Viser arkivet for stikkord vanylven

Åram kirke

Åram var i Sande kommune til 2002, da stedet ble overført til Vanylven. Også kirkemessig har Åram tradisjonelt sognet til Sande, der en stavkirke ble revet og avløst av ny kirke i 1835. Denne fikk omfattende skader i stormer i 1863 og 1874, og i 1880 ble kirken tatt ned og oppført på nytt med samme grunnplan og gjenbruk av materialer, men med litt større høyde. Også denne kirken fikk føle stormen. For eksempel ble spiret ødelagt i 1907. Da Gursken så ble vedtatt utskilt og skulle utløses for sin andel i Sande kirke, forlangte fastlandsfolket på Åram det samme. Etter litt frem og tilbake ble sognet delt i tre, og kirke ble vedtatt oppført på Åram. Den ble tegnet og oppført av byggmester Sivert Storegjerde og innviet den 20. januar 1927.

Åram kirke er en langkirke i tre. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken har ca. 300 sitteplasser. I 1964 fikk den et tilbygg med toalett foran hovedinngangen (ved arkitekt Solem), og den fikk ny utvendig kledning i 1987.

Innvendig er gulvnivået likt i våpenhuset, skipet og koret. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet, med to småbuer på sidene.

Byggmesteren komponerte og gjorde trearbeidet til altertavlen, mens figurene (Jesus med lammet og Moses med lovtavlene) ble skåret av Hans Monsen Sætrevik. Bildet i storfeltet ble malt av Karl Straume, og motivet forklares som følger av byggekomiteen, som valgte det: «Frelsaren legg handa velsignande på eit lite barn.» Teksten under lyder: «Vender de ikkje um og vert som borni, kjem de aldri inn i himmelriket.» (Matt. 18, 3)

Prekestolen står til høyre (sør) for korbuen og er på alder med kirken, i likhet med døpefonten, som også er av tre, men har et fat av kobber. Kirkeklokken ble støpt av Bochumer Verein i 1926. Orgel tok det noe lengre tid å få. I 1931 fikk man tak i et orgel som var bygget i 1921. Det ble montert i kirken av Niels Teigelkampff, men fikk relativt raskt problemer knyttet til oppvarmingen av kirken. Dagens orgel er fra 1967 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk.

Kirkegården ble utvidet i 1962 og 1972.

Kilder og videre lesning:

Vanylven kirke

Den gamle hovedkirken i Vanylven var Sankt Jetmund kirke på Åheim, en steinkirke fra midten av 1100-tallet. Dagens St. Jetmund kirke er imidlertid en rekonstruksjon som ble innviet i 1957. Gamlekirken var liten og falleferdig, og ble avløst av dagens kirke på Slagnes i 1863 etter at det i en årrekke hadde vært stridigheter om hva man skulle gjøre: utvide eller bygge nytt, bygge i tre eller stein, bygge på Åheim eller Slagnes. Sistnevnte er omtrent midt i sognet, og det var begrenset med utvidelsesmuligheter på den gamle kirketomten. Etter at dagens kirke ble oppført, ble gamlekirken revet og noe av steinen derfra brukt i nye bygninger.

Vanylven kirke ble tegnet av Georg Bull. Ansvarlige for oppøfringen var murmester Bork og tømmermester Lars Barstad. Byggingen var fullført høsten 1863, og en rekke inventargjenstander ble overført fra gamlekirken. Den nye kirken ble innviet den 21. februar 1864.

Vanylven kirke er en langkirke i stein med 320 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kor og skip er i samme bygningskropp. Det er en takrytter av tre på mønet nær inngangen i vest (eller sørvest) og sakristi i motsatt ende av bygget (det nåværende er fra 1959 og inneholder både prestesakristi og dåpsventerom). I kjelleren under sakristiet er det bårerom og toalett. Da kirken var ny, var det strid om hvordan kirkestolene skulle fordeles. I første omgang ble de fordelt etter rang (gårdenes jordeskyld), men i 1897 kom en lov som gjorde slutt på den slags ordninger. I dag er kirkerommet møblert med jærstoler. Kirken har vært pusset opp en rekke ganger, f.eks. i 1904, 1915, i 1930-årene, frem mot hundreårsjubileet og i 1998.

Det er orgelgalleri ved inngangen i sørvest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korskille har form av en lav balustrade på hver side av midtgangen. Den gamle altertavlen og prekestolen er åpenbart tilbakeført til Jetmundskirken på Åram, og nye er laget til Vanylven kirke, uten at undersøkt litteratur sier all verden om det. Det ser ut til at den nåværende altertavlen kom på plass til hundreårsjubileet, og det er vel ikke urimelig å anta at det samme gjelder for prekestolen, som står inntil sørveggen ved korskillet.
Kirken fikk sitt første orgel — eller rettere sagt harmonium — høsten 1873. Det sies at dette var i spinkleste laget, og det var utslitt omkring 1905. Da kjøpte man etter ny pengeinnsamling inn et Olsen & Jørgensen-orgel som fortsatt står på vestgalleriet. Dette ble innviet i 1908. NRK fortalte i 2010 at man tok i bruk trekkspill i kirken da det var vanskelig å få tak i ny organist.

Kirkeklokken fra gamlekirken ble opprinnelig overført til den nye kirken, men fikk sprekker i 1892. Året etter kjøpte man en ny klokke fra Heyerdahl & co i Kristiania der malmen fra gamleklokken inngikk i prisen. NRK har lydopptak av den.

Kirkegården omgir kirken, men er ikke spesielt stor. En minnestein over lokale krigsofre ble avduket i 1948. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Opplysningsvesenets fond har bilde av presteboligen.

Kilder og videre lesning:

St. Jetmund kirke (Vanylven)

Dagens Sankt Jetmund kirke på Åheim er en rekonstruksjon. Den opprinnelige kirken ble oppført på 1100-tallet og var Vanylvens hovedkirke til 1863, da den nye kirkenSlagnes stod klar og inventaret ble overført. Vi har å gjøre med en langkirke av stein. Den har rektangulært skip med et mindre, rett avsluttet kor i øst. Det er ikke noe tårn (eller takrytter), men Kunsthistorie.com avbilder en enkel støpul som ikke var å se da undertegnede besøkte stedet.

Som byggeår for den opprinnelige kirken oppgis vekselsvis 1153 og 1155, uten at det dokumenteres ytterligere. Helgennavnet Jetmund betegner engelske Edmund, som ble drept av danske vikinger. Kirken var i privat eie i lang tid etter den store kirkeauksjonen. Da formannskapslovene kom, ble Vanylven eget formmanskapsdistrikt (det vi nå kaller kommune), og i 1844 ble det foreslått å utvide kirken, men saken ble utsatt. Kirken ble gjenkjøpt av kommunen i 1853. Loven av 1851 om at 30 % av menigheten måtte ha plass i kirken på en søndag, betydde at kirken var for liten, og den var dessuten medtatt. Den måtte altså settes i stand og utvides hvis den skulle brukes videre. Det var stridigheter i årevis om hva man skulle gjøre. Når kirkestedet til slutt ble flyttet og gamlekirken revet, ser det ut til at det er to hovedgrunner: 1) Det var begrenset med utvidelsesmuligheter på tomten (berg på nordsiden) og på Åheim generelt, 2) Slagnes er plassert nær midten av sognet, mens Åheim er mer i utkanten, selv om tettstedet er større.

Kirkeruinene ble stadig mer gjengrodd, men Lars Lid fra Liabygda kjøpte den gamle prestegården og viste stor interesse for å gjenreise den gamle kirken. Det ser ut til å ha begynt med møtevirksomhet rundt 1930, og tomten ble ryddet og gjenoppbygging satt i gang i samarbeid med Riksantikvaren. Arkitekter for gjenoppbyggningen var Johan Lindstrøm og Cato Engen. Det som stod igjen før rekonstruksjonen tok til, var korportalen, deler av korbuen og dør- og vindusinnramminger samt nedre del av murene. Det virker som om gjenoppbyggingsarbeidet omfattet noe frivillig innsats og litt av det vi i dag ville ha kalt arbeidsmarkedstiltak. Arbeidet lå nede under krigen, men kom i gang igjen rundt 1950, og den 11. august 1957 ble den rekonstruerte kirken innviet.

Vestfronten, korportalen og buene over dører og vinduer er av marmor. Resten av veggene er av gråstein, og de er upusset. Kirken har romansk stil, altså med rundbuer. Rominndelingen er typisk for katolsk tid med skip og kor adskilt av en relativt trang koråpning.

På alteret i koret står en utskåret gruppe i tre som viser nedtagelsen fra korset. Denne antas å ha inngått i et større arbeid og skal være laget i Nederland eller Tyskland i middelalderen. Alterstykket ble opprinnelig oppsatt i den nye Vanylven kirke på Slagnes, men er tilbakeført. Tilbakeført er også en prekestol fra 1630. Den står i skipets sørøstre hjørne, mens den opprinnelige oppgangen er i bruk i et privathus. Andre gjenstander fra kirken befinner seg på museer. For eksempel finnes det et antemensale som viser Maria med Jesusbarnet, og en Jetmund-figur av tre i de kulturhistoriske samlingene i Bergen museum, og en messehagel fra 1700-tallet er å se i
Valborgsamlingen på Åheim. I kirkerommet står noe som ser ut til å være et elektronisk orgel.

Kirkegården er fortsatt i bruk og har en blanding av nye og gamle gravminner.

Kilder og videre lesning:

Rovde kirke

Dagens kirke på Rovdestranda er den tredje i rekken. En stavkirke er omtalt på 1300-tallet, og det sies at den skal ha vært fra tidligkristen tid. Dette står å lese i Wikipedia, som bygger på en artikkel av Øystein Ekroll i Årbok for Sunnmøre 2007. I et noe eldre hefte forfattet av Ragnar Ørstavik opereres det med andre årstall, idet det antas at stavkirken ble oppført på slutten av 1200-tallet, og eldste skriftlige belegg sies å være så pass nytt som 1589. Uansett: Ifølge en beskrivelse fra tiden rundt den store kirkeauksjonen hadde kirken da et tømret skip, mens koret hadde stavverk. Denne kirken ble avløst av en tømret kirke i 1832 (innviet 2. juli), men den stod bare i førti år før den ble avløst av dagens kirke, og materialene sies å være brukt i en sjøbu på Sandsøya. Kirken var da blitt for liten og var trolig ikke så godt bygget. Den ble kjøpt tilbake av menigheten, som altså rev den og bygget ny og større kirke.

Dagens Rovde kirke ble oppført av byggmester Lars Tornæs fra Ålesund, formodentlig med Syvde kirke som forbilde. Det er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) som ble innviet den 2. november 1872. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere kor som er rett avsluttet, og sakristi i den østre forlengelsen (utvidet i 1954; har to rom). I vest er det våpenhus med takrytter. Taket er tekket med skifer.

Antall sitteplasser er rundt 350. Innvendig var kirken umalt de første årene og relativt enkelt utstyrt, skjønt noe av inventaret ble overført fra gamlekirken. Det er et søylebåret galleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. I 1936 ble kirken dekorert av Jonas Peson.

I begynnelsen ble det brukt et trekors istedenfor altertavle, men i 1883 fikk kirken en altertavle med et bilde av Jesus med tornekrone i midtfeltet. Dette bildet var det en viss misnøye med, og i 1906 malte Oskar Sivertsen nye bilder til tavlen. Bildet i midten viser Jesus og den kanaesiske kvinnen (jf. Matt. 15.22-28). Det er omgitt av to smalere bilder som viser (t.v.) Jesus som såmann og Jesus som høster inn grøden. Tavlen hadde opprinnelig vinger på sidene, men disse ble fjernet i 1936 da Jonas Peson malte illustrasjoner på korveggen. Kirken har også flere andre altertavler. Bak prekestolen henger en katekismetavle fra 1580 som er overført fra tidligere kirker. Det finnes også en liten altertavle i barokk stil fra rundt 1700 med et nattverdsbilde i midtfeltet. Fra samme år er et epitafium og et krusifiks. Kirken har dessuten endel alterutstyr fra gamlekirkene.

Prekestolen står i koråpningens sørkant og har oppgang fra koret. Døpefonten er enkelt og har et dåpsfat fra 1861 i fortinnet messing.

vestgalleriet står et Walcker-orgel fra 1920. Da orgelet kom på plass, måtte galleriet utvides for å få plass til belgen, men etterhvert har orgelet fått elektrisk vifte, og det er bedre plass på galleriet. Kirkeklokken ble støpt av J.F. Becher i Bergen i 1860.

Kirkegården strekker seg mot sørvest fra kirken og er omgitt av steingjerde. Dessuten finnes et kirkegårdsstykke på den andre siden av parkeringsplassen i vest/sørvest. På kirkegården står en minnebauta over omkomne på havet. Den opprinnelige navneplaten er full, og det er påmontert en ny med et navn på en som omkom i 1974.

Kilder og videre lesning:

Minnesmerke over omkomne på havet

Navneplater

Kirkegården bak parkeringsplassen

Kirkebygg i Møre og Romsdal

Aukra kirke (Aukra)
Aure kirke (Aure)
Austefjord kirke (Volda)
Bergmo småkirke (Molde)
Betel Volda (DFEF; Volda)
Bjørke bedehus (Ørsta)
Bjørke kirke (Ørsta)
Blindheim bedehuskapell (Ålesund)
Bolsøy kirke (Molde): 1, 2
Bondalseidet sportskapell (Ørsta)
Borgund kirke (Ålesund): 1, 2, 3
Brattvær kirke (Smøla): 1, 2, 3
Brattvåg kirke (Haram)
Bremsnes kirke (Averøy)
Bud kirke (Fræna): 1, 2; gravkapell
Dalsfjord kirke (Volda); orgel
Dyrkorn bedehuskapell (Stordal)
Eben Eser (pinsemenighet; Volda)
Edøy gamle kirke (Smøla): 1, 2
Edøy nye kirke (Smøla)
Eid kirke (Rauma)
Eide kirke (Eide)
Eikesdal kirke (Nesset)
Ellingsøy kirke (Ålesund)
Eresfjord kirke (Nesset) :1":http://www.norske-kirkebygg.origo.no/-/image/show/2461601_eresfjord-kirke-2013, 2
St. Eystein kirke (katolsk; Kristiansund)
Fiksdal kirke (Vestnes)
Fjørtoft kirke (Haram)
Folkestad gravplass (Volda)
Frei kirke (Kristiansund)
Gaustad kapell (Eide): 1, 2
Geiranger kirke (Stranda)
Giske kirke (Giske): 1, 2
Gjemnes kirke (Gjemnes): 1, 2, 3, 4
Gjøra kapell (Sunndal)
Godøy bedehuskapell (Giske)
Grip stavkirke: 1, 2, 3 (Kristiansund); interiør: 1, 2, 3
Grytten kirke (Rauma): 1, 2, 3
Gullstein kirke (Aure)
Gursken kirke (Sande)
Halsa kirke (Halsa)
Hamnsund kirke (Haram)
Hareid kirke (Hareid)
Harøy kirke (Sandøy)
Helgatun kapell (Volda)
Hellesylt kirkegård (Stranda)
Hen kirke (Rauma)
Herøy kirke (Herøy)
Hildre kirke (Haram): 1, 2
Hjørundfjord kirke (Ørsta)
Holm kirke (Rauma)
Hopen kirke (Smøla)
Hov kirke (Sunndal): 1, 2
Hustad kirke (Fræna)
Ikornes kapell (Sykkylven)
Indre Herøy kirke (Herøy)
Indre Sula kirke (Sula)
Innfjorden bedehuskapell (Rauma)
St. Jetmund kirke, Åheim (Vanylven)
Kilsfjord kirke (Volda)
Kirkelandet kapell og krematorium (Kristiansund)
Kirkelandet kirke (Kristiansund): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kapell
Kleive kirke (Molde): 1, 2
Kornstad kirke (Averøy): 1, 2, 3
Kors gamle kirkegård (Rauma)
Kors kirke (Rauma): 1, 2, 3, 4, 5
Kristiansund baptistkirke (Kristiansund)
Kvernes kirke (Averøy): 1, 2
Kvernes stavkirke (Averøy): 1, 2, 3, 4, 5
Langevåg kirke (Sula): 1, 2
Larsnes kapell (Sande)
Leikanger kirke (Herøy)
Leirshaugen gravsted (Volda)
Lepsøy kapell (Haram)
Liabygda kirke (Stranda)
Marstein kirke: Se Kors kirke
Mo kirke (Surnadal)
Molde adventkirke (Molde)
Molde domkirke (Molde): 1, 2, 3, 4, 5
Myklebust gamle kirkested, Syvde (Vanylven)
Myrbostad kirke (Fræna)
Nesset kirke (Nesset)
Nordbyen kirke (Molde)
Norddal kirke (Norddal); flere bilder: 1
Nord-Heggdal kirke (Midsund)
Nordlandet kirke (Kristiansund): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Nordre Bjørnsund kapell (Fræna)
Osmarka bedehus og kapell (Gjemnes)
Osnes kirkegård (Ulstein)
Otnes kirke (Halsa)
Otrøy kirke (Midsund)
Ranes kirke (Surnadal)
Rindal kirke (Rindal)
Roald kirke (søndagsskolehus modellert på tidl. kirke; Vigra)
Rombo kirke (Sunndal)
Romsdalsmuseet kapell (Molde)
Rovde kirke (Vanylven)
Røbekk kirke (Molde): 1, 2, 3
Rødven kapell (Rauma)
Rødven stavkirke (Rauma)
Røvik kirke (Molde)
Sande kirke (Sande)
Sandøy kirke (Sandøy)
Sankt Jetmund kirke, Åheim (Vanylven)
Sekken kirke (Molde)
Sira kirke (Nesset) :1":http://www.norske-kirkebygg.origo.no/-/image/show/2461601_eresfjord-kirke-2013, 2
Skodje kirke (Skodje): 1, 2
Spjelkavik kirke (Ålesund)
Stangvik kirke (Surnadal)
Stemshaug kirke (Aure)
Stordal gamle kirke (Stordal)
Stordal kirke (Stordal)
Stranda kirke (Stranda)
Straumsnes kirke (Tingvoll): 1, 2, 3
Sula frikirke (Sula)
Sta. Sunniva kirke (katolsk; Molde)
Sunnylven kirke, Hellesylt (Stranda)
Sykkylven kirke (Sykkylven)
Sylte kirke (Norddal)
Syvde kirke (Vanylven): 1, 2; modell av stavkirken
Søndagsskulehuset på Roald (Vigra)
Sør-Tustna kapell (Aure)
Tingvoll kirke (Tingvoll)
Todalen kirke (Surnadal)
Togkapellet, Åndalsnes (Rauma): 1, 2; interiør: 1, 2
Tresfjord kirke (Vestnes): 1, 2
Tustna kirke (Aure)
Ulstein kirke (Ulstein)
Ulstein gamle kirkested (Ulstein)
Vaksvika sportskapell (Ørskog)
Valderøy kirke (Giske)
Valsøyfjord kirke (Halsa)
Vanylven kirke (Vanylven)
Vartdal kirke (Ørsta): 1, 2
Vatne kirke (Haram)
Vestnes kirke (Vestnes)
Veøy gamle kirke (Molde)
Veøy kirke (Molde)
Vigra kirke (Giske)
Vike kirke (Vestnes)
Vistdal kirke (Nesset)
Volda bedehus (NLM; Volda)
Volda frikirke (Volda)
Volda kirke (Volda): 1, 2, 3
Voll kirke, Måndalen (Rauma); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Volsdalen kirke (Ålesund), interiør: 1, 2
Vågstranda kirke (Rauma)
Vågøy kirke (Fræna)
Vår Frue kirke (katolsk; Ålesund)
Øksendal kirke (Sunndal)
Øre kirke (Gjemnes)
Ørskog kirke, Sjøholt (Ørskog)
Ørsta bedehus (Ørsta Indremisjon; Ørsta)
Ørsta frikirke (Ørsta)
Ørsta kirke (Ørsta): 1, 2
Øverdalen kirke (Rauma); flere bilder: 1
Øvre Rindal kirke (Rindal)
Øye kirke (Surnadal)
Ålesund frikirke (Ålesund)
Ålesund kirke: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; glassmalerier: 1, 2
Ålesund krematorium (Ålesund)
Ålesund metodistkirke (Ålesund)
Ålesund misjonskirke (Ålesund)
Ålvundeid kirke (Sunndal): 1, 2, 3
Åndalsnes gravlund (Rauma)
Åndalsnes togkapell (Rauma): 1, 2; interiør: 1, 2
Åram kirke (Vanylven)
Åsskard kirke (Surnadal)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse