Viser arkivet for stikkord tynset

Tynset kirke

Tynset kirke kneiser høyt i landskapet på Kirkeeggen, på motsatt side av Glomma fra Tynset sentrum. Den er Tynsets fjerde kirke, så vidt vi vet. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Den første kirken — trolig en stavkirke — ble innviet i 1211 og stod ved Ogarden, lenger opp i bygda. Neste kirke, som var tømret, ble bygget på samme sted i 1657. Allerede etter femti år ble den ansett å være for liten og usentralt plassert. Kirke nr. 3 ble oppført i 1708 og brant i 1792, tre år etter Storofsen. Det sies at brannen skyldtes uforsiktig omgang med åpen ild under en vielse. En stund var det snakk om å bygge en steinkirke, slik man hadde på Røros. Det anså man seg ikke å ha råd til. Likevel var Røros kirke en vesentlig inspirasjon, og flere personer som hadde hatt å gjøre med byggingen av den, ble kontaktet i forbindelse med nybyggingen her — deriblant Svend Aspaas, som takket nei til oppdraget. Dette gikk til kobberverkets overbyggmester, Peder Ellingsen, og lokalbefolkningen bidro med dugnadsarbeid, samtidig som man fikk noe finansieringshjelp utenfra. Kirken ble innviet i 1795, selv om ikke alt inventar var klart.

Skipet har en grunnflate som en avlang åttekant, og benkene er plasser som i en langkirke. Det er gallerier over inngangen og langs sidene, og kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten samt en toetasjers sakristidel i øst. Antallet sitteplasser er rundt 700. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge.

Kirkerommet er preget av duse blåfarger med endel marmorering og hvit himling. Seks store søyler i kirkerommet holder den tønnehvelvede takkonstruksjonen oppe, og ti mindre søyler støtter galleriene. I likhet med Røros kirke og flere andre kirker fra den tiden har Tynset kirke prekestolalter. Det ble nok ansett for noe nakent, og i 1826 malte Ola Beitdokken alterbildet, en korsfestelsesscene der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Disse har minnet mange om Østerdalen, men kunstneren har brukt dem i flere versjoner av et lignende motiv, og de er muligens opprinnelig kopiert etter et utenlandsk maleri. I 1880 ble dette alterbildet skiftet ut med et mer tidsriktig bilde av Jesu inntog i Jerusalem malt av Albert Larsen, men etter sterke reaksjoner ble det gamle bildet, som var tatt godt vare på, satt på plass igjen i 1924. Øverst på prekestolalteret ser vi Kristian VIIs kongemonogram, over noe som ser ut til å være en etterligning av et orgelprospekt.

I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen står det en prekestol ute i kirkerommet — ganske likt slik det er gjort ved Tolga kirke, men på Tynset er prekestolen til venstre (på nordsiden). Denne er ifølge kirkeleksikonet fra 1912. Døpefonten sies å være fra «ca. 1890», laget av Ole Andreassen Haugen.

Orgelet på vestgalleriet har ifølge kirkeleksikonet 21 stemmer og er levert av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1966. Nede i kirkerommet står et kororgel fra Ålems orgelverkstad fra 2000.

Kirken har to kirkeklokker fra Arnt Hedemark. De er fra 1795 og 1797. En klokke fra 1801 er siden overført til Malvik kirke. Ellers ble noe inventar, deriblant kirkesølv, reddet ut ved brannen i 1702 og er fortsatt i bruk i dagens kirke.

Det kan nevnes at den noe mindre Bardu kirke er bygget etter modell av Tynset kirke. Tynset kirke brukes mye til konserter. Kirken fikk nytt tak i 2009.

Kirkegården er formodentlig utvidet flere ganger. Det sies at den er i ferd med å bli full, og kommunen har presentert en reguleringsplan der det legges til rette for utvidelse. Sommeren 2011 ble det funnet en gammel gravhelle ved arbeid på kirkegården. På den andre siden av parkeringsplassen ligger menighetshuset (se interiørbilde). Prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av veien som fører opp til den.

Kilder og videre lesning:

Mot inngangen

Prekestolalter

Nyere prekestol

Døpefont

Kororgel

Orgel på vestgalleriet

Kvikne kirke (Hedmark)

Kvikne var tidligere egen kommune, men har siden 1966 vært en del av Tynset (bortsett fra Innset sogn, som ble innlemmet i Rennebu kommune). Vi befinner oss ved vannskillet mellom Orkla (som renner nordvestover og ut i fjorden ved Orkanger) og Tunna (som renner ut i Glomma ved Tynset). Før reformasjonen var Kvikne trolig anneks til Oppdal, og etter refomasjonen til Tylldalen. Stedets stavkirke ble for liten etter at det ble startet kobberverk i 1630. Kristian Kvart besøkte bygda i 1635 og skrev deretter et brev til bergmester Iver Prip med beskjed om å bygge ny kirke, men det skjedde først 17 år senere.

Gamlekirken ble revet 12. juli 1652, og ny kirke ble oppført. Byggmester var verkets oppsynsmann, Knud Mortensen. Kirken ble innviet den 1. juli 1654 av superintendent Henning Stockfleth. Det er en laftet korskirke (bindingsverk i gavlene) med 203 sitteplasser. Tverrarmene er relativt korte, og kirken har gallerier i tre av korsarmene og kor i den østre. Det er en takrytter over krysset og et sakristi (fra 1773) øst for koret. Ved våpenhuset i vest ble det i 1768 oppført en klokkestue der klokkene fra tårnet ble overført. På døren i vest finner vi et beslag med Kristian VIs kongemonogram og årstallet 1652. Kirken er bordkledd utvendig — muligens fra ganske tidlig av. Innvendig er tømmerstokkene flattelgjet.

Noen endringer er gjennomført, ikke minst ved en større reparasjon og utsmykning i 1730-årene. Utover det som er nevnt, er vinduene gjort noe større. Likevel fremstår kirken som et autentisk barn av sin tid, selv om rankedekkorasjonene (ved Jens Sandberg) på tømmerveggene i kirkerommet er fra 1730-tallet og ikke 1650-tallet. Fra samme periode er den flate takhimlingen med Kristian VIs kongemonogram i kjempeformat. Dette er en av de kirkene vi opplever som gjennomillustrert, en type interiør og inventar som nygotikkens pietister ville ha hatet, så vi skal kanskje være glad for at de ikke fikk tuklet med denne kirken. Eksteriøret ble ellers delvis restuarert i 1923 etter planer av Heinirch Jürgensen, og samtidig ble inventaret resurarert etter anvisninger av Domenico Erdmann. Istandsetting på 1950-tallet ble ledet av John Tverdahl.

Alteret er en enkel trekonstruksjon med et låsbart skap på baksiden med en fint dekorert lås. Altertavlen antas ifølge flere kilder å være skåret av Johan Bildsnider og det store nattversbildet malt av Johan Kontrafeier, som muligens også har stått for annet malerarbeid på tavlen. Den dateres da gjerne til ca. 1654, men i «Kirker i Norge» er den datert til 1663, samtidig som det sies at den likevel kan ha vært kirkens første altertavle. Over nattverden er et mindre bilde av korsfestelsen, og det er en skulptur av den triumferende Kristus på toppen samt skulpturer av evangelistene på sidene.

Korskillet antas å være opprinnelig, og skal være snekret av Jørgen Snekker. Tidligere var Kristian VIs kongemonogram plassert over åpningen, men nå finner vi i stedet et krusifiks fra 1180 her, mens kongemonogrammet er flyttet lenger bak i kirkerommet, slik at man ser det når man befinner seg i vestre korsarm. En madonnastatue fra gamlekirken befinner seg på korets nordvegg. Den dateres til ca. 1250 i jubileumsboken (og til 1150 i kirkeleksikonet).

Prekestolen (i sørkant av koråpningen, med oppgang fra koret) er dekorert med apostelfigurer. Også den skal være laget av Jørgen Snekker, mens Johan Biltsnider skal ha skåret figurene. Prekestolen har himling.

Døpefonten (datert til 1664 i «Kirker i Norge» og til 1652 i kirkeleksikonet) står i dag i koret, men stod tidligere i hjørnet i det nordre tverrskipet. Døpefonthimlingen, som er av samme alder, oppbevares på loftet. Det finnes også en tinnkanne for dåpsvann fra 1719 og et dåpsfat i messing gitt i 1652. Det avbilder Adam og Eva ved kunnskapens tre.

Det synes ikke helt klart om kirken hadde gallerier opprinnelig. Den har i alle fall lukkede kirkebenker med dører og forseggjorte benkevanger. De forreste benkene var reservert kobberverkets ledelse, og det var i sin tid det vanlige skillet med menn på sørsiden av midtgangen og kvinner på nordsiden. Dessuten fortelles det at galleriet i nordre korsarm, som ble kalt «Pigelemmen» (eller «kvinnfolkkjellen» og senere «orgelkjellen»), var for ugifte kvinner. Dette kom til i 1738-39, og galleribrystningen er illustrert med Jesus og disiplene. Under galleriet er det en innelukket benk. Likeledes finner vi «Drengelemmen» (eller «karkjellen»), galleriet for ugifte menn, i søndre korsarm. Under galleriet i vest (også det rikt illustrert) er det to lukkede benker. Det er mulig at den nordlige av disse var for inngangskoner, altså kvinner som nettopp hadde nedkommet.

Orgelet på nordgalleriet er bygget ved Norsk Orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1976. Én kirkeklokke ble støpt ev Henrich Aunum i 1768. Ellers beskrives forskjellige klokker i forskjellige kilder, deriblant en tidligere gruveklokke som er å finne våpenhuset. Annet inventar kunne nevnes, men interesserte henvises til kildene. Noen englehoder fra kirken skal ifølge «Kirker i Norge» befinne seg i Historisk museum i Trondheim; det er mulig at det menes Vitenskapsmuseet.

Interiørbildene her til tross: Du får et bedre bilde av kirkens indre om du går til kirkens nettsted og klikker på den delen du vil se på.

Kirkegården er omgitt av et steingjerde. Opprinnelig ble prestefamilier og fremstående folk ved verket gravlagt under koret, mens andre ble gravlagt utenfor på det som opprinnelig var et rundt område, ofte i dårlige merkede og vedlikeholdte graver. Disse tingene ble det endret på på 1800-tallet, og kirkegården er utvidet flere ganger. Vest for parkeringsplassenpå vestsiden av kirken er et kombinert bårehus og servicebygg, og det står et par andre småbygg i nærheten. En port som tidligere stod mot riksveien, står nå nærmest til pynt ved parkeringsplassen nordvest for kirken.

Peder Bjørnson var prest her i sin tid, og Bjørnstjerne ble født på Bjørgan prestegård i Kvikne. Den ble nylig pusset opp og er i dag museum.

Kilder og videre lesning:

Altertavle

Prekestol

Døpefont

Krusifiks i korbuen

Kongemonogram

Mariastatue og dåpsfat i koret

Vestgalleri

Nordgalleri

Benkevanger

Os kirke (Østerdalen)

Tynset prestegjeld ble delt i 1735, og Os ble anneks under Tolga. Først i 1982 ble Os utskilt som eget prestegjeld, etter at Os kommune var blitt utskilt i 1926. Før det kom kirke på Os, reiste folk her til Ålen kirke og senere til Vingelen kirke. Dagens kirke er stedets tredje. Den første kirken fikk altertavle i 1638. Kirken sies å ha vært liten og gravplassen uegnet, og kirken ble heller ikke særlig gammel. Ny kirke, Vår Frelsers kirke, ble oppført i 1703 på dagens kirkested og innviet 2. februar 1704 av prost Hannibal Knutsen Hammer. Det var en korskirke i tre der sakristiet ble laget av den gamle kirken. Kirken var bordkledd og spontekket. Altertavlen herfra (av Peter Andersen Lillie) er i dag å finne på Glomdalsmuseet. Lesepulten sies å være i god stand fortsatt. En rekke dører fra de lukkede kirkebenkene skal fortsatt være å finne på gårder i bygda (dessuten ble seks stykker sendt til Folkemuseet). Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt søndag 16. mars 1862, og dagen etter ble inventaret og løse deler som vinduer, dører osv. solgt på auksjon. Jubileumsheftet for kirken inneholder en fortegnelse fra 1980 over hvor en rekke av disse sakene befinner (eller befant) seg.

Dagens Os kirke ble tegnet av P.H. Holtermann, og byggmester var Jon Eriksen Berg. Kirken ble innviet den 30. september 1862, og det er en tømret korskirke med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og den har kor i østre korsarm med sakristi(er) i forlengelsen. Videre er det orgelgalleri i vest og gallerier også i nordre og søndre korsarm.

Ifølge jubileumsheftet brant kirken i 1940, uten at det fremgår hvor alvorlige skadene var. Kirken ble omfattende reparert i 1952-54 og restaurert til hundreårsjubileet i 1962. Taket ble tekket om i 1980-82, og det er grunn til å tro at det også senere har vært betydelige reparasjoner. En tilstandsanalyse fra 2008 vitner om store vedlikeholdsbehov, og i 2010-12 foregår det omfattende restaureringsarbeider i kirken, slik det fremgår av menighetsbladet og bildene her.

Kirken fikk nytt inventar til innvielsen i 1862, men noe av det gamle er siden sporet opp igjen. Altertavlen har et oppstandelsesbilde som er malt av Waldemar Wilberg. I tillegg finnes ifølge kirkeleksikonet deler av en altertavle fra 1638. Det ser ut til å være denne som henger på korveggen til venstre for alterpartiet. Maleriet i hovedfeltet i midten avbilder korsfestelsen og er omgitt av figurer av Moses og Aron. Toppstykket mangler, men har ifølge jubileumsheftet fra 1987 vært rapportert observert solgt til en oppkjøper for Nordiska museet i Stockholm, uten at det har latt seg oppspore.

Prekestolen fra 1862 er laget av Hans Jonsen og Hans Estensen. Den står i høyre del av den tredelte korbuen og har oppgang fra koret. Deler av den gamle prekestolen fra 1600-tallet ble siden sporet opp og i første omgang lagt på kirkeloftet. Etter en foreløbig restaurering kom stolen på plass i bårehuset i 1986.

Døpefonten står på motsatt side av korbuen, men er ikke nærmere omtalt i jubileumsheftet eller kirkeleksikonet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1865, bygget av Johannes Malmquist. I 1912 ble det flyttet til Narbuvoll kirke, og man installerte et seks stemmers orgel fra Olsen og Jørgensen. Dagens orgel er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 1. desember 1974. Det har tolv stemmer, hvorav fem er gjenbrukt fra Olsen og Jørgensen-orgelet, og fronten er også beholdt. Etter at gamleorgelet (Malmquist) hadde gjort tjeneste i Narbuvoll og ble skiftet ut, ble det satt i stand igjen av Jørgensen og brukt på Skui skole i Bærum, men så fant østerdølene ut at de ville bringe orgelet hjem til bygda igjen, og kjøpte det tilbake. Orgelet ble plassert på sørgalleriet, der det fortsatt står, men stemmingen holdt bare gjennom innvielseskonserten i februar 1981 eller knapt nok det. Det fortelles i jubileumsheftet fra 1987 at det ikke er brukt siden.

Begge de to kirkeklokkene er støpt i Amsterdam, den minste i 1733 og den største i 1746. Tidligere fantes det en tredje klokke fra 1698, men denne ble i 1839 solgt til Bardu kirke, der den fortsatt skal være i bruk.

Kirken har ellers noe gammelt kirkesølv samt alterduker fra 1703. I de senere år (2008-2010) har det kommet til kirketekstiler laget av Borgny Svalastog.

Kirkegården ble anlagt i 1704, først som en halvsirkel på sørsiden av kirken. Den er siden utvidet flere ganger. En gammel kirkestue ble revet i 1955, og i 1958 stod det klart et nytt bygg med både bårerom og kirkestue. Huset, som ligger på vestsiden av fylkesvei 531, viste seg etterhvert å være utilstrekkelig, men trafikkforholdene gjorde det vanskelig å utvide. Etter mye om og men ble nytt bårehus oppført på nordvestsiden av kirken og tatt i bruk i oktober 1984. Det er parkeringsplass vest for kirken.

I 2012 feirer både Os kirke og Narbuvoll kirke 150-årsjubileum, og i tillegg til at kirkene settes i stand, planlegges det et jubileumshefte, slik det også ble utgitt til jubileene i 1987 og 1962.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Tylldalen kirke

Tylldalen kirke ligger i en paralleldal til hoveddalføret i Østerdalen, men i gamle dager gikk hovedveien (og altså pilegrimsleden) forbi her. Man antar at stedets første kirke ble oppført på 1100-tallet. Den ble relativt raskt erstattet med en ny og større på samme sted, kanskje på første halvdel av 1200-tallet. Tredje kirke skal ha stått i 1381-1598. Fjerde kirke, fra 1598, brant i 1660. Femte kirke ble bygget i 1660 og ble plassert litt lenger nord på det såkalte Prestegardsjordet enn de tidligere kirkene. Den fikk navnet St. Olavs kirke, og det antas at også de tidligere kirkene var olavskirker. Dagens kirke er altså den sjette, og kirkestedet ble flyttet ned i dalen. Det kan ellers nevnes at Tylldalen var hovedsogn i området selv etter reformasjonen, med Tynset og Lilleelvdalen (Alvdal) som annekser, men dette endret seg etterhvert. Etter krigen har Tylldalen vært fraflyttingsområde.

Tylldalen kirke ble oppført i 1733-34 av byggmester Karl Brandvold og sønnen Arne Brandvold-Sevilhaug. Den ble innviet 2. mars 1736 av oslobiskopen Peder Hvoslef, og den gikk under navnet «Vår Forløsers kirke». Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor og sakrtisti i øst. Kirken har våpenhus i vest og åttekantet takrytter med høyt, slankt spir på vestre del av skipet. Utvendig er kirken bordkledd, men dette går ikke lenger ned enn at man kan se den underste stokken. Innvendig er ikke kirken bordkledd.

Kirken hadde i begynnelsen 300 sitteplasser. Etter femti år var dette for lite, og det ble bygget galleri langs skipets nordvegg og i østre del av koret. Korskillet (korbuen) ble i praksis fjernet ved samme anledning. Det har også vært litt varierende vinduer gjennom tidene. I 1880-årene krevde pietismen sitt. Gammelt inventar ble kastet ut, veggdekorasjoner ble overmalt og nye takhimlinger kom til. I koret ble den lagt under den gamle. Kirken skal for øvrig ha vært tjæret utvendig fra starten av for så å bli malt rødbrun og til slutt hvit.

I 1934-36 ble kirken restaurert til 200-årsjubileet med Domenico Erdmann som konsulent. Gamle ting som var blitt kastet ut, ble oppsporet og plassert i kirken igjen. Det gjelder ting som prekestolen, kirkedøren, døpefont og alterring. Den nyinnsatte korhimlingen ble fjernet, slik at de gamle rankemaleriene kom til syne igjen. Blant motivene ellers finner vi Kristian VIs speilmonogram og våpenskjold. Pengemangel hindret full restaurering, og restaureringen fortsatte på 1950-tallet med avdekking av de dekorerte tømmerveggene. Koret er gjennomillustrert bortsett fra et blankt felt på nordveggen der det antas å ha hangt et epitafium som senere er fjernet. Galleriene ble fjernet i 1954, og kirken har nå 240 sitteplasser. Åtte av tolv bilder på brystningen til orgelgalleriet i vest ble gjeninnsat, og de fire siste ble rekonstruert av Ola Seter etter tilsvarende motiver i Kvikne kirke. Den ferdigrestaurerte kirken ble gjeninnviet den 24. november 1957.

Det sentrale inventaret er på alder med kirken. Altertavlen i bruskbarokk antas å være skåret av Hans Jensson Engen, som bodde i Tylldalen en perioden, og staffert av Jens Sandhaug (som også stafferte alterskranken). I sentralbildene i de to hovedetasjene vises korsfestelsen og oppstandelsen. Sistnevnte bilde er en speilvendt versjon av et Dürer-bilde, og vi ser Maria Magdalena som møter den oppstandne Kristus i en gartners skikkelse (jf. Joh. 20.17). Utenfor det øverste bildet er to nisjer med figurer av Peter og Paulus, mens to nisjer utenfor korsfestelsesbildet er tomme etter at figurene er tatt ut.

Prekestolen har fire tomme felt med apostelnavn. Her har det tidligere vært figurer. Det antas at disse ble tatt ut og brukt som leker mens stolen var borte fra kirken og befant seg på en lokal gård. Døpefonten i tre står til prekestolen. Den er åttekantet kalkformet og har et høyt lokk. Inni er det et sølvfat.

Enkelte gjenstander knyttet til tylldalskirkene befinner seg andre steder. En olavsstatue som antas å være fra 1200-tallet, ble i sin tid sendt som gave til kong Kristian V og er nå å finne i Nationalmuseet i København. En bispestol fra før år 1300 befinner seg i Universitetets oldsaksamling. Det samme gjelder den såkalte Brurkrakken av omtrent samme alder. Gert Eggen har siden laget kopier av disse som befinner seg i kirkens kor. En flamsk messehagel fra 1500-tallet er å finne på Kunstindustrimuseet ved siden av Baldisholteppet.

Tre løse figuer som i sin tid ble kastet på skraphaugen, stammer fra tidligere kirker og er nå hengt opp over inngangsdøren sammen med andre gamle gjenstander. Andre gamle gjenstander kunne ha nevnt, men vi skal runde av med å si at tårnet har to klokker, den minste fra 1747, den største fra 1866, og at orgelet er et Sauer-orgel med ni stemmer fra 1921 som ble restaurert i 1983 av Bröderna Moberg.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. En kirkestue stod ferdig til jubileet i 1936. Tidligere var det også staller her. På bygdetunet omtrent en kilomenter fra kirken (ved Prestgård nordre) finner vi den gamle Kjerkestua, en laftet bygning som var midlertidig kirke frem til dagens kirke stod klar. I jubileumsboken identifiseres den med stedets femte kirke, og det sies at vi anta at det ble brukt materialer fra den til bygging av våpenhus og sakristi. I så fall ble den brukt som kirke i over sytti år. På bygdetunet er også den gamle Prestgardsstua, som var hovedbygningen på prestegården.

Kilder og videre lesning:

Brydalen kirke

Brydalen i Tynset kommune ligger i en parallelldal til hoveddalføret i Østerdalen, et stykke nord for Finstadsjøen. Området ble bosatt på 1700-tallet, og stedet har bare rundt 100 innbyggere. Det ble anlagt gravplass her i 1781, og kirkebygget ble oppført i 1883 med dugnadsinnsats og innviet som skolekapell i 1884. Som arkitekt oppgis Ole Buhaugen. For alt jeg vet, kan han (også) ha vært byggmester.

Brydalen kirke er en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor (egentlig rektangulært med skrådde hjørner) og sakristi i forlengelsen av koret samt tårn over inngangen med galleri innenfor. Orienteringen er fra sør-sørøst til nord-nordvest, og kirken har stående panel utvendig og malte tømmerstokker innvendig. Kirkens størrelse er ifølge kommunen 94 kvadratmeter, og bygget har ca. 100 sitteplasser.

altertavlen er det montert en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristusstatue. Prekestolen (til høyre for alteret) ble overtatt fra Tylldalen kirke i 1926. Døpefonten, i tre, er på alder med kirken. Orgelet er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Årstallet oppgis i forskjellige kilder til 1983 eller 1985, og det ser ut til å ha blitt ombygget av Brødrene Torkildsen i 2000. De to kirkeklokkene er fra 1887, fra Heyerdahl & co (Kristiania). Alterduker og antependier er laget av Arnhild Grindahl og Maren Bergseth-Moen.

Ifølge dette nettstedet har bruken av kirken en økumenisk, om ikke flerreligiøs, karakter, og kirken brukes også til konserter og andre kulturarrangementer. Den kan kanskje kalles bygdas kulturhus?

Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nord for parkeringsplassen øst for kirken står et servicebygg / redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tynset pinsemenighet

Tynset pinsemenighet holder til i dette huset på Tynset. Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 24 medlemmer og 6 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse