Viser arkivet for stikkord domkirkeruinene, på, hamar

Utvandrerkirken

En vesentlig del av Norsk utvandrermuseum ved Åkershagan i Stange kommune, like sør for Åkersvika og Hamar, er dokumenter som amerikabrev, kirkebøker, fotografier og folketellinger. Friluftsmuseet består for tiden av noen få bygninger, og det ser ut til at flere er på vei. Den ene av bygningene er en kirke, Oak Ridge Lutheran Church, som stod utenfor byen Houston i Minnesota og ble bygget i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen. Opprinnelig plassering var 30 km vest for elven Mississippi og 25 km fra grensen til Iowa, og kirken ble valgt ut av direktør Knut Djupedal på hans reise i området i 1992, i samarbeid med Darrell Henning. Den ble overdratt til museet av «The Oak Ridge Cemetery Association».

Kirken er en tømret langkirke som måler ca. 18 meter ganger 8 meter og har et 20 meter høyt tårn. Skipet er rektangulært, koret er nærmest rektangulært, men med hjørnene kuttet 45 grader, og det er sakristitilbygg på nordsiden av koret.

Alterringen, alteret, prekestolen og vinduene kommer fra en eldre kirke oppført ved Highland Prairie, Minnesota, i 1865.

Kirken var i bruk fra 1896 til 1967, ifølge museets nettsted. Det sies at menigheten ble grunnlagt av åtte familier og på det meste talte 75 medlemmer. Kirkegården ble holdt i hevd selv etter at menigheten ble nedlagt. Museets nettsted har flere opplysninger om bygget.

Hamardomen

Hamardomen er et litt sånn nymotens navn på Hamars middelalderdomkirke, som har ligget i ruiner i mange hundre år, og som tidligere bare ble kalt Domkirkeruinene på Hamar. Navnet brukes iblant om glassoverbygget som ble innviet i 1998, men det er selve domkirken som er vårt tema her.

Noen av de eldste sporene etter bebyggelse i Hamarområdet er i området rundt Åker gård, Åkersvika generelt og Ridabu. Her er det flere store gravhauger fra jernalderen, og stedsnavnet Torshov vitner om hedensk tid. Det mest kjente gamle arkeologiske funnet er den såkalte Åkerspennen fra slutten av 500-tallet. På Harald Hårdrådes tid var det kaupang ved Hamar, og det ble slått mynt.

Hamar bispedømme ble opprettet som landets femte i 1153 av paveutsendingen kardinal Nikolaus Breakspere, som senere ble pave Hadrian IV. Hamars første biskop var engelske Arnald, som hadde virket på Grønland, og man regner med at det tok rundt femti år å bygge Hamar domkirke.

Domkirken var en treskipet basilika. Mange vil være kjent med en rekonstruksjon som ofte gjengis i omtale av domkirken. Opprinnelig var bygget i romansk stil, men det ble bygget på det også på 1300- og 1400-tallet, da koret og sidekapellene ble utvidet med ti meter mot øst, det ble bygget et kapittelhus på nordsiden, og det store tårnet ble gjort høyere. Disse gotiske tilbyggene bragte kirkens lengde opp i 56,8 meter og tårnets høyde opp i rundt 50 meter. Man antar at Hamar domkirke var forbilde for enkelte andre betydningsfulle kirker som Ringsaker kirke og Nikolaikirken på Granavollen.

Kirken hadde to vesttårn, og i vest ser vi en profilert sokkel som opprinnelig gikk rundt hele kirken. Deler av vestportalens omramming er bevart, men ikke hele buen. Til venstre (nord) for vestportalen er det hugget ut en ansiktsmaske. Dette er den eneste bevarte skulpturen i hele ruinen. (Men i museet er det en konsollstein som muligens stammer fra kirken.) Like innenfor vestportalen, på høyre side (i sør) kommer først en lav bue som markerer inngangen til søndre tårnrom, og deretter en søylerad med fire høye buer som var skillet mellom midtskipet og søndre sideskip. Over dem ses rester etter tre vinduer. På nordsiden er det bare små rester etter tilsvarende, men strukturen er klar. Lenger øst finner vi rester av tårnpillarene. Det er til og med mulig å se forskjell på de opprinnelige delene av pillarene og påbyggene fra 1300-tallet, da pillarene ble forsterket for å ta av for det høyere tårnet. Tverrskipet er best bevart på nordsiden.

Koråpningen var opprinnelig fem meter bred, men er i dag usedvanlig smal. Man antar at den ble slik etter brannen i 1567, da prestene satte i stand koret og brukte det som kirke. Koråpningen ble altså brukt som kirkedør, og det ble brukt steiner med gotiske profiler fra andre deler av kirken. Gulvet i den østlige delen av koret er hevet over gulvet i resten av koret. Her stod høyalteret, og en alterstein som ligger her nå, ble funnet som trappehelle på Storhamar gård. Over alteret var det et relikviegjemme.

På hver side av koret var det et kapell. Det nordre er best bevart og har fortsatt tønnehvelv over den vestlige delen, men selve portalen er borte. Det søndre korkapellet er mer langstrakt og var høyere enn det nordre. Her finner vi inngangsportal fra tverrskipet i form av en spissbue, og begge korkapellene har rester av vindusåpninger.

Det som er nevnt her, er naturligvis bare et lite utvalg av de detaljene som kan studeres i ruinene. Dessuten er det greit å vite at det i tillegg til domkirken fantes en rekke andre bygg knyttet til kirkelig virksomhet i området. Øst for domkirken lå bispegården med bispeborgen. Denne omfattet i tillegg til bolig og administrasjon også forsvarsverker, og større eller mindre deler av anlegget har vært omgitt av en ringmur. Størrelse og utforming har variert noe gjennom tidene. I området var det også et kloster (Olavsklosteret), en katedralskole, et hospital med kirke (Korskirken) og kannikenes gårder. Kaupangen lå øst for Domkirkeodden, men vest for dagens bysentrum.

I 1536 kom reformasjonen. Kirkegods ble inndratt, og biskopene ble skiftet ut med såkalte superintendenter. Hamar bispedømme ble lagt under Oslo, og den gamle bispegården ble residens for lensherren. Hamars siste biskop, Mogens, døde i fangenskap i Danmark i 1542. Ved oppløsningen av de kirkelige institusjonene ser det ut til å ha gått tilbake også med Hamarkaupangen, som nok var svært avhengig av de kirkelige aktivitetene og ellers av begrenset omfang. På denne tiden ble Hamarkrøniken, som er en viktig kilde til informasjon om det gamle Hamar, skrevet. Så kom nådestøtet i 1567 under Den nordiske syvårskrig. Etter en mislykket beleiring av Akershus festning trakk svenskehæren seg tilbake, og under tilbaketoget ble Hamarhus, altså lensherreborgen, sprengt med krutt og brent. Domkirken var ikke hovedmål for angrepet, men den ble også sterkt skadet — kanskje ved at ilden i den gamle bispeborgen spredte seg til domkirkens tretak. Borgen ble totalrasert, og kirken ble heller ikke bygget ordentlig opp igjen. Hamars marked ble offisielt flyttet til Oslo i 1587. Hamar gikk til grunne som administrativt sentrum, og dermed forsvant middelalderens eneste regelrette innlandsby her i landet.

Det sies at man i 1570-årene bevilget noen midler til en begrenset restaurering, men det ble snart ansett som meningsløst å opprettholde et kirkebygg på det som ble beskrevet som et øde sted. Dermed satte forfallet inn. I 1670 raste vestgavlen ned, og rundt 1700 så det mest ut som et stort rassted. Kirken ble nå brukt som steinbrudd. Blant annet sies Furnes kirke å være bygget med et betydelig innslag av stein herfra, og noe gikk nok også med til å bygge Nykirken, nordfløyen i Stange kirke, i 1703. Endel gikk også til kalkbrenning. På 1800- og 1900-tallet ble det foretatt en rekke undersøkelser og oppmålinger samt en og annen restaurering, men frostsprengning gjorde sitt til at ruinene forfalt, og etterhvert ble de pakket inn — først med noen tilfeldige grønne presenninger slengt oppå og skilt som bad folk holde seg unna, så ved midten av 1980-tallet med et heldekkende presenningstelt. Som kjent ble det bygget et vernebygg av glass og stål som gir enkelte — deriblant undertegnede — assosiasjoner til glasspyramiden ved Louvre. Arkitekt var Kjell Lund, og vernebygget ble innviet den 9. august 1998. Domkirkeruinene under vernebygget brukes iblant til brylluper og andre arrangementer.

Hamar ble gjenopprettet som by i 1849, og Hamar bispedømme ble gjenopprettet i 1864. Resten av området rundt domkirkeruinene har vært relativt uberørt av bebyggelse, for Hedmarksmuseet sikret seg tidlig store deler av Domkirkeodden, og NRK kjøpte opp opprådet øst for dette, det såkalte Kringkastingsjordet, for å bygge sender der. Området hadde vært kongelig eiendom til det ble solgt i 1675, og i 1716 ble det såkalte Storhamargodset solgt til Jens Grønbech. En stor steinlåve, den såkalte Storhamarlåven, ble bygget rundt 1720 på restene av bispeborgens ringmur, og ellers har mye av ruinene vært skjult under rasmassene. De gamle driftsbygningene ved gården og restene av bispeborganlegget som er blitt gravet ut etter krigen, er etterhvert integrert i et museum tegnet av Sverre Fehn og åpnet i 1974. Dette ble i 2004-2005 utvidet med et nytt vernebygg av Sverre Fehn over ruiner gravet ut i den østlige delen av anlegget på 1980-tallet. Domkirkeruiner med vernebygg og en rekke andre gamle bygninger inngår i dette anlegget.

Kilder og videre lesning:

Vestinngang

Denne profilen gikk opprinnelig rundt hele bygget

Ansiktsmaske nord for inngangen

Inngang til søndre tårnrom

Bueganger og rester etter vinduer

Mot koråpningen

Dagens høyalter

Dagens høyalter

Tønnehvelv i nordre korkapell

Mellom tverrskip og søndre korkapell

Passasje mellom korkapellene

Mot koret

Fra kapittelhuset

Døpefont fra Ottestad fra ca. 1200

Søndre korkapell

Kjent profil

Glassoverbygg

Glassoverbygg

Støpul

Storhamarlåven

Bare kjelleren er igjen av bispeborgens hovedtårn

Hol gravlund

Hol gravlund ligger på øvre del av Holsjordet på Hamar vest, litt sør for Hedmarktoppen. Gravlunden ble offisielt tatt i bruk i 1983. Undertegnede har imidlertid observert enkelte familiegraver der dødsdato for den eldste personen er fra 1970-tallet.

Gravlunden ligger i en slakk skråning og virker velholdt. Nederst mot muren i Holsvegen står et redskapshus, men det er ikke noe seremonibygg her. Begravelser finner sted med utgangspunkt i kirkene. Gravlunden er ifølge kirkekontoret på drøyt 17 dekar, og antall graver er 2196. I tillegg kommer parkeringsplass og grøntareal utenfor gjerdet.

Høsten 2003 og våren 2004 hadde Hamar slektshistorielag et prosjekt der de fotograferte gravene, og resultatet for begravelser t.o.m. 2001 er publisert her.

I 2004 skrev Nettavisen om overivrige bærplukkere som klatret på gravstøttene for å få tak i kirsebær fra gravlundens mange trær.

I 2007 ble det holdt folkemøte i forbindelse med en planlagt utvidelse av gravlunden. Saken har vært diskutert en god del lokalt. Likevel later det til at ikke noe endelig vedtak foreligger per 20013.

Hamar krematorium, kapell og kirkegård

Hamar kirkegård ligger like nordøst for Domkirken og er gravplass for store deler av Hamar, skjønt den begynner å fylles opp og har fått avlastning i form av Hol gravlund. Kirkegården ble anlagt i 1859 og er blitt utvidet en rekke ganger, såsom i 1882, 1901 og på 1940-tallet. En urnelund ble tatt i bruk i 1949.

I 1886 ble det oppført et gravkapell etter tegninger av stadsingeniør Soot. Det ble revet da krematoriet ble oppført. Krematoriet var et resultat av en lang forprosess som begynte i 1923. Selve byggingen begynte i 1936, og krematoriet ble innviet i august 1938. Det er tegnet av Rolf Prag (som også tegnet flere villaer i naboområdet) og utsmykket av Per Vigeland. Kapellbygget må kunne kalles et funkisikon. Herfra finner mange av Hamars begravelser sted. Orgelet ble restaurert i 2010.

Ifølge dette innlegget i HA led krematoriet i en årrekke frem mot midten av 1990-tallet av mangel på vedlikehold. Anlegget fikk imidlertid ny ovn i 1999 som var ment å ta høyde for de utslippsbestemmelsene som var på gang. Ifølge HA-innlegget var det i 2005 en brann i krematoriet som medførte utgifter på 2,9 millioner kroner. Dette var tydeligvis ikke nok til å få anlegget til å fungere tilfredsstillende. Det later til at driftsstopp trådte i kraft i august 2007. Det lokale frustrasjonsnivået har vært stort, og i november 2007 tok ordføreren til orde for samkjøring med Gjøvik, noe kirkevergen mener ikke er en god løsning.

Det er tydeligvis ikke aktuelt å sette i stand den eksisterende kremarotieovnen, så ny ovn må bygges. Det har vært følere ute for å samkjøre krematoriesatsingen med nabokommunene, med en prisantydning på rundt 35 millioner kroner for et anlegg som dekker regionens behov. Enn så lenge ligger saken hos politikerne, og det er ikke truffet noen endelig beslutning.

I mellomtiden foregår Hamars kremasjon på Gjøvik. Det later ellers til at fasaden er pusset opp, jf. denne anbudsinnbydelsen fra 2008. I januar 2010 ble det meldt om brann i et nabohus.

Digitalt museum har en rekke gamle bilder fra området, deriblant flyfotoer fra området og bilder fra inne i kapellet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund

Gravmonument med kjent forbilde

Minnelund for anonymt gravlagte

Hamar adventkirke

Hamars menighet av syvendedagsadventister holder til i dette i Fredrik Monsens gate 22. Menigheten har eget nettsted, og det finnes også en oppslagsside på Adventkirkens nettsted.

Filadelfia Hamar

Filadelfia Hamar er en pinsemenighet som holder til i Seminargata 31, vis-à-Vis Midtbyen skole, i nabolokalet til Human-etisk forbund. Menigheten forteller fra sin egen historie om en sped begynnelse på 1920-tallet og formell stiftelse i 1930. I begynnelsen leide menigheten lokaler.

Bygget er tegnet av Th. Strandskogen og ble tatt i bruk i 1948. Lokalet sies å ha 500 plasser. Det fortelles videre at menigheten i begynnelsen også eide bygget ut mot Grønnegata (nr. 63), hvilket formodentlig betyr at dette ikke lenger er tifellet.

Ifølge pinsebevegelsens nettsted har menigheten 422 medlemmer og 192 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten driver nærradioen Mjøsradioen, som går for å være Norges første og eldste nærradio som fortsatt er i drift.

Kilder og videre lesning:

Hamar baptistkirke

Hamars baptistmenighet har kirkebygg i Grønnegata 121, ikke langt vest for Domkirken.

Menigheten ble stiftet i 1924 og er tilsluttet Det norske baptistsamfunn. Ifølge en oppslagsside hos baptistsamfunnet har den 64 døpte medlemmer med bakgrunn fra en rekke land.

Hamar metodistkirke

Hamars metodistmenighet ble stiftet i 1868, ifølge en bok om Hamars historie, mens en annen daterer dette til 1885. Ildsjelen i den forbindelse var en pastor Dobloug fra Furnes. I starten holdt menigheten til i leide lokaler, først i Lille Strandgate, så i Godtemplargården. Grunnstein til kirke ble nedlagt 15. november 1888, og kirken ble innviet 12. mai 1889. Kirkesalen var i bunn og grunn den samme som nå, men kirken hadde tårn midt på kortveggen i sørøst og mer klassisk kirkeutseende, om man vil. Det finnes flere bilder av dette i Digitalt museum, f.eks. her og her, og også Wikimedia Commons har et bilde (datert 1920) av kirken slik den så ut.

Kirken fikk altertavle i 1901 i forbindelse med en årskonferanse. Denne er malt av N. Schilbred. Tavlen har et sitat fra 1. Kor 2, 2: «For jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.»

Kirken ble restaurert i 1956–57. Kirkesalen ble snudd, tårnet ble revet, og utgangen mot Sverres gate ble stengt av. I stedet fikk kirken et nytt tårn plassert langs langveggen mot Grønnegata. Det ble gravet ut kjeller.

Menigheten har ifølge eget nettsted ca. 100 medlemmer.

Kilder og videre lesning:

Hamar frikirke

Hamars evangelisk-lutherske frikirkelige menighet ble stiftet i 1891 under ledelse av ingeniør Johan Fasting og fikk egen forstander i 1894. Kirkebygget ble tegnet av stadsingeniør Engebret Soot (barnebarn av kanalingeniøren med samme navn) og oppført ganske raskt i 1894: Grunnstein ble nedlagt 1. mai, og kirken ble innviet allerede 4. november.

Frikirken på Hamar er en liten langkirke i tre. Den har adresse Horns gate 12, men ligger langs Skolegata, vis-à-vis Hamar sykehus.

Det står litt om kirkens historie på menighetens eget nettsted. I 2010 ble det bygget et nabobygg ganske tett inntil kirken.

Kilder og videre lesning:

Sankt Torfinn katolske kirke (Hamar)

Hamar fikk et katolsk kapell i 1924, mens menigheten ble formelt opprettet i 1925, ifølge kirkens egne nettsider. Det nåværende kirkebygget ble bygget i 1939. Dermed feires det i 2009 70-årsjubileum for bygget samt et slags jubileum (85 år) for menigheten. Det står mer om bakgrunnen for menigheten på katolsk.no.

Den lokale menigheten har en blogg der man følge med på aktivitetene og grave frem flere opplysninger om kirken og dens historie.

Den katolske kirke har en helgenbiografi for Torfinn, som har gitt navn til menighet og kirkebygg. Det har også Wikipedia, som dessuten har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

Annonse