Viser arkivet for stikkord gravplass

Husabø gravplass

Kirkegården ved Leikanger kirke er full, og ny gravplass er anlagt ved Husabø litt lenger vest. Gravplassen er synlig fra riksvei 55, men adkomst med bil er fra sideveier lenger vest og øst.

Undertegnede har ikke funnet noen helhetlig skildring av gravplassens historie, men nettet byr på enkelte bruddstykker. Ut fra bladet Kirkegårdskultur (nr. 3/2008) kan det se ut til at gravplassen er anlagt i et område med gamle gravrøyser. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser på stedet i 1993–94 i forbindelse med planleggingen av gravplassen. På nedsiden av gravplassen står et servicebygg som ble ferdigstilt i 1998. Dette er integrert i en portal inn mot gravplassen og har også klokke (omtrent som en gårdsklokke). I forbindelse med anleggelse av vei til gravplassen ble det også bygget ut bolig(er) i området og fylt opp noe i sjøen (jf. sakspapirer hos kommunen). Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd har vedtekter for gravplassene i Leikanger kommune.

Saudasjøen kapell

Saudasjøen kapell er en langkirke fra 1973 i Sauda kommune, Rogaland fylke.
Byggverket er i betong og har 260 plasser.
Vigslet i 1973 av biskop Hagesæther.
Kirkerommet er dekorert med skisser og malerier av Samuel Tveit.
Bygget er omkranset av gravplasser.

Kilde: Wikipedia

Historisk fremstilling om kapellet – fra Sauda kyrkjelyd.

Farnes nye kirkegård

Kirkegården ved Farnes kirke ble tatt i bruk i 1898, over 70 år før kirken stod ferdig. Den ble utvidet mot øst i 1959. Etterhvert ble det imidlertid nødvendig å finne nye kirkegårdsarealer, og Farnes nye kirkegård (et par-tre hundre meter vest for kirken) ble tatt i bruk i 1985.

Kirkegårdsområdet er ovalt. Det er naturligvis inngjerdet (sågar med hjortegjerde), og rundt perfierien er det også plantet trær, noe som bidrar til å gi anlegget en viss struktur. En sti følger periferien, en annen går langs midtaksen i lengderetningen, og så går fem stier på tvers av anlegget. I tillegg til kistegravfelt finnes en urnelund.

Kilder og videre lesning:

Kronborg kirkegård

Kirkegården ved selve Holla kirke (på Ulefoss) er ikke lenger i bruk, men det er anlagt gravlund (kalt kirkegård) på Kronborg noen hundre meter lenger sør, på vestsiden av Kirkebakken.

Holla menighet har kart over kirkegården og opererer med en gammel og en ny del, der sistnevnte er den sørligste, lengst vekk fra kirken. Det finnes dessuten oversikter over graver for gamle og nye Kronborg.

Gravkapellet står litt øst for selve gravlunden. Det er oppført i 1923 og innredet som et livssynsnøytralt seremonirom. Altertavlen er malt av Terje Grøstad. Den er fra ca. 1982, ifølge Nome kirkelige fellesråd.

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

Skåtøy kirkegård (Kalstad)

Skåtøy var egen kommune inntil den ble innlemmet i Kragerø i 1960. Kommunen omfattet ikke bare øya som gav den navn, men også en rekke andre øyer, hvorav mange siden er blitt mer eller mindre avfolket, og et fastlandsområde. Det er anlagt kirkegård på Kalstad like ved siden av kirkegården for Kragerø by, slik at man skulle slippe å reise ut på selve Skåtøy ved begravelser. Denne kirkegården er fortsatt i bruk.

Blant spesielle minnesmerker på denne kirkegården er et over barken «Velona», som forliste i 1907. Fem av mannskapet er begravet på Skåtøy kirkegård. I 2009 ble det avduket et minnesmerke over Adolf Juell.

Tønsberg gamle kirkegård

Tønsberg gamle kirkegård ble tatt i bruk i 1854, og gravkapellet ble innviet i 1874. Det går under betegnelsen Mariakapellet og ble brukt som gravkapell til 1974, da det ble slutt på kistebegravelser på kirkegården. Siden er det pusset opp og innredet som lokale for konserter og andre kulturarrangementer. Helt sørøst på kirkegården er en driftsbygning fra 1986.

Dette var altså Tønsbergs hovedkirkegård til den begynte å bli full og ny kirkegård ble anlagt ved Solvang. Etterhvert har det imidlertid fylt seg opp noe også der, og for noen år siden ble det meldt at den gamle kirkegården skulle rehabiliteres og åpnes for kistegravlegging igjen. Det har imidlertid vist seg å være enkelte komplikasjoner. Grunnen må dreneres, og det er oppdaget et utrydningstruet billeart som må vernes om. (Se også her.)

På kirkegården er det 22 graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Disse falt i slaget ved Jylland i 1916, og ved siden av krigsgravene er også et eget monument til minne om slaget. Det arbeides også med planer om vern av gamle gravminner på kirkegården.

Blant dem som er begravet på kirkegården ellers, er byens store sønn, Svend Foyn.

Kilder og videre lesning (utover allerede nevnte):

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene

Omdal kirkegård

Området rundt utløpet av Norsjø sognet i sin tid til Melum kirke med kirkegård. I 1880 ble det imidlertid anlagt en hjelpekirkegård på Omdal, på tomt skjenket av eierne av Omdal gård. Kirkegården ble utvidet i 1903, men var likevel for liten, og i 1904 ble det anlagt kirkegård på Pollen. Så på midten av 1930-tallet ble ny kirkegård anlagt på Omdal med innvielse den 27. november 1937.

Det har aldri vært noe regelrett kapell på disse Omdal-kirkegårdene, men et klokketårn som stod på den gamle kirkegården, ble i 1948 flyttet over til den nye. Det var imidlertid i dårlig forfatning og ble på 1960-tallet erstattet med et nytt klokketårn med oppholdsrom for kirketjeneren. Det dreier seg om et lite hus med en lav takrytter. Det gamle tårnet ble revet i 1971.

I 1968 ble det egentlig vedtatt å bygge kapell på Omdal, men da det gamle kapellet på Pollen kirkegård ble stengt av helsemyndighetene i 1969, ble planene endret, og i 1975 ble nytt kapell innviet der.

Grenland Ættehistorielag har kart over kirkegården og liste over gravsteder (registrert i 1997).

Kilder og videre lesning:

Osnes kirkegård

Gravplassen på Osneset (ved stranden i Ulsteinvik) avløser Vik kirkegård (rundt Ulstein kirke), uten at undertegnede vet når gravplassen ble anlagt. Det dreier seg om et sandholdig område som var havbunn i tidligere tider, og stedet har spor etter minst 4000 års bosetning. Et PDF-oppslag hos Ulstein kommune, som det er gjengitt utdrag fra utenfor gravplassen, forteller om gårdsbebyggelse av varierende alder som var ordnet i klyngetun frem til jordskiftet i 1869. Sentralt i området er en gammel gravrøys — visstnok fylkets største — og i utkanten er det funnet et skipsvrak fra første halvdel av 1800-tallet.

Det kan se ut til at kapasiteten er nær sprengt, og det har i en årrekke versert planer om utvidelse. Dette har avstedkommet en langvarig konflikt mellom kommunen og fylkeskommunen, der sistnevnte grunnet kulturminnene ikke vil godta kommunens reguleringsplan for utvidelse. Saken er gått videre til Miljøverndepartementet, som traff beslutning i 2005. Det er blitt gitt dispensasjon til mindre utvidelser enn kommunen har gått inn for, og det har vært megling i saken. Arealet er ifølge biskopens visitasmelding fra 2011 drøyt 18 mål.

En annen interessekonflikt går på hvorvidt dette sentrumsnære strøket bør kunne utlegges til boligformål. Slike planer ble avvist av kommunen i 2014 med begrunnelse i behovet for å avklare arealbruken i området som helhet. Det foreligger altså ennå ingen enighet om varig løsning. Ellers har det vært foreslått å anlegge ny gravplass på Eidet.

Gravplassen, som fortsatt betegnes som «kyrkjegard» (jf. sognets høringsuttalelse fra 2012 i forbindelse med endringene i gravferdsforskriften), er som andre gravplasser omgitt av et gjerde. Den har enkelte relativt flate partier med gangveier og enkelte mer kuperte områder. Hovedinngang og parkeringsplass er i nord, og mellom trærne like innenfor porten er et hus med valmtak som formodentlig er servicebygg/driftsbygning. Det er også en driftsbygning helt i sør. Ved begravelsene er det vanligvis seremoni i Ulstein kirke.

Bruvin gravlund

Bruvin gravlund i Øyer avlaster Øyer kirkegård og ligger ved samme fylkesvei (nr. 361, på den aktuelle strekningen kalt Gamlevegen). Planleggingen av gravlunden går tilbake til 1990-tallet, og selve det fysiske arbeidet ble gjort i 2008-2010. Gravlunden ble innviet 7. november 2010.

I forbindelse med gravlunden anføres behov for urnegraver og graver for andre trosretninger. Ifølge lokalpressen er det også aktuelt å la pårørende begrave sine egne (lukke graven). Den livssynsnøytrale betegnelsen gravlund er valgt, men påfallende nok er det et kors på toppen av klokketårnet.

Mellom kirkegården og parkeringsplassen er et steingjerde med en inngangsport til en allé langs gravlundens hovedakse. Gravlunden er inndelt i flere felt og har en viss variasjon i vegetasjon. Per 2015 er det relativt få graver på gravlunden, alle fra 2010-tallet. Helt i øst er et redskapshus/driftsbygg/servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Annonse