Viser arkivet for stikkord gjellebekkmarmor

Tangen kirke (Drammen)

Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som «Kolerastøkket».

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 er kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering (se vedtatt økonomiplan). Arbeidet er forventet fullført i 2012.

Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker og hos Tunsberg bispedømme (bilder også hos menigheten), og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det sies å være i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Det arbeides med å samle midler til nytt orgel. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdal i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Det var bispevisitas i Tangen prestegjeld i oktober 2004.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 259-270 (også her)

  • Tangen menighet om kirken
  • Bent A. Møller: Tangen kirke (hos Tunsberg bispedømme)
  • Tangen menighet om kirkegården
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 541
  • Kirkesøk

Tårn

Vestportal

Vestvindu

Nordinngang

Kor

Tranby kirke

Dagens kirke i Tranby er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet i lang tid. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, og den var visstnok viet til erkeengelen Mikael. Etter reformasjonen ble Tranby anneks til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og selv om det ble gjort enkelte reparasjoner, bestemte man seg etterhvert for å rive kirken og bygge ny. Rivingen skjedde i 1854.

Dagens kirke i Tranby ble tegnet av de kjente arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og innviet den den 19. desember 1855. Det er en langkirke i naturstein og tegl med puss både utvendig og innvendig. Skipet er rektangulært, koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn. I østre del av skipet er det utskilt sakristi i nord og dåpsventerom i sør. Kirken har ca. 360 plasser. Innvielsesåret 1855 er å se over vestinngangen, mens spirets vindfløy kom på plass et par år senere og bærer årstallet 1857.

Endringer i 1949-50 (etter planer av Ragnar Nilsen) gav kirken den romfordelingen og det interiøret den har nå. Interiørfargene er fra 1950-årene.

Kirken hadde opprinnelig en barokk altertavle fra 1700-tallet som fremstilte korsfestelsen. Denne ble i 1901 sendt til Drammens museum og ble erstattet med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Kopien er malt av S. Aanonsen og har spissbuet innramming.

Prekestolen, som står nord for koråpningen, har fem brede og ett smalere fag med enkle fyllinger. Den åttekantede døpefonten i gjellebekkmarmor er fra 1800-tallet. Fire av vinduene har glassmalerier av Rigmor Bové fra 1999.

Orgelet (på vestgalleriet) er fra August Nielsen fra 1891 (ja, 1891), men ble restaurert og utvidet av brødrene Torkildsen i 2006. En av kirkeklokkene ble støpt i Holmestrand i 1681, delvis av to sprukne, mindre klokker. En annen er fra Ole Olsen fra 1855. Dessuten oppbevares ifølge «Norges kirker» en stor klokke fra 1629.

Kirkegården er altså eldre enn kirken, og den som leter, kan finner gravmonumenter fra 1700-tallet. Vestre del av kirkegården er omgitt av steingjerde og den østre av nettinggjerde. Øst for kirken og i akse med den står et gravkapell fra 1913 (restaurert 1967). Kapellet er av pusset tegl og har skifertekket tak, rosevindu i vest og alter av gjellebekkmarmor. På sørsiden av kirkegården står et servicebygg.

Det var bispevisitas i Lier i februar 2010. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted. Eldre årganger kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Vindfløy

Gravkapell

Servicebygg

Annonse