Viser arkivet for stikkord erkeegenelen

Aas kirke

Aas kirke øst for Bøverbru er fjerde kirke på stedet. Første kirke var trolig en stavkirke, muligens fra før 1330 (den er omtalt i et diplom fra 1337), og den var viet til erkeengelen Mikael (mer om den her). Den skal ifølge en innskrift på et treplate på baksiden av altertavlen ha stått ubrukt og øde i en 60 års tid frem til 1665.

Kirke nummer to — den såkalte «Bangkirken» (etter sogneprest Knud Sevaldsen Bang, som sesørget byggingen) — ble bygget ca. 1670. Den ble påbygget to vinger på 1700-tallet, men forfalt etterhvert og ble revet i slutten av 1780-årene.

Tredje kirke var en tømret korskirke med tårn over krysset. Den ble innviet den 9. september 1789. Den ble grundig restaurert i 1860-årene, men så ble den truffet av lynet den 15. juli 1915 og brant ned. En god del inventar ble imidlertid reddet ut og brukes i kirken i dag, mens noe gikk tapt.

Dagens kirke ble tegnet av Henry Bucher, som også tegnet kirkene på Raufoss og Kapp. Det er en nyromansk korskirke i stein og noe tre som ble innviet den 9. mars 1921. Kirken har en ganske karakteristisk, kompakt form (med relativt korte korsarmer), og den har rundt 500 sitteplasser.

Altertavlen og prekestolen er begge laget av nevnte Knud Sevaldsen Bang for den såkalte Bangkirken — i henholdsvis 1676 og 1683. Altertavlen viser nattverden, himmelfarten og den seirende Kristus i bildene i midtfeltene. Den har også en rekke figurer, deriblant av de fire evangelsitene. Tavlen ble overmalt i 1805 og 1863. Ved sistnevnte anledning ble nattverdsbildet hvitmalt med et kors i midten, og tavlen fikk en slags gotisk innramming i form av en plate som ble plassert bak den. Det finnes et gammelt bilde av dette i jubileumsboken. Men Domenico Erdmann fikk i oppgave å restaurere altertavlen og resten av det gamle inventaret etter brannen.

Han restaurerte også prekestolen, som er i utpreget renessansestil og har fem felt med bilder og utskjæringer av de fire evangelistene samt Kristus i midten. Prekestolen var blitt kastet ut på 1860-tallet og lagt på mørkeloftet ved stallen øst for kirken. I stedet hadde kirken fått en enkel, nyklassisk prekestol med duse farger, idet den gamle stolen nok ble ansett å ha vel friske farger.

Døpefonten er et rokokkoarbeid fra 1775 som ble gitt i gave av lensmann Christoffer Listerud. Jubileumsboken sier at den ligner på et vanlig stativ for vaskevannsfat. Beskrivelsen er forsåvidt riktig, men gir muligens feil assosiasjoner. Til den hører et messingfat fra 1600-tallet som avbilder Adam og Eva i Edens hage.

I 1954 fikk kirken en gave fra Toten Sparebank, og to år senere ble det satt inn seks vinduer med glassmalerier av Per Vigeland. De har følgende motiver: Duen, Såmannen, Lammet med seiersfanen, Kongekronen, Den bortkomne sønn, Pelikanen.

Kirken hadde opprinnelig et orgel fra W. Sauer i Frankfurt an der Oder. Dette ble i 1967 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal (24 stemmer, to manualer), som visstnok er blitt betydelig restaurert i de senere år.

De to kirkeklokker er fra 1916, fra Olsen Nauen, og elektrisk ringing ble installert i 1990.

Kirkegården er omgitt av et steingjerde og er blitt utvidet gjennom årene. Den omfatter i dag 12,8 dekar og har ifølge Vestre Toten kirkelige fellesråd plass til 2891 kistegraver. Nedenfor kirkebakken i øst var det opprinnelig tre staller fra 1858. Den ene av disse er fortsatt intakt og huser blant annet en permanent utstilling om Aas kirke. Det ser ut til å være innredet bårehus under koret. På parkeringsplassen står det et servicebygg. Utenfor sørporten, på den andre siden av Gimlevegen, står et krigsminnesmerke. Prestegården er et stykke unna kirken.

Det var bispevisitas i Vestre Toten i november 2009.

Kilder og videre lesning:

Kirkestall

Kirkegården vest for kirken

Krigsminnesmerke sør for kirken

Annonse