Viser arkivet for stikkord arbeidskyrkje

Langenes arbeidskirke

Langenes arbeidskirke er i Søgne kommune. Den ble oppført i leca i 1987, for en stor del på dugnad og basert på innsamlede midler. Kirken har 250 sitteplasser, og eies og drives av en stiftelse. Det drives mye barne- og ungdomsvirksomhet knyttet til kirken, deriblant speidervirksomhet og søndagsskole.

Sigurd Tysdal har laget prekestolen og døpefonten, begge i tre, og laget også et alterkors til kirken. Det siste er siden avløst av et alterteppe laget av Solveig Drange. Det ble innviet i januar 2011. Pipeorgelet ble bygget dels på dugnad under ledelse av Olav Dale i 1992. Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1988.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 461

  • Søgne menighet

Voie kirke

Voie menighet ble utskilt fra Vågsbygd i 1978 etter at Ytre Vågsbygd, som stedet iblant omtales som, var blitt eget kirkebokføringsdistrikt i 1973. Utviklingen av området gikk i rykk og napp, og arbeidet med tomtevalg ble tilsvarende komplisert. Kirken er tegnet av Arild Lauvland, som står bak en rekke kirker i Kristiansandsområdet, og grunnstein ble nedlagt 8. mai 1982. Første byggetrinn ble innviet 12. desember samme år. Andre byggetrinn ble igangsatt i 1989, og kirken ble så innviet 10. juni 1990.

Det dreier seg om en arbeidskirke i (hovedsakelig) tegl med halvsirkelform på kirkesalen. Det er 300 plasser i selve kirkesalen og 225 i tilstøtende rom. Videre finnes servicebygg og menighetskontorer som skal ha blitt fullført i 2012, samme år som arbeid med anleggelse av kirkegård ble iverksatt. Det skal/skulle bygges en fløy med kontorer og bårerom på venstresiden når kirkegården står/stod klar. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2014, foregikk arbeider utenfor kirken, tilsynelatende med parkeringsplass. Dette viser seg å være arbeid med kirkegården, som meldes klar til å bli tatt i bruk den 2. november 2014.

Også innvendig er det mye tegl samt tre. Korpartiet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen er av tegl, mens lesepult og døpefont er av tre (sistnevnte laget ved Rolands snekkerverksted). På fondveggen er et alterbilde (1994) i keramikk laget av Kari Christensen. Det har tittelen «Mot lyset».

Til å begynne med hadde kirken et elektronisk orgel, men det nåværende er et femten stemmers pipeorgel fra 2003 fra Venheim orgelbyggeri. Kirkeskipet er en skonnert. Kirkerommet er møblert med stoler fra Tovslid trevarefabrikk i Fyresdal, de nåværende fra 2009. De to kirkeklokkene henger i et kirketårn over inngangen. Tårnet stammer fra andre byggetrinn. Før dette hadde kirken et frittstående klokketårn og mekanisk ringing.

Kilder og videre lesning:

Kilsfjord kirke

Kilsfjord kirke i Straumshamn (Volda kommune) er en ensom arbeidskirke i et område preget av mer tradisjonelle kirker. De som kjører E39 sørover fra Volda og Folkestad, kjører like forbi kirken, men den er ikke spesielt godt synlig fra hovedveien.

Kirken ble tegnet av ørstaarkitekten Alf Apelseth, oppført i betong og innviet den 28. april 1974. Den har 200 sitteplasser, og den har påfallende likhetstrekk med Nordsida kirke i Stryn, som er tegnet av samme arkitekt og ble innviet året før. Kor og skip er i samme rom, og det er møblert med jærstoler. Bygget inneholder rom til forskjellige slags aktiviteter samt bårerom. Straumshamn.com gjengir en rekke dokumenter fra perioden frem til innvielsen.

Alterbildet på korets fondvegg er laget av Torvald Moseid og viser Jesus og tolv apostler. Kirken har lesepult snarere enn tradisjonell prekestol, og den er plassert til venstre for alterpartiet. Døpefonten er plassert midt foran. Orgelet står til høyre for alterpartiet, nede på kirkegulvet. Litteraturen sier lite om opphavet, men det var på plass da kirken ble innviet, og det er ifølge kirkeleksikonet mekanisk.

Kirkegården ble anlagt før kirken og ser ut til å ha vært utvidet med et parti lenger nedi skråningen. Det er egen klokkestøpul på kirkegården. På kirkegården står ellers en minnebauta over Jo Braut, som falt ved Berby i 1808, og en kobberplate har også navn på andre falne fra samme felttog (se eget bilde nedenfor samt Digitalt museum). På samme plate står navnet på et lokalt offer for den 2. verdenskrig (døde i tysk fangenskap).

Kilder og videre lesning:

Fevik kirke

På Feviktoppen (i Grimstad kommune) oppførte man bedehuset Bethel i 1882, og selv om dette siden er avløst av dagens Fevik kirke, ble det feiret hundreårsjubileum den 3. oktober 1982. Utover 1960-tallet ble bedehuset ansett å være for lite, og det ble arbeidet for nybygg. Fevik arbeidskirke ble tegnet av arkitekt Lindefjell og oppført i 1975-1976 under byggmester Knut Askeland, for en stor del på dugnad. Det gamle bedehuset (som ligger like oppi veien fra kirken) ble overdratt til pinsemenigheten Zion Fevik.

Arbeidskirken ble innviet av biskopen den 3. oktober 1976. Den var i begynnelsen eid av en egen forening, og en stund var det også samarbeid med Den evangelisk-lutherske frikirke, men kirken ble i 2005 overdratt til Fjære menighet og tok navnet Fevik kirke. Bygget huset i sin tid også barnehage (det gjør det fortsatt), helsestasjon, postkontor og bank — som leide lokaler og dermed bidro til finansieringen. Det står mye om kirkens historie på dette nettstedet. Som man kan se, har bygget endret farge og utseende noe gjennom tidene. På et bilde i kirkeleksikonet (som kaller det Fevik bedehus) står det «ARBEIDSKIRKEN» med store bokstaver over inngangspartiet. Kirken sies å ha rundt 100 sitteplasser. Altertavlen er et billedteppe av Else Marie Jakobsen (se et par bilder her samt på Kirkenorge.no).

Det arbeides åpenbart for at Fevik skal utskilles som eget sogn, og for at Fevik gård (se også her og her) skal erverves med sikte på å bygge nytt kirkebygg og anlegge kirkegård. Dette er omtalt hos kirken i Grimstad og i lokalpressen (f.eks. her og her). Planene har vakt en god del lokal motstand og resultert i en Facebook-gruppe mot kirkebygging (samt en noe mindre gruppe for bygging).

Det var bispevisitas her i november 2010 (se også her).

Østerhus arbeidskirke

Østerhus arbeidskirke ligger i et område av Grimstad som ble utbygget på begynnelsen av 1980-tallet. Kirken deler bygg med en barnehage. Barnehagen, som holder til i hovedetasjen og drives av menigheten, stod klar i 1982, mens undersetasjen ble innviet til kirkelig bruk den 10. november 1985. Kirkesalen har vel 150 sitteplasser.

Kirken sies å ha flyttbart alterbord, alterring og prekestol. Den har en døpefont som ble gitt i gave til Landvik kirke i 1879, men som gikk ut av bruk da Landviks gamle døpefont ble restaurert og tatt i bruk igjen i 1955. Et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet kommer også fra Landvik kirke

I begynnelsen ble Østerhus kirke drevet av en stiftelse, men den ble overdratt til Landvik menighetsråd i 2002. De søndagene da det ikke er gudstjeneste i Landvik kirke, er det alternerende gudstjenester i Østerhus kirke og den nærliggende bibelskolen.

Bildet viser klokketårnet som står like ved siden av den kombinerte barnehagen og kirken. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 80

  • Grimstad kirkelige fellesråd
  • Astrid Stuestøl Sandkjær: Midt i vår verden: Landvik kirke 175 år (Liv i Landvik / Landvik Historielag, 2001), særlig s. 40
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 471

Østerås kirke

Østerås kirke, like ved Østerås kjøpesenter i Bærum, er en arbeidskirke i tegl som ble innviet i 1974, etter at arkitektene, Viggo Kippenes og Ashish Krishna, hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1971 under prosjektnavnet «Jubilate Deo». Det foreligger motstridende opplysninger om antall sitteplasser. De fleste kilder (inkludert Kirkesøk) hevder at kirken har 850 plasser medregnet tilstøtende menighetssaler, men ifølge denne stillingsutlysningen dreier det seg om 690. Selve kirkesalen sies å ha 400 plasser. I bygget er det ellers barnehage med separat inngang samt rom for ungdomsarbeid, speidere og søndagsskole. Det er frittstående klokketårn (støpul).

Om inventaret, som overveiende er fra 1974, sier «Norsk kirkeleksikon» følgende: Altertavlen er et kristogram av Else Hagen, Reidar Hansen har laget prekestolen i tre og Carl Bilgrei døpefonten i tre og kobber. Kirken har et Jørgensen-orgel som er på alder med kirken. Dette er etter sigende ikke i god stand, men ifølge menighetsbladet er det håp om nytt pipeorgel i løpet av 2016/2017. Kirkeklokken fra Olsen Nauen.

Østerås kirke feiret førtiårsjubileum i 2014.

Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Annonse