Viser arkivet for stikkord gjøvik

Kirkerud kirkested i Snertingdal

Navnet til tross er Nykirke i dag Snertingdals eldste kirke. Da den ble innviet i 1872, ble kirkestedet for øvre (eller midtre?) Snertingdal flyttet fra Kirkerud (ca. 2 km unna), og kirken der ble revet. La oss ta en titt på stedets kirkehistorie.

Muligens har det stått to kirker på Kirkerud: én i middelalderen og én fra 1703 til 1871. Den første kjennes bare av omtale: Da bøndene i området i 1694 søkte om å få oppføre ny kirke, viste de til et sted «hvor tilforn hafver været bygt og brukt en liten Kirke». Denne kirken er imidlertid ikke omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med hans visitasreise i 1594, så den eksisterte neppe da. Kanskje kan vi anta at den gikk ut av bruk etter Svartedauden. Det later ikke til at det er gjennomført arkeologiske undersøkelser for å bekrefte (ev. avkrefte) middelalderkirkens eksistens.

Kirken fra 1703 er det bare noen små rester etter på stedet. At den har eksistert, er det imidlertid ingen tvil om. Snertingdølene måtte søke to ganger om byggetillatelse (1694 og 1700), og det dreier seg om en kirke finanisert av bygdefolket og dermed utenfor sognesystemet med tienden og den slags. (Se boken om kirken samt dette avsnittet i Wikipedia.) Kirken var “bare” 6 km fra Seegård, men det var kanskje en strevsom kirkevei for enkelte, og det var uansett forbundet med utfordringer — for ikke å si problemer — å frakte lik til begravelse deler av året. Det gikk etterhvert fortgang i saksbehandlingen, og kirken kunne innvies i 1703 av biskop Hans Munch.

Senere på 1700-tallet meldes det at det holdes like mange gudstjenester i hver av de to Snertingdal-kirkene, og de lokale bøndene er forpliktet til å sørge for skyss for presten. Kirken omtales med forskjellige navn: «Christi Nye Kirke», «Gavekirken», «Nykirke», «Snertingdalens øvre Kirke». Senere erindringer tyder på at det dreide seg om en tømret langkirke med rett avsluttet kor, og at det var orgelgalleri innenfor inngangen. I 1862 uttaler prosten at han ikke har sett «stort uslere, elendigere og mer uhensigsmæssig indrettet Gudshus», og kirken sies også å være for liten for menigheten. Det blir satt i gang en prosess som ender med oppførelsen av dagens Nykirke, og kirken på Kirkerud blir revet. Siste gudstjeneste avholdes 5. mars 1871.

I dag er området rundt tuften beitemark. Et eget inngjerdet område har et støpejernskors som eneste gjenværende gravminne (fra en begravelse i 1872) samt en lovehelle og en trappestein fra Kirkerud gård. Ellers finnes rester av kirketuften i form av overgrodde steiner som ligger spredt omkring på bakken. En tavle med håndskårne bokstaver ble satt opp på stedet i 1981. Tuft og kirkegård er fredet av Riksantikvaren.

De fleste minnene etter kirken er imidlertid inventargjenstander som er overført til dagens Nykirke. Altertavlen skal være satt sammen rundt 1800 og inneholder bl.a. et tablå av nattverden fra en eldre altertavle laget av Lars Borg til Biri kirke etter kontraktsinngåelse i 1703. Fra samme Borg-tavle stammer (sannsynligvis) et par evangelistfigurer. Også den sekskantede prekestolen er overført. Den skal være fra da kirken var ny, og den ble restaurert i 1963. I fyllingene er det rundbuer med tekstfelt over og under. Innholdet er dels formaninger, dels opplysninger om kirkens sponsorer. Himlingen lå i en årrekke på kirkeloftet i Nykirke og er tatt i bruk igjen.

Døpefonten og døpefatet fra Kirkerud er avbildet i boken om gavekirken, men later ikke til å være i bruk. Det samme gjelder en jordpåkastelsesspade. Ellers brukes fortsatt den ene klokken fra Kirkerud. To snodde messinglysestaker fra Kirkerud står på alteret i Nykirke, og en tredje står ved nedgangen til kirkerommet. Også kalk og disk fra Kirkerud er overført til Nykirke og brukes fortsatt. Det samme gjelder en messehagel fra 1836. Enkelte andre gjenstander oppbevares også, og noen gjenstander er i privat eie i området.

Det arrangeres hvert år olsokgudstjeneste i det fri på det gamle kirkestedet. (Ved dårlig vær trekker man inn i Nykirke.)

Kilder og videre lesning:

Rester av kirketuften

Gravkors, trappestein og lovehelle

Filadelfia Gjøvik

Filadelfia Gjøvik er tilholdssted for Gjøvik pinsemenighet. Adressen er Øvre Torvgate 24A, men inngangen er i Bassengveien, der Frelsesarmeen er nærmeste nabo.

Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 117 medlemmer og 27 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Filadelfia Biri

Filadelfia Biri huser Biri pinsemenighet. Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 61 medlemmer og 15 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Torgkapellet CC Gjøvik

Torgkapellet er ikke et eget bygg, men et rom i øverste etasje på kjøpesenteret CC Gjøvik. Senterets nettsted skriver ikke mye om kapellet, men en plakat utenfor inngangen tyder på at kapellet er åpent i senterets åpningstid, og at det er betjent noen ettermiddagstimer hver uke, delvis med prest fra Gjøvik. Kapellet stod tidligere på Den norske kirkes oversikt over veikirker og andre åpne kirker, en oversikt som siden er avløst av nettstedet Kirkesøk.

Selve kapellet er enkelt utstyrt. Det henger et kors på veggen, og på et bord ligger en oppslått bibel, mens det står en vase med en rose ved siden av. Også bakerst i lokalet er en oppslått bok, trolig Det nye testamente, samt en plakat med Fader vår. På sideveggen henger et knyttet teppe som illustrerer Jesusbarnet i stallen. Det står seks stoler i det lille kapellrommet.

Utenfor kapellet er det et lite galleri.

Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund

Store kapell

Stalsberghagen er et interkommunalt prosjekt i mer enn én forstand. For det første ligger anlegget på grensen mellom to kommuner — Skedsmo og Rælingen — på begge sider av Øvre Rælingsvei, ikke langt fra Strømmen. For det andre er anlegget et resultat av interkommunalt samarbeid når det gjelder finansiering og drift. Rælingen og Skedsmo samarbeider om gravlunden, og også Lørenskog er med på krematoriedriften. Det vil si: Slik ble det tidligere presentert av Skedsmo kommunes, men vedtak i formannskapet og deretter kommunestyret i Rælingen tyder på at Skedsmo har overtatt ansvaret, og at Rælingen nå kjøper tjenester hos dem. Ifølge Lørenskog kommune er det fortsatt samarbeid om krematoriedriften. I disse dager da strenge krav gjør det dyrt å oppgradere krematorier, og mange av dem nedlegges, er dette det eneste krematoriet i drift på Romerike.

Gravlunden ble tatt i bruk i 1901, og et kapell ble oppført i 1903. Dette var i bruk til utpå 1950-tallet, da nytt kapell med krematorium ble tegnet av Jan Inge Hovig og innviet den 29. oktober 1958. Dette er bygget med Store kapell, som har 200 sitteplasser, mens et nytt bygg med et kapell med 50 sitteplasser stod klart i 1990. Begge kapellene har livssynsnøytral utsmykking.

Antall kremasjoner sies å ligge på drøyt 500 i året, og det kremeres også for nabokommunene. Krematoriet ble oppgradert i 2006 ved arkitektselskapet Arkitektene. Mens det skjedde, ble likene transportert til Bærum for kremasjon, noe som vakte reaksjoner. Senere er krematoriet på Gjøvik, der naboer har vært svært skeptiske til krematoriet, oppgradert med samme type krematorieovn. På Strømmen er det ikke samme skepsis. Da undertegnede fotograferte bildene her, ble fasadene pusset opp.

Utenfor bygningene er en skulpturgruppe av Arnold Haukeland. I mai 2010 ble det avduket et minnesmerke for dødfødte barn. Dette vakte umiddelbart reaksjoner fordi det har en tekst som nevner Gud.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Tårn foran lille kapell

Foran kapellene

Inngang til anlegget

Grønne omgivelser

Kapellet bak trærne

Seegård kirke

Snertingdal er et dalføre nord for Gjøvik by som strekker seg fra riksvei 4 ved Mjøsa og opp mot Torpa. Det var egen kommune før den i 1964 ble slått sammen med Vardal, Biri og Gjøvik til storkommunen Gjøvik. Dagens kirke ser ut til å være den tredje på stedet. Den første kirken, fra katolsk tid, ble solgt til almuen på auksjonen i 1723. Den ble stadig dårligere utover 1700-tallet, og i 1781 ble det oppført ny kirke, som ble innviet året etter. Byggmesteren var den samme som for Biri kirke (1777): Amund Nilsen Gloppe. Kirken var en laftet korskirke med 235 plasser. Det finnes et par bilder av gamlekirken på dette nettstedet.

Denne kirken brant ned palmesøndag (27. mars) 1994. Med dette forsvant også det gamle inventaret, men spiret falt et stykke unna varmen da tårnet raste sammen, og ble tatt vare på. Det er siden satt opp i den nye kirken, og årstallet 1997 for den nye kirken er tilføyd på vindfløyen sammen med det gamle årstallet 1781. Den nye kirken ble tegnet av Arne Thorsrud og innviet i 1997. Kirken har 260 sitteplasser i selve kirkerommet. Ellers har kirken menighetssal og enkelte mindre rom som brukes av organisasjoner og lag til forskjellige arrangementer. Det er også kjøkken. Kirken ble beiset i 2007/2008.

Kirkens altertavle er laget av Håkon Gullvåg. Kunstneren har skildret utsmykningen på sitt nettsted. Tavlen er også avbildet her i sonen, og det er et detaljbilde her. I forrommet, det såkalte Kirketorget, ble det i 2007 hengt opp et maleri av gamlekirken som brant.

Kirken har orgel fra det omorganiserte Norsk orgelverksted (reinkarnasjonen av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, som var gått konkurs kort tid i forveien, og som hadde det meste av orgelet til den nye kirken klart da det skjedde). Verkstedet holder til rett i nærheten. Ellers meldes det i menighetsbladet (i 2008) at det foregår innsamling til nytt konsertklaver. Det skal finnes kirketekstiler av Borgny Svalastog i kirken.

Kirkegården som omgir kirken, ble i 1980-81 utvidet til 20 dekar, men er siden (i 1995) redusert til 15 dekar på grunn av uegnet grunn. Den har ca. 990 gravplasser.

Det var bispevisitas på stedet i mars 2011.

Kilder og videre lesning:

Gjøvik adventkirke

Her holder Gjøviks syvendedagsadventister til. De har hjemmeside her.

Gjøvik baptistkirke

Man kan nesten føle seg hensatt til Sørstatene på Gjøvik. Og om kirken ikke hadde hatt et skilt som proklamerte «Baptistkirken», hadde mange klart å gjette riktig kirkesamfunn likevel. Baptistkirken på Gjøvik ligger i et boligfelt ved næringsparken i Hunndalen, mellom stasjonene Nygard og Breiskallen.

Menigheten ble stiftet 15. mai 1967. Det er en liten menighet som ser ut til å ha utgått fra baptistmenigheten på Raufoss, om jeg har forstått menighetens hjemmeside (speilside her) rett. Baptistkirken i Norge har hjemmeside her, og det står ellers en artikkel om baptismen i Wikipedia.

Nordre gravlund (Lillehammer)

Nordre gravlund på Lillehammer ligger, som navnet antyder, litt nord for sentrum. Gravlunden ble ifølge «Vandreboka for Fåberg og Lillehammer» anlagt i slutten av 1930-årene, men undertegnede har observert graver med dødstall tilbake til 1893. Familiegjenforeninger? Det er grunn til å anta at et område sør for den aksen som utgjøres av stien fra inngangsporten, er det opprinnelige. Det er omgitt av en steinmur og omfatter blant annet 35 krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves), der det er en minnehøytidelighet hver 17. mai. Senere er gravlunden utvidet med et område som ble kalt Bjørkelunden. Det er i det hele tatt mye bjerk på gravlunden, men nevnte sentralakse er en plantet allé av femnålsfuru som gir et lett eksotisk preg.

Det er en relativt beskjeden gravplass uten noe gravkapell, skjønt det har i en årrekke versert planer om et seremonibygg. Disse er omtalt i kommunale strategi- og økomoniplaner for 2011-14 og 2012-15, og det later til at kirkevergen arbeider for å få fortgang i saken. Steinerskolen holdt til i nærheten frem til 1992, og det nye seremonibygget er/var tenkt lagt på deres tidligere område. Det er også avsatt arealer til fremtidig utvidelse av gravlunden. Det ser ikke ut til at det er truffet beslutning om bygging. For øvrig opplyses det i det ene dokumentet at det er tilrettelagt for muslimske begravelser på gravlunden.

Opprinnelig var det ifølge Steinerskolens nettsted planer om å bygge krematorium i tilknytning til gravlunden. Dette har man imidlertid slått fra seg. Med tidens strenge krav til utslippsbegrensninger er krematoriet på Gjøvik blitt oppgradert og tar seg av all kremasjon i fylket.

I tillegg til det som er nevnt, finnes det er par spesielle monumenter på gravlunden. Teksten på det ene lyder: «Ingen som er blitt elsket, forsvinner.» På det andre står det: «Flere steder for alltid.» Informasjonsskilt kunngjør at begge disse monumentene stelles etter avtale med kirkevergen.

Det finnes enkelte gamle bilder fra gravlunden på nettet. Her er et bilde av en norsk soldatgrav, og på denne siden er det flere bilder av soldatgraver. Området ser imidlertid helt annerledes ut i dag.

Man kan søke etter gravlagte her.

Kilder og videre lesning:

Om høsten

Mot alleen

Under alleen

Krigsgraver

Krigsgraver

Krigsgraver

«Ingen som er blitt elsket, forsvinner»

«Flere steder for alltid»

Under trærne

Nykirke (Snertingdal)

Navnet til tross er Nykirke Snertingdals eldste kirke. Det har sammenheng med at Seegård brant i 1994 og den nåværende Seegård-kirken er fra 1997. Nykirke avløste gavekirken på Kirkerud, som ble revet da Nykirke stod ferdig. Kirkestedet for øvre Snertingdal ble altså flyttet fra Kirkerud og hit.

Nykirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og er en tømret langkirke med 360 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn og inngangsparti i nordvest; det er omgitt av små tilbygg. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1871, men kirken ble innviet den 22. oktober 1872. Utvendig har kirken stående panel. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig i skipet, mens det er lagt panel i koret.

Etter tradisjonelt mønster er det orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ikke høyde, for det er en bue under taket. I korskillet går en lav skranke ut fra hver sidevegg. Prekestolen er ved skipet østvegg på sørsiden av koret og ser ut til å ha oppgang fra sakristiet.

Endel av inventaret fra den gamle kirken ble overført til Nykirke. Dette omfatter ifølge kirkeleksikonet ting som altertavlen (fra ca. 1800) og prekestolen (fra ca. 1700-1705). Ifølge samme kilde er noe kirkesølv og den ene av kirkeklokkene eldre enn kirken, så vi kan vel gå ut fra at også disse ble overført. Mer presist om altertavlen skriver Roar Hauglid at den inneholder et panel av nattverden av Lars Borg som opprinnelig var i en altertavle i Biri kirke (en tidligere inkarnasjon enn dagens), men at altertavlen ellers er nyere, mens det skal finnes evangelistfigurer som også er laget av Borg til Biri-kirkens tavle. (Et annet panel fra Biri-tavlen, som forestiller korsfestelsen, er på Kulturhistorisk museum.) Døpefonten dateres i kirkeleksikonet til 1968, men den gamle døpefonten med fat finnes åpenbart fortsatt. Orgelet er fra 1976, bygget lokalt i Snertingdal av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to klokker: én fra 1761 og én støpt av Olsen Nauen til erstatning for en klokke fra 1827. I bruk er også kalk og disk samt noen lysestaker fra gamlekirken, og atter andre gjenstander derfra oppbevares uten å være i bruk.

Kirkegården rundt kirken er på 10,7 da og har plass til ca. 1000 graver. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken.

Kilder og videre lesning:

Vestportal

Inngang til bårerom?

Vindfløy

Annonse