Viser arkivet for stikkord vågå

Ved Vågå kirke ligger områdesjef for mil.org.Hans Enstad begravet.
Dramaet som fant sted på Preststulen ble skildret i et TV-program i februar 2011.

Overrumpla Enstad
“Jon Preststulen var sju år 14. mars 1945. Datoen er for all tid skreve inn i krigshistoria. Rinnan, landssvikaren og torturisten med eit følgje på 20 soldatar overrumpla den lokale milorgsjefen på den avsidesliggjande fjellgarden øvst i Skogbygda, den gongen var det brøytt bilveg berre til Håkenstad.

Jon hugsar at Enstad og hans eigen bror Jørgen rømte ned i fjøset. Enstad skaut to av Rinnans menn med pistol før han tok sitt eige liv. Rinnan hadde nemleg med seg Enstads nestkommanderande Torleif Andersen som gissel og truga med å skyte han om ikkje Enstad kom fram".

Vågå prestegård, Maihaugen

Prestegården fra Vågå skal ha blitt innkjøpt av Anders Sandvig i 1903 og vært satt opp på Maihaugen til åpningen i 1904. Når det gjelder byggeår, antyder min Maihaugen-bok fra 1989 ca. 1640, men vi får tro at opplysningene på Maihaugens nettsted gjenspeiler det forskerne nå anser for sannsynlig, nemlig at bygningen er fra 1690-årene. Frederik Grüner (stavemåten varierer) giftet seg i 1696 med Anna Hedvig Housman (se også her), og huset skal ha blitt bygget idet han tiltrådte som sogneprest i Vågå. For øvrig omtaler Maihaugens nettsted huset og dets særegenheter.

På nedsiden av bygget finner vi Prestegårdshagen, med urtehage og rosehage modellert etter terrassehagen på Nordre Lunde i Fåberg, der det skal ha vært urtehage fra rundt 1770. Det er en trivelig og relativt stille oase på et museum der det er folksomt om sommeren, men som vi ser av bildet nedenfor, er den dekket av snø til et godt stykke ut i april.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Oppland

Aulstad kirke (Gausdal)
Aurdal fjellkirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Aurdal kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Austsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Bagn kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Bakkerud gravlund, Raufoss (Vestre Toten)
Balke kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5; bårehus/servicebygg; altertavle, altertavledetalj, døpefont
Begnadalen kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Betania Vinstra (pinsemenighet; Nord-Fron)
Betel Heidal (pinsemenighet; Sel)
Betel Jevnaker (pinsemenighet; Jevnaker)
Biri kirke (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Bjølstad kapell (Sel)
Bleken stavkirke (forsvunnet; Lillehammer)
Bruflat kirke (Etnedal): 1, 2, 3
Bruvin gravlund (Øyer)
Bråstad kirke (Gjøvik)
Bykirka (baptistkirke; Lillehammer)
Bykirken Otta (Sel)
Bødalen kirkested (Gausdal)
Bøverdal kirke (Lom)
Dombås kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dovre kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Dyste kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Eben Eser Otta (Normisjon; Sel)
Eina kirke (Vestre Toten); altertavle, prekestol, orgelgalleri, takhimling, brudestoler, alterduk 1, alterduk 2; utsikt
Engehaugen kirke (Gjøvik)
Engen kloster (Østre Toten)
Enger kirke (Søndre Land)
Espedalen fjellkirke (Sør-Fron)
Evangeliesalen (pinsemenighet, Lillehammer)
Eysteinkirken (Dovre): 1, 2, 3, 4; interiør: kirkerom, kor og alter, prekestol, døpefont, billedvev, rosevindu
Filadelfia Biri (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Gjøvik (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Lena (pinsemenighet; Østre Toten)
Fiskerkapellet, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1
Fluberg kirke (Søndre Land); flere bilder: 1, 2
Follebu kirke (Gausdal)
Fåberg kirke (Lillehammer)
Fåberg menighetshus (Lillehammer)
Fåberg prestegård (Lillehammer)
Fåvang kirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3
Fåvangfjellet sportskapell (Ringebu)
Garmo kirke (Lom)
Garmo stavkirke, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Gjøvik adventkirke (Gjøvik)
Gjøvik baptistkirke (Gjøvik)
Gjøvik kapell og gravlund (Gjøvik)
Gjøvik kirke (Gjøvik); flere bilder: 1
Grinaker stavkirke (revet; Gran)
Grua kirke (Lunner); flere bilder: 1
Grymyr kirke (Gran)
Gullhaugen seter sportskapell (Ringebu)
Harestua kapell (Lunner): 1, 2
Haugner kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Hedalen stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Heensåsen kirke (Vang)
Hegge stavkirke (Øystre Slidre): 1, 2
Heidal kirke (Sel)
Hoff kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3; gravkapell
Hov kirke (Søndre Land); flere bilder: 1
Hunn kapell, krematorium og gravlund (Gjøvik)
Hunn kirke (Gjøvik)
Høre stavkirke (Vang); flere bilder: 1
Høvringen fjellalter (Sel)
Isumkapellet, Maihaugen (Lillehammer)
Jevnaker kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Jevnaker metodistkirke (Jevnaker; avvigslet); flere bilder: 1
Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård (Lillehammer)
Jørundgard, rekonstruert stavkirke (Sel); interiør
Kapp kirke (Østre Toten); flere bilder: 1
Kinn kirke (Nordre Land)
Kirkerud kirkested, Snertingdal (Gjøvik)
Kolbu kirke (Østre Toten): 1, 2, 3; vindu; inventar fra Dyste kirke; Molstad kirke (tidl. kirke)
Kvam gamle kirkegård (Nord-Fron)
Kvam kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Kvikne kirke (Nord-Fron): 1, 2
Landåsbygda kirke (Søndre Land)
Leirskogen kirke (Sør-Aurdal)
Leirvika gravplass (Lillehammer)
Lesja kirke (Lesja)
Lesjaskog kirke (Lesja): 1, 2
Lesjaverk kirke (Lesja)
Li kirke (forsvunnet; Gausdal)
Lidar kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Lillehammer adventkirke (Lillehammer)
Lillehammer baptistkirke (Lillehammer)
Lillehammer bykirke (baptistkirke; Lillehammer)
Lillehammer kirke (Lillehammer); flere bilder: 1
Listad kirkested, Hundorp (Sør-Fron)
Lom stavkirke (Lom); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Lomen kirke (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Lomen stavkirke (Vestre Slidre): 1, 2, 3
Lunde kirke (Nordre Land)
Lunner kirke (Lunner); flere bilder: 1
Lyskapellet på Beitostølen (privatkapell; Øystre Slidre): 1, 2, 3
Mariakirken (Gran); flere bilder: 1, 2
Mariakirken (katolsk, Lillehammer)
Mo kirkeruin (Vestre Slidre): 1, 2
Moen kirke (Gran); flere bilder: 1
Molstad kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Nes kirke (Gran)
Nikolaikirken (Gran); flere bilder: 1, 2, 3
Nordberg kirke (Skjåk): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: 1, 2, 3; kirkestue
Nord-Etnedal kirke (Etnedal): 1, 2, 3, 4
Nordlien kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3, 4; kirkerom, alterparti, prekestol, døpefont
Nordre gravlund (Lillehammer)
Nordre Ål kirke (Lillehammer)
Nord-Sel kirke (Sel); flere bilder: 1, 2, 3; kirkedør; krigskirkegård: 1, 2, 3, 4; cross of sacrifice; Kristin Lavransdatter
Nordseter fjellkirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Nordsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2
Nykirke, Snertingdal (Gjøvik)
Oppdalen kapell (Lunner); flere bilder: 1
Otta bykirke (Sel)
Randsfjord kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Raufoss baptistkirke (Vestre Toten): 1, 2
Raufoss kirke (Vestre Toten); flere bilder: 1, 2, 3
Reinli nye kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Reinli stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3
Riddervold prestegård (Gausdal)
Ringebu prestegård (Ringebu)
Ringebu stavkirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ringebu ungdomssenter (Ringebu)
Rogne kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Rossbu kapell (privatkapell; Sel)
Røisheim kapell (privatkapell; Lom)
Røn kirke (Vestre Slidre)
Røysum kapell (Gran); flere bilder: eksteriør; interiør
Saksumdal kirke (Lillehammer)
Seegård kirke, Snertingdal (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; kirkerom; altertavle: 1, 2
Sel baptistkirke, Otta (Sel)
Sel kirke, Selsverket (Sel); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Sjoa kapell (Sel)
Sjong seterkapell (Lesja)
Skei fjellkirke (Gausdal)
Skjåk kirke (Skjåk); flere bilder: 1, 2, 3
Skrautvål kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3, 4
Skute kirke (Søndre Land)
Skåbu kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1
Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Den sovjetiske krigskirkegården på Jørstadmoen (Lillehammer)
Strand kirke (Nord-Aurdal)
Svatsum kirke (Gausdal); flere bilder: 1
Sødorp kapell, Vinstra (Nord-Fron)
Sødorp kirke, Vinstra (Nord-Fron)
Søre Ål kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2, 3
Sør-Fron kirke, Hundorp (Sør-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sørum kirke (Gran)
Søsterkirkene (Gran); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Thomaskirken (Vang): 1, 2, 3, 4; interiør, informasjon
Tingelstad gamle kirke (Gran); flere bilder: 1, 2, 3; interiør
Tingelstad nye kirke (Gran)
Tingnes kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1, 2
Tisleidalen kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Torgkapellet CC (Gjøvik)
Toten frikirke, Raufoss (Vestre Toten)
Totenviken kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tretten kirke (Øyer)
Tretten gamle kirkested (Øyer)
Ulnes kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3
Vang kirke (Vang); flere bilder: 1
Vardal kirke (Gjøvik)
Venabygd fjellkapell (Ringebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Venabygd kirke (Ringebu); flere bilder: 1
Vestre Gausdal kirke (Gausdal)
Vestre Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Veståsen fjellkirke (Sør-Aurdal)
Vingrom kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Volbu kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Vølstad kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2, 3
Vågå kirke (Vågå); flere bilder: 1, 2, 3; med krigsminnesmerke; kirkerom, altertavle, prekestol, orgel
Vågå prestegård, Maihaugen (Lillehammer)
Østre Gausdal kirke (Gausdal); prestegård
Østsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Øye kirke (Vang): 1, 2
Øye stavkirke (Vang): 1, 2, 3, 4, 5
Øyer kirke (Øyer); flere bilder: 1
Øyjar kapell (Vestre Slidre)
Ål kirke (Gran)
Åmot kirke (Nordre Land)
Aas kirke (Vestre Toten)
Åsli kirkegård (Nordre Land)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Heidal kirke og Bjølstad kapell

Heidal kirke

Bjølstad kapell

Dagens Heidal kirke er den fjerde i rekken, og Bjølstad kapell, som står ved siden av, er nummer to. Opprinnelig var kirkestedet ved det som nå er Nørdre Prestgard, et par kilometer lenger opp i dalen. Der ble det oppført en liten stavkirke på 1000-tallet. Tuften kan visstnok fortsatt påvises, og det har vært gjort funn der som viser at det var kirkegård på stedet. På 1500-tallet ble kirken flyttet til nabogården Bjølstad.

Etterhvert utover 1500-tallet økte folketallet i Heidalen, og den lille stavkirken ble for liten. Den ble da avløst av en laftet langkirke med takrytter. Ifølge et hefte om Heidal-kirkene målte den 6,95 m x 6,65 m, men det gjelder formodentlig selve skipet. Materialer fra stavkirken sies å ha blitt gjenbrukt i kor, sakristi og sannsynligvis vindfang (våpenhus). Kirken var enkelt utstyrt. Mest bemerkelsesverdig var (og er) et par portalvanger fra stavkirken med dyreskurd som sies å representere noe av det eldste bevarte i sitt slag. I 1598 omtalte Jens Nilssøn denne kirken som anneks til Vågå, og Heidalen tilhørte da også Vågå kommune helt til 1907.

Det var vanskelige år, og denne kirken forfalt fra ganske tidlig av. Den ble solgt på auksjonen i 1723, men mens kjøperen betalte 20 riksdaler for selve kirken, betalte han 80 for jorden (kirkegården) som fulgte med. I 1754 ble ny kirke innviet på dagens sted, og Bjølstadkirken ble en stund brukt som låve, før huset ble flyttet i 1820, slik at tuften kunne brukes til et stabbur som var kornmagasin. Før det var sakristiet og vindfanget blitt revet. I 1933 ble gjenværende bygningsmaterialer gitt til bygda med tanke på gjenoppføring. Den ble gjennomført først fra 1950-tallet av, med innvielse 26. juli 1964. Arkitekt ved den anledning var Bredo H. Berntsen, og byggmester var Trygve Fjerdingren. Det er altså det Bjølstadkapellet vi ser i dag, og det fikk nytt kor og sakristi. Trygve Fjerdingren stod også for mye av innredningsarbeidet, mens Mathias Fjerdingren laget altertavle, benker mm. etter gamle tegninger. Borgar Hauglid malte altertavlen og tegnet et antependium. Finn Krafft var konsulent og rekonstruerte dekoren på den gamle prekestolen. Døpefonten i kleberstein er rekonstruert på grunnlag av en gammel skisse.

Ny Heidal kirke ble oppført på nåværende sted (like nedenfor gården Kruke, på grunn fra gården Heringstad) på begynnelsen av 1750-tallet med innvielse 11. mars 1754. Det var en laftet korskirke som fikk navnet Tabor. Kirken var ikke minst kjent for Jakob Klukstads inventar, et av bare fire sådanne. Klukstad laget altertavle, prekestol og korskille til kirken, og det fortelles at han bodde hos Eistein Kjørrn mens han gjorde det. Som hjelper hadde Klukstad med seg Sylfest Skrinde. Kjørrn studerte Klukstads arbeid og laget selv flere altertavler etterpå. Tavlene i Kvikne og Sel har begge likhetstrekk med Heidal-tavlen, ikke minst i komposisjonen. Prekestolen omtales av Roar Hauglid som «vel den vakreste av de tre stolene Klukstad har skåret». Kongemonogrammet på korskillet var for Kristian VII. En rekke ting ble overført fra kirken på Bjølstad til denne kirken. 26. juli 1933 slo lynet ned, og kirken brant ned til grunnen med det meste av inventaret. Bare noe kirkesølv, lysestaker, krusifiks og alterbøker ble reddet ut.

Etter brannen ble det ganske fort besluttet å bygge opp igjen en kirke som lignet mest mulig på den gamle, på tuftene etter denne, men det sies at den er litt større. Arkitekt var Bredo Berntsen, og Knut Villa var byggmester. Også dagens kirke er altså en laftet korskirke, og den har ifølge Kirkesøk 292 sitteplasser. Kirken ble innviet den 8. juni 1941 (som en av svært få kirker i landet som ble innviet under krigen).

Hovedansvarlig for utsmykningen var Mathias Fjerdingren, som samarbeidet med Anders Johnsgard og Paul Sørhaugen, og inventaret er i tradisjonell stil med akantus på både altertavle, prekestol, orgelprospekt, benkevanger mm. Malerarbeidet på altertavlen, i taket og ellers ble utført av Ulrik Hendriksen, og mye av taket er altså utsmykket med himmel, skyer, basunengler og figurer som muligens forestiller evangelistene. Prekestolen er noe nær en kopi av Klukstads prekestol i gamlekirken. Døpefonten er av kleberstein. Det første orgelet ble levert av J.H. Jørgensen, men dagens orgel ble bygget av Robert Gustavsson i 1991. De tre klokkene er fra Olsen Nauen.

De to kirkene står altså på samme kirkegård, der det finnes en rekke gamle gravminner. Disse er fotografert og registrert, og en rekke av dem er utstilt under egne spesiallagede takoverbygg. Ved kirkegården er det også et bårehus (fra 1970-tallet) og en kirkestue (et gammelt tømret hus som ble flyttet og gjeninnviet i 1986).

Det var bispevisitas i Sel i februar 2011. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Vågå kirke

I Vågå er det i dag én hovedkirke for hele kommunen, men i riktig gamle dager var det flere kirker der. Noen finnes det håndfaste minner etter, andre kjenner vi bare av omtale. For eksempel finnes døpefonten fra Sandbu kirke fortsatt i kapellet ved gården med samme navn, mens den fra Tolstad er å finne på Maihaugen. Det skal også ha vært kirker ved Klomsro i Skårvangen og ved Kvarberg, og etter en kirke på Viste finnes et skinnbrev. Den første felleskirken later til å ha vært en stavkirke fra 1100-tallet. Om den først stod nær Ullinsvin for så å bli flyttet til et mer sentralt sted i bygda, vet man ikke sikkert, men den skal også ha blitt omtalt som «Ullinsynjar kirkja a Vâga», og den var viet til sankt Peter.

Det sies iblant at kirken vi ser, ble ombygget i 1625-27, men det er vel like greit å si at den ble bygget da, om enn med omfattende gjenbruk av materialer. Den som var ansvarlig for dette, var — som for Ringebu stavkirke og Lom stavkirkeWerner Olsen. Kirken har ikke stavverk, men er en korskirke i noe som minner svært om bindingsverk. Tverrarmene er relativt korte, og kirken har våpenhus i vest, kor i østre korsarm og laftet sakristi (trolig fra 1631) på nordsiden av koret. Det er en takrytter med spir over krysset. Spiret er åttekantet og har fire fialer (småspir), slik det er vanlig på Olsens kirker. Fire stolper som støtter opp spiret, er ført ned i kirkerommet. Den laftede støpulen, der kirkeklokkene henger, skal også være fra 1600-tallet — kanskje på alder med kirken og sannsynligvis eldre enn 1657. Det er gallerier langs nordveggen i skipet. Antallet sitteplasser i kirken er rundt 150.

Om dagens kirke ikke har stavkirkekonstruksjon, er det altså gjenbrukt deler fra den gamle kirken — og muligens fra andre stavkirker i området. Dette gjelder særlig endel veggflater. Vi ser det for eksempel på blindarkedene i vestveggen. I sørportalen finner vi en dyreornamentikk som vi gjenkjenner fra andre gamle stavkirker. Den noe enklere nordportalen skal ha stått i koret i stavkirken. To staver fra den tidligere stavkirken er å finne i gulvet. Det sies ellers at gulvet i skipet tidligere lå noe lavere enn det gjør nå.

Alderen tatt i betraktning fremstår kirkerommet som lyst og åpent. Det har det alltid vært, ifølge «Kirker i Norge», men vinduer har vært skiftet ut og gjort større. Interiøret bærer for en stor del preg av 1600-tallet, til tross for enkelte endringer.

Vi vet ikke om kirken hadde altertavle i begynnelsen, men den altertavlen vi ser, ble skåret av Johannes Skråstad i 1675 og har motiver fra nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen samt den triumferende Kristus. Den ble malt av Peder Joenssen i 1677 og fikk akantusinnramming skåret av Eistein Kjørrn i 1758. Kjørrn skal også ha laget korskillet. (I bokverket «Kirker i Norge» sies det riktignok også at nåværende korskille er laget av Jakop Sæterdalen i 1793, men dette er trolig en sammenblanding med hans arbeid i Lom stavkirke.) Kongemonogrammet er for Christian V (1670-99). På den nordre korveggen ble det malt bilder med gammeltestamentlige motiver i 1692 (én kilde sier 1691). Dette skal ifølge tradisjonen ha vært gjort av sogneprest Henning Munch (far til maleren Eggert Munch), som også skal ha malt lokket på en barnekiste i likkjelleren. Tablåene på korveggen viser syndefallet, utdrivelsen fra paradiset og Adam og Eva etter utdrivelsen. Dessuten er det et bilde av Moses med lovtavlene. I en artikkel av Kåre Hosar i jubileumsboken om Lesja kirke antydes det at det kan ha vært meningen å dekorere sørveggen også — kanskje med dommedagsscener.

Prekestolen er nevnt i regnskapene fra 1633. Det antas at det er denne som nå står i kirken på sørsiden av korskillet og bærer initialene til stattholder Christopher Urne og superintendent Nils Solomonsen Glostrup. Stolen er et praktstykke i hollandsk renessansestil, og i fyllingene er det motiver fra Jesu liv. Også prekestolen ble malt av Joenssen i 1677.

Døpefonten tidfestes til 1150-1200 og må være overført fra stavkirken. Det antas at den har stått i et dåpshus i vestenden av skipet. Den er i kleberstein og har mønstre som vi kjenner tilbake til vikingtiden, trolig med irsk påvirkning. Dåpsfatet er av kobber, og fonten står foran koråpningen, like ved siden av prekestolen.

Det finnes kirkesølv fra flere perioder tilbake til middelalderen, delvis overført fra den gamle kirken. Kirken har også mye annet gammelt inventar, men vi skal nøye oss med å skildre et utvalg. Et gotisk krusifiks av en ukjent kunstner er fra ca. 1250 (skjønt tidfestingen varierer i kildene) og er festet mellom to av stolpene som støtter opp takrytteren. Et epitafium (minnetavle) over Sofia Pedersdotter i søndre korsarm ble malt av Johan Hansen i 1632. En votivtavle fra 1668 på korets sørvegg er trolig malt av D. Nielson Muus (og bekostet, altså gitt, av «Mand Olluf Thoresen Lunde oc hans K. Hustru Martha Iffversdatter»). Korsfestelsesmotivet skal være inspirert av Rubens.

I det laftede sakristiet (eller «skriftehuset») finnes en skriftestol fra ca. 1670 på en egen plattform. På sakristiveggene henger 12 malte kongeportretter som muligens er utført av Eggert Munch.

Når det gjelder bygningshistorie ellers, kan det nevnes at det i 1826 var planer om å bygge en ny kirke, men det ble med oppussing av interiøret, og i 1840-årene ble vinduene skiftet ut. Under flommen i 1860 ble likkjelleren fylt med vann og måtte renses opp etterpå. Det ble funnet 20 likkister under kirkegulvet, og likene ble lagt i en fellesgrav på kirkegården. Et av kistelokkene — eter Henrik Smidt, som døde i 1719 — kan studeres i støpulen, ifølge en gammel bok om kirken. Kirken ble omfattende restaurert i 1910-14 under ledelse av arkitekt Heinrich Jürgensen. De nåværende benkevangene med utskårne figurer ble rekonstruert på denne tiden på grunnlag av to gjenværende gamle benkevanger (de andre var saget av). De opprinnelige er fra ca. 1630.

Kirken fikk nytt orgel i 2002 fra danske Marcussen & Søn som ifølge deres egen verksliste (opus 1109) har 20 stemmer (to manualer og pedal).

Den laftede støpulen inneholder tre kirkeklokker. De er fra 1819, 1848 og 1899, fra hhv. N.K. Sjøberg i Vågå, K.A. Sundt i Ringebu og Olsen & søn (nå Olsen Nauen) ved Tønsberg.

Kirken er omgitt av kirkegården, der det finnes usedvanlig mange gamle gravminner, som er et studium i seg selv. Blant dem som er begravet her, er Jo Gjende, som har en minnestein i kleberstein med illustrasjon av Gerhard Munthe. Den gamle prestegården er flyttet til Maihaugen.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 112-117

  • Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden (Vågå historielag, 1933)
  • Wikipedia
  • Kunsthistorie.com (OBS! Denne artikkelen er beheftet med enkelte problemer; for eksempel er himmelretningene feil, og prekestolen sies feilaktig å være i akantusbarokk og skåret av Kjørrn)
  • Lokalhistoriewiki
  • Kåre Hosar: «Ragnvald Einbus malerier i Lesja kirke sett i forhold til norsk kirkekunsttradisjon», s. 31 i Olav Lia (red.): Lesja kyrkje 1750-2000 (Snøhetta forlag, 1999)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 610
Annonse