Viser arkivet for stikkord gravkapell

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

Tønsberg gamle kirkegård

Tønsberg gamle kirkegård ble tatt i bruk i 1854, og gravkapellet ble innviet i 1874. Det går under betegnelsen Mariakapellet og ble brukt som gravkapell til 1974, da det ble slutt på kistebegravelser på kirkegården. Siden er det pusset opp og innredet som lokale for konserter og andre kulturarrangementer. Helt sørøst på kirkegården er en driftsbygning fra 1986.

Dette var altså Tønsbergs hovedkirkegård til den begynte å bli full og ny kirkegård ble anlagt ved Solvang. Etterhvert har det imidlertid fylt seg opp noe også der, og for noen år siden ble det meldt at den gamle kirkegården skulle rehabiliteres og åpnes for kistegravlegging igjen. Det har imidlertid vist seg å være enkelte komplikasjoner. Grunnen må dreneres, og det er oppdaget et utrydningstruet billeart som må vernes om. (Se også her.)

På kirkegården er det 22 graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Disse falt i slaget ved Jylland i 1916, og ved siden av krigsgravene er også et eget monument til minne om slaget. Det arbeides også med planer om vern av gamle gravminner på kirkegården.

Blant dem som er begravet på kirkegården ellers, er byens store sønn, Svend Foyn.

Kilder og videre lesning (utover allerede nevnte):

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene

Notodden kapell og gravlund

Notodden gravlund ble innviet den 30. november 1915, mens kirken ble innviet først i 1938 — på en annen tomt. Gravlunden ligger på vestsiden av Tinnåa, nord for sykehuset.

I en rapport som Asplan Viak utarbeidet for kirkelig fellesråd i 2012, skildres grunnforholdene på stedet. Blant annet fremgår det at grov morenejord med en god del stein fører til ras ved graving. Gravlunden er ellers i ferd med å fylles opp.

Kapellet ble tegnet av arkitekt Wilhelm Swensen og tatt i bruk i 1949. Det er oppført i pusset tegl og har saltak, asymmetrisk plassert skorstein samt klokkeoppheng ved vestmønet. Kapellet har 150 sitteplasser.

Det fremgår av en informasjonsside hos kommunen at Notodden kapell brukes ved humanistiske gravferder.

Kommunens kirkegårdskontor befinner seg på Notodden gravlund.

I 2011 ble det meldt at parkeringsplassen ved gravlunden skulle utvides.

Kilder og videre lesning:

  • Notodden kirkelige fellesråd

  • Rapport om gravlunden fra Asplan Viak (2012)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 56-57

Slemmestad kapell og kirkegård

Det er ikke kirkegård i umiddelbar nærhet til Slemmestad kirke, som er i sentrum av tettstedet. Kirkegården ligger på østsiden av fylkesvei 165 et stykke lenger sør på Slemmestad. På kirkegården står et gravkapell i form av en langkirke med orientering fra nordøst til sørvest.

Dette anlegget ble innviet høsten 1923, ifølge fellesrådet. Når man henviser til Slemmestad kapell i dag, gjelder det altså gravkapellet, skjønt tidligere ble kirken titulert som kapell (se f.eks. Norges kirker). Kapellet har ifølge fellesrådet et livssynsnøytralt seremonirom. Inngangen til anlegget er gjennom en port fra parkeringsplassen i sørvest. En port mot Slemmestadveien er steng av med nettinggjerde. På kirkegården er en stein som forkynner «Minnelund», formodentlig for anonymt begravde.

Fellesrådet har i utgangspunktet side med kart over kirkegården, men nettstedet er p.t. under omlegging.

Hovedkilde:

Port ved parkeringsplassen

Minnelund

Stengt mot Slemmestadveien

Leie kapell og gravlund

Leie kapell og gravlund i Fredrikstad var tidligere kjent som henholdsvis Fredrikstad krematorium og Glemmen gravlund. Gravlunden er en knapp kilometer sørvest for Glemmen gamle kirke og ble anlagt fordi kapasiteten rundt kirken var begrenset. Gravlunden ble tatt i bruk i 1898 og er utvidet flere ganger, senest (?) i 1975. Til sammen er det vel 1000 mål med plass til 8900 kistegraver og 1400 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon. Dette er byens største gravlund.

I 1901 ble det oppført et gravkapell. Dette ble så avløst av et nytt i 1938, og dette igjen gjorde tjeneste til utpå 1960-tallet, for så å bli revet i 1983. Nytt kapell med krematorium ble innviet i 1965. Det er tegnet av Olav Platou ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og ligger på en kolle på gravlunden omgitt av en urnelund. Hoveddøren er utsmykket med bronserelieff av Per Hurum, og innvendig er kapellet utsmykket av Aage Storstein.

Krematoriet er ikke oppgradert til å oppfylle våre tiders strenge utslippskrav, og har ikke vært brukt siden 1999. All kremasjon for Fredrikstad utføres nå i Sarpsborg, etter at Borge krematorium ble benyttet en periode.

I 2008 endret kapellet og gravlunden navn til Leie. I 2012 var det utlyst anbud på rehabilitering av en del av gravlunden. Dette er formodentlig gjennomført per 2013.

Kilder og videre lesning:

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Sandefjord kapell og kirkegård

Kirkegården bak Sandefjord kirke, mellom Langes gate og Møllers gate og mellom Landstads gate og Skiringssalveien/Castbergs gate, ble innviet den 3. oktober 1883, og kapellet ble innviet i november året etter. I 1899 ble det etter noe debatt vedtatt å utvide kirkegården nordover, og det nye stykket ble innviet i juni 1903. I 1921 ble kapellet utsmykket med blant annet et oppstandelsesbilde malt av tidligere sogneprest Ove Christian Bærøe. På 1930-tallet begynte kirkegården igjen å bli for liten, og selv med en liten grensejustering etter krigen var det ikke nok. Men i praksis var vel kirkegården blitt avløst av Ekeberg gravlund allerede rundt 1930, selv om krematoriet der kom først tredve år senere.

Ved bispevisitasen i 2004 ble det meldt at kapellet var stengt og ikke ble benyttet til begravelser. Undertegnede kjenner ikke dagens status for kapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 20, 25 og 29

  • Slektsdata om Ekeberg gravlund

Kolbotn kapell og gravlund

Kolbotn gravlund ligger i Rosenholmveien 46, vis-à-vis IBM. Den er kommunens hovedgravplass. Den eneste av kommunens kirker som ellers har gravplass, er Oppegård kirke ved Svartskog.

Kommunen kjøpte tomt til gravlund fra Li gård i 1921. Kapellet ble tegnet av Karl Thingstad og innviet i 1928, etter at første begravelse hadde funnet sted rundt årsskiftet. I 2009 ble kapellet ombygget ved Kvernaas arkitekter. Det fikk da nytt inngangsparti som var tilrettelagt for bevegelseshemmede. (Dette var tidligere rapportert å være problematisk.)

Kapellet må ikke forveksles med Kolbotn kirke, som ved innvielsen ble titulert som kapell. Her er det snakk om et gravkapell. Det fremgår av kirkens nettsted at det også er urnenedsettelser her, og at det er begrensninger på begravelse av utenbygdsfolk. Gravkapellet ble forsøkt påtent høsten 1992.

Kilder og videre lesning:

Bilet kapell og kirkegård

Bilet kapell (adresse: Bilet 30) er kapellet på gravlunden for Holmestrand by. Gården Bilidt brant ned i 1863, og Holmestrand kommune kjøpte tomten for så å innkassere forsikringssummen. Kirkegård ble innviet i 1866, og et gravkapell ble oppført samme år. I 1864 ble det vedtatt at det ikke lenger skulle være mulig å feste graver ved den gamle kirkegården ved Holmestrand kirke, men den skal det skal ha vært noen få begravelser der en god stund etterpå. Kirkegården ved Bilet ble utvidet i 1920.

Dagens kapell ble tegnet av Olav Platou og overlevert til Homestrand menighetsråd i 1963. Kapellet har plass til drøyt 150 personer. Bak alteret er et bilde av et krusifiks og stjernehimmelen, utført av Ørnulf Bast.

I mai 2010 kom fire quilttepper sydd av Holmestrand quiltelag (alias Lappesnellene) opp på sideveggen i kapellet. Bildene viser et tre gjennom fire årstider, og skal etter sigende kunne fungere som livssynsnøytral utsmykning, siden kapellet brukes til begravelser også for andre trossamfunn samt ikke-troende. Undertegnede vet ikke om det betyr at man fjerner Basts bilde ved slike anledninger.

I tillegg til at byens begravelser finner sted her, brukes kapellet som interimskirke mens Holmestrand kirke pusses opp, et arbeid som skal gå over tre år og være ferdig i 2013 om alt går etter planen. Kapellet brukes også til andre kirkelige sysler så som konfirmantundervisning, og det ser ut til å være en populær konsertarena. 28. oktober 2010 ble et nytt flygel innviet med konsert. Det skal overføres til kirken når den er ferdigrestaurert. Det later i det hele tatt til at den organisasjonen rundt kirken / menighetsrådet som kaller seg Kultur-Y-kirken, er meget aktiv.

Ellers er kapellet utstyrt med jærstoler, og som i kirker flest i disse dager finnes det en lysglobe samt en enkel lesepult. På kirkegården står også en støpul med en kirkeklokke.

Det var bispevisitas i Holmestrand i juni 2010.

Kilder og videre lesning:

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Røyken kirkelige fellesråd. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er ikke altså kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Det var bispevisitas i Røyken i januar 2013. Kirkebladet skal i prinsippet kunne leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 61-62 (også her)

  • Røyken kirkelige fellesråd (også bilder)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 544
  • Kirkesøk
Annonse