Viser arkivet for stikkord buskerud

Saron Hokksund

Saron på Hokksund huser en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 36 medlemmer og 34 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten driver også en barnehage.

Bragernes' tidligere kirker

Gamle kirkeplass i Drammen

Før dagens Bragernes kirke har det stått to kirker på Bragernes i Drammen. Begge stod ved det som nå kalles Gamle kirkeplass, ca. 300 meter sørvest for den nåværende kirken. Det blir et stykke nærmere Drammenselvas nordbredd.

Første kirke for det fremvoksende ladestedet ble innviet 29. september 1628 som Hellig Trefoldighets kirke og var opprinnelig anneks til Frogner kirke i Lier, før Bragernes ble eget prestegjeld nesten hundre år senere. Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker.

Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble bygget inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det. Denne laftede korskirken ble innviet den 19. desember 1708. Vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839-43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den skal ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden.

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger nordøst i byen, og resten er historie, som det heter.

Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården litt lenger oppi skråningen ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841-42. Vestre del av kirkefundamentene er påvist ved plassen, og Drammens teater er senere oppført på østre del av det som en gang var kirketomt. Midt i parken står et minnesmerke over de gamle kirkene utformet av Nic Schiøll.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 218-238 (også her)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 146-151
  • Svene kirke — Svene kirke ligger i Flesberg kommune i Numedal i Buskerud, øst for Numedalslågen og vest for Numedalsbanens trasé, på gården Svenesunds grunn. Svene kirke står på et gammel kirkested. Dagens kirke, en laftet korskirke, ble oppført på initiativ fra daværende sogneprest Berthelsen, og …
  • Jondalen kirke — Jondalen kirke er en langkirke fra 1882 i Kongsberg kommune, Buskerud fylke. Byggverket er i tre og tømmer og har 150 plasser. Adkomst til stedet er via Rv37. Jondalen kirke ble bygd i 1882. Kirken ble bygd som en følge av at Jondalen i 1861 ble stadfestet som eget formannskapsdis…
  • Flesberg stavkirke — Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud. Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere kor, begge med hevet midtrom. Skriftlige kilder nevner kirken første gang i…

Frogner prestegård (Lier)

Frogner prestegård i Lier ligger like nord for kirken med samme navn. Prestegården sies å ha røtter tilbake til middelalderen, men dagens gårdsanlegg skal ha vært anlagt i 1730- eller 1740-årene. Tre bygninger er ifølge Opplysningsvesenets fond fredet.

Kilder og videre lesning:

Betesda Slemmestad

Pinsemenigheten Betesda i Slemmestad holder til i dette huset i søndre utkant av tettstedt. Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 45 medlemmer og 45 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Betel Nærsnes

Betel Nærsnes er en pinsemenighet som ifølge pinsebevegelsens nettsted har 58 medlemmer og 27 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Geilo kulturkyrkje

I 2010 fikk Geilo sin nye kirke i betong, tre og glass, innviet 28. november.
Utformet av arkitekt Jorunn W. Brusletto hos W & B arkitekter AS.
Bygden har fått et allsidig kulturbygg, ved at flere rom er forberedt for verdslig bruk.
Kirkerommet huser 272 sitteplasser, som kan utvides til 500 ved å bruke tilknyttede rom.
Kirkens egen side, informerer ytterligere om intensjon og funksjon. Også på F.b.
Praktbygget vises frem med kirkens egne bilder, også interiørbilder.

Geilo kulturkyrkje er sprunget ut fra idéen om møtet mellom himmel og jord, Gud og menneske.
Her nyttegjøres enkle og naturlige materialer sammen, skriver arkitekt Per Anda.

Geilo kulturkyrkje er tidligere vist på Origo i 2010, her, og her.

Kirken presentert av Geilo Naturfoto
En noe tynn artikkel på Kirke søk.
Mer om Geilo

Ål stavkirke

Her inne stod en gang Ål stavkirke

Ål stavkirke (se bilde) er blant de mest berømte av de stavkirkene som er revet. Det skyldes ikke minst vestportalen og takdekorasjonene, som kan studeres på museum. Taket ble for øvrig gjengitt på frimerker i 1975. Våre kunnskaper om stavkirken bygger på en rekke forskjellige kilder, deriblant bilder av kirken samt bevarte bygnings- og inventardeler. Kirken ble målt opp av Georg Bull i 1855, det er gjort arkeologiske undersøkelser ved tuften, og det foreligger rester av regnskaper.

Ut fra myntfunn daterer Christie og Christie (Norges kirker) den opprinnelige kirken til siste halvdel av 1100-tallet eller rundt år 1200. Gravfunn på stedet skal være enda eldre, uten at noe eldre kirkebygg er sikkert påvist. Kirken bestod opprinnelig av et skip og et smalere kor, trolig med apsis i øst, og kirken var omgitt av en svalgang. Koret har på 1200-tallet blitt erstattet med et nytt og større kor med samme bredde som skipet og ca. 6,5 meter langt. Dette koret hadde tønnehvelv med de berømte malte dekorasjonene. Skipet har hatt hevet midtrom, og det antas at også det opprinnelige koret hadde det. Det nye koret fra 1200-tallet hadde omgang i samme høyde som skipets, men midtrommet var lavere. Kirken fikk tverrarmer omtrent midt på skipet, visstnok samtidig med korutvidelsen, og i 1699 fikk koret en apsis i øst. Da ble alteret plassert i apsis, mens resten av koret fungerte som en utvidelse av skipet. Tidlig på 1800-tallet ble skipet utvidet ved at langveggene ble flyttet utover så de kom i flukt med tverrarmenes møner. Ved rivningen i 1880 var bare den vestligste delen igjen av svalgangen, og det var et høyt våpenhus foran vestportalen. Kirken fikk sakristi nord for koret i 1688, senere i øst.

Stavkirken ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth på auksjonen i 1723 og havnet på kommunens hender i 1856. I 1870-årene ble ny kirke planlagt, og Fortidsminneforeningen ble tilbudt å kjøpe stavkirken, men anså seg ikke å ha råd. Sommeren 1880 ble den revet, og noen av materialene ble gjenbrukt i dagens kirke. Cirka hundre veggplanker ble funnet under kirkegulvet ved en ombygging på 1950-tallet. Ved rivningen ble enkelte av middelalderdelene sendt til Oldsaksamlingen i Oslo. En tur gjennom middelalderutstillingen på Historisk museum går først gjennom en mørk sal der taket er utstilt. Det er gjengitt en rekke bilder av dette taket på Kunsthistorie.com, og taket er beskrevet relativt detaljert i en egen bok (samt i «Norges kirker»). Når man så er vel ute i den lysere, åpne salen, kan man studere vestportalen (litt bedre bilde enn nedenfor her). Portalen dateres (i boken om kortaket) til midten av 1100-tallet, og det er grunn til å tro at den er opprinnelig, så da gjelder dette formodentlig også for kirken som sådan. Oldsaksamlingen har også plankene fra nordportalen, uten at de er med i utstillingen. De var senere blitt overført til inngangen på nordre tverrskip, slik man ofte ser med gamle stavkirkeportaler ved ombygginger.

Da den nye kirken stod klar i 1880, hadde den som kirker flest på den tiden nygotisk interiør og inventar. Senere har man nok angret på at man kastet ut de gamle kulturskattene, og ved nevnte ombygging fant mye av det som var igjen, veien til dagens kirke. De nevnte veggplankene ble montert på en skjermvegg bak alteret, og koret fikk en kopi av takhimingen fra Oldsaksamlingen. Dessuten ble altertavlen (Augustus Samuel Ritter og Hans Fod, 1702), korskillet (1702) og prekestolen (trolig Hans Fod) tatt i bruk. Også et par skulpturer fra stavkirken er å finne i dagens kirke, og så må vi ikke glemme at den nye kirken hadde overtatt stavkirkens klokker.

Ved den gamle stavkirketomten ble det funnet noen mynter i forbindelse med rivningen og like etterpå, og i 1959 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser der fundamentene ble bragt frem i dagen og konservert. Tuften kan studeres, og et informasjonsskilt viser forskjellige stadier i stavkirkens historie. Det har også stått en støpul på tomten i tillegg til at kirken hadde takrytter. Tomten er omgitt av et steingjerde. Helt vest på tomten står et minnesmerke over ofre for krigen i 1807-14.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 83-116 (også her)

  • Al.no
  • Signe Horn Fuglesang (red.): Middelalderens bilde. Utsmykningen av koret i Ål stavkirke (Cappelen, 1996; ISBN 82-02-15998-9) — også tilgjengelig elektronisk
  • Terra Buskerud
  • Wikipedia

Vestfra

Sørfra

Østfra

Stor apsis

Langs nordsiden: Vi ser gammel og ny apsis

Langs sørsiden: Søndre korsarm og senere sørvegg

Tuften sett fra søndre kirkegårdsmur

Forklaring

Vestportalen på Historisk museum

Hol kirke

Før Geilo kirke ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgsngsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald R. Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et bårehus. Prestegården er skildret av Opplysningsvesenets fond.

Det var bispevisitas i Hol i februar 2006. Kirkebladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 2, s. 150-171 (også her)

  • Hol kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 516
  • Kirkesøk

Veggli stavkirke

Innenfor her stod en gang en stavkirke.

Før dagens Veggli kirke ble oppført (i Rollag kommune i Numedal), stod det en stavkirke på stedet.

Kirkens alder er ikke kjent, og våre kunnskaper om den bygger for en stor del på oppmålinger og skisser utarbeidet av Christian Christie før stavkirken ble revet i 1861, to år etter at dagens kirke stod klar. Da var stavkirken blitt ombygget til korskirke.

Det opprinnelige stavbygget skal ha hatt rektangulært skip og smalere kor, der skipet var ca. 5,70 m langt og ca. 4,60 m bredt og veggene var ca. 3,75 m høye. Bredden på koret anslås til ca. 2 meter. Dette koret ble antageligvis revet i 1684, da kirken fikk et nytt, tømret kor. Kirken var blitt utvidet noen år tidligere og ble utvidet igjen i 1704-08 med tverrskip, slik at den ble en korskirke. Etter midten av 1700-tallet fikk kirken våpenhus.

Interiørets utseende er dårlig kjent. Blant de få restene er en korbuestav i Oldsaksamlingen, og det skal finnes en rosemalt dør og noen dekorerte bord fra kirken i privat eie.

Døpefonten fra stavkirken er overført til dagens kirke. Den er timeglassformet og av kleberstein og er fra middelalderen. Den var overmalt, men ble restaurert i 1970-årene. Kirkeleksikonet omtaler et dåpsfat uten å angi alder. I det skal det være preget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kanaan med en stor drueklase (jf. 4 Mos. 13.23).

Kirkegården ble utvidet i 1828 og var i bruk også etter at kirkegården ved dagens kirke var anlagt. Den er omgitt av et steingjerde med portal ved inngangen. Innenfor er imidlertid bare ville vekster, ingen synlig tuft.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 352-363 (også her)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 529

Ingen kirketuft, bare ville vekster.

Annonse