Viser arkivet for stikkord vinger

Rolighed

Som det fremgår av oppslaget om Vinger kirke, har Kongsvinger hatt flere presteboliger gjennom årenes løp. Rolighed er én av disse. Den fungerte som prestegård fra 1913 (ifølge boken om Vinger kirke) og til henimot den annen verdenskrig.

Den tidligere prestegården, Hov, ble solgt på auksjon i 1910 og videresolgt til kommunen i 1921. En parsell av eiendommen Rolighed ble tatt i bruk som ny prestegård i 1913, idet hovedbygningen ble satt i stand. Huset var blitt oppført i 1857-59 for Sigvard Irgens Friis Rynning, som var byens ordfører i 1853-55. Det sies å være Günther Schüsslers første av mange oppdrag i området. Fra 1875 var huset eid av distriktslege Hans Lemmich Juell, som var ordfører i 1889-97. Han var far til Dagny Juell, som vokste opp her. Så var stedet altså prestegård.

Før krigen stod huset tomt for reparasjon. Tyskerne flyttet inn og etterlot hus og tomt i elendig forfatning. Det ble oppført en ny prestebolig i 1953: Den såkalte Klokkergården ligger i Vestre Solørveg 1 (tidligere Kirkestredet 5). Rolighed var kommunal leiegård fra 1945 og huset Kongsvinger trevarefabrikk fra 1954, som vi fortsatt ser av skriften på veggen.

I 1988 ville Kongsvinger kommune rive Rolighed, men Kongsvinger museum satte i gang en aksjon for å bevare stedet, kjøpte huset i 1989 og satte det i stand i løpet av seks år. Kvinnemuseet ble åpnet av dronning Sonja den 31. mai 1995. I tillegg til at Rolighed var Dagny Juells barndomshjem, har Kongsvinger åpenbart vært hjemby for mange som har kjempet for kvinnesak i Norge.

Kongsvinger krematorium

Kongsvinger krematorium ligger like nedi bakken ved Vinger kirke og er per 2011 Hedmark fylkes eneste fungerende krematorium. Det dekker behovene for sørlige deler av Hedmark (ikke Hamar, som p.t. bruker krematoriet på Gjøvik) og Øvre Romerike.

Første byggetrinn stod ferdig tidlig på 1970-tallet, mens trinn to stod klart i 2001, ifølge en artikkel i Glomdalen. Med sistnevnte utvidelse omfatter krematoriet et konfesjonsnøytralt seremonirom med plass til 160 personer samt kontorer og forskjellige lokaler som er nødvendige for å drifte et slikt anlegg. Likevel brukes nok nærliggende Vinger kirke som seremonilokale for de fleste begravelser og bisettelser. Krematoriet kan sies å ligge på nedre del av kirkegården ved Vinger, og det er en egen urnelund nedenfor krematoriet igjen.

I likhet med andre krematorier som fortsatt er i drift i en tid med strenge bestemmelser for avgassutslipp, er Kongsvinger krematorium blitt oppgradert. Ansvarlig for dette arbeidet, som ble ferdigstilt i 2009, var Arkitektene AS, trolig med leveranser fra dette firmaet. Stort mer er det ikke å lese om krematoriet på nettet, bortsett fra at det var et innbrudd der høsten 2009 (mer eller mindre samme reportasje finnes i flere medier).

Undertegnede hører gjerne fra personer som har grundigere kjennskap til krematoriets historie, arkitekt osv.

Alternativ vinkel

Mottak?

Urnelund

Vinger kirke

Vinger kirke ligger på Tråstadberget, sør for Kongsvinger festning. Dagens kirke avløste en kirke som skal være omtalt i Håkon Håkonssons saga (i skildringen av et slag i 1227) — trolig en stavkirke viet til Johannes døperen, skjønt en tegning fra 1676 viser en korskirke, så den var kanskje blitt ombygget. Denne ble revet på begynnelsen av 1700-tallet, noen år etter at dagens kirke stod klar. Den stod ved Hov, på østsiden av Glomma, like ved der prestegården lå. Stedet var flomutsatt og dessuten på feil side av Glomma i forhold til byen. Men kirkestedet ble altså flyttet i 1697, da dagens kirke ble bygget. Innviet ble den først i januar 1699 — ved superintendent Hans Rosing. Den fikk samme navn som domkirken i Christiania, Vår Frelsers kirke.

Vi har å gjøre med en hvit, tømret korskirke. Den er hovedsakelig laftet, mens gavlene er av bindingsverk. Bordkledning kom først en god del år senere — den ytre etter 1715. Byggmester var Peder Gundersen Norigarden fra Gudbrandsdalen, og tårnbygger var Hans Staal. Kirken har tre gallerier og ca. 600 sitteplasser. Det nåværende tårnet med løkkuppelen er fra en ombygging i 1854-55 etter at kirken var nedslitt og trengte oppussing. Kirken var tidligere brunrød, men ble malt hvit i 1868-69. På slutten av 1890-tallet ble kirken igjen omfattende restaurert, denne gangen under ledelse av Günther Schüssler, som døde mens arbeidet pågikk og ligger begravet her. Interiøret ble forsiktig restaurert i 1963-65.

Kirken var for øvrig blitt solgt til kommandanten på festningen ved kirkeauksjonen i 1723. Rundt 1750 kom den over på menighetens hender. I begynnelsen bar den et visst preg av å være garnisonskirke, og plassen foran kirken ble brukt som ekserserplass. Etterhvert vokste kjøpstaden Kongsvinger, og kirken ble mer preget av det sivile liv. I 1870 ble kirken erklært å være Vinger kommunes eiendom.

Kirkerommet har nå buehvelv, men opprinnelig var det flat takhimling. Det er ikke mye igjen av det opprinnelige inventaret, som må ha omfattet litt av hvert fra den gamle kirken.

Alterutsmykningen består av et innrammet krusifiks. Krusifikset skal være fra 1300-tallet og er laget av en ukjent kunstner. Det ble funnet på loftet på 1920-tallet og har trolig vært i den gamle kirken. Opprinnelig brukte man altertavlen fra den gamle kirken, men det later til at den ble skadet. I 1783 er det snakk om at man har en tavle som er i god stand, men som trenger maling. Muligens dreide det seg om samme tavle. Etter ombyggingen i 1854-55 manglet det altertavle. (Man brukte et snekret kors.) Det ble samlet inn midler, og et maleri av Christen Brun som forestiller Jesus i Getsemane, ble innkjøpt og brukt som alterbilde. I sogneprest Harald Devolds tid (1924-33) eller i 1947 — avhengig av hvordan man tolker kildene — ble Bruns bilde flyttet til fondveggen i gravkapellet. Da gravkapellet ble revet, ble bildet plassert i krematoriets underetasje. Er det dette bildet som henger på nordre tverrarms østvegg?

Prekestolen ble overført fra den gamle kirken, men den ble relativt raskt byttet ut med en prekestol med lydhimmel fra 1704. Jubileumsboken sier at denne trolig ble byttet ut på 1800-tallet, muligens under ombyggingen i 1854-55. I Devolds tid ble imidlertid den enkle prekstolen staset opp med figurer skåret av Ole Boger, og den fikk en lydhimmel over seg som kan ses på et bilde i jubileumsboken. Senere er himlingen fjernet og dekorasjonene forenklet. Også andre ting fra Devolds tid er endret i ettertid. På motsatt side i forhold til prekestolen står en lesepult.

Døpefonten (like ved siden av prekestolen) er fra 1175-1250 og i kleberstein. Den er trolig overført fra den gamle kirken. I 1886 ble døpefonten oversmurt med oljemaling, og i 1891 fikk kirken en ny døpefont. I 1933 ble imidlertid middelalderdøpefonten delvis omhugget av Boger og tatt i bruk igjen.

Kirken fikk i 1839 et orgel som ble plassert over alteret. Dette ble i 1895 avløst av et orgel på orgelgalleriet over hovedinngangen. Mange av orgelpipene til 1839-orgelet ble solgt i 1918, men det finnes fortsatt rester igjen over og bak alteret. Et hammondorgel anskaffet i 1937 ble ingen suksess, og orgelet fra 1895 ble restaurert etter krigen. Et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ble tatt i bruk i 1960, og det ble også anskaffet et harmonium til bruk om strømmen skulle bli borte. Det sies at orgelet aldri har vært godt, og det var lenge i ustand. Det ble satt i gang innsamling til nytt orgel med sikte på montering i tide til grunnlovsjubileet i 2014. Dette orgelet (27 stemmer, 2 manualer og pedal — se også her) er bygget av Ålems orgelverkstad og ble innviet 10. november 2013.

Kirken er omgitt av en kirkegård. Inntil 1805 var det faktisk anledning til begravelse under kirkegulvet — for den som hadde råd til det. En rekke lik ble tatt opp og begravet ute på kirkegården ved en reparasjon av kirkegulvet i 1887. Likeledes ble det tatt ut kister fra under våpenhuset i 1936. Disse ble undersøkt først i 1980 og viste seg å være hovedsakelig barnekister fra 1700-tallet. Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og det ble fra 1971 bygget et krematorium som ble tatt i bruk i 1973 og formelt overlevert i 1975. Det er en urnelund i bakken nedenfor krematoriet. Det fantes en stund et gravkapell (bygget i 1914), men da krematoriet stod klart, ble det brukt som bårehus, og gravkapellet ble revet. Krematoriet har riktignok en liten sal på 60 plasser, men ellers foregår begravelser fra kirken.

Nevnte Hov prestegård ble for øvrig solgt på auksjon i 1910 og videresolgt til kommunen i 1921. En parsell av eiendommen Rolighed ble tatt i bruk som ny prestegård i 1913, idet hovedbygningen fra 1859 ble satt i stand. Før krigen stod den tom for reparasjon. Tyskerne flyttet inn og etterlot hus og tomt i elendig forfatning. Det ble oppført en ny prestebolig i 1953. Den såkalte Klokkergården ligger i Vestre Solørveg 1 (tidligere Kirkestredet 5).

Nylig er det meldt om tyveri i sakristiet under en gudstjeneste, og man vurderer å låse sakristidøren under gudstjenestene. Også på krematoriet har det vært innbrudd.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Thorbjørn Hæhre (red.): Vinger kirke 1699-1999. Fra garnisonskirke til soknekirke. Kirke i 300 år — menighet i 900 år (Vinger menighetsråd, 1999)

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 102-105
  • Artemisia.no
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
Annonse