Viser arkivet for stikkord grefsensyenitt

Vålerengen kirke

Vålerengen kirke tilhører — sammen med Grorud kirke, Fagerborg kirke og Frogner kirke — en gruppe av natursteinkirker i Oslo fra rundt forrige århundreskifte som markerer et oppbrudd fra tradisjonen med nygotiske kirker, og der man også brøt opp forventede symmetrier. I denne kirken er faktisk inngangspartiet i øst (vis-à-vis Vålerenga skole) og apsis i vest, og tårnet er plassert ved siden av apsis. Inngangspartiet (våpenhuset) ser utenfra ut som et kor, så hadde det ikke vært for apsen i vest, ville en intetanende person ha trodd at orienteringen gikk i motsatt retning.

Kirken ble tegnet av Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen, som vant førstepremie i en arkitektkonkurranse i 1893. Jürgensen trakk seg senere, så Sinding-Larsen ble utførende arkitekt. Hovedmaterialet i kirken er iddefjordsgranitt, men det er også brukt en rekke andre materialer, såsom amfibolitt i grunnmuren, kleberstein (fra Lygra i Lindås) i innrammingen av dører og vinduer samt i tårnet, grefsensyenitt i trappetrinn og trondhjemitt i trappevanger.

Kirken ble innviet den 10. oktober 1902. Den fikk blant annet fresker og glassmalerier av Emanuel Vigeland utført i 1905-07. Det fortelles at Vigeland brukte levende modeller, og at flere av samtidens presteansikter var å gjenfinne i disippelflokken. Det ble også satt inn noen små glassmalerier i nordveggen i 1915.

Kirken brant den 18. september i 1979. Brannen startet idet blikkenslagere skulle reparere taket, og inventaret samt fresker og glassmalerier gikk tapt i (bortsett fra enkelte fragmenter av glassmalerier, som er restaurert). Det ytre steinskallet stod igjen, men også steinen er rapportert å ha tatt skade, og skolen vis-à-vis kirken tok også fyr.

Kirken ble gjenoppbygget etter arkitekt Asbjørn Steins anvisninger og innviet på ny den 2. desember 1984. Planløsningen ble da endret noe. For eksempel ble koret fradelt kirkerommet og innredet i tre etasjer med menighetssal, kirkestue og orgelgalleri samt kontorer. Det er ungdomsrom i kjelleren. Ny innredning kom bl.a. i form av glassmalerier av Håkon Bleken med motiver fra det nye og gamle testamente, utført i 1986. Et alterkrusifiks ble utført av Boge Berg i 1984. Prekestol og døpefont står arkitekt Stein bak, men døpefatet er fra den gamle kirken fra 1902. I 1998 fikk menighetssalen deponert en halvsirkelformet altertavle av Emmanuel Vigeland med den gode hyrde som motiv. Denne altertavlen hadde hengt i Paulus menighetshus, som ble solgt da.

Orgelet ble laget hos Carsten Lund i Danmark i 1986, og tårnet har et klokkespill med 12 klokker fra Olsen Nauen. Se fylkeslisten for interiørbilder.

I løpet av interen 2007-2008 begynte det å falle ned kleberstein fra tårnet, og området ble stengt av sikkerhetshensyn. Sommeren 2009 er det åpnet igjen. Siden kleberstein ikke er produsert i Lygra siden 1930-tallet, er erstatningssteinen nødvendigvis fra et annet sted, nærmere bestemt Målselv. Ellers ble det i juni 2009 meldt om forsøk på brannstiftelse.

Det er ikke kirkegård ved kirken. Graveferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Det var bispevisitas i menighten i juni 2008.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 44-45

  • Selskabet for Oslo Byes Vel: Oslo Byleksikon (4. utg.; Kunnskapsforlaget, 2000), s. 484-485
  • Oslos natursteinkirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 719
  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 192 (kort i forbindelse med Fagerborg kirke)
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Alternativ vinkel

Sørfra

Hovedinngang i øst

Inngang nær tårnet

Apsis i vest

Hjulkors i vest

Frogner kirke (Oslo)

Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg med virkning fra 1. januar 1898. Tomt var blitt avsatt allerede i 1894, men etter krakket i 1899 ble det besluttet å plassere kirken tildelt midt i en husrekke i Bygdøy allé istedenfor frittliggende på Gimlehøyden. Arkitekt var Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse i 1902, og kirken ble innviet først den 6. desember 1907. Gimlekomplekset, kvartalet rundt kirken, ble bygget i 1916-25.

Stilen kan vel kalles nyromansk, og materialet i de delene som synes mot gaten, er grefsensyenitt og iddefjordsgranitt. (Inne i kirken er det pusset tegl.) Syenitten er de mest finpussede og rødaktige stykkene, brukt særlig i hjørnene og til å markere struktur og dekor, mens granitten er gråere og grovere og er brukt i midtpartiene. Steinblokkene har varierende størrelse, og mye av fasaden “gjøres” ved nettopp kontrastene i farge og steinstruktur. Tårnet er plassert til side for kirkens lengdeakse, og kirken har 830 sitteplasser (mot opprinnelig 1920).

Alter, prekestol og døpefont er av kleberstein. I altertavlen var det opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke som fremstilte den herliggjorte Kristus. Det ble i 1958 erstattet med Per Vigelands glassmaleri med samme motiv. Det er omkranset av klebersteinsrelieffet «Jeg vil give eder hvile» av Valentin Kielland (1907). Prekestolen og døpefonten ble utformet av arkitekten. Annen kirkekunst fra kirkens tidlige periode er to marmorstatuer av Moses og Paulus skåret av Anders Svor og trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge skåret av Valentin Kielland. Utvendig har Kielland laget relieffet av Guds lam (1905-07) over inngangsdøren samt en kristusskikkelse i en nisje høyt oppe på fasaden mot Bygdøy allé (1911). Kielland har også laget et krusifiks i bronse og jern med forgylt Kristusskikkelse til alteret, og kirken har et maleri av Christian Skredsvig, «Et digt om døden». Kirken har to klokker fra Olsen & Søn fra 1907.

Det ble gjort en rekke innvendige endringer på 1930-tallet (gjenåpnet 6. oktober 1935) samt etter krigen. Opprinnelig hadde kirkerommet sperretak, men det fikk hvelvet tak ved ombyggingen. Det første orgelet (med 24 stemmer) stod på et sidegalleri nær koret. Først i 1935 fikk kirken orgelgalleri, der J.H. Jørgensen bygget et orgel der det inngikk 33 stemmer fra et kassert orgel fra Domkirken fra 1889. Det ble ytterligere utvidet i 1960. Det står mer om dette på kirkens nettsted, der det også fortelles om anbudskonkurranse som har endt med at nytt orgel skal anskaffes fra britiske Harrison & Harrison.

Per Vigeland preget kirken i perioden 1945-68 med glassmalerier i alle vinduer, freskofrise på orgelgalleriet, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. En større rehabilitering var planlagt til jubileet i 2007, men måtte nedskaleres pga. pengemangel. Det meldes at hoveddørene i glass og kobber er satt i stand i mars 2001.

I 1937-39 ble det bygget et kapell i tilknytning til kirken, tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. Altertavlen er av Dagfin Werenskiold og døpefonten av Trygve Dammen, og kapellet ble innviet av biskop Eivind Berggrav den 21. august 1939. Se også dette interiørbildet.

I 1965-66 ble det oppført en ny kontorfløy (arkitekt: Rolf Tønsager), og disse er nylig utvidet.

Vegg i vegg med kirken ligger en kirkestue, i et tidligere restaurantlokale som menigheten ervervet i 1995. Schafteløkken brukes som menighetshus.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Hovedinngangen

Guds lam — av Valentin Kielland

Hjulkors fra portalen

Inngangen under tårnet

Til kapellet og dåpssakristiet

Frogner kirkestue

Romsås kirke

Romsås fikk en midlertidig kirke i tre i 1975, i påvente av at bydelen skulle bli eget sogn. Denne kirken brant i 1986, og den nåværende kirken ble bygget delvis på den gamle grunnmuren. Det er en arbeidskirke i tegl med 300 plasser som ble innviet i 1995. Den har frittstående klokketårn, og arkitekt er Arne Sæther. Stilen beskrives gjerne som postmodernistisk, og bygget kan i grunnen minne litt om skipsverftene på Aker brygge. Hovedinngangen er, uvanlig nok, i øst.

Kirkerommet er vifteformet og har 220 sitteplasser i form av jærstoler. Alterpartiet i kirken er som et podium, hevet et par trinn over resten av kirkerommet. På hver side av dette står en prekestol (av enkel, moderne type) og en lesepult. Både døpefont og alter er, formodentlig, laget av grefsensyenitt (vanligvis feilaktig kalt grorudgranitt), og nær fondveggen står bl.a. et stort trekors. Av andre gjenstander i kirken kan bl.a. nevnes en due av Nina Sundbye, og et stort teppe laget av barn ved Svarttjern skole henger over inngangspartiet inne i kirken. Orgelet kommer fra Ryde og Berg i Fredrikstad.

Som ved arbeidskirker flest (eller for den saks skyld kirker flest) er det en rekke forskjellige aktiviteter ved Romsås kirke. For eksempel finner vi både barnekor og speidere her. Det holdes dessuten katolske messer i kirken andre søndag hver måned, og kirken brukes også av en tamilsk baptistmenighet.

Dessverre har det vært store problemer ved Romsås kirke i mange år. Det skyldes at kirken ligger på en gammel søppelfylling, og det later til at fundamenteringen er for dårlig. Akers Avis/Groruddalen skrev tidlig i 2005 at grunnmuren smuldrer opp, fasaden slår sprekker, veggene sklir fra hverandre og gulvet synker, og at det er store problemer med med mugg og råte innvendig samt maurproblemer. Tre kvart år senere var tonen fortsatt desperat. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd i saken, men konstaterer at boken «Oslos kirker», som kom ut i ny utgave i 2007, også fastslo at det var problemer. Da bildene her ble tatt i 2009, stod det en lift utenfor hovedinngangen, uten at det er kjent om det har noe med denne saken å gjøre.

I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet til ett sogn med navnet Grorud.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund, Grorud kirkegård og Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Vestfra

Klokketårn

Grorud kirke

Grorud kirke er en av fire oslokirker fra rundt 1900 som er bygget av naturstein, og som har tårn som ikke ligger i kirkens lengdeakse. Disse representerer et oppbrudd fra den nygotikken som hadde dominert til da. Arkitekt var kommunearkitekten i det daværende Aker, Harald Bødtker. (Kirkeleksikonet og Wikipedia krediterer også Halfdan Berle, men bare Bødtkers navn står på skiltet utenpå kirken.) Dette var på byggetidspunktet den eneste kirken i Groruddalen utenom Østre Aker, som den var anneks til. Grorud sogn ble utskilt fra Østre Aker i 1947, året før Aker ble innlemmet i Oslo. Kirken ble innviet av biskopen den 17. desember 1902.

Kirken er forblendet utvendig med nordmarkitt, skjønt det sies iblant at det dreier seg om grefsensyenitt, som er nokså lik. Det er imidlertid verdt å merke seg at betegnelsen grorudgranitt (som også brukes mye) er misvisende. Kirken ligger i et område der den aktuelle steinen ble brutt i sin tid. Den er flott plassert på en høyde sør for Trondheimsveien, omgitt av steinmurer som nærmest danner et festningsverk rundt kirken. Formelt har vi med korskirke å gjøre, men altså med asymmetriske innslag. Kirken har 500 sitteplasser.

Alterbildet (se også her) er en stor freske malt av Per Vigeland i 1936, etter en omgang med omfattende oppussing av kirkens interiør basert på planer av Vigeland. Bildet dekker 200 kvadratmeter og har tittelen «Den store hvite flokk». Det illustrerer en fortelling i Johannes’ åpenbaring. Prekestolen i tre er fra 1933, og det finnes også en lesepult. Den opprinnelige døpefonten av tre ble i 1963 byttet ut med en font av grefsensyenitt (eller nordmarkitt?) fremstilt etter tegninger av Per Vigeland. I 1993 ble den opprinnelige fonten funnet i kjelleren. Den ble da restaurert og tatt i bruk igjen i 1996. Glassmalerier av Oddmund Kristiansen kom på plass i 1963. Kirken har også et ikon malt av Marit Lislerud i 1998. På det ser vi Jesus som stiller stormen.

Orgelet kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og har 29 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Etter noen år med innsamling er det også bestilt kororgel til kirken fra Georg Weishaupt.

Komponisten Kåre Kolberg var organist i Grorud kirke i tyve år. De som har lest Jan Kjærstads romaner, husker muligens scener der Jonas Wergeland er med når faren spiller orgel i Grorud kirke. Forfatteren, som er teologutdannet og oppvokst på Grorud, har da også holdt foredrag i menighetssenteret.

De to kirkeklokkene er støpt ved Baklandets Støberi og Mek. Værksted.

Grorud kirke er en usedvanlig populær kirke til brylluper og konserter, og den er kjent for god akustikk. Kirken er også tilholdssted for et kammerkor. Likevel er virksomheten ikke uten problemer i en tid med generell nedskjæring i antall stillinger. Det gikk etterhvert så langt at sognepresten truet med å stenge kirken om ikke noe ble gjort med dette. Høsten 2009 ble det meldt om lavere gudstjenestefrekvens enn tidligere. I 2012 ble det vedtatt at Grorud kirke skal overta som prostikirke etter Østre Aker kirke. Dessuten er sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet slått sammen under navnet Grorud.

Kirkegården ble ifølge et skilt på stedet anlagt i 1904 og strekker seg hovedsakelig sørover og sørvestover fra kirken. Den omfatter etter utvidelser på 1920-tallet ca. 30 mål med 3000 gravplasser og brukes også for Romsås. Gravferdsetaten henviser ellers til Alfaset gravlund og Høybråten kirkegård som alternativer. Vest for kirken er en minnelund og et krigsminnesmerke, og nevnte menighetssenter (eller menighetshus) er like sørøst for kirken og ble oppført i 1990.

Kilder og videre lesning:

Krigsminnesmerke

Fra minneparken

Fra kirkegården

Annonse