Viser arkivet for stikkord vik

Syvde kirke

Syvdes første kirke var en stavkirke av ukjent alder og utseende ved gården Myklebust. Den var viet til Olav den hellige, og den er omtalt i Aslak Bolts jordebok. Syvde tilhørte Volda prestegjeld etter reformasjonen og hadde gudstjeneste hver tredje helligdag. Gamlekirken skal ha hatt et alterskap med to dører, og i 1677 fikk den prekestol fra Ulstein kirke. Som andre kirker gikk den på auksjon på 1720-tallet, og den hadde en rekke private eiere i det drøye århundret som fulgte. Tidlig på 1800-tallet ble viste kirken tegn på «brøstfeldigheter», og i 1836–37 ble ny kirke oppført ved gården Vik. Den ble innviet av prosten den 13. november 1837, utsatt med en dag på grunn av uvær.

Kirken var i privat eie til den kom på kommunens hender ved årsskiftet 1869/1870. Siden loven om kirker og kirkegårder kom i 1851, hadde det vært klart at kirken måtte utvides, og dette ble gjennomført i 1870-71. Et skilt på kirken sier da også «Bygd 1871». Skipet ble gjort fem alner bredere og målte i alt ca. 11 meter, mens koret beholdt sin bredde. Skipet ble også gjort to alner høyere. Sognepresten i Volda stod i egenskap av fungerende prost for innvielsen. I 1907 ble så skipet utvidet med fire meter i lengden, og kirken fikk nytt vesttårn og våpenhus med det karakteristiske inngangspartiet med tre dører. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1907. Dagens sakristitilbygg er fra 1950-årene. Kirken ble restaurert i 1971, og spiret ble reparert i 1988. Også sommeren 2014 utføres vedlikeholdsarbeider ved kirken (jf. Vanylven kommune).

Syvde kirke fremstår som en laftet langkirke i nygotikk/sveitserstil. Den har smalere/lavere og rett avsluttet kor og enda mindre sakristitilbygg øst for dette igjen. Antall sitteplasser sies å ha vært 378 i begynnelsen, medregnet galleriet. Kirkeleksikonet opererer med 392 plasser, men dette kan ha blitt redusert siden pga. brannforskrifter.

Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korskillet har form av en lav ballustrade. Inventaret er for det meste fra 1871, men et par helgenfigurer på korveggen (Hellig-Olav og — antar man — Margareta) er muligens fra 1400-tallet. Disse var overmalt, men ble restaurert tidlig på 1900-tallet.

Rammen til altertavlen ble laget av Rasmus og Arne Nordal i 1871. Tavlen hadde først et gyllent kors, men i 1910 malte Daniel Lade, som kort tid etter utvandret til Amerika, et bilde av Kristus med fremstrakte hender. Øverste del av tavlen stammer fra Olavskirken.

Prekestolen står i korbuens høyre (søndre) kant. Kirken fikk orgel i 1909. Det ble i 1969 byttet ut med et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Den gamle kirkeklokken ble støpt om til en større klokke av Olsen Nauen i 1936.

Kirken står ganske langt nordvest på kirkegården, som er utvidet flere ganger. Sørvest for kirken er et delvis nedsenket bygg som ser ut til å være bårehus og servicebygg. En bauta over to sjømenn som omkom under krigen, ble avduket i 1952. Også den gamle kirkegården er viet, ifølge et hefte om kirken, som forteller at en steintrapp som stod foran stavkirken, fortsatt er å se på stedet.

Kilder og videre lesning:

Bårehus/servicebygg?

Inngangsparti

Krigsminnesmerke

Kvam gamle kirkegård (Nord-Fron)

Kvam kirke i Gudbrandsdalen ligger i dag midt i tettstedet, men før 1770-tallet var det kirke på Vik, en drøy kilometer lenger øst-sørøst. Den gamle kirkegården er markert med skilt på nedsiden av jernbanelinjen. På stedet finner vi ellers et minnesmerke over George Sinclair, som er begravet der — visstnok utenfor kirkegårdsporten, siden kvamværene ikke ville ha ham inne på selve kirkegården. (Minnesteinen er laget av Per Hans(s)on Lien. Den ble satt opp i 1860 og flyttet i 1890-årene, og angir formodentlig ikke nøyaktig hvor Sinclair ble gravlagt.)

Ellers er det ikke mye å se, og det er ikke spor etter selve kirketuften. Formodentlig lå kirken i nærheten av minnesmerkene, mens kirkegården lå i retning Vik gård (som er ca. 100 meter unna) — og kanskje også nedover mot Lågen. Noe av årsaken til at kirkestedet ble flyttet, var at grunnen ikke var spesielt godt egnet. Den var fuktig og til dels flomutsatt, og fuktigheten gjorde jorden vanskelig å grave i når man skulle bruke gravsteder om igjen. Det er blitt funnet graver flere ganger ved arbeid på vei og jernbane i området.

Historien sier ikke så mye om når stavkirken ble oppført. Ivar Kleiven spekulerer i at det kan ha stått enda en tidligere kirke på stedet, uten at det belegges med noen kilde. Kilder referert av Dagfinn Skre tyder på at det dreide seg om en stavkirke. Det nevnes at den har svalganger, og på 1600-tallet er den for liten. I 1690 blir den utvidet til korskirke med tverrarmer («vinger»). Kirken blir som andre kirker solgt i 1723, og i 1775 søkes det om oppføring av ny kirke på nytt sted, da den gamle kirken er brøstfeldig og liten og står på fuktig grunn. Ny kirke blir innviet den 26. august 1778.

Lars Borg laget altertavle til stavkirken. Kontrakt ble inngått den 16. mai 1703. Jubileumsboken for Kvam kirke daterer den til 1706 og 1707 (boken motsier seg selv) og sier at tavlen opprinnelig ble laget til Frons hovedkirke, der den var for liten. Dette sies med henvisning til Ivar Kleiven (som ikke nevner Borg). Kleiven har trolig lest Gerhard Schøning, som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 og skriver:

«I bemeldte Qvams-Kirke sees en Alter-Tavle, som er ret prægtig udhuggen og forgyldet med Polere-Forgyldning. I den underste Afdeling, i Midten, forestilles Nadveren, derover Christi Korsfæstelse, øverst Opstandelsen, og ved begge Siider de 4 Evangelister. Christi Korsfæstelse især forestilles ret livagtig, og det fra hans Hoved samt af hans Siide udrindende Blod naturligt. Tavlen skal først være forfærdiget, for Frons Hoved-Kirke, men for liden for den, hvorover den blev til Qvams Kirke foræret.»

Det er imidlertid noe som skurrer (i tillegg til at denne tavlen ikke nevnes i forbindelse med Sør-Fron kirkes historie): På Hundorp hadde de en altertavle som var skåret av Johannes Skraastad bare en førti års tid tidligere (i 1676). Og hvorfor skulle en av Lars Borgs kaliber bomme på størrelsen? Roar Hauglid skriver dessuten at kontrakten gjaldt tavle til Kvam kirke, og at den ble inngått ti dager etter kontrakten om prekestol til hovedkirken. Kanskje fortalte kvamværene Schøning en skrøne for å gjøre tavlen enda mer interessant? Uansett: Borgs altertavle fulgte med til nykirken da den ble oppført, og stavkirken ble revet etterpå. Tavlen brant opp sammen med kirken i 1940, men det finnes et fotografi av den i dagens kirke.

Kilder og videre lesning:

Sinclair-klanen var her

Markering av kirkestedet

Kirkebygg i Sogn og Fjordane

Arnafjord kirke (Vik)
Askvoll kirke (Askvoll): 1, 2, 3
Askrova bedehuskapell (Flora)
Aurlandsvangen kirke (Aurland)
Austrheim kirkested (Gloppen)
Bakka kirke (Aurland): 1, 2; interiør
Batalden bedehuskapell (Flora)
Berle kirke (Bremanger)
Betel Hjelledalen (Normisjon; Stryn)
Bjordal kirke (Høyanger)
Borgund kirke (Lærdal): 1, 2, 3
Borgund stavkirke (Lærdal): 1, 2, 3, 4, 5
Borgund nye kirke og stavkirke: 1, 2
Breim kirke (Gloppen); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Brekke kirke (Gulen)
Bremanger kirke (Bremanger)
Bulandet kapell (Askvoll)
Bygstad kirke (Gaular)
Byrknesøy kapell (Gulen)
Bø kirke (Hyllestad)
Dale kirke (Fjaler): 1, 2
Dale kirke (Luster): 1, 2
Davik kirke (Bremanger)
Eid kirke, Nordfjordeid (Eid): 1, 2; interiørbilder
Eikefjord kirke (Flora): 1, 2
Ervik kirke (Selje): 1, 2
Ervik kirkegård (Selje): 1, 2
Fanaråkmonumentet (Luster): 1, 2, 3, 4
Farnes kirke (Årdal)
Farnes nye kirkegård (Årdal)
Feios kirke (Vik)
Fet kirke (Luster)
Fjærland kirke (Sogndal): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; kirkerom: 1, 2; alterparti; orgelgalleri; lysglobe
Florø kirke (Flora): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Flåm kirke (Aurland): 1, 2
Folkestad bedehuskapell (Fjaler)
Fortun kirke (Luster); vinduer i korveggen
Fredly kirkegård, Sandane (Gloppen)
Fresvik kirke (Vik)
Frøya kirke (Bremanger)
Førde kirke (Førde): 1, 2, 3, 4, 5
Gaupne gamle kirke (Luster): 1, 2, 3
Gaupne nye kirke (Luster): 1, 2
Gimmestad gamle kirke (Gloppen): 1, 2
Gimmestad kirke (Gloppen): 1, 2
Guddal kirke (Fjaler)
Gulen kirke (Gulen)
Hafslo kirke (Luster): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hauge kirke (Lærdal): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Haukedalen kirke (Førde): 1, 2, 3, 4
Heggjabygda kirke (Eid)
Helgheim kirke (Jølster): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hellevik bedehuskapell (Fjaler)
Hersvik kirke (Solund)
Hestad kapell (Gaular): 1, 2, 3
Holmedal kirke (Askvoll): 1, 2, 3, 4, 5
Holsen kirke (Førde): 1, 2, 3, 4, 5
Holvik gravplass (Vågsøy)
Hopperstad stavkirke (Vik): 1, 2, 3, 4, 5
Hornindal kirke (Hornindal)
Hove kirke (Vik); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Husabø gravplass (Leikanger)
Husøy kirke (Solund)
Hyen kirke (Gloppen)
Hyllestad kirke (Hyllestad)
Høyanger gamle kirkegård (Høyanger)
Høyanger kirke (Høyanger): 1, 2, 3
Innvik kirke (Stryn)
Joranger kirke (Luster)
Jostedal kirke (Luster): 1, 2, 3; informasjonsoppslag
Kalvåg bedehus (Bremanger)
Kapellneset, gammelt kirkested ved Raudeberg (Vågsøy)
Kaupanger stavkirke (Sogndal); flere bilder: 1
Kinn kirke (Flora)
Kjølsdalen kirke (Eid)
Kråkenes kirkegård (Vågsøy)
Kvammen kapell (Askvoll)
Kvamsøy kirke (Balestrand)
Kyrkjebø kirke (Høyanger)
Lavik kirke (Høyanger): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: mot orgelgalleriet, spillepult og orgelprospekt
Leikanger kirke (Leikanger)
Leikanger kirke (Selje)
Ljosheim kapell (Stryn)
Loen kirke (Stryn)
Midtgulen kirke (Bremanger)
Mjømna kirke (Gulen)
Naustdal kirke (Naustdal): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kirkerom; døpefont
Nedstryn kirke (Stryn)
Nes kirke (Luster): 1, 2
Nordal kirke (Flora)
Nordsida kirke (Stryn)
Nordstranda bedehus (Selje)
Nord-Vågsøy kirke, Raudeberg (Vågsøy)
Norum kirke (Sogndal): 1, 2
St. Olafs kirke (anglikansk; Balestrand): 1, 2
Olden gamle kirke (Stryn); interiør
Olden nye kirke (Stryn): 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Oppstryn kirke (Stryn)
Ortnevik kirke (Høyanger)
Randabygd kirke (Stryn)
Rugsund kirke (Bremanger)
Rygg kirke (Aurland)
Sambraut gravplass, Naustdal (Eid)
Sandane kirke (Gloppen)
Sandene kirkegård (Gloppen)
Sande kirke (Gaular): 1, 2, 3 4
Sankt Olafs kirke (anglikansk; Balestrand): 1, 2
Selje kirke (Selje): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; kirkerom: 1, 2; altertavle: 1, 2, orgel; andre interiørbilder: 1, 2
Skavøypoll gravplass (Vågsøy)
Solund kirke (Solund)
Solvorn kirke (Luster)
Stavang kirke (Flora); flere bilder: 1, 2, 3
Stedje kirke (Sogndal): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Stokkenes gravplass, Nordfjordeid (Eid)
Stongfjorden bedehuskapell (Askvoll)
Stårheim kirke (Eid)
Svelgen kapell (Bremanger)
St. Svithuns minnekapell (Selje)
Sæle kirke (Balestrand): 1, 2
Sør-Vågsøy kirke, Måløy (Vågsøy)
Tjugum kirke (Balestrand): 1, 2
Totland kirke (Vågsøy)
Tønjum kirke (Lærdal): 1, 2, 3
Undredal stavkirke (Aurland): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Urnes bedehus (Luster)
Urnes stavkirke (Luster): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Utvik kirke (Stryn): 1, 2, 3, 4
Vadheim kapell (Høyanger)
Vangen kirke (Aurland)
Vangsnes kirke (Vik)
Vassenden kirkesenter (Jølster): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; interiør: 1, 2, 3, 4; kirkegård: 1, 2
Veitastrond kapell (Luster)
Vereide kirke (Gloppen)
Vevring kirke (Naustdal)
Vik kirke (Vik)
Viksdalen kirke (Gaular): 1, 2, 3
Vilnes kirke (Askvoll): 1, 2
Værlandet bedehuskapell (Askvoll) (Nedlagt 2014)
Ølmheim kirke (Sogndal): 1, 2
Øn kirke (Hyllestad)
Østerbø kirkegård (Aurland): 1, 2
Ålfoten kirke (Bremanger)
Ålhus kirke (Jølster): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Årdal kirke (Årdal)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse