Viser arkivet for stikkord vår, frelsers, menighet

St. Josef kirke

Kapell og menighetshus ble ferdigstilt, på Marias Budskapsdag, 25. mars 1926, samtidig ble kapellet høytidelig vigslet. St. Josef-menigheten var et faktum. (1)
Kirken er administrativt underlagt Oslo katolske bispedømme.
Også i Haugesund har man vokst ut av sin kirke, da antallet katolikker stadig stiger.

(1) Mer om kirkens tilblivelse og spennende historie.
St. Josefs menighets egen nettside.
Menighetens egne bilder.
Om den katolske kirken i Haugesund.
Gamle bilder av kirken på Digital museum.

Narvik kirke

Kirken er tegnet av professor Johan Olaf Nordhagen (1883-1925), som også var domkirkearkitekt i Trondheim. Narvik kirke er et av hans siste arbeider. Det er ei treskipet langkirke, med et smalere tilføyd kor i øst, og med et høyt tårn lagt til i vest. Sakristi og et lite kapell ligger i en bred, lav krans rundt koret. Karakteristisk for kirka er bruken av natursteinsmur i fasaden samt det middelalderpregete formspråket, med mange elementer inspirert av romansk steinarkitektur.

Narvik kirke ligger i et parkområde mellom Kirkegata og Parkgata i bydelen Frydenlund, på vestsiden av sentrum. Området rundt er for det meste lavere trehusbebyggelse fra 1920- og 1930-tallet. Frydenlund er et av de områdene som stort sett ble spart for ødeleggelsene i 1940.

Byggearbeidene tok til i 1924, og kirka sto ferdig i 1925.
Kirken har 700 sitteplasser – byggematerialet er hentet fra Ofotbanens steinbrudd i Djupvik.
Narvik menighet tilhører Sør-Hålogaland bispedømme.

Kilde: Arkitekturguiden for Nord-Norge og Wikipedia.

Sankt Franciskus Xaverius kirke

St. Franciskus Xaverius, Arendals katolske menighet, ble opprettet i 1911 og omfatter store deler av Aust-Agder samt Fyresdal og Nissedal i Telemark. Menigheten har navn etter den hellige Frans Xavier, og det kommer vel knapt som en overraskelse at det er fransiskanere knyttet til stedet. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.

Frem til 1954 holdt menigheten til i en trekirke på toppen av Tyholmen, et ombygget lysthus. Denne var for liten allerede på 1930-tallet, men først i 50-årene fikk man bygget dagens murkirke på samme sted, og den ble innviet den 24. januar 1954. Kirken ble utvidet i 2009 (og innviet 3. januar 2010). Den har 150 sitteplasser. I tilknytning til kirken drives også skole og barnehage.

Ifølge Wikipedia hadde menigheten 1180 medlemmer per 2009. Wikipedia har også et par interiørbilder fra kirken. Kirkenorge har et bilde fra 1953 fra byggingen. Den katolske kirke i Norge skriver mer om menighetens historie, inkludert tidligere sykehusdrift. Menigheten har også en blogg.

Kilder og videre lesning:

Volsdalen kirke

Volsdalen kirke- og meninghetssenter ligger ved Borgundvegen, Ålesund, traust
plassert i et parklignende, lett hellende landskap, med utsikt mot fjord og fjell.
Grønne plener, bygninger i rødt, brunt og kvitt mot blå himmel.
Det er midten av november når jeg besøker kirken, kaldt og grått
- men opplevelsen starter når man kommer inn i kirkerommet.

Fotograf: Oddgeir Nossen

Først litt historie:
Allerede i 1885 ble det nevnt at en ny kirke i Ålesund,
måtte bygges i dette området. Kirkeforeningen ble dannet i 1943,
samtidig med 4 andre, pengeinnsamling startet,
og tomten ble kjøpt i 1949.
En arkitektkonkurranse ble utlyst i 1957,
og den ble vunnet av Leif Olav Moen, professor ved NTH,
med sitt utkast “Piazetta”; det lille torget.
Idéen er at Torget skal være en møteplass mellom mennesker;
vi snakker sammen, utveksler meninger og varer, og fretter nytt i byen.

Fotograf: Oddgeir Nossen

Pengeproblemer begrenset den kommunale utbyggingen,
til et meninghetshus med interimkirke, som ble vigslet i 1964.
Volsdalen ble et eget prestegjeld i 1966.
I 1971 ble sjømannsprest og byggmester Bjørn Siem sogneprest i Volsdalen,
og hans initiativ til å reise en egen kirke, førte til en kjapp og positiv avklaring.
Kirken ble tegnet om av arkitekten, for å gjøre den rimeligere, meningheten tegnet aksjer,
og nedla 30.000 dugnadstimer på det året byggingen pågikk.
19. mai 1974 ble kirken innviet.

Fotograf: Oddgeir Nossen

Kirken benyttes i dag også som Døves Menighet Møre
Siden har gaver hevet standarden og gitt nye flott kvaliteter til kirken, nevnes kan;
nytt skifergulv for testamenterte penger fra Alma Beck Larsen,
og kunst av Frans Widerberg, gitt av Kjell Holm.

Mer om Volsdalen kirke

Av de generøse gavene Kjell Holm har gitt Ålesund by og mange ålesundere i årenes løp,
er Frans Widerbergs glassmalerier og alterbilder i Volsdalen kirke
– de mest iøynefallende. 
Kjell Holm ga glassmaleriene og 3 alterbilder i perioden 1991–1999.
Volsdalskirkens tekstiler ga han i perioden 1995–1997.

Mer om Kunstutsmykningen og Widerberg

Om kirken på VisitNorway

Stor takk til Oddgeir Nossen for utlån av sine 3 interiørfotografier (HDR) – en utfordring å fotografere innendørs da lyset gjennom glassmaleriene brenner ut bildene – dette har Nossen løst ved å sette sammen flere lag med bilder, oppå hverandre.

Kilde: “Volsdalen kirke og meninghetssenter 1994 – en presentasjon i bilder” (brosjyre)

Storsalen (Oslo)

Storsalen menighet holder til i Staffeldts gate 4 i Oslo (nær Grotten) og er tilsluttet Normisjon. Menighetslivet er også skildret her, og det er oppslag om både Storsalen og Normisjon i Wikipedia.

Bygget og salen ble tegnet av Ove Bang for Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap og ble innviet i 1935. Det regnes som et viktig verk innen norsk arkitektonisk modernisme, og Arne Korsmo sa ved innvielsen at Storsalen kunne betraktes som «fødselsdagen for moderne norsk arkitektur». Arkitekten ble for dette tildelt Houens fonds diplom for 1936.

Kilder utover tidligere nevnte:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 41-42

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 531

Vår Frelsers gravlund

Inngang fra Akersveien

I 1807 ble det innkjøpt ca. 8 dekar til ny gravlund for Vår Frelsers menighet (altså Domkirken), etter at det på begynnelsen av 1800-tallet ble forbudt å gravlegge folk inne i kirkene. Vår Frelsers gravlund ble innviet den 17. juni 1808 og var byens eneste gravlund fra 1811 (da Vaterland kirkegård ble nedlagt) til 1833. Den ble utvidet i 1811, 1824, 1865, 1873 og 1881. Senere har den krympet litt ved utvidelsen av Ullevålsveien i 1957. En koleraepidemi i 1833 gjorde at flere kolerakirkegårder ble opprettet. Det sies at det oppstod et visst klasseskille etter dette, idet Vår Frelsers gravlund ble et litt eksklusivt sted med fine familiegraver, mens fattigfolk ble lagt i massegraver andre steder.

Graverbolig og kapell med likhus ble oppført i 1864. Kapellet ble utvidet i 1879 og i 1938-39. Ved sistnevnte anledning malte Per Vigeland en freske her. Den ble senere vannskadet, og Vigeland gjorde arbeidet om igjen i 1964. Partiet over inngangsdøren ble dekorert av Ole Solbakken i 1969. Ny kontor- og driftsbygning tegnet av Finn Liseth ble oppført i 1965 i nordenden av gravlunden. Der holder Gravferdsetaten og Kirkelig fellesråd til.

I 1903 ble det fremmet forslag om en æreslund for landets mest betydningsfulle borgere. Maleren Hans Gude ble som den første gravlagt her samme år, og siden har det blitt mange andre, men vi skal avstå fra en langtekkelig name dropping. Æreslunden er nok den viktigste grunnen til at mange kommer hit. Den inneholder mange store navn fra den tiden da nasjonen og dens identitet ble bygget, og det er ikke opprettet flere gravsteder i den siden 1981. Den blir bevart som et historisk minne. Enkelte store personligheter er for øvrig gravlagt utenfor Æreslunden, f.eks. Henrik Wergeland, som ble gravlagt før Æreslunden ble opprettet, på sørsiden av en kolle ikke langt fra kapellet.

Selve gravlunden var full i 1911. Det er ikke opprettet nye gravsteder siden 1952, men det er fortsatt anledning til urnenedsettelser i familiegraver. Det er over 4500 erklært bevaringsverdige gravminner her. På 1950-tallet ble steinrammene rundt endel gravfelt fjernet for å lette vedlikeholdet. Det sies at gravlunden mistet noe av sitt særpreg da.

Siden det er minimalt med nye begravelser, er kapellet overdratt (utleid) til Hellige Olga menighet fra 2003 og går nå under navnet Vår Frelsers ortodokse kirke.

Kilder og videre lesning:

Like ved kapellet

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Henrik Wergelands grav

Henrik Ibsens grav — En familiegrav

Wilhelm von Hannos grav

Annonse