Viser arkivet for stikkord ullensaker

Frikirken på Nordkisa

Frikirken på Nordkisa startet formelt sett som et underbruk av frikirkemenigheten i Kristiania. Her snakker vi altså om Den evangelisk-lutherske frikirke. En stund hadde man private møter rundt på gårdene, men i 1901 ble det besluttet å bygge kirke. Betel, som kirkebygget da var kalt, stod ferdig i 1902. Først i 1935 ble menigheten formelt utskilt fra Oslo-menigheten. Kirkesalen sies å være mye som den alltid har vært, mens forsamlingssalen i 2. etasje skal ha blitt restaurert for femti år siden og annen ombygging ha blitt foretatt i 1991. Dette er skildret i en liten brosjyre, og menighetens hjemmeside er her.

Sion Kløfta

Kløftas pinsemenighet, Sion Kløfta, teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 68 medlemmer. De holder til i dette huset et stykke sør for Kløfta stasjon, og det er åpenbart barnehage i tilknytning til det. Menigheten ble ifølge Wikipedia grunnlagt i 1931.

Elim Jessheim

Jessheims pinsemenighet, Elim Jessheim, holder til i Algarheimsvegen, øst for Jessheim stasjon. Lokalet ble innviet i 1954 og påbygget i 1980, ifølge et oppslag om menighetens historie i Pinsebudet (siden tatt av nettet). Samme sted omtales regelmessige møter og samlinger, selv om menigheten iIfølge pinsebevegelsens nettsted teller beskjedne ti medlemmer.

Furuset kirke (Ullensaker)

Furuset kirke i Ullensaker ligger noen kilometer sør for Nordkisa, nordøst for Jessheim. Det er et område der det har ligget en rekke kirker siden middelalderen (se f.eks. her og her). “Vår” kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var H. Kristoffersen fra Sør-Odal. Kapellet, som det den gang var, ble innviet den 15. oktober 1879. I dag tituleres bygget som kirke.

Det er en langkirke i tegl med 300 plasser. Den har rekatangulært skip og et kvadratisk kor med apsis i øst. Koret er omgitt av sakristi og dåpsventerom, og det er tårn i vest med trappehus på begge sider. Teglen er upusset utvendig og pusset og malt inne i kirken. På et felt under korset øverst på østgavlen leser vi årstallet 1878.

Interiørfargene ble satt av Enevold Thømt i 1929. Thømt laget også altertavlen — med altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Prekestolen står til høyre for korbuen. Døpefonten ble laget av brødrene Ullersmo i 1960. Orgelet er fra 1982, fra Jan Erik Spigseth. Kirken har to klokker: den ene fra Anders O. Holte fra 1879, den andre fra Olsen & søn fra 1924. Inventaret er skildret med inngående i «Norges kirker», som riktignok ikke har bilder denne gangen, og det er de tidligere orglene som er omtalt. Enkelte interiørbilder finnes derimot på Kirkesøk.

Det står et gravkapell i panellert bindingsverk i kirkegårdens sørvestre hjørne, tegnet av Peter Emil Wætthen og oppført i 1904.

Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser ved kirken høsten 2009.

Kilder og videre lesning:

Jessheim kirke

Jessheim kirke er en arbeidskirke fra 1984 (innviet januar 1985), men andre byggetrinn, med selve kirkerommet, ble gjennomført først i 1996. Arkitekt er den allestedsnærværende Harald Hille. Byggematerialet er Leca, ifølge kirkeleksikonet. Antall plasser i selve kirkerommet er 200, men dette kan utvides til 500 ved behov. Dette er visstnok i minste laget., og det arbeides med utvidelse / nybygg i tilknytning til den. Bildet over viser for øvrig baksiden, ikke inngangspartiet.

Kirken er utsmykket av Terje Grøstad, og det er blant annet glassmalerier i fondveggen. Som mange nyere kirker har Jessheim kirke en prekestol som minner mer om en enkel lesepult. Ifølge kirkeleksikonet har kirken et elektronisk orgel fra 1985.

Kirken er nærmere beskrevet av Ullensaker kirkelige fellesråd, og det finnes oppslag om den også andre steder. Kirkesøk har noen interiørbilder. Det kan se ut til at kirken drives av en stiftelse. Kirkeadministrativt er vi i Hovin sogn.

Det er ikke kirkegård her.

Det var bispevisitas i Ullensaker i oktober 2006. Visitasforedraget er inntatt i årsrapporten. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Hovin kirke (Ullensaker)

Hovin kirke fra 1695 er Ullensakers eldste kirkebygg. Den avløste en stavkirke fra 1300-tallet som ble brukt for siste gang den 2. oktober det året, mens den nye kirken ble innviet den 1. november. Det sier vel seg selv at den nye kirken ble bygget før den gamle ble revet.

Kirken ligger i Hovinbygda, litt vest for Jessheim. Man kjører Gardermovegen (ikke å forveksle med Lufthavnvegen) mot Holter i Nannestad og svinger av et par ganger. Så ligger kirken ved enden av en lang allé.

Ved oppføringen av kirken trakk sogneprest Thomas Rosing (for øvrig sønn av biskopen) på sine forbindelser med dyktige tømrere og tårnbyggere, og byggmester var Oluf Iversen Helmen, som falt ned og døde mens han arbeidet med tårnet. Kirken er en laftet korskirke med 380 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den stod visstnok umalt i femti år. Kirken har gjennom årene vært pusset opp og malt — og gjenstander som altertavlen overmalt, for så å bli restaurert på 1900-tallet. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet skal for en stor del bære preg av arbeider rundt 1850. Tømmerveggene fikk innvendig bordkledning på den tiden samt de slake buehvelvene i korsarmene og sørgalleriet.

Noe av inventaret er overtatt fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen i bruskbarokk fra 1675. Det sies at den stod umalt lenge. Underlig nok har den krusifiks i begge de to midtfeltene. Trolig var det ment å være en nattverdsscene i det nederste. Prekestol med himling er fra 1695, altså på alder med kirken. Døpefonten er fra 1637 og overført fra gamlekirken. Kirkeklokkene er fra 1803 (Erich Schmidt) og 1873 (Anders O. Holte).

Kirken fikk sitt første orgel i 1772 av løytnant Ingier og prokurator Werner. Et nytt orgel i 1854 ble allerede i 1857 erstattet med et Eriksen & Svendsen-orgel. Så fulgte et Jørgensen- orgel i 1939 før dagens Spigseth-orgel, som er fra 1981.

Kirken står på den nordlige delen av kirkegården, og på nordsiden er en kirkegårdsportal som muligens har sin opprinnelse på 1200-tallet. Sørvest for kirken står et gravkapell som ble tegnet av Kristian Biong og oppført i 1925. Kapellanboligen ved Lauten er ikke så langt unna.

Det var bispevisitas i Ullensaker i oktober 2006. Visitasforedraget er inntatt i årsrapporten. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Hovin representerer et gammelt kirkested i et område av en viss maktstrategisk betydning i middelalderen. Det var arkeologisk utgravgning ved kirken i 1965. Norges kirker rapporterer ellers om flere nedlagte kirker i området, såsom Gislevold (ca. 1 km nord; Gislevold gård var en gang kongens hovedsete, og Raknehaugen er en av Nord-Europas største gravhauger) samt Hellig Gudmunds kapell ved Gardermoen. Det er i det hele tatt et område for folk med interesse for historie og arkeologi.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 130-133

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 231-241 (også her)
  • John Granly (red.): Hovin kirke 1695 – 1995 300 år (Hovin menightesråd: Jessheim, 1995)
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 645
  • Kirkesøk
  • Store Norske om Raknehaugen
  • Lokalhistorie i Skedsmo om området

Mogreina kirke

De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 454, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er ca. 110. I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelmaleriet ble malt av en kunstmaler Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstand og L.M. Lindeman.

Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 242-244 (også her)

  • Bjørg Vikne Dæhlie: Mogreina kirke 100 år (Mogreina menighetsråd, 2012)
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 646
  • Kirkesøk
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 166-167

Ullensaker kirke

Ingen som har kjørt E6 forbi Kløfta sørover noen ganger, kan ha unngått å legge merke til denne kirken, som ruver i landskapet øst for Kløfta. Den kalles iblant Romeriksdomen, og den er den fjerde kirken i en rekke som har vært hovedkirke for et større område siden 1100-tallet.

Den første kirken, fra ca. 1190, lå omtrent 200 meter lenger nordøst. Den ble anlagt ved prestegården Ullinshof, åpenbart med navn etter et førkristent kultsted. Det meste av denne steinkirken ble tatt av et leirras rundt 1490, men fire dørringer og noe annet inventar i dørenden ble berget. I ca. 1525 ble det reist en enkel stavkirke på det nåværende kirkestedet. Det later til at navnet på kirkestedet ble endret til Ullensaker ved den anledning. Kanskje var det gamle navnet for åpenbart hedensk, skjønt det norrøne gudenavnet Ull ble jo med videre på ferden. Stavkirken ble etterhvert (ca. 1650) utvidet til korskirke, visstnok med form svært lik Ringebu stavkirke. I 1768 ble den revet og erstattet med nok en trekirke, en hvitmalt tømmerkirke. Denne ble truffet av lynet og brant opp (eller ned) i 1952, men mye av det verdifulle inventaret fra de tidligere kirkene ble reddet.

Dagens kirke ble innviet den 12. oktober 1958, og vi har å gjøre med en av etterkrigstidens mer ambisiøse og storslåtte kirker. Arkitekter er Arnstein Arneberg og Per Solemslie. Har jeg forstått riktig, er sistnevnte ansvarlig for det innvendige kirkerommet. Kirken er en blanding av gammelt og moderne. Den er bygget i armert betong og har eksempler på funksjonalitet og bekvemmeligheter som vi ellers finner i arbeidskirker, og som var noe relativt nytt på den tiden (gravkapell, menighetssal og kirkerom er under samme tak, og det er nedsenkbare vegger). Ellers har kirken altså en rekke gamle gjenstander, og det er brukt gamle symboler og ikonografi i utsmykningen. Kirken har 650 sitteplasser, og kirkegjengerne ønskes velkommen av erkeengelen Mikael, som ruver i statueform (laget av Ragnhild Butenschøn) over inngangen.

Takhvelvingen i kirkerommet er parabelformet, noe som kan virke overraskende når man ser byggets ytre form. Kirkerommet er nær sagt gjennomillustrert av Alf Rolfen. Ikke minst er takhvelvingen, skipets østvegg og korveggen bak alteret dekket av illustrasjoner og mønstre med en symbolbruk som det ville gå for langt å beskrive i detalj her. Det står mer om dette i Norges kirker og i et hefte som er tilgjengelig i kirken (se litteraturliste).

Altertavle, prekestol og døpefont (samt noe annet inventar) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Altertavlen ble skåret av billedhuggeren Johan Reinholt i Oslo i 1633 (bestilt av sogneprest Truls Nilsen). Den har trekk fra renessanse og barokk, og har flere felt som illustrerer forskjellige evangeliesteder, med nattverden i det store sentralfeltet. Prekestolen, fra 1649, ble gitt i gave til kirken av sogneprest Kjeld Stub, som for øvrig døde på den under sin preken 1. påskedag i 1663. Den er i renessansestil og har fem felt som avbilder evangelistene og Kristus. Prekestolens himling gikk med i brannen i 1952. Døpefonten er i kleberstein fra Gudbrandsdalen, og er fra midten av 1100-tallet, i likhet med en rekke andre sådanne. Orgelet ser ut til å være bygget av J.H. Jørgensen. En middelalderklokke som hang i en egen støpul, ble reddet i brannen og er nå å finne i våpenhuset. To klokker ble støpt av Olsen Nauen i 1957, og en ny klokke fra samme sted kom på plass til femtiårsjubileet.

Mange andre detaljer kunne nevnes, men den som er interessert, får slå opp i litteraturen. «Norges kirker» har også en god del stoff om de tidligere kirkene og om kirkesalget i 1723 (samt en rekke eierskifter etter det), og inneholder som vanlig en rekke tekniske opplysninger.

Kirken er omgitt av kirkegården, og prestegården ligger sørøst for kirken.

Det var bispevisitas i Ullensaker i oktober 2006. Visitasforedraget er inntatt i årsrapporten. Femtiårsjubileum ble feiret i oktober 2008. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 215-231 (også her)

  • Bjørg Vikne Dæhlie m.fl.: Velkommen til Ullensaker kirke! (hefte utarbeidet til jubileet i 2008)
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 645
  • Kirkesøk
  • Olava Øverland: Våre altertavler (Det norske samlaget, 1995), s. 154-155

Kirkebygg i Akershus

Ahus kapell (Lørenskog)
Alværn misjonskirke (DNM; Nesodden)
Arken Råholt (Pilgrimsfolket; Eidsvoll)
Asak kirkeruin (Skedsmo)
Asker kirke (Asker)
Asker krematorium (Asker)
Asker pinsemenighet (Asker)
Auli kirke (Nes)
Aurskog kirke (Aurskog-Høland)
Aur prestegård (Aurskog-Høland)
Betania Bjerke (pinsemenighet; Nannestad)
Betania Gullverket (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betania Lillestrøm (pinsemenighet; Skedsmo)
Betania Lørenskog (NLM; Lørenskog)
Betania Årnes (pinsemenighet; Nes)
Betel Dal (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betel Haga (pinsemenighet; Nes)
Betel Ytre Enebakk (pinsemenighet; Enebakk)
Bjørke kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Bjørkelangen kirke (Aurskog-Høland)
Blaker kirke (Sørum); flere bilder
Bryn kirke (Bærum)
Bærum baptistkirke (Bærum)
Bærum frikirke (Bærum)
Bærum misjonskirke (DNM; Bærum)
Bærum sykehuskapell (Bærum)
Dalen kirke (Fet)
Drøbak kirke (Frogn)
Eben-Ezer Fenstad (nedlagt pinsemenighet; Nes)
Effata bedehus (Eidsvoll)
Eidsvoll kirke (Eidsvoll); vinterbilde; alterparti, orgelgalleri
Elim Jessheim (pinsemenighet; Ullensaker)
Enebakk kirke (Enebakk)
Enebakkneset kapell og gravplass (Fet)
Engelsrud menighetshus (Asker)
Feiring kirke (Eidsvoll)
Fenstad kirke (Nes); flere bilder: 1
Fet kirke (Fet)
Filadelfia Blaker (pinsemenighet; Sørum)
Filadelfia Fosser (pinsemenighet; Aurskog-Høland)
Filadelfia Kolbotn (pinsemenighet; Oppegård)
Filadelfiakirken Rælingen (pinsemenighet; Rælingen)
Fjellhamar kirke (Lørenskog)
Fornebu kirke (planlagt; Bærum)
Fredtun Asker (pinsemenighet; Asker)
Frikirken på Nordkisa (Ullensaker)
Frogn kirke (Frogn): 1, 2
Frogner gamle kirke (Sørum): 1, 2, 3, 4
Frogner nye kirke (Sørum): 1, 2, 3
Furuset kirke (Ullensaker)
Garder kirke (Vestby): 1, 2
Gardermoen kapell (Ullensaker)
Gatekapellet (Asker)
Gjerdrum kirke (Gjerdrum); flere bilder: 1
Gjøfjell kirke (Nesodden)
Greverud kirke (Oppegård): 1, 2
Grinilund kirke (Bærum); flere bilder: 1, 2, 3
Hakadal kirke (Nittedal)
Haslum kirke (Bærum)
Haslum krematorium (Bærum)
Haslumseter kapell (Bærum)
Heggedal kirke (Asker); flere bilder: 1
Helgerud kirke (Bærum)
Hemnes gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Heni kirke (Gjerdrum)
Holmen kirke (Asker)
Holter kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Hovin kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Hurdal kirke (Hurdal): 1, 2, 3
Hvitsten kirke (Vestby): 1, 2
Høvik kirke (Bærum); flere bilder: 1
Håpet Eidsvoll Verk (pinsemenighet; Eidsvoll)
Ila kapell (fengselskapell; Bærum)
Ingeborgrud kirke (Nes); flere bilder: 1
Jar kirke (Bærum)
Jessheim kirke (Ullensaker)
Kilentunet kapell (Bærum)
Klodsbodding kapell (Nes)
Kolbotn kapell og gravlund (Oppegård)
Kolbotn kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Kristi Freds kirke (katolsk; Bærum)
Kroer kirke (Ås): 1, 2
Kråkstad kirke (Ski): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Langhus kirke (Ski)
Langset kirke (Eidsvoll); flere bilder: 1, 2
Lillestrøm kirke (Skedsmo): 1, 2
Lillestrøm metodistkirke (Skedsmo)
Lillomarkskapellet (Nittedal)
Lommedalen kirke (Bærum)
Løken kirke (Aurskog-Høland)
Løken gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Lørenskog frikirke (Lørenskog)
Lørenskog kirke (Lørenskog)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Mangen kapell (Aurskog-Høland): 1, 2
Mari kirke (Enebakk); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Mariakirken (katolsk; Bærum); interiør
Misjonskirken Alværn (DNM; Nesodden)
Mogreina kirke (Ullensaker)
Nannestad kirke (Nannestad): 1, 2
Nes kirke, Vormsund (Nes); flere bilder: 1, 2, 3
Nes kirkeruin, Vormsund (Nes); flere bilder: 1
Nesodden kirke (Nesodden): 1, 2, 3
Nesodden pinsekirke (Nesodden)
Nittedal kirke (Nittedal)
Nordby kirke (Ås): 1, 2, 3, 4
Oppegård kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Pinsekirken i Bærum (Bærum)
Pinsekirken Kolbotn (Oppegård)
Pinsekirken Nesodden (Nesodden)
Rakeie gravplass (Nes)
Regnbuen kristne fellesskap (nedlagt pinsemenighet; Lørenskog)
Rotnes interimskirke (Nittedal)
Rotnes kirke (under bygging; Nittedal)
Rælingen kirke (Rælingen)
Råholt kirke (Eidsvoll)
Salemkirken (pinsemenighet; Lørenskog)
Sandvika kirke (Bærum)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Sentrumkirken Strømmen (pinsemenighet; Skedsmo)
Setskog kirke (Aurskog-Høland)
Siggerud kirke (Ski): 1, 2, 3
Sion Kløfta (pinsemenighet) (Ullensaker)
Skedsmo kirke (Skedsmo); flere bilder: 1, 2; gammelt bilde; gravkapell
Ski kirke (Ski): 1, 2; kapell
Ski nye kirke (Ski): 1, 2
Skoklefall kirke (Nesodden): 1, 2; interiør
Skrukkeli kapell (Hurdal): 1, 2, 3
Skårer kirke (Lørenskog)
Snarøya kirke (Bærum)
Sofiemyr kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Son kulturkirke (Vestby)
Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund (Skedsmo og Rælingen)
Steinsskogen gravlund (Bærum)
Stensby kapell (nedlagt sykehuskapell; Eidsvoll)
Stensgård kirke (Nannestad): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Strømbråten kapell (Vestby)
Strømmen adventkirke (Skedsmo)
Strømmen kirke (Skedsmo)
Søndre Høland kirke (Aurskog-Høland); flere bilder: 1
Sørmarkskapellet (Ski)
Sørum kirke (Sørum); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Såner kirke (Vestby): 1, 2, 3, 4, 5
Tanum kirke (Bærum)
Udenes kirke (Nes)
Ullensaker frikirke (Ullensaker)
Ullensaker kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Vardåsen kirke (Asker)
Vestby kirke (Vestby): 1, 2, 3
Vår Frelsers kirke, Drøbak (Frogn)
Ytre Enebakk misjonshus (Enebakk)
Østenstad kirke (Asker)
Østerås kirke (Bærum)
Øståsen metodistkirke (Oppegård)
Øvre Rælingen kirke (Rælingen)
Årnes kirke (Nes); flere bilder: 1, 2; mot koret, alterparti og glassmalerier, prekestol, døpefont
Ås arbeidskirke (Ås)
Ås kirke (Ås): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse