hein Nysom og Gullik Røed. Øst for parkeringsplassen i nord står et uthus. Prestegården ligger sør for kirken og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det ble feiret 800-årsjubileum i 1996, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte. I juni 2010 var det bispevisitas i Holmestrand kommune.

Kilder og videre lesning:

  • Botne kirke 800 år (Botne menighetsråd, 1996)

  • Øystein Theile: Botne kirke (PDF-brosjyre hos Holmestrand kommune)
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 550
  • Kirkesøk (Har enkelte interiørbilder)
Annonse