Viser arkivet for stikkord bærum

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell er et laftet sportskapell i Bærumsmarka, en knapp kilometer nord for Brunkollen. Kapellet ble tegnet av Magnus Poulsson og oppført posthumt i 1969 med sønnen Anton som utførende arkitekt. Det har ca. 150 sitteplasser i kirkerommet og 100 i en peisestue. Altertavlen ble laget av Håkon Stenstadvold. Klokketårnet rager 17 meter over bakken, og det er manuell ringing.

Stedet er et populært turmål med servering og overnattingsmuligheter. Det står mer på kapellets eget nettsted. Det er ikke kirkegård her.

Andre kilder

  • Wikipedia

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 720

Bærum misjonskirke

Bærum misjonsmenighet ser per 2016 ut til å ha en tenkepause, men er i prinsippet tilsluttet Det norske misjonsforbund (eller bare Misjonsforbundet). Menigheten ble stiftet i 1884 og har ifølge en tidligere versjon av nettstedet ca. 70 medlemmer.

Ifølge et tidligere oppslag hos forbundet er kirkebygget på Stabekk oppført i 1959-60 på grunnmuren til et tidligere kirkebygg, men noe utvidet i forhold til dette. Bygget ble pusset opp til 125-årsjubileet i 2009. Menigheten fikk egen pastorbolig i 1983.

Bærum frikirke

Bærum frikirke i Skogveien på Stabekk er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den er en relativt ny frikirkemenighet — stiftet i 1987 — og teller etter eget utsagn ca. 250 medlemmer med stort og smått. Det står mer om menigheten på dens eget nettsted. Huset er ifølge et tidligere oppslag i Budstikkas Asker og Bærum-leksikon et tidligere ungdomshus som ble kjøpt av menigheten i 1997. Det ble i sin tid (1928) bygget for Østre Bærum kristelige forening.

Kristi Freds kirke

Asker og Bærum ser ut til å ha én katolsk menighet, men to kirker: Mariakirken på Stabekk, som ifølge Den katolske kirkes nettsted har messer på norsk og vietnamesisk, og Kristi Freds kirke i Veståsen ved Eikeli, som ifølge samme sted har messer på engelsk. Det later i det hele tatt til at kirken på Eikeli har tatt seg av den engelsktalende delen av menigheten knyttet til NATO på Kolsås

Ifølge Katolsk.no har kirkebyggingen sin bakgrunn i at moren til biskop John Willem Gran gav tomt til kirken, som stod ferdig i 1972. Arkitekter er F. Wozak, C. Bugge og T. Larsen. Som det fremgår av bildet, er det en teglkirke — ihvertfall i det ytre — uten at det står så mye mer om bygget på kirkens nettsted. Det skal finnes et maleri av Anne-Lise Knoff i denne kirken

I tilknytning til kirken drives St. Joseph barnehage.

Wikipedia har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

Mariakirken (Bærum)

Den katolske kirke i Asker og Bærum har én menighet (grunnlagt 1926) som omfatter begge kommunene, og to kirkebygg, begge relativt langt øst i Bærum kommune. Til sammen dreier det seg om 2350 medlemmer ifølge Den katolske kirkes presentasjon av menigheten, men det er tall fra 2006, så det kan ha endet seg.

Denne kirken i Nyveien på Stabekk kalles Mariakirken og er tegnet av Christian Norberg-Schultz. Bygget stod ferdig i 1960, og komplekset huser åpenbart mer enn bare kirkerom, deriblant en menighetssal der Katolsk forum i Bærum har møter, og et aldershjem drevet av Antoniussøstrene (jf. presentasjonen av menigheten).

Det later til at det i Mariakirken holdes messer på norsk og vietnamesisk, mens kirken på Eikeli betjener de engelsktalende i menigheten.

Menigheten har nettsted her og omtales hos Den katolske kirke i Norge. Wikipedia har en artikkel om katolisismen i Norge, og noe lignende er å finne i Lokalhistoriewiki.no.

Alternativ vinkel

Og en til

Snarøya kirke

Snarøya kirke representerer i grunnen betongbrutalismen fra dens glansdager. Samtidig er den kledd inn i en vegetasjon som nærmest gjør den organisk, selv om det muligens ikke er slik det var tenkt opprinnelig. I sjette bind av «Kirker i Norge» beskriver Einar Dale dette som en tornerosehage rundt kirken, som han gir tittelen «Betongskulpturen». Kirken ble innviet i 1968. Den ligger på en åskam langt ute på Snarøya, utenfor det som en gang var Fornebu flyplass og under innflyvningstraseen til rullebanen. Dette har lagt begrensninger på arkitektenes utfoldelse i høyden, og arkitektene? Harald Hille og Odd Østbye.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 250 plasser. Selve kirkerommet har rektangulær hovedform (langkirke), men som det fremgår av bildene, er de utvendige (og innvendige) flatene for en stor del krumme — med unntak av nordvestsiden med inngangsdørene. Både utvendig og innvendig skapes mye av flatevirkningen av avtrykk fra forskalingsplankene. Likevel er dette en form for betongarkitektur som vil vinne gehør selv hos mange betongskeptikere. Kirken er da også blitt tildelt arkitekturprisen Betongtavlen — underlig nok så sent som i 1985. Som arbeidskirke huser bygget en rekke andre funksjoner foruten selve kirkerommet. Disse er lagt til kjelleren og omfatter menighetssal, ungdomslokale, speiderhule, kjøkken, garderobe, toalett og tekniske rom. Det er et nesten frittstående klokketårn som man passerer idet man kommer opp gangstien til toppen av bakken like før hovedinngangen (med to klokker).

Bilder av kirkerommet — som er enkelt, men virkningsfullt innredet — er gjengitt på Kirkesøk. Vi kan kort nevne at alteret er av marmor. Alterutsmykning er utført av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1986, og Østbye har tegnet alterutstyr. Prekestolen er i betong og døpefonten av rustfritt stål. Orgel hadde man ikke råd til ved innvielsen. Det kom til senere etter innsamling. En rekke andre detaljer (og betraktninger omkring kirken og dens tilblivelsesprosess) kan leses ut av denne masteroppgaven (sammendrag her).

Det er ikke kirkegård her. Kirkegårdsforvaltningen i Bærum kommune henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Steinsskogen gravlund

Som mange andre steder er kirkegårdskapasiteten sprengt i Bærum kommune. I 2002 åpnet det derfor en ny gravlund ved Steinsskogen (omtrent mellom Haslum og Lommedalen) som betjener den østlige delen av kommunen. Gravlunden ligger i naturskjønne omgivelser i et turområde, og man har klart å beholde noe av landskapets naturlighet uten at det virker tilfeldig og ustrukturert. Det vokser mye blåveis her, og i området er det rester etter kalkutvinning.

Gravlunden dekker 125 dekar og har 6500 graver. Det er ikke seremonibygg her, men ved hovedporten inn til anlegget er det et driftsbygg/mottak, og lenger nordøst er det et klokketårn. Området har felt for kistegraver og urnegraver (det siste inkludert anonyme graver og graver med felles gravminne). Det er også et muslimsk gravfelt.

Kilder og videre lesning:

Mottak

Oversikt

Fra gravlunden

Fra gravlunden

Fra gravlunden

Avfallssortering

Haslum krematorium

På en lav åsrygg nord for Haslum kirke finner vi Haslum krematorium. Anlegget er genierklært og oppført på DOCOMOMOs liste over Norges ti viktigste etterkrigsbygg frem til 1979. Det omfatter et bygningskompleks med to konfesjonsnøytrale seremonirom (kapeller), en støpul og urnefeltet «Labyrinten» like inntil kapellene. Ellers er det integrert i det anlegget som utgjøres av Haslum kirkegård (som også har flere urnefelt). Kirkegården danner grense mot krematorieanlegget i sør og øst, mens Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei danner grense i hhv. nordvest og nordøst. Det er parkeringsplass mellom krematoriet og Kirkeveien.

Krematorieanlegget vant en åpen arkitektkonkurranse i 1962 og ble innviet i 1966. Arkitekt var John Engh, men det later til at det meste som kunne krype og gå på Enghs arkitektkontor var involvert i prosjektet på ett eller annet tidspunkt. De navnene som gjerne fremheves i så måte, er Jon Voraa og Jon Seip. Anleggets orientering er omtrent fra sørvest (der det er inngangssone til seremonirommene) til nordøst.

Den som vil bli kjent med alle detaljer, kan besøke anlegget eller lese Einar Dahles skildring i sjette bind av verket «Kirker i Norge». Her skal vi være mer kortfattet og fastslår at anlegget består av en snedig kombinasjon av murer og vegger (høyere jo nærmere seremonirommene man kommer) som til dels avgrenser rom og skjermer mot innsyn, til dels åpner opp.

Fondveggen i seremonirommene er av glass. I Lille kapell (som nås via en forgård med basseng) er det et glassmalerirelieff av Oddmund Kristiansen og et orgel i en nisje. Store kapell har frittstående orgel (som er flyttet i forhold til opprinnelig plan av hensyn til akustikken) og gir et enkelt og stilrent visuelt inntrykk med enorme, tverrgående limtredragere som vesentlig innslag i taket. Orglene ser ut til å være fra Ryde og Berg og Orgelbauwärksetette Marburg, uten at undertegnede vet hvilket som er hvorfra av de to. Muligens dreier det seg i tilfellet Marburg om delarbeid på førstnevntes orgel. Organisten ser for øvrig ut til å være etterspurt og holder konserter også andre steder.

Som ved andre krematorier har det vært nødvendig å oppgradere anlegget her. Det er formodentlig i den forbindelse at det har vært utlyst konkurranse om ny driftsbygning, en konkurranse som ble vunnet av Archus arkitekter (i samarbeid med landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim). En periode ble det meldt at krematoriet hadde dispensasjon fra enkelte utslippsbestemmelser (med derav følgende tak på antall kremasjoner). Det må antas at oppgraderingen er i orden nå, og Haslum utfører også kremasjoner for Asker, som har stengt sitt krematorium.

Det finnes flere interiørbilder hos Norsk forening for kirkegårdskultur og Asker og Bærum budstikke.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inn mot Lille kapell

Veivalg

Forgården foran Lille kapell

Forgården foran Lille kapell

Støpul

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Haslum kirke

Haslum er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum i Bærum vest). Denne korskirkem i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker. I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen. Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853. Kirken hadde inntil nylig et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er det en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Kilder og videre lesning:

Tanum kirke (Bærum)

Tanum kirke er for mange kjent fra Harriet Backers maleri Barnedåp i Tanum kirke. Det er en enskipet murkirke fra ca. 1130 som ble forlenget med åtte meter på 1700-tallet. Den var lenge gavekirke, ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og ble kommunal eiendom i 1850. Da ble den ansett for å være for liten, og P.H. Holtermann ble bedt om å komme med forslag til istandsettelse av kirken. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å bygge ny kirke et annet sted, og det ble til Bryn kirke. Etter dette gikk Tanum kirke ut av bruk noen år, men den ble ikke revet og ble stående mer eller mindre urørt til den ble tatt i bruk i sommerhalvåret på 1890-tallet og satt i stand i 1901-02.

Bygget er skildret i detalj i Norges kirker, som også skildrer interiør og inventar i ord og bilder. Her skal vi nøye oss med et kort sammendrag. Kirken har galleri langs deler av nordveggen. Av interiør har den en renessansealtertavle fra 1663 der hovedbildet viser Jesus på korset flankert av Maria og Johannes. Døpefonten er utført av Svend Svanneberg i 1724. Prekestolen, som er rund og har akantusskurd, er trolig også utført av Svend Svanneberg. Både prekestolen og døpefonten har himling. Det er bevart et romansk krusifiks og en romansk madonna samt en ytterligere kvinnefigur som muligens er Maria, alle fra middelalderen. Det er dessuten avdekket kalkmalerier på veggene.

Kirken er omgitt av en kirkegård som er blitt utvidet flere ganger, senest i 2005. Det er mur rundt kirkegården — ihvertfall deler av den — og Tanumåsen er et populært turterreng som dessuten har mange kulturminner.

Kilder og videre lesning:

  • Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 88-91

  • Sigrid og Håken Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og Kirke, 1969), bind 2, s. 349-364 (også her)
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 697
  • Kunsthistorie.com
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), annet bind, første halvbind, s. 61-68
  • Kirkegårdsforvaltningen i Bærum kommune
Annonse