Viser arkivet for stikkord volda

Volda kirke

Volda (eller Halkjelsvik) har vært kirkested siden rundt 1200, og en stavkirke er omtalt på 1400-tallet. (Aslak Bolts jordebok snakker om «Halkelsuiks kirkio sogn».) Den ble reparert og påbygget mange ganger og hadde form av en korskirke da den ble revet i 1858. Den ble avløst av en korskirke (se modell og bilde) tegnet av Chr.H. Grosch. Dette var en av landets største trekirker med 970 sitteplasser, skjønt det sies at 3000 var innenfor ved innvielsen. Denne kirken brant allerede natt til 7. april 1929, og med den forsvant også en anselig mengde gammelt inventar. Mens man ventet på at ny kirke ble klar, ble bedehuset brukt som interimskirke.

Ny kirke ble tegnet av Arnstein Arneberg og innviet den 1. mai 1932. Det er en korskirke som opprinnelig hadde 800 sitteplasser, mens man i dag regner med rundt 500 (ifølge Volda kommune, som knytter dette til brannvernforskrifter; de fleste kilder ellers opererer fortsatt med 800). Det ser ut til at kirken er bygget rundt et skall av armert betong, slik flere av Arnebergs kirker er, og den er forblendet med stein, slik at det utenfra ligner en mer tradisjonell steinmur. Innvendig minner hvelvingen noe om parabelformede hvelvinger som i f.eks. Ullensaker kirke, men er kanskje noe spissere — et nikk til nygotikken?

Selve innredningen av kirken er endret noe opp gjennom årene. Etterhvert som man følte behov for flere rom og annen funksjonalitet, ble det planlagt å grave ut kjeller under kirken. Siden kirken står på middelaldergrunn og muligens har gamle graver under seg, ville det imidlertid bli kostbart og tidkrevende å foreta de nødvendige utgravninger. I stedet har man valgt (blant annet) å ommøblere i selve kirken. Et par benkerader foran er fjernet for å gi bedre plass ved konserter, og det er også fjernet en rad bakerst. I 2002 ble det fjernet benker i nordre tverrskip, noe som imidlertid vakte reaksjoner. Sakristiene er rustet opp (dåpssakristiet i 2003 og prestesakristiet i 2006), og det er nærmest innredet kirketorg under orgelgalleriet ved inngangen. Kirken har fått bekvemmeligheter ved inngangspartiet. Kirkekonsulenten diskuterer utviklingsmuligheter i innredningen.

Selv om det formelt dreier seg om en korskirke, har kirkerommet mer preg av langkirke. Man må nærmest være i de relativt korte tverrarmene (eller i det minste langt foran) for i det hele tatt å tenke korskirketanken, skjønt apsis på sørsiden er ganske påfallende — særlig utenfra. Korgulvet er hevet hele fem trinn over resten av kirkens gulv, hvilket gir koret et preg av sceneområde. Det er også korskille på begge sider av trappen. Prekestolen er i korbuens høyrekant, mens døpefonten står inne i koret. Som så ofte i kirkesammenheng har Arneberg engasjert seg helt på detaljnivå i innredningen, noe som har bidratt til å gi et slags helhetspreg til tross for senere endringer.

Hugo Lous Mohr har malt hele fondveggen i koret i et av sine tidligste samarbeidsprosjekter med arkitekt Arneberg. Arbeidet er utført høsten 1932, mens kirken altså ble innviet i mai. Som i mange slike har utsmykningen en blond, nordisk kristusskikkelse som blikkfang (i form av sjangerbildet Kristus in mandorla). Digitalt fortalt lanserer denne utsmykningen som kandidat til første nordiske kristusskikkelse. Mohrs hovedkonkurrent i så måte, hans læremester Henrik Sørensen, utsmykket Linköping domkirke like etterpå og visstnok ikke påvirket av Mohr, skjønt det blir kanskje et definisjonsspørsmål av mer akademisk interesse. Rundt omkring den store kristusskikkelsen er andre bilder fra Jesu lidelseshistorie. Nederst er tilsynelatende fire nisjer med evangelistfigurer, men det er et sysnbedrag, for det dreier seg om malerier, dette også. Selv om freskoarbeidet i Volda ble utført før det i Oslo domkirke, har undertegnede ikke hørt om tilsvarende avskallingsproblemer som ved sistnevnte.

Orgelet har 31 stemmer og ble opprinnelig bygget av Furtwängler & Hammer i 1931. Undertegnede kjenner ikke orgelets reparasjonshistorie. Det finnes også et kororgel fra 2009. Klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Det er kirkegård rundt kirken, men begravelser i dag skjer ved Leirshaugen nærmere Rotevatnet. Gravsøk kan gjøres her. Prestegården er rundt en kilometer fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Leirshaugen gravsted

Leirshaugen gravsted (strengt tatt Leirshaugen gravstad) er ved Rotset i Volda. Dette er Voldas hovedgravplass for tiden. På stedet står et gravkapell, en liten langkirke med tårn eller takrytter ved inngangen i nord. Begravelser skjer imidlertid med utgangspunkt i Volda kirke.

Det er utført arbeidet på gravplassen i 2013, jf. denne anbudsinnbydelsen. Da undertegnede var på stedet høsten 2013, foregikk det arbeid på kapellet.

Tekniske tegninger i forbindelse med arbeidene finnes her. For øvrig er det minimalt med informasjon om gravplassen på nettet.

Gravsøk i Volda kan utføres her.

Arbeid pågår

Fra nord

Mot Rotsethornet

Folkestad gravplass

Folkestad gravplass eller kirkegård er like ved Coop-butikken på Folkestad (Volda kommune), et lite stykke oppi bakken over fergekaia.

På gravplassen står et gravkapell med en takrytter med årstallet 1922 på vindfløyen. Det finnes et minnesmerke over et lokalt krigsoffer, en flysersjant som falt i England i mars 1944. Gravplassen er omgitt av et nettinggjerde. Ellers er det dessverre ingen saklig informasjon om stedet hos kommunen eller fellesrådet.

Man kan søke på graver her.

Utsikt over fjorden

Krigsminne

Navneplate

Eben Eser Volda

Eben-Eser Volda (like ved kommunehuset) huser en pinsemenighet som ifølge en tidligere versjon av eget nettsted ble stiftet den 10. desember 1925. Ifølge Pinsebevegelsens nettstedhar menigheten 217 medlemmer og 134 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Dette sies å være den største frikirkelige menigheten på søndre Sunnmøre.

Se også:

Volda bedehus

Volda bedehus ligger i Røysgata 9 i Volda sentrum, ikke så langt fra Volda kirke. Det ser ut til at bedehuset eies av en lokal avdeling av Norsk Luthersk Misjonssamband, men det brukes også av andre kristne organisasjoner, så som Volda Indremisjon, Volda kristne/kristelege studentlag (også på Facebook) og Det Norske Misjonsselskap.

Bedehuset ble brukt som interimskirke etter at Volda kirke brant i 1929, og inntil ny kirke kunne tas i bruk i 1932.

Austefjord kirke

Austefjord kirke begynte sitt liv som Nes kirke i Bjugn, der den trolig ble innviet i 1774. Ny Nes kirke ble innviet i 1878, og i 1879 ble gamlekirken tatt ned og gjenoppført ved Fyrde, innerst i Austefjorden i Volda kommune. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjord. Vi snakker om en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Kirken har våpenhus med takrytter (tårn, om man vil) i vest, og koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Selv om den var klar til bruk høsten 1879 (et årstall vi finner på vindfløyen), forteller Ragnar Ørstavik i et hefte at den ble formelt innviet av sogneprest Lars Gledistch først året etter, og datoen 1. juli oppgis for et senere jubileum. Ved innvielsen ble betegnelsen «Austefjord kapell» brukt, men i dag tituleres bygget som kirke og har eget sogn.

Kirken fremstår som ganske sveitserstilpreget, altså mer 1800-tall enn 1700-tall. Det kan bety at vinduene var noe annerledes i Bjugn-tiden. Utvendig beholdt kirken sin rødfarge i begynnelsen og ble malt på nytt i 1881 og 1888. Senere er den malt hvit, uten at man er sikker på akkurat når endringen skjedde. Bordkledningen ble imidlertid skiftet i 1956.

Også interiørmessig er det mye sveitser / nygotikk, med kontrastfarge på søyler og takstoler. Riktignok beholdt kirkerommet mye av det opprinnelige utseendet i begynnelsen, og det meste av inventaret fulgte med ved flyttingen, men det er for en stor del blitt byttet ut etterhvert. Vinteroppvarming har, ikke overraskende, vært et problem. Rundt århundreskiftet fikk kirken ovner, og interiøret ble malt en slags bonderødt. I 1930-årene ble det brukt huntonittplater i himlingen. Nytt gulv og nye kirkebenker fulgte i 1946. I 1967 fikk kirken så en himling som lignet mer på den opprinnelige — med isolasjon over. Det kan se ut til at kirkerommet fikk sitt nåværende utseende på den tiden.

Det går strekkfisker på tvers av kirkerommet. Kirken har orgelgalleri i vest, og i øst åpner det litt smalere koret seg i sin fulle bredde mot skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korbuen er tredelt, og det er en lav korskranke.

Til å begynne med hadde kirken et enkelt trekors (siden stablet bort på kirkeloftet) istedenfor altertavle. Det ble imidlertid tidlig laget en ramme til tavle (visstnok tegnet av lærer S.O. Høidal). I 1908 kom en kunstmaler Sjøholm på besøk til Austefjord, og han malte det bildet vi nå ser i altertavlen. Teksten under bildet lyder: «Sjaa eg stend fyr døri og bankar paa.» (Åp. 3.20)

Prekestolens opphav kjennes ikke med sikkerhet, men det er mulig at den fulgte med kirken fra Nes. Johans Langvatn skar utskjæringer til den i form av forskjellige kristne symboler (kors, fisk mm.) i 1967. De ble festet til speilfyllingene. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk, og over den er et maleri av telemarkskunstneren Ellef Grøstad.

Ifølge et hefte om kirken var det gamle dåpsfatet fra Nes upraktisk, og til 75-årsjubileet i 1954 fikk kirken nytt dåpsfat samt kanne i tinn. I 1967 laget Johans og Anders Langvatn ny døpefont.

Kirken fikk sitt første orgel i 1909. Det hadde tre stemmer og var bygget av Jon Heltne fra Vikebygda. Det ble i 1954 byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken ble støpt av Lars Mustad i 1879.

Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger idyllisk til ved Fyrdselva. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus eller servicebygg. Sørøst for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Kilsfjord kirke

Kilsfjord kirke i Straumshamn (Volda kommune) er en ensom arbeidskirke i et område preget av mer tradisjonelle kirker. De som kjører E39 sørover fra Volda og Folkestad, kjører like forbi kirken, men den er ikke spesielt godt synlig fra hovedveien.

Kirken ble tegnet av ørstaarkitekten Alf Apelseth, oppført i betong og innviet den 28. april 1974. Den har 200 sitteplasser, og den har påfallende likhetstrekk med Nordsida kirke i Stryn, som er tegnet av samme arkitekt og ble innviet året før. Kor og skip er i samme rom, og det er møblert med jærstoler. Bygget inneholder rom til forskjellige slags aktiviteter samt bårerom. Straumshamn.com gjengir en rekke dokumenter fra perioden frem til innvielsen.

Alterbildet på korets fondvegg er laget av Torvald Moseid og viser Jesus og tolv apostler. Kirken har lesepult snarere enn tradisjonell prekestol, og den er plassert til venstre for alterpartiet. Døpefonten er plassert midt foran. Orgelet står til høyre for alterpartiet, nede på kirkegulvet. Litteraturen sier lite om opphavet, men det var på plass da kirken ble innviet, og det er ifølge kirkeleksikonet mekanisk.

Kirkegården ble anlagt før kirken og ser ut til å ha vært utvidet med et parti lenger nedi skråningen. Det er egen klokkestøpul på kirkegården. På kirkegården står ellers en minnebauta over Jo Braut, som falt ved Berby i 1808, og en kobberplate har også navn på andre falne fra samme felttog (se eget bilde nedenfor samt Digitalt museum). På samme plate står navnet på et lokalt offer for den 2. verdenskrig (døde i tysk fangenskap).

Kilder og videre lesning:

Betel Volda

Betel Volda i Industrigata 11 er tilsluttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF).

Det kan se ut til at menigheten ble grunnlagt rundt 1894. I 1911 flyttet den inn i lokaler på veien mot Vikebygda, og dagens lokale i Industrigata ble tatt i bruk i 1972-73.

Menigheten har et ukentlig innslag på lokalradioen Bygderadio Vest.

Helgatun kapell

Helgatun er et leirsted et stykke utenfor Volda sentrum i retning Brauteset og Vatnevatnet. Som sådan er det ubetjent og har kjøkken og matsal — og altså kapell. Leirsted med kapell ble oppført i 1968 og ligger i et populært turområde.

Stedet drives av en stiftelse og er kort omtalt blant annet i Wikipedia og her.

Volda frikirke

Volda frikirke (Volda frikyrkje) er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Kirkebygget er i Vikebygda i Volda.

Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet på begynnelsen av 1990-tallet og sies å ha rundt 100 medlemmer. Det ser ut til at kirkebygget ble utvidet eller nybygget i 2012, og menigheten driver også barnehage. Virksomheten er beskrevet på nettstedet, og menigheten har også en blogg.

Annonse