Viser arkivet for stikkord akershus

Frogn kirke

Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. «Norges kirker» (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). Kirken ble oppført på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tids arkeologer. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol som minner om en lesepult, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde. Det finnes interiørbilder i Norges kirker, på Kirkesøk og hos entreprenøren.

Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette har ikke skjedd, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og planleggingen kan følges hos Frogn kirkelige fellsråd.

Det var bispevisitas i Frogn i juni 2007. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Lillomarkskapellet

Lillomarkskapellet er ikke så langt fra Kjulstjernet og Sørskogen i Lillomarka. Det laftede kapellet ble oppført på dugnad i 1963-65. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om en tidligere militærbrakke av ukjent alder. Utenfor kapellet står en støpul (klokketårn) som sies å stamme fra den tidligere interimskirken på Torshov i Oslo. Antallet sitteplasser er rundt 100, og det finnes rundt 40 overnattingsplasser samt spisestue, kjøkken mm.

Kapellet bar i en årrekke preg av manglende vedlikehold, og i 2006 ble det stengt av brannverntekniske årsaker. Rundt årsskiftet 2006/2007 ble det lagt ut for salg. Salget så ut til å strande pga. manglende tillatelse til bruk av vei, i en bitter strid med kommunen og det lokale skogeierlaget. Stedet var rivningstruet.

I 2013 ble det imidlertid meldt at kirken i Nittedal var interessert i å bruke stedet som leirsted og ville inngå en avtale med eieren, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Siden er stedet pusset opp, og det gjenåpnet høsten 2014. Det er også en viss utleie, som det fremgår at kapellets nettsted.

Det går bilvei opp fra Nittedal (Kjul), men det kreves spesialtillatelse for å kjøre der. Andre må regne med halvannen kilometers spasertur (sommerstid, om vinteren går man nok på ski). Fra Oslo er det stier innover fra Lilloseter.

Kilder og videre lesning:

Betania Bjerke

Pinsemenigheten Betania Bjerke ved Maura i Nannestad ble stiftet 1914 og feiret 75-årsjubileum i 2009. Det finnes en skildring av menighetens historie på deres eget nettsted.

Ifølge Pinsebevegelsens nettsted har menigheten 76 medlemmer og 49 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Menigheten holder til i et bygg på østsiden av fylkesvei 120, skrått over fra Bjørke kirke.

Hemnes gamle kirkegård

Hemnes gamle kirkegård er det gamle kirkestedet for Søndre Høland kirke. Den er på nordøstsiden av Hemnessjøen (også kalt Øgderen), like sørøst for Hemnes gård og nordvest for Hemnes sag. Det blir omtrent halvannen kilometer nordvest for dagens kirke og vest for tettstedet. Kirkene her bar i likhet med tettstedet Hemnes-navnet etter gården.

På stedet har det stått to kirker. Den første, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige den 22. januar, men man vet ikke hvilket år. Selv Norges kirker har mildt sagt sparsommelig med opplysninger om denne kirken, så vi får anta at ikke mye er kjent.

Middelalderkirken ble revet omkring 1620 og erstattet med en tømret kirke. Det var åpenbart en langkirke med vesttårn. Opprinnelig hadde den våpenhus i tårnfoten, men på slutten av 1600-tallet ble det oppført et eget våpenhus i vest, hvilket kan tyde på at rommet i tårnfoten ble inkorporert i selve kirkerommet. Det kom sakristi på nordsiden av koret i 1666. På 1700-tallet fikk kirken takrytter midt på skipets møne, og det later til at øvre del av vesttårnet ble revet. Dette og mer av reparasjonshistorien fremgår av Norges kirker, som også skildrer interiør og inventar i den grad dette er kjent. Døpefonten, som opprinnelig stod i et dåpshus, er overført til dagens kirke. I 1843 forelå planer om å utvide kirkegården, men kirkestedet ble altså flyttet og ny kirke innviet i 1866.

I dag ligger den gamle kirkegården som en fredfull plett mellom gårdene, og det vokser løvtrær på stedet. En minnetavle står langs gårdsveien, men det er ingen parkeringsplass i omgivelsene. Det skal finnes rester etter tuften. Undertegnede er ikke sikker på om det dreier seg om en flat stein som er observert på stedet, om tuftene er overgrodd, eller om kirken eventuelt lå lenger ned i skråningen mot vannet. Blant minnesmerkene som fortsatt er å finne på kirkegården, er et over eidsvollsmannen Christian Christensen Kollerud. Monumentet ble restaurert til grunnlovsjubileet og krans nedlagt, som undertegnede kunne konstatere. Den som har en halvtime til overs, kan se en video fra anledningen her. Noen meter unna står et minnesmerke over Hølands første ordfører, Jacob Christopher Offen Østbye.

Kilder og videre lesning:

Filadelfia Fosser

Pinsemenigheten Filadelfia Fosser (omtrent en halv mil fra Bjørkelangen i Aurskog-Høland) ble stiftet i 1933. Det første lokalet stod ferdig i 1936, men det bygget vi ser i dag, er fra 1983.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 52 medlemmer og 24 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Det står om virksomheten på menighetens eget nettsted, og det er også et oppslag om menigheten i Wikipedia, som dessuten har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Frogner gamle kirke står visst langs pilegrimsruten mellom Trondheim og Santiago.

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Trekanten i Asker er tegnet av Arne Sæther og åpnet i 2006. Her kan man tenne lys og tilbringe en stille stund. Kapellet sies å være døgnåpent. Det finnes også en gateprest.

Asker og Bærum budstikke har en video fra åpningen.

Mer om kapellet:

Bærum misjonskirke

Bærum misjonsmenighet ser per 2016 ut til å ha en tenkepause, men er i prinsippet tilsluttet Det norske misjonsforbund (eller bare Misjonsforbundet). Menigheten ble stiftet i 1884 og har ifølge en tidligere versjon av nettstedet ca. 70 medlemmer.

Ifølge et tidligere oppslag hos forbundet er kirkebygget på Stabekk oppført i 1959-60 på grunnmuren til et tidligere kirkebygg, men noe utvidet i forhold til dette. Bygget ble pusset opp til 125-årsjubileet i 2009. Menigheten fikk egen pastorbolig i 1983.

Filadelfiakirken Rælingen

Filadelfiakirken i Rælingen ble oppført i 1924 med Olaf Ekelund som byggmester. Kirkebygget har en karakteristisk fremtoning der det står i Hektnerveien, i sørenden av Hektnersletta. Pastorens etternavn er også Hektner, så vi aner en tradisjon her.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 37 medlemmer, og Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Øståsen metodistkirke

Ifølge Oppegårdleksikonet ble det etablert metodistmenighet i Oppegård i 1927. Den holdt til på forskjellige steder før Øståsen kirke på Tårnåsen ble innviet i 1969. Arkitekt sies å være Bernhoft Eriksen, men jeg undres på om det menes Bernhoff Evensen, og da kan det dreie seg om Kristen og/eller hans kone Turid. Anlegget ble oppført av entreprenør Johan Tømmernes og omfatter også barnehage og eldreboliger, og det drives åpenbart også speidervirksomhet der. Det finnes et par interiørbilder på menighetens nettsted.

For øvrig har Wikipedia en temaartikkel om metodismen, og metodistkirkens nettsted har en oversikt over menigheter i Norge.

Annonse