Viser arkivet for stikkord tvedestrand

Dybvåg kirke

Offisielt skrives stedsnavnet «Dypvåg», men prøv å finne en sørlending som faktisk uttaler det slik — og prøv å uttale det selv! Så vi dropper glatt politisk korrekthet til fordel for realistisk diksjon, og fastslår at Dybvåg kirke har aner tilbake til tidlig på 1200-tallet. 800-årsjubileum ble feiret i mai 2012 med dronningen til stede. Dybvåg kirke har i likhet med kirker som Holt og Søndeled en middelalderdel av stein som er blitt utvidet til korskirke med nye deler av tre. Dybvåg tilhørte Holt prestegjeld etter reformasjonen før det ble utskilt som eget prestegjeld. Prestegjeldet omfattet også Flosta sogn før det ble overført til Austre Moland i 1972. Dybvåg sogn fikk overført områder fra Søndeled sogn i 1813 og 1866, og ble i 1973 selv overført til Holt prestegjeld igjen.

Kirkens orientering er omtrent fra nord-nordøst til sør-sørvest, med tårn og inngang i førstnevnte himmelretning. Det er altså den nordre korsarmen som er middelalderdelen. Den har halvannen meter tykke steinmurer. I 1759-60 ble sørveggen og koret revet, kirken ble utvidet til korskirke med laftede deler, og den fikk tårn i nord. Byggmesteren var den samme som ved utvidelsen av Holt kirke noen år tidligere: Lars Albretsen Øvernes. Noen år senere ble kirken utsmykket av rokokkomesteren Ole Nielsen Weierholt, som også har laget inventar til en rekke andre kirker i området. Han skar altertavle i 1776 og korskille, prekestolhimling og dåpshus i 1781. Også hans sønner var med på arbeidet, og Anders Løve stod for stafferingen.

Kirken har gallerier i nord, øst og vest og er dekorert med maling på vegger og tak. I taket er det malt himmel med skyer, mens veggene har illusoriske søyler som etterligner murakitektur. På korveggen rundt altertavlen er det malt store draperier. De fargerike dekorasjonene ble overmalt i 1885 og inventaret skiftet ut. Så ble kirken restaurert til fordums storhet i 1921-23 under ledelse av Lars Backer og Finn Krafft. Det fortelles at sistnevnte gjorde en formidabel innsats med å spore opp igjen gammelt inventar. Kirken feiret 750-årsjubileum i 1962 med kong Olav til stede, og nylig var det altså 800-årsjubileum.

Selve altertavlen er som nevnt skåret av Weierholt og staffert av Løve. Tavlen har to oljemalerier som er malt av Jens Stær. De viser nattverden og korsfestelsen innrammet av et par søyler og overdådig akantusløv. Nattverdsbildet er en kopi av alterbildet i Risør kirke, som igjen er en speilvendt kopi av et nattverdsbilde malt av Rubens. Øverst på tavlen troner en figur av den seirende Kristus med rikseple og fane, omgitt av et par basunengler.

Prekestolen er fra 1735, altså noen år før utvidelsen. Den har evangelistbilder i fyllingene. På himlingen, som altså er skåret av Weierholt noen år senere, ser vi basunengler. Inne i koret står det to faste stoler. Skal vi gjette på at den lukkede stolen i venstre (østre) hjørne er bispestol, mens stolen i høyre (vestre) hjørne er klokkerstol? Det er dessuten en lukket stol i selve kirkerommet (like innenfor inngangen i nord).

Korskillet går litt bak prekestolen (som er i høyrekant av dette og har oppgang utenfor korskillet). Korskillet med kongemonogram (for Kristian VII, båret av løver) er som nevnt Weierholts verk, og Weierholt skar også det fine dåpshuset, visstnok i kopi etter Christian Suchows dåpshus i Holt kirke. I dåpshuset står kirkens eldste inventargjenstand, døpefonten i kleberstein. Den antas å være på alder med kirken.

Orgelet på nordgalleriet sies å være fra 1919. En rapport fra 2008 slår fast at orgelet ikke fungerer godt, og i forbindelse med bispevisitasen i februar 2011 ble det uttrykt ønske om nytt orgel til kirken. Det arbeides åpenbart med pengeinnsamling til formålet (se f.eks. her og her).

Det finnes en rekke interiørbilder på Agderkultur.no og Kunsthistorie.com.

Kirkegården er relativt kupert og delvis ordnet i etasjer, slik man ser på mange kirkegårder i fylket. Her er det mange skipsredergraver. Et stykke nedenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for Den annen verdenskrig. Prestegården er like ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Sitater fra Luk. 11.28 og Matt. 24.13

Fra kirkegården

Gamle monumenter

Krigsminnesmerke

Navneliste på krigsminnesmerke

Skipsredergrav

Tvedestrand kirkegård

Tvedestrand kirke (1861) ligger mellom noen trange og bratte gater på en høyde bak det kjente landemerket Strykejernet, sørøst for Fjæretjenn. Det er ikke mye plass til kirkegård på denne knausen, så kirkegård er anlagt ved Fjærekleiv, nær innkjørselen til byen oppi bakkene vest for Fjæretjenn. Eiendommen kalles Forvalter Wesleys hage, og den ble innkjøpt fra Nicolai Aall. Kirkegården ble innviet den 28. november 1866. I jubileumsboken om Tvedestrand kirke fortelles det at likvogn ble anskaffet i 1905 og kistesenkeapparat i 1927. Kirkegården sies med sine da (1961) rundt 1100 gravplasser å være for liten, men den er siden utvidet, senest i 2008, da en ny del ble innviet. Dette dreier seg formodentlig om et område på vestsiden av den stikkveien som fører inn til området fra fylkesvei 410, og det fortelles i avisoppslaget at en del av utvidelsen ikke er vigslet, av hensyn til mennesker med annen tro. Utvidelsen sies å ha blitt dyrere enn opprinnelig planlagt.

Et gravkapell ble oppført i 1898 og pusset opp i 1951, ifølge jubileumsboken. Det er blitt pusset opp igjen i forbindelse med utvidelsen i 2008 og visstnok gjort mer handikapvennlig. Kildene sier ikke all verden om inventaret, men jubileumsboken omtaler et harmonium, som formodentlig er skiftet ut, for det meldes at Hans van der Meijden har bygget et kisteorgel til gravkapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Olaf R. Walle: Tvedestrand kirke 1861-1961 (Tvedestrand menighetsråd, 1961), særlig s. 41

  • Reguleringsbestemmelser for kirkegården

Tvedestrand kirke

Tvedestrand ble ladested med handelsrettigheter i 1836 og var ikke minst utskipningssted for Næs Jernverk. Kirkemessig sognet stedet til Holt, men ettersom befolkningen økte og kirkeveien til Holt var besværlig, oppstod krav om egen kirke i byen. Byen er siden blitt befolkningssentrum for sitt nærområde, og de tidligere kommunene Holt og Dybvåg ble slått sammen med Tvedestrand i 1960. Kirkemessig ble Tvedestrand utskilt fra Holt prestegjeld fra 1. april 1902.

Tvedestrand kirke ble tegnet av Georg Bull og oppført av byggmester Martin Pedersen. Grunnstein ble nedlagt den 26. juli 1860, og kirken ble innviet av biskopen den 20. november 1861. Det er en nygotisk langkirke i tegl med rundt 400 sitteplasser, og den ligger på en høyde ikke langt fra Strykejernet med utsikt over byen, tett omgitt av trehusbebyggelse. Til tross for den potensielt vanskelige topografien (på et sted som var kjent som Likbakken) er orienteringen som vanlig fra vest mot øst. Vesttårnet ser ut til å være omgitt av trappehus, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av små sakristier. Taket er tekket med tegl, unntatt på tårnet, som har kobbertekke.

Som andre kirker har Tvedestrand kirke vært gjennom forskjellige restaureringer, reparasjoner og oppgraderinger. Interiørfargene stammer fra 1950 og ble valgt av Finn Krafft. Altertavlen er fra 1897 og har et bilde malt av Axel Ender med innskriften «Jeg er veien, sannheten og livet». Det er ellers glassmalerier i korvinduene. Prekestolen står i venstrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Kirken sies å ha to klokker: en stor og en liten. Kirken hadde først et harmonium, men fikk et 11 stemmers pipeorgel i 1885 etter gave fra Tvedestrand sparebank. Dette orgelet er siden restaurert.

Det er ikke gravplass ved kirken. Tvedestrand kirkegård ligger et annet sted i byen, oppe i åsen vest for Fjæretjenn. Den ble innviet 28. november 1866, og et gravkapell ble oppført i 1898.

Det var bispevisitas i Tvedestrand i februar 2011, og Tvedestrand kirke feiret 150-årsjubileum i november samme år.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 40-41

  • Olaf R. Walle: Tvedestrand kirke 1861-1961 (Tvedestrand menighetsråd, 1961)
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 477
  • Kirkesøk

Songe frikirke

Songe frikirke huser en menighet som er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke (nettsted her). Til tross for at bygget er relativt stort og det later til å være et visst aktivitetsnivå der, må man åpenbart grave en god del for å finne nærmere opplysninger om hus og menighet. Litt googling finner imidlertid reportasjer om forskjellige arrangementer, og det finnes et album med bilder av kirkens glassmalerier her.

Holt kirke

Holt fremstår kanskje som et beskjedent lite sted i dag, men kirkehistorisk og industrihistorisk har det spilt en betydelig rolle i Aust-Agder. Fra Svartedauden og frem til 1705 var Holt kirke hovedkirke i et prestegjeld som dekket det meste av Aust-Agder fylke fra Arendal til Telemarksgrensen (unntatt Gjerstad prestegjeld). I det rikt dekorerte kirkerommet finner vi historisk viktig inventar som har vært inspirasjon for mye annen kirkekunst i fylket. Som i en rekke andre tilfeller (f.eks. Søndeled, Dybvåg, Tromøy og Vestre Moland) dreier det seg om en middelaldersteinkirke som senere er blitt utvidet til korskirke med deler av tre. Før det hadde den fått tårn i vest: Årstallet 1682 er å finne flere steder, mens det står 1737 på fialene (hjørnespirene). Middelalderdelen utgjør vestre korsarm, og den gamle østveggen ble nødvendigvis fjernet i 1753, da den store utvidelsen skjedde (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Kirken fikk kor innerst i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Etter utvidelsen hadde kirken 700 plasser; i dag opererer Kirkesøk med 430.

Det har naturlig nok vært gjort om noe på dør- og vindusåpningene: Vinduene er generelt større enn i middelalderen, og en sørportal er murt igjen. Vestportalen (mot våpenhuset) skal imidlertid være opprinnelig, men med nyere dørblad og dessuten omhengslet etter brannen i Grue kirke. Kirken er restaurert blant annet i 1906 og i 1952-53, ved sistnevnte anledning under ledelse av Finn Krafft. Kunsthistorie.com har en oversikt over slike endringer.

Kirkerommet har tønnehvelv, og takhimlingen er «gjennomillustrert», ikke minst med «den skyfulle himmel», som den er blitt kalt, malt av Anders Møller på 1750-tallet. I takdekoren ser vi også soler og basunengler. Dette ble overmalt med grått på 1870-tallet, da man ikke likte den slags. Senere er det avdekket på 1950-tallet. På veggene her og der er det påmalt søyler som dekor. Det er gallerier som bæres av (ekte) dreide søyler, i endene av vestre, nordre og søndre korsarm. Brystningen på nordgalleriet har bilder av en rekke apostler (se Kunsthistorie.com). Ellers er kirkerommet preget av en rekke faste benker og lukkede gallerier, ofte omtalt som pulpiturer eller kor. Bakerst ved vestinngangen finner vi Kapteinstolen, som var forbeholdt sjefen for militærforlegningen i Holt og hans familie. Lensmannsstolen sies å være under nordgalleriet, skjønt plansjer over kirken omtaler stolen under sørgalleriet som dette. Her satt lensmannen med sognets fanger under gudstjenesten, og vinduet ut mot kirkegården hadde gitter. Det finnes også en stol kalt Degnestolen. De gjenværende lukkede galleriene er på vestsiden av krysset. På nordsiden er Aallekoret (opprinnelig oppført for jernverkseier Ulrich Schnell; siden ble verket solgt til Jacob og Nicolai Aall, men Schnellfamiliens skjold ble beholdt) og på sørsiden Prestekoret. Tidligere fantes også Smith-koret eller Tvedestrand-koret, men det ble fjernet i 1906, etter at Tvedestrand hadde fått egen kirke i 1861. Det var på hjørnet ved døpefonten.

Korskranken ble laget av Christian Suchow i 1758, og over bjelken finner vi en kalvariegruppe. Uvanlig nok er det ikke noe kongemonogram her. (Det er det heller ikke i Dybvåg kirke.) Utenfor korskranken på nordsiden av midtgangen finner vi et dåpshus skåret av Christian Suchow med en klebersteinsdøpefont fra 1200-tallet. Fonten antas å være laget i et verksted knyttet til Stavanger domkirke. Dåpsfatet er av messing og ble laget på slutten av 1600-tallet.

På hjørnet mellom østre og søndre korsarm henger prekestolen fra 1747, som ble gitt i gave av sogneprest Gjert Davidsen Faye. Den har bilder av evangelistene og har en åttekantet himling (baldakin). I hjørnet av koret er en skriftestol.

Nesten innerst i koret, foran sakristidøren, er alteret og altertavlen. Kirken har hatt flere altertavler gjennom tidene Den eldste altertavlen henger i dag på nordveggen i steinkirken. Det er et alterskap i eik som skal være fremstilt i et verksted ved Limfjoren i Danmark på 1500-tallet. Hovedbildet viser nattverdens innstiftelse, mens bildene på innsiden av dørene viser Moses og Aron. Førstnevnte har i tillegg til steintavlene også et sivstrå, en påminnelse om kurven som ble gjemt mellom sivene på Nilen (2 Mos 2). Treskurden på den nåværende altertavlen er skåret av Nicolai Borg, og tavlen har to bilder malt av Hans Christian Brandt som forestiller nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet ble i 1837 byttet ut med et getsemanebilde malt av Adam Müller, men Brandts bilde ble gjeninnsatt i 1992. Øverst troner en figur av den seirende Kristus, omgitt av et par basunengler.

vestgalleriet står et orgel som ble bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1840. Orgelet begynte å svikte i mellomkrigstiden, og etter den 2. verdenskrig fungerte det dårlig. Det ble diskutert hva som burde gjøres, så som å kaste det ut eller reparere og utvide det. Det kan se ut til at Riksantikvaren hindret utkastelse, for orgelet anses å ha stor historisk interesse. En periode ble det brukt hammondorgel, før kirken fikk et 16 stemmers orgel (2 manualer og pedal) fra Vestlandske orgelverkstad på nordgalleriet. I 2001 ble Albrechtsen-orgelet restaurert og er i bruk igjen. Ellers skal Hans van der Meijden ha bygget et husorgel til kirken i 2004.

I tårnet henger to kirkeklokker. Den eldste går for å være svært gammel, muligens omtrent like gammel som kirken. Det dreier seg om en såkalt sukkertoppklokke som visstnok ikke har så fin klang. Den andre er støpt av Gerhard Schimmel i Deventer (Nederland) i 1682, altså samme år som tårnet ble bygget.

Dette var bare et utvalg av det som finnes i kirken. Den som slår opp i litteraturen, vil finne omtale av mange flere inventargjenstander, og i våpenhuset er det en utstillingsmonter med gamle gjenstander fra kirkens historie. Mye av dette er avbildet hos Agderkultur.

Det finnes fire gravkamre under kirkegulvet, men det er lenge siden begravelser fant sted her, og allmennheten har ikke adgang til å se dem. Kirken har en rekke begravelsesskjold fra 1700- og 1800-tallet. Ellers er kirken omgitt av kirkegården, som særlig strekker seg nordover fra kirken. På kirkegården er det seks graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Det er også en minnebauta over to lokale eidsvollsmenn (Jacob Aall og Thor Reiersen Lilleholth) og en minnebyste tilegnet språkmannen Knud Knudsen. Ikke overraskende har familien Aall et eget område på kirkegården kalt Aallebegravelsen (nyrestaurert i 2011), og kirkegården har i det hele tatt et rikholdig utvalg gravminner for folk med kulturhistoriske interesser. Utenfor kirkegården på sørsiden er en minnebauta over ofre for den 2. verdenskrig (et fellesmonument der også ofre fra Laget nevnes; se også her). Vest for Holtskleiva står en bårehus som også har toalettanlegg. Det var en periode mye skriverier i lokalpressen pga. manglende vedlikehold av dette og av kirkegården, formodentlig som følge av budsjettkutt.

Sør for kirken ligger den fredede Holt prestegård med hovedbygning oppført i 1716-18 og den såkalte Allmuestua, som er noe yngre. Sørøst for kirken er Holt landbruksskole. Vest for Holtskleiva mellom noen trær har man anbragt noen gravminner fra år 2-300 e.Kr som illustrasjon på eldre gravskikker (se Agderkultur). Nes jernverk er bare et par kilometer unna, så vi er virkelig i et område med mange kulturminner.

Det var bispevisitas i Tvedestrand i februar 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Øyvind Bjorvatn (red.): Holt kirke (Holt menighetsråd, 2003)

  • Kunsthistorie.com
  • Randi Stensby og Torvald Slettebø: Holt kirke (Agderkultur)
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 38-39
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 477
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Vestfra

Gjennom portalen

Nordfra

Aallebegravelsen

Falne fra Holt

Falne fra Laget

Prestegården

Allmuestua

Illustrasjon på gammelt kultsted

Laget kirke

Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken er anneks til Holt og omtales ofte som kapell. Den tituleres imidlertid som kirke av Tvedestrand kirkelige fellesråd og i jubileumsboken, så da holder vi oss til det.

Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.

Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør. Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes også en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er sekskantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.

Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen og Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.

Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står på Holt kirkegård (fellesmonument).

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter. Det var bispevisitas i Tvedestrand i februar 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Bengt Arild Andersen: Laget kirke. 100 års historie (Tvedestrand/Laget, 2008)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 44-45

  • Wikipedia

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 477

  • Kirkesøk

  • Tvedestrandposten om oppussing og jubileumsbok

  • Tvedestrand kirkelige fellesråd

Kirkebygg i Aust-Agder

Arendal adventkirke (Arendal)
Arendal baptistkirke (Arendal)
Arendal frikirke (Arendal)
Arendal kapell, krematorium og kirkegård (Arendal): 1, 2
Arendal kirke: Se Trefoldighetskirken
Arendal metodistkirke (Arendal)
Arendal misjonskirke (Arendal)
Austad kirke (Bygland)
Austre Moland kirke (Arendal): 1, 2, 3, 4
Barbu kirke (Arendal): 1, 2
Betania Arendal (DFEF; Arendal)
Betania Grimstad (DFEF; Grimstad)
Birkeland frikirke (Birkenes)
Birkenes kirke (Birkenes); flyfoto
Bjorbekk kirke (Arendal)
Bjorbekk misjonskirke (Arendal)
Bryggekapellet (Grimstad)
Bygland kirke (Bygland): 1, 2
Bykle gamle kirke (Bykle): 1, 2, 3; interiør: altertavle, prekestol, døpefont, fra kirkerommet
Bykle nye kirke (Bykle)
Dybvåg kirke (Tvedestrand)
Eide kirke (Grimstad)
Engene kirke (Arendal)
Espeland kirkegård (Vegårshei)
Evje kirke (Evje og Hornnes): 1, 2
Fevik kirke (Grimstad)
Fevik misjonskirke (Grimstad)
Filadelfia Arendal (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Eydehavn (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Grimstad (pinsemenighet; Grimstad)
Filadelfia Lillesand (pinsemenighet; Lillesand)
Fjellgardane kirke (Bykle)
Fjære kirke (Grimstad): 1, 2
Flosta kirke (Arendal)
St. Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Froland kirke (Froland): 1, 2
Froland misjonskirke (DNM; Froland)
Frydendal kirke (Risør)
Færvik kirke (Arendal)
Gjerstad frikirke (Gjerstad)
Gjerstad kirke (Gjerstad); flere bilder: 1, 2
Gjøvdal kirke (Åmli); flere bilder: 1
Grimstad frikirke (Grimstad)
Grimstad kapell og kirkegård (Grimstad)
Grimstad kirke (Grimstad): 1, 2
Grimstad misjonskirke (DNM; Grimstad)
Haugevadbakken kirkegård (Birkenes)
Helleheia kirkegård (Arendal)
Herefoss kirke (Birkenes)
Hisøy kirke (Arendal)
Holt kirke (Tvedestrand)
Hornnes kirke (Evje og Hornnes): 1, 2, 3
Hovden kapell (Bykle)
Hylestad kirke (Valle): 1, 2; interiør; kirkegård: 1, 2
Høgtun bedehus (Normisjon; Vegårshei)
Høvåg kirke (Lillesand)
Iveland kirke (Iveland): 1, 2, 3
Justøy kapell (Lillesand)
Kjerka kulturverksted (Arendal)
Kongshavn kapell (Arendal)
Laget kirke (Tvedestrand)
Landvik kirke (Grimstad)
Hommedal prestegård, Landvik (Grimstad)
Landvik øvre kirkegård (Grimstad)
Lillesand baptistkirke (Lillesand)
Lillesand bedehus (Lillesand)
Lillesand frikirke (Lillesand)
Lillesand kirke (Lillesand)
Mjølhusmoen gravlund (Froland)
Mykland kirke (Froland); flere bilder: 1, 2, 3
Nedenesengene kirke (Arendal)
Nestevåg kirkegård (Risør)
Rausandmoen kirkegård (Vegårshei)
Risør baptistkirke (Risør)
Risør frikirke (Risør)
Risør kirke (Risør)
Risør kirkegård (Risør)
Rykene bedehus (Arendal)
Rysstad kirkegård (Valle): 1, 2
Saltrød misjonshus (DNM; Arendal)
Sandnes kapell, Sandnes (Bygland)
Sandnes kirke, Åraksbø (Bygland)
Sandnes kirkegård (Risør)
Sankt Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Sion Rise (Arendal)
Songe frikirke (Tvedestrand)
Stokken kirke (Arendal)
Søndeled frikirke (Risør)
Søndeled kirke (Risør)
Tingsalen (Lillesand)
Tovdal kirke (Åmli)
Trefoldighetskirken (Arendal): 1, 2, 3
Tromøy kirke (Arendal)
Tvedestrand baptistkirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirkegård (Tvedestrand)
Valle frikirke (Valle)
Valle kirke (Valle)
Valle menighetshus (Valle)
Vegusdal kapell (Birkenes)
Vegusdal kirke (Birkenes); flere bilder: 1, 2
Vegårshei kirke (Vegårshei)
Vestre Moland kirke (Lillesand)
Zion Fevik (pinsemenighet; Grimstad)
Østerhus arbeidskirke (Grimstad)
Øyestad kirke (Arendal): 1, 2
Åmli kirke (Åmli): 1, 2, 3
Årdal kirke (Bygland): 1, 2, 3

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse