Viser arkivet for stikkord fjellkyrkje

Skirva fjellkirke

Skirva fjellkirke ser ut til å være Telemarks nordligste kirkebygg. Vi befinner oss i Skirvedalen — mellom Tinn Austbygd og Veggli i Numedal — og kirken er ca. 900 moh., like øst for Skjervedalen fjellstue. Veien åpnet i 1961, og arbeid for kapell begynte på 1960-tallet. Tomt ble gitt til formålet i 1969, og året etter ble det nedsatt en byggekomité. Kirken ble tegnet av Roar Tollnes og for en stor del oppført på dugnad. Biskopen innviet kirken den 25. juli 1976. En stiftelse står for driften.

«Skirva fjellkyrkje og ungdomssenter» er en arbeidskirke i hovedsakelig tre. Foruten kirkerom inneholder komplekset blant annet internat og matsal med peis samt diverse aktivitetsrom og bekvemmeligheter. Det er sengekapasitet til 40, men dette kan utvides ved bruk av madrasser, ifølge kirkens eget nettsted.

Altertavlen er et teppe som er formgitt av Kristin Sommerfeldt. Hun døde imidlertid i en bilulykke før hun rakk å fullføre det, så det er vevet av hennes mor, Guro Stranden. Symbolikken er forklart på kirkens nettsted. Prekestolen er laget ved Bjerke Verkstad i 1976, og døpefonten, som også er på alder med kirken, er tegnet av arkitekten. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og kirken har et elektronisk Ahlborn-orgel. Guro Stranden har også laget messehagler.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

  • Kirkens eget nettsted

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 126-127
  • Jon Haukaas: Austbygde kyrkje 1888-1988 (Austbygde sokneråd, 1988), s. 115-120
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 489

Nes fjellkirke

Nes fjellkirke er rett ved siden av Ranten hotell, like vest for Mykingsjøen, et stykke opp på fjellet fra Nesbyen i Hallingdal.

Det hadde vært ønske om fjellkirke siden 1950-tallet, men først ca. 20 år senere skjedde det noe særlig konkret idet Åse og Nils Moen gav kirketomt ved siden av nevnte hotell. Det tiltenkte prosjektet ble ikke realisert, men på begynnelsen av 1990-tallet ble det nedsatt en fjellkirkekomité i samarbeid med Nes kirkelige fellesråd. Etterhvert ble Sverre Hagen byggeleder, og det fortelles at tegninger ble utarbeidet av to svenske arkitekter, Valentin og Vasell. Firmaet Sandbekk og Kvannefoss stod for samordning og byggearbeider. Kirken ble innviet den 21. august 1994.

Foruten kirkerom finnes bl.a. overnattingsmuligheter i 1. etasje og peisestue og kjøkken i 2. etasje. Som det fremgår av hotellets nettsted, benyttes kirken også til vielser. Det ble feiret 15-årsjubileum i 2009. Kirken drives formodentlig av en stiftelse. I alle fall fremgår det av oppslaget i menighetsbladet, som er kilde til det som står her, at driften av kirken ikke går over vanlige budsjetter for slikt. Det antydes behov for vedlikehold, og det er snakk om å ta i bruk det tidligere orgelet fra Nes kirke (som ble skiftet ut i 1999), uten at undertegnede kjenner status for dette.

Skrim sportskapell

Skrim sportskapell ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i tre på Omholtfjellet i 1984 eller 1985. Tyveårsjubileum ble feiret påsken 2005, hvilket tyder på at innvielse var i 1985. Kapellet har 70 sitteplasser, og i tillegg til seremonirom inneholder bygget bl.a. peisestue, hems og kjøkken. Det er rundt 30 overnattingsplasser. Kapellet leies ut til grupper og lag. Kirkeleksikonet rapporterte om 22 gudstjenester i løpet av 1992. Området rundt er et populært turterreng.

Kilder og videre lesning:

Veståsen fjellkirke

Veståsen fjellkirke — eller Veståskapellet — er en enetasjes, kvadratisk, hytteaktig kirke på Skrikkarvollen, en setervoll på overgangen mellom Valdres og Hallingdal, i Sør-Aurdal kommune. Kapellet ble tegnet av Harald Hille, og byggmester var Edvard Bergli. Orienteringen er tilnærmet fra nord til sør, og kapellet har 80 sitteplasser. Det ble innviet den 11. august 1968.

Kapellet har ingen vanlig altertavle, men det finnes et alterkors, og til side for alteret henger en billedvev av Astrid Hjelle fra 1979. Kirkeleksikonet daterer ellers inventaret til samme år som kapellet: prekestol og døpefont i tre, harmonium (fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk), alterduker og en kirkeklokke (fra Olsen Nauen). Det benyttes samme messehagler som i Bagn, og kirkeleksikonet forteller videre at funksjoner som kirketjener og vaktmester er basert på frivillig innsats, mens prest og organist hovedsakelig er som for Bagn kirke.

Et område rundt kapellet er inngjerdet med skigard satt opp i forbindelse med tiårsjubileet i 1978. Her står også en støpul og en redskapsbod. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff: Veståsen fjellkirke («Norges kirker» hos Norsk institutt for kulturminneforskning)

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 575

Kapellet med hovedinngangen

Alternativ vinkel

Støpul

Port til kapellområdet

Denne veien!

Venabygd fjellkapell

Venabygd fjellkapell ligger sentralt på Venabygdsfjellet, på en setertomt (en gammel driftsbygning fra Lundesetra er flyttet til Maihaugen). Selve kapellet er et rektangulært bygg i stein og tre med torvtak og et lite klokketårn (som en matklokke med løkformet kuppel med kors på toppen). Det ble tegnet av Odd Østbye, og byggmester var Ole Dalbakk. Det fremstår nærmest som et gårdsanlegg (eller del av et sådant) og glir godt inn i omgivelsene. Anlegget omfatter tre bygg, og det inngår overnattingsplasser til rundt 20 personer samt peisestue og kjøkken.

Kapellet ble reist i regi av Venabygd Fjellkapellag på initiativ fra sogneprest i Ringebu, Simon Dahlen. Midler ble samlet inn fra lokalfolk, hytteeiere og forretningsdrivende, og planleggingen begynte på 1960-tallet. Kapellet ble bygget på dugnad, og det ble innviet av biskop Georg Hille den 15. juli 1979. Fra senere tid meldes det at Ringebu Rotary har vært med og tjærebredd bygningene to ganger.

Når det gjelder inventar og utsmykning, forteller litteraturen om glassmalerier av Terje Grøstad, kirketekstiler som er formet av Inga Karin Jonson og spunnet, vevet og sydd av kvinner fra bygda, og alterutstyr i keramikk av Kirsten Østbye. Kapellet har et elektronisk Allen-orgel, anskaffet i jubileumsåret 1999.

Det er ikke kirkegård her.

En rekke andre bilder fra kapellet er publisert her i sonen. På dette nettstedet er det også et par interiørbilder fra anlegget

Kilder og videre lesning:

  • Venabu.no

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 600

Aurdal fjellkirke

Det vil kanskje overraske enkelte at en erkemodernist som Harald Hille også tegnet små fjellkirker med mer tradisjonelle former, i dette tilfellet ganske stavkirkeinspirert. Aurdal fjellkirke ligger noen kilometer opp i fjellsiden øst for Aurdal sentrum, langs en bomvei (myntpåslipp) med stedvis praktfull utsikt. Selve kirken ligger ved en sving i veien og er lett innhyllet i småbjerk og annen vegetasjon.

Byggmester for fjellkirken, som ble innviet den 20. juni 1966, var Lars Wiknes. Kirkebygget er kvadratisk med skrådde hjørner (altså åttekantet, men takutspringet demper dette inntrykket). Den er en enskipet langkirke murt i tegl ifølge Norges kirker og tydeligvis kledd med trepanel. Andre kilder hevder at det er furu i reisverket. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst med apsis i sørøst. (Hovedbildet er er tatt fra nordøst.) Tårnet er over inngangspartiet i nordvest, som dekker hele tårnfotens bredde. På toppen av pyramidetaket står et trekors med armer i fire himmelretninger, slik at korsformen synes uansett tilskuerens ståsted. Kirken har ca. 100 sitteplasser.

Arkitekten har tegnet både et alterkors i smijern (utført ved Orion Metallvare), prekestolen og døpefonten. Interiør og inventar er for øvrig beskrevet hos «Norges kirker», som også har et par inventarbilder (veggkors og prekestolsklede, begge laget av Torvald Moseid). «Norges kirker» beskriver også langt flere detaljer ved bygget enn det som er nevnt her. Kirken har harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og klokke fra Olsen Nauen.

Kirken drives av en stiftelse og ble pusset opp til jubileet i 1986. Dette bildet viser fjellkirken fra inngangssiden. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Støpul

Skilt

Kirke og støpul

Skei fjellkirke

Skei fjellkirke ligger nær Skeikampen og eies og drives av en stiftelse. Kirken ble innviet av biskop Rosemarie Köhn den 4. november 2001 med dronning Sonja og danske dronning Margrethe II til stede. Sistnevnte, som nærmest regnes som æresborger av Gausdal, har laget altertavlen. Arkitekt er Eivind Eriksen.

Kirken er inspiret av Gausdals steinkirker. Det meste av bygget (skip, kor, apsis) ser ut til å være i stein, men er ifølge Bygg uten grenser av Leca isoblokk med egenutviklet marmorpuss. Etter den våte sommeren 2012 kan mønsteret etter lecablokkene ses i korveggen. Våpenhuset er av tre. Orgelet er elektronisk, og klokken ringes åpenbart med et tau som henger ned i kirkerommet.

Kirken har 80 plasser, og den er i sesongen åpen onsdag og lørdag kl. 11-13, ifølge et skilt like ved. Fjellkirken brukes til brylluper og barnedåper, og det holdes konserter der.

Skei fjellkirke feiret tiårsjubileum i oktober 2011.

Kilder og videre lesning:

Espedalen fjellkirke

Espedalen fjellkirke fra 1974 ligger på Verksodden, omgitt av den nordlige delen av Espedalsvatnet, og det er en gangbro over til Gravholmen, som har vært gravplass siden 1800-tallet. På Verksodden har det vært gruvedrift flere ganger: Kobbergruve i 1665-72 og nikkelgruve (Norges første) i 1846-57, med 5-700 mann i arbeid på det meste. (Senere var det drift lenger sørøst.) Den som leter, kan se rester av dette i omgivelsene. Selve gravplassen er en skog- og lyngkledd fjellknaus som altså var gravplass også på nikkelverkets tid. Dette er markert med en minnestein like ved inngangen til kirkegården. Stemningen og omgivelsene kan nok sies å være noe annerledes enn man er vant til fra kirkegårder.

Selve fjellkirken er, som mange lignende byggverk, oppført med stor dugnadsinnsats. Den har naustform og 130 sitteplasser. Arkitekt er Bjarne Bystad Ellefsen, som ellers har tegnet bl.a. Søre Ål kirke. Han tegnet også prekestol og døpefont. Det er ingen altertavle i tradisjonell forstand, men et trekors. Orgelet (1975) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og har syv stemmer. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1977.

I Helvete, litt sør for Espedalsvatnet, ligger det som skal være Nord-Europas største jettegryter, og botanikkinteresserte kan finne mange relativt uvanlige plantearter i Dritudalen, ikke langt unna.

Det var bispevisitas i Sør-Fron i mars 2012. Menighetsbladet (kyrkjebladet) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Sjusjøen fjellkirke

Det hadde lenge vært ytret ønske om en kirke på Sjusjøen da innsamling begynte under krigen. Etter krigen stoppet det opp før det i 1954 ble nedsatt en byggekomité. Tegninger ble utarbeidet av arkitektene Gunnar Fougner og Anne og Einar Myklebust, og byggevedtak fulgte. Tomt ble avstått gratis, og byggingen ble ledet av byggmester Sverre Olsen fra Ring.

Bygget er for en stor del av naturstein fra nærområdet, og det glir godt inn i omgivelsene. Kirken ble innviet den 8. april 1962, og den eies og drives av en stiftelse. Den har 150 sitteplasser. Kirken er malt innvendig av Magne Gaden og Kristian Afseth.

Selve alteret har utskjæringer av Odvar Smaaberg. Altertavlen i furu er skåret av treskjæreren Johan Amrud fra Fåvang (med hjelp fra Smaaberg) og ble avduket i 1991. Tidligere hadde man brukt et gammelt gravkors fra Fron som var blitt pusset opp og dekorert av Magne Gaden, men det ble flyttet til korveggen. Dekorasjonene på prekestolen er skåret av Smaaberg. Døpefonten er nesten 300 år gammel og kommer fra Brøttum kirke. Den var overmalt med blått, men ble restaurert på Maihaugen før den kom til fjellkirken. Dåpsfat og mugge er gaver fra 1962.

Et harmonium fra kirkens tidlige dager ble erstattet med et elektronisk Johannus-orgel med 18 stemmer i 1991. Dette fikk kort levetid og ble i 2001 erstattet med et seks stemmers pipeorgel fra Robert Gustavsson (innviet 24. juni). Kirken har også et piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Av annen utsmykning kan nevnes glassmosaikker i fem vinduer på nordveggen laget av Jørgen A. Skaare, et kristusmaleri på korets sørvegg malt og gitt av Arvid Rødberg og et langfredagsmaleri gitt av Oscar Bengtson. Smaaberg har dessuten skåret og gitt et prosesjonskors og to brudestoler, og det finnes et lysestaker fra 1827.

Fjellkirken feirer femtiårsjubileum påskeuken 2012, og det kom i den forbindelse ut et ekstranummer av menighetsbladet for Brøttum med informasjon om kirken. Dessuten ble det utgitt en jubileumsbok som er til salgs ved kirken. Vinteren 2013 er det lekkasjer i taket som må repareres. Det legges opp til dugnad i mai og drives pengeinnsamling for å dekke utgiftene.

Kilder og videre lesning:

  • Sjusjøen Fjellkirke 50 år 1962-2012 (Ekstranummer av menighetsblad for Brøttum)

  • Ringsaker prosti
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 77-78 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 66-77
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s.  635
Annonse