Viser arkivet for stikkord vennesla

Filadelfia Vennesla

Pinsemenigheten Filadelfia Vennesla (de er også også på Facebook) forteller en god del om virksomheten på nettstedet, men ikke all verden om historien. Det fortelles imidlertid at menigheten ble stiftet i 1941. Resten får vi finne ut andre steder.

Ifølge boken «Hellige hus» fikk menigheten tomt av kommunen i 1963, og der ble det reist et forsamlingshus i mur. Dette ble utvidet flere ganger, men ble for lite. Ny tomt ble da kjøpt i et industriområde sørvest for stasjonen. Bygget er tegnet av Jan W. Jensen, som har tegnet mange frikirkebygg for øvrig. Lokalet ble innviet i 1998, og blant talerne ved den anledning var daværende kirke- og undervisningsminister Jon Lilletun.

Bygget har gul teglstein i fasaden og sies å ha 600 sitteplasser på grunnplanet i hovedsalen og 400 på galleriet. Dette kan utvides til 1450 til sammen når det åpnes opp mot tilstøtende rom.

Menigheten er stor: Den har ifølge pinsebevegelsens nettsted 966 medlemmer og 581 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Ifølge Wikipedia har menigheten en rekke satellittmenigheter i nabokommunene som betjenes av pastor fra Vennesla.

Kilder og videre lesning:

  • Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen (red.): Hellige hus (Cappelen Damm akademisk: Oslo. 2013; IBSN 978-82-7634-984-9), s. 155–159

  • Menightens nettsted

Øvrebø kirke

Akkurat når Øvrebø fikk sin første kirke, vet man ikke, men den hadde i sin tid navnet Sangisland etter gården der den lå (i dag skrives navnet Sangesland). I området er det store gravhauger, for en stor del ikke undersøkt arkeologisk, så det kan ha vært at man overtok et gammelt hovsted. Ellers meldes det at tidligere tiders prester har fjernet noe av dette. En gammel gravstein funnet på kirkegården er sannsynligvis en gjenbrukt stein med prosesjonskors (på motsatt side) som kan være fra svært tidligkristen tid.

Det later ikke til at all verdens detaljer omkring denne kirken er kjent, men det er grunn til å tro at den senere ble avløst av en annen kirke som hadde behov for tjærebreding i 1640, og som som ble omfattende reparert innvendig i 1660. Denne kirken ble solgt på auksjon til allmuen i 1723. Budet var så lavt som 20 riksdaler, halvparten av utropsprisen, men det var eneste bud, og det ble godtatt. En rekke besiktigelser med varierende grad av grundighet fulgte i løpet av 1700-tallet. I 1768 og 1789 ble kirken rapportert å være i god stand, i 1797 var den plutselig brøstfeldig og kondemnabel. Det var råte i tømmeret, og kirken var for liten. Høsten 1798 begynte arbeid med ny kirke, sommeren 1799 ble det meldt at den gamle kirken var revet og ny under bygging. Denne kirken ble innviet i 1800.

Øvrebø kirke ligger på toppen av en liten kolle. Det er en laftet korskirke med 360 sitteplasser (ifølge kirkeleksikonet). Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og det er kor i østre korsarm og gallerier i hver av de andre. Øst for østre korsarm er det sakristi (fra 1841-42). Det fortelles fra en bispevisitas i 1841 at kirken var umalt innvendig. I 1843 ble den malt av Adolph Appell, som også overmalte det gamle inventaret. Så ble kirken restaurert i 1926. I den forbindelse deltok Domenico Erdmann, som har skildret detaljer ved det overmalte interiøret og inventaret — samt satt det i stand igjen. Siden er kirken restaurert i 1951-52, da den fikk dagens interiørfarger.

Både altertavlen og prekestolen er overført fra den tidligere kirken. De er i renessansestil og har altså vært overmalt og restaurert. Altertavlen ble skåret (av eik og furu) i 1626 og malt i 1649. Den er i to etasjer, men som det fremgår av et gammelt bilde og Erdmanns skildringer, fikk tavlen en ny underdel i 1840-årene (av Erdmann betegnet som «uhyrlig stygt»). Erdmann laget en ny, enkel predella til tavlen, som har sirkelformede dekorasjoner på sidene som opptar en god del av tavlens bredde. I midtfeltet i første etasje ser vi korsfestelsen og over det den oppstandne Kristus. Øverst er en trekant med Frederik IIIs kongemonogram.

Også prekestolen ble skåret i 1626, trolig av samme kunstner som altertavlen. Den ble imidlertid omarbeidet i 1840, da den fikk nytt underparti. Den har fire fag, hvorav ett stod mot en vegg, slik at bare tre av feltene har fått påmalt evangelistbilder i en naiv stil i sen barokk. Den manglende evangelisten, Lukas, er derimot malt i et mindre frisefelt øverst. Også prekestolen er altså restaurert av Erdmann. Den står ved hjørnet mellom østre og søndre korsarm og har oppgang fra koret. Like ved siden av står en lesepult. Døpefonten står på motsatt side i koret og er ellers lite omtalt i kildene.

Kirken har hatt flere orgler. I 1914 overtok den et Hollenbach-orgel fra 1880 (eller 1881) fra Tuft kirke ved Hvittingfoss. Ifølge jubileumsboken ble orgelet kjøpt fra Olsen og Jørgensen, som bygget nytt orgel til Tuft kirke samtidig. Ved restaureringen på begynnelsen av 1950-tallet ble det samlet inn penger til orgel, men de holdt bare til å kjøpe et brukt, denne gangen fra Greipstad kirke. Dagens orgel er fra 1979, uten at jubileumsboken røper hvor det kommer fra. Mons Leidvin Takle har vært organist her.

En gammel kirkeklokke ble omstøpt av Jacob Rendler i 1753. Det fortelles at klokketårnet opprinnelig var høyere, men at det ristet mye og derfor ble gjort lavere på sogneprest Pharos tid (1837-46). En annen gammel historie går ut på at en Hans Klokkestøper skal ha støpt om to gamle klokker, uten at det synes helt klart når dette skjedde. For øvrig har kirken et par messinglysestaker fra 1694 og et par gamle sølvkalker, mens en messehagel fra 1790 oppbevares på Vest-Agder-museet.

Av kirkens historie kan det ellers nevnes at det var en lang og opprivende strid om fordeling av kirkestoler på 1800-tallet. I 1805 ble Øvrebø hovedkirke i et prestegjeld (utskilt fra Oddernes) som også omfattet Hægeland og Vennesla. De samme grensene gjaldt ved innføringen av formannskapsdistrikter i 1838 (fra 1853 kalt kommuner). I 1865 ble Vennesla utskilt som egen kommune, og i 1896 også Hægeland, før kommunene ble slått sammen igjen som Vennesla kommune i 1964. Vennesla ble vedtatt gjort til prestegjeldets hovedsogn i 1905. I nyere tid har Øvrebø kirke vært med i filmatiseringen av Kamilla og tyven (1988).

Kirkegården er utvidet flere ganger. Et steingjerde rundt den ble opprinnelig oppført rundt 1845 og flyttet i 1913. På nordsiden av fylkesvei 454, som går forbi kirken, ligger kirkestuen. Like vest for den ligger prestegården, som i sin tid fikk besøk av Bjørnstjerne Bjørnson. Det kan se ut til at prestegården er eller vil bli innredet som museum. I alle fall omtaler flere oppslag hos det lokale historielaget fra 2006-2007 arbeid for dette.

Kilder og videre lesning:

Hægeland kirke

Hægeland i Vennesla kommune har gamle gravhauger, men den eldste kirkens alder synes ukjent. Kanskje var den fra katolsk tid. Kirken var opprinnelig anneks til Oddernes, men fra 1645 var Kristiansand prestegjeldets hovedkirke. I 1625 rapporteres det at Hægeland kirke eide gårdene Omdal og Steinsland. Det ble utført arbeider på kirken i 1677 og i 1713-16, og på auksjonen i 1723 ble den solgt til allmuen. Ikke alle detaljer er kjent om denne kirken, som ble revet i 1829, men det later til at det var en tømret langkirke som var bordkledd og tjærebredd. Det antas at takhvelvingen i koret var bemalt med bilder.

Utpå 1800-tallet var denne kirken «brøstfeldig» og for liten. Arbeid med ny kirke begynte ifølge en lokal tradisjon med muring av grunnmur i 1824, men først i 1827 ble byggetegninger godkjent med visse krav til endringer. Det antas at kirken på Hornnes er tatt som utgangspunkt. Byggmester var Anders Syrtveit, som vi kjenner fra en rekke setesdalskirker, og kirken er laftet og åttekantet og har 250 sitteplasser ifølge Kirkesøk. Kirken var et tungt økonomisk løft for bygda, og det fortelles at enkelte måtte pantsette gjenstander for å yte sitt pålagte bidrag. En søknad om å vente med bygging av sakristi til etter innvielsen ble avslått. Biskopen nektet å reise til Hægeland utpå senhøsten, så kirken ble innviet av prosten den 12. desember 1830.

Det er tårn (eller takrytter) vest i åttekantdelen, og i øst er det altså sakristi. Kirken har stående panel utvendig og blåmalte tømmerstokker innvendig. Galleriet strekker seg fra vest (der orgelet står) og et stykke langs veggene i nord og sør. Korfunksjonene er øst i åttekantdelen, fra der veggene skrår innover.

Man hadde ikke råd til bilder i altertavlen til å begynne med. De to bildene som er i tavlen nå, ble gitt av togfører O.K. Kildal, men undersøkt litteratur sier ellers lite om dem. Prekestolen er i høyre hjørne der veggen begynner å skrå innover i koret. Ellers sier jubileumsheftet fra 1930 forunderlig lite om det sentrale inventaret. Av det som faktisk omtales, er et Sauer-orgel som ble installert i 1924. Undertegnede kjenner ikke til om det er dette orgelet som fortsatt er i bruk. Av de to kirkeklokkene er én fra 1769 (omstøpt av Jacob Rendler av malm fra en eldre klokke) og én fra 1988 (Olsen Nauen). Noe gammelt kirkesølv er overført fra den tidligere kirken. Dette er senere supplert med nytt, og det har også kommet til nyere kirketekstiler.

Kirkegården er den samme som gamlekirken stod på, og den er blitt utvidet flere ganger. Det er også et stykke på nordsiden av veien nord for kirken. En gammel portal ble beholdt da ny kirke ble oppført, men er borte nå. Et servicebygg står nordvest for kirken, og et lite stykke nordøst for den er menighetshuset.

Det var bispevisitas i Vennesla i februar 2010.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Kirkegårdsstykke nord for Smiheia

Menighetshus

Hægeland frikirke

Hægeland frikirke (i Vennesla kommune) er godt synlig fra riksvei 9. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den ble ifølge Frikirkens nettsted grunnlagt i 1946 og har 262 medlemmer.

Øvrebø frikirke

Øvrebø frikirke (i Vennesla kommune) ligger omtrent der man svinger av fra riksvei 9 mot Øvrebø kirke. Menigheten ble ifølge Frikirkens nettsted grunnlagt i 1907 og har 335 medlemmer. Den er altså tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Vennesla frikirke

Den opprinnelige Vennesla frikirke ble innviet den 28. november 1915, og menigheten ble formelt stiftet året etter. Dagens kirkebygg er imidlertid langt nyere, uten at det fremgår av jubileumsboken for Vennesla kirke akkurat når det ble bygget. Det ser ut til at det er planer om å utvide kirken.

Menigheten har ifølge Frikirkens nettsted 1126 medlemmer og er vel med det en av landets største frikirkemenigheter. Den er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Kirkens orgel kommer fra Venheim orgelbyggeri og er fra 1999.

Menighetens eget nettsted er her.

Kirkebygg i Vest-Agder

St. Ansgar katolske kirke (Kristiansand)
Austad kirke (Lyngdal)
Bakke kirke, Sirnes (Flekkefjord)
Betania Kristiansand (DFEF; Kristiansand)
Betania bedehus (Søgne)
Bjelland kirke (Marnardal)
Eiken kirke (Hægebostad)
Feda kirke (Kvinesdal)
Filadelfia Kristiansand (pinsemenighet; Kristiansand)
Filadelfia Vennesla (pinsemenighet; Vennesla)
Finsland kirke (Songdalen)
Fjotland kirke (Kvinesdal)
Flekkefjord kirke (Flekkefjord)
Flekkerøy bedehus (Kristiansand)
Flekkerøy kirke (Kristiansand): 1, 2
Frelserens kirke (Farsund)
Greipstad kirke (Songdalen)
Grim kirke (Kristiansand)
Grindheim kirke (Audnedal)
Gyland kapell (Flekkefjord)
Gyland kirke (Flekkefjord)
Harkmark kirke (Mandal); info
Haughom kapell (Sirdal)
Hellemyr kirke (Kristiansand)
Hellige Herman av Alaska ortodokse kirke (Songdalen)
Herad kirke (Farsund)
Hidra kirke (Flekkefjord)
Holum kirke (Mandal)
Hægebostad kirke (Hægebostad)
Hægeland frikirke (Vennesla)
Hægeland kirke (Vennesla)
Hånes frikirke (Kristiansand)
Hånes kirke (Kristiansand)
Justvik kirke (Kristiansand)
Knaben kapell (Kvinesdal)
Konsmo kirke (Audnedal)
Korshamn kapell (Lyngdal)
Kristiansand adventkirke (Kristiansand)
Kristiansand baptistkirke (Kristiansand)
Kristiansand bedehus (Normisjon; Kristiansand)
Kristiansand domkirke (Kristiansand); flere bilder: 1
Kristiansand frikirke
Kristiansand kapell og kirkegård (Kristiansand)
Kristiansand metodistkirke (Kristiansand)
Kvanvik kirkegård (Flekkefjord)
Kvinesdal kirke (Kvinesdal)
Kvævemoen kapell (Sirdal)
Kvås kirke (Lyngdal): 1, 2, 3
Langenes arbeidskirke (Søgne): 1, 2
Laudal kirke (Marnardal)
Ljosland kapell (Åseral)
Lund kirke (Kristiansand)
Lunde kirke (Sirdal)
Lyngdal kirke (Lyngdal)
Mandal adventkirke (Mandal)
Mandal kirke (Mandal)
Netlandsnes kapell (Kvinesdal)
Oddernes kapell og krematorium (Kristiansand)
Oddernes kirke (Kristiansand): 1, 2
Oddernes prestegård (Kristiansand)
Randesund kirke (Kristiansand)
Sankt Ansgar katolske kirke (Kristiansand)
Skjermøy kapell (Mandal)
Spangereid kirke (Lindesnes); informasjonsskilt
Spind kirke (Farsund)
Søgne gamle kirke (Søgne)
Søgne kirke (Søgne)
Søgne misjonskirke (Søgne)
Søgne prestegård (Søgne)
Søm kirke (Kristiansand)
Tonstad kirke (Sirdal)
Torridal kirke (Kristiansand)
Tveit frikirke (Kristiansand)
Tveit kirke (Kristiansand)
Valle kirke (Lindesnes)
Vanse kirke (Farsund)
Vennesla frikirke (Vennesla)
Vennesla kirke (Vennesla)
Vestbygda kapell (Farsund)
Vestheiene kirke (Kristiansand)
Vigmostad kirke (Lindesnes)
Voie kirke (Kristiansand)
Vågsbygd frikirke (Kristiansand)
Vågsbygd kirke (Kristiansand)
Øvrebø frikirke (Vennesla)
Øvrebø kirke (Vennesla)
Øvre Sirdal kirke (Sirdal)
Øyslebø kirke (Marnardal)
Åknes kapell (Åseral)
Ålefjær bedehuskapell (Kristiansand)
Åpta misjonssenter (Farsund)
Åseral kirke (Åseral)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse