Viser arkivet for stikkord vestfold, krematorium

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

Svend Foyns bedehus

Svend Foyns bedehus i krysset mellom Øvre Langgate og St. Olavs gate i Tønsberg har vært kalt landets vakreste bedehus, og det er vel ikke helt av veien. Bygget ble innviet den 11. november 1876, og det står endel om det omtrent midt på denne siden.

I dag eies bygget av Kirkens bymisjon, som også leier ut.

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke er første gang nevnt i 1327 og antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en steinkirke som muligens etterfulgte en trekirke, uten at dette er bevist arkeologisk. Kirken, som var viet til jomfru Maria (festdag 16. august), ble bygget med kistemur, slik det var relativt vanlig på den tiden. Opprinnelig var det en enkel langkirke med apsidalt avsluttet kor, men etter noen eierskifter (i grevens eie 1673 til 1770, så i noen lokale bønders eie før kommunen overtok i 1837) ble den utvidet på 1800-tallet i to omganger. I 1839 fikk kirken tverrarmer, og skipet og tårnet ble reparert. I 1862 ble tredelen av tårnet revet, og tårnet ble gjort ca. 2,5 meter høyere med en murdel toppet av en del av tre og så spiret, slik vi kjenner det i dag. I 1883 ble kirken forlenget østover ved byggmester F. Meyer etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Den fremstår nå altså som en korskirke med vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier, og det er trappehus i nord og sør i tverrarmenes hjørner (til galleriene). Kirken er siden reparert og restaurert blant annet i 1953. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500; dette er noe redusert i forhold til tidligere.

Et interessant trekk ved kirkebygget er ni steinrelieffer i muren. To av dem er sokkelsteiner på den gjenmurte sørportalen, delvis under bakkenivå. De andre antas å ha vært hjørnesteiner eller portalsteiner i den opprinnelige kirken, og kan dermed muligens dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Steinene er åpenbart ikke på opprinnelig sted, og er til dels opp ned. Det dreier seg om dyremotiver som orm og bjørn.

Mye av inventaret ble tegnet av Nordan (og utført av byggmester Hans Helgesen) og er fra 1880-tallet. Det gjelder for eksempel alteret, og prekestolen. Det gjaldt også en nygotisk altertavleomramming, men denne er ikke i bruk lenger. Altertavlen ble malt av Jakob Pedersen Lindgaard rundt 1770. Hovedbildet viser Jesu korsfestelse, og vi ser Maria og Johannes på hver side, mens Maria Magdalena kneler ved korset. På predellaen er et lite maleri av nattverden, og på sidene ser vi de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Disse var lagt vekk i den perioden tavlen hadde nygotisk omramming. Øverst har tavlen rokokkoornamenter og en glorie rundt navnet «Jehova» skrevet på hebraisk.

I korets skråvegger er det glassmalerier fra 1921 som ble utført av G.A. Larsen etter tegninger av Frøydis Haavardsholm. De viser Jesus i bønn i Getsemane (tituleres gjerne «Jesu bønnekamp») og Opppstandelsen. Det ene av disse ble i 2010 tatt ned og sendt til glassmesterfirmaet Ove Blegen i Oslo for restaurering.

Døpefonten i stein er i to deler. Den nederste delen i kalkstein fra Gotland dateres i jubileumsboken til første halvdel av 1200-tallet. Den har interessante figurer og har vært gjenstand for forskning og bokutgivelser. Overdelen er utført etter tegninger av Carl Berner i 1920.

I 1844 bygget Peter Albrechtsen et åtte stemmers orgel til kirken. En gave fra Nøtterø Sparebank gjorde at man kunne bytte ut orgelet i 1885. Dagens orgel er et elektropneumaitsk Jørgensen-orgel som ble innviet på palmesøndag i 1954. Vi får tro at orgelet har fått nødvendig vedlikehold gjennom årene, for det rapporteres i Tønsberg Blad å være i god stand.

De to kirkeklokkene er fra 1950 fra Olsen Nauen.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger, blant annet med en hjelpekirkegård på prestegårdsjordet på den andre siden av fylkesveien (i bruk fra 1874 til den ble nedlagt i 1931). Nord for kirken står et gravkapell. Ved kirken er det et parkanlegg med et krigsminnermerke utført av Carl E. Paulsen, og i kirkens våpenhus er et relieff ved en minnetavle over falne utført av samme kunstner. Prestegården fikk ny hovedbygning og nytt uthus på 1850-tallet.

Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Slagen kirke i Slagendalen er et landemerke med sine to tårn. Den ligger like ved Oseberghaugen og har utsmykning som er inspirert av funnet i haugen.
NKB har flere bilder av kirken. Jeg supplerer med mine bilder da jeg bl.a. har fotografert krigsminnesmerket som står på kirkebakken.
Linken om Slagen kirke på Wikipedia er innholdsrik med flere linker videre til andre nettsteder.
Kirken er kjent for sin flotte akustikk. Kirkeorgelet fra 1972 har 32 stemmer og regnes som distriktets fineste konsertorgel.
Over inngangsdøren i Slagen kirke finner vi et bilde av en Pelikan som nærer sine barn med blod fra sitt eget bryst.
Dette er et symbol på Kristus som gir liv til menigheten gjennom at han døde og ga sitt liv og blod for oss.
Under bildet er det Osebergskipet som er avbildet.
Pelikanen finner man igjen flere steder i utsmykningen innendørs også, og Osebergskipet finner vi igjen i altertavla.
Flyttelegende om kirken. Klikk på bildet av kirken på denne linken for å få opp historien.
Detaljer om orgelet Denne linken gir også et inntrykk av kirken innvendig.

Kapellet ved kirken og utsikt over kirkegården vestover.

Krigsminnesmerket på kirkebakken er av Carl E. Paulsen
Minnesmerket er reist til minne om 146 sjøfolk og 19 andre som døde på annen måte. Dette gjelder i gamle Sem kommune
Det ble avduket 18.11. 1951 etter en gudstjeneste.

Bygningen vi ser nede ved veien til venstre er Klokkeråsen skole
Den har også utsmykning inspirert av sin berømte nabo Oseberghaugen.

Under en gammel eik i hjørnet av kirkegården øverst ved kirken står minnesmerket over maleren Sven Jørgensen

Slagen kirke på NKB
Slagen kirke sett fra Robergrønningen
Info og bilder om det gamle og det nye Osebergskipet

Et besøk i Søndre Slagen kirke er en fin opplevelse. Kirken er vakker. Beliggenheten i skogen gjør at det blir en egen ro som faller over en, spesielt om man tar beina fatt og går turveien gjennom Slagenskogen til kirken.
Wikipedia kan vi lese om kirken… Søndre Slagen kirke er en langkirke fra 1972 i Tønsberg kommune, Vestfold fylke. Planleggingen av kirken startet i 1968, da Søndre Slagen ble eget prestegjeld.

Byggverket er i betong, tegl og tre og har 450 plasser i kirkerommet. (Hele frontpartiet til kirken kommer bedre fram på et bilde i kommentarfeltet.)

På kirkens altertavle henger et 4×8 meter stort alterteppe – «Fra tornekrone til seierskrone» av Else Marie Jakobsen. Alterteppet er fra 1979, og symboliserer Jesu seier over døden og mørket, og over korset og smerten.
I delen til venstre er menighetssalen. Dørene kan åpnes inn til kirken. Det trengs spesielt på julaften.
På kirkebakken står et klokketårn.

På samme veggen som alterteppet henger er det et lite glassmaleri.

Kirkegården karakteriseres som en skogskirkegård. Akkurat i disse dager hugges det i skogen for at det skal bli mere åpent. Samtidig skal kirkegården utvides mot sør.
Dette bildet er i sørvestlig retning. Vi aner bilveien i det fjerne.

Sarpsborg kapell og krematorium

Sarpsborg kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1960-61. Arkitekten er den samme som tegnet krematoriet i Moss over to tiår tidligere. Bygget står på St. Olavs gravlund like vest for Sarpsborg sykehus. Dette er et av to fungerende krematorier i Østfold fylke; det andre er i Halden. Krematoriet i Sarpsborg utfører kremasjoner også for nabokommuner som Fredrikstad, der krematoriene er nedlagt.

St. Olavs gravlund er en av to gravlunder for Sarpsborg by. Kirkegården ved Sarpsborg kirke er ikke i bruk i dag, men ellers brukes Sarpsborg vestre gravlund ved Tune kirke.

Kilder:

Misjonshuset i Tønsberg

Misjonshuset i Svend Foyns gate 19 i Tønsberg er tilholdssted for Tønsberg misjonssamband, som er tilsluttet Norsk luthersk misjonssamband (NLM, nettsted her).

Leie kapell og gravlund

Leie kapell og gravlund i Fredrikstad var tidligere kjent som henholdsvis Fredrikstad krematorium og Glemmen gravlund. Gravlunden er en knapp kilometer sørvest for Glemmen gamle kirke og ble anlagt fordi kapasiteten rundt kirken var begrenset. Gravlunden ble tatt i bruk i 1898 og er utvidet flere ganger, senest (?) i 1975. Til sammen er det vel 1000 mål med plass til 8900 kistegraver og 1400 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon. Dette er byens største gravlund.

I 1901 ble det oppført et gravkapell. Dette ble så avløst av et nytt i 1938, og dette igjen gjorde tjeneste til utpå 1960-tallet, for så å bli revet i 1983. Nytt kapell med krematorium ble innviet i 1965. Det er tegnet av Olav Platou ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og ligger på en kolle på gravlunden omgitt av en urnelund. Hoveddøren er utsmykket med bronserelieff av Per Hurum, og innvendig er kapellet utsmykket av Aage Storstein.

Krematoriet er ikke oppgradert til å oppfylle våre tiders strenge utslippskrav, og har ikke vært brukt siden 1999. All kremasjon for Fredrikstad utføres nå i Sarpsborg, etter at Borge krematorium ble benyttet en periode.

I 2008 endret kapellet og gravlunden navn til Leie. I 2012 var det utlyst anbud på rehabilitering av en del av gravlunden. Dette er formodentlig gjennomført per 2013.

Kilder og videre lesning:

Moss kapell, krematorium og kirkegård

I 1832 ble det kjøpt inn en jordstykke til kirkegård ved Høienhall i Moss, og det som nå er nedre del av kirkegården, ble innviet året etter. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus på kirkegården, og i 1881 gav Moss Sparebank penger til nytt gravkapell, visstnok et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter med tilbygg til bårerom og redskapsrom på hver side. Det området som utgjør øvre del av kirkegården, ble innkjøpt i 1909. Gravkapellet ble først noe utvidet og så totalt ombygget omkring 1920. Først på 1930-tallet kom det bygget vi ser nå.

Moss kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1936-38. Det kan vel sies å være et lokalt funkisikon. Kapellets fondvegg ble i 1948-50 utsmykket med fresker av Herman Willoch. Kapellet skal ha vært det første elektriske krematoriet i Nord-Europa.

Bygget ble rehabilitert i 2004, men krematorieovnen er ikke i bruk i disse dager. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg, også det tegnet av Moestue.

Kirkegården eller gravlunden består av en rekke felt som er avgrenset av vegetasjon, veier og topografi. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser, inkludert en minnelund for anonyme begravelser. Det finnes en minnebauta over eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg der det er kransenedleggelse og tale hver 17. mai.

Det har i de senere år vært endel medieomtale på grunn av manglende vedlikehold på Moss’ kirkegårder som følge av manglende kommunale bevilgninger, og det har vært noe misnøye med manglende søppeltømming, uten at dette virket påfallende da undertegnede besøkte stedet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund for anonyme

Urnelund for anonyme

Monument i urnelunden

Orelund kapell og gravlund

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble det oppført et nytt kapell — Orelund kapell — til erstatning for Nybo kapell. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. Kapellet er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn.

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet på allehelgensaften i 2001. Se også disse betraktningene over orgelet.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Kilder og videre lesning:

Annonse