Viser arkivet for stikkord trondheim

En stavkirke blir til

Midlertidig bølgeblikktak og for øvrig ikke noe vindu på det som skal være nordveggen

I de senere år har det vært laget enkelte stavkirkekopier her og der. Mest kjent er kanskje gjenoppbyggingen av Fantoft stavkirke, som brant på 1990-tallet, og i Gordarike familiepark på Gol er det laget en kopi av Gol stavkirke, som jo befinner seg på Folkemuseet på Bygdøy. Dessuten finnes det en liten stavkirkekopi (muligens ikke autentisk) på Jørundgard Middelaldersenter. Men den mest kopierte stavkirken i de senere år er Haltdalen stavkirkeTrøndelag folkemuseum på Sverresborg i Trondheim. Det finnes kopier av den i Haltdalen, der den kom fra, og på Kolbrandstad i Hølonda. Nå skal det lages en kopi til.

Nordisk treseminar arrangeres av Hjerleid skole- og håndverkssenter på Dovre i månedsskiftet april/mai 2011, og det store trekkplasteret i år er altså byggingen av et stavhus i kopi etter Haltdalen stavkirke. Det skal skje i Bygningshistorisk park ved Rudiåa, der resultatet formodentlig blir å se utover sommeren. Selve seminaret er fulltegnet, og det er ukjent for undertegnede om andre enn deltagerne har anledning til å overvære byggingen.

Hva skal barnet hete? Jeg vet ikke, men inntil videre kan vi kanskje kalle det Hjerleid stavkirke?

LITT SENERE

Ved en svipptur forbi stedet i slutten av mai står kirken der med et formodentlig midlertidig bølgeblikktak, like utenfor inngangen til bygningsparken. Vi kan vel gå ut fra at taket skal spontekkes og tjærebres når den tid kommer. Døren er ikke festet på, men står lent opp mot en vegg, og det later til at det er laget en ekstra hjørnestav. Ifølge lokalpressen er bygget til salgs (og det har etterhvert vist seg at det er solgt). Byggmesteren har noen bilder fra byggeprosessen, og her følger noen flere bilder av kirken.

ENDA LITT SENERE:

Det viser seg at den lille kirken har funnet veien til Trøndelag, ikke så fryktelig langt fra der originalen en gang stod. Navnet er nå Singsås stavkirke, og den er satt opp på Singås gamle kirkegård, i Midtre Gauldal kommune. Singsås historielag skriver mer om det.

Vestinngang

Korenden (i “øst”)

Dør

Taket nedenfra

Ekstra hjørnestav

Hjørne

Bygningsparken

Stien ned i bygningsparken

Hospitalskirken (Trondheim)

Hospitalskirken — ved Trondhjems Hospital — går for å være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke. Vrådal kirke, som ble innviet i 1686, var eldre, men ble revet i 1888. Hospitalet, som ligger i Midtbyen (Trondheim sentrum), ble stiftet i 1277 og er fremdeles i drift. Dagens kirke er fra 1705 og avløste en middelalderkirke på samme sted som vi ellers ikke vet så mye om. Kirken ble tegnet av Johan Christopher Hempel, som var hollandsk. Den stod modell for Bakke kirke, som ble oppført ti år senere.

I tillegg til den åttekantede sentrale delen er det to kvadratiske: langhuset i vest og koret i øst. Det skulle være plass til de syke i kirkerommet. De spedalske holdt for eksempel til i annen etasje i langhuset, med åpning ut mot kirkerommet. I 1753 fikk kirken orgel over døren på nordsiden. Disse tingene ble fjernet på 1800-tallet, og kirken har vært en god del endret opp gjennom årene. Som mange andre steder har man imidlertid etterhvert forsøkt å restaurere kirken mer tilbake mot det opprinnelige. Kirken har 150 sitteplasser.

Altertavle og prekestol er trolig fra 1640-tallet og overtatt fra middelalderkirken. Prekestolen er skåret av Henrik Biltsnider og har paneler med bilder av de fire evangelistene, malt av trondheimsmaleren Johan Kontrafeier etter stikk av Georg Pencz. Med sin bruskbarokk er den et utpreget 1600-tallsarbeid, mens en inskripsjon foran trappen er fra 1700-tallet. Altertavlen er også skåret av Biltsnider. Både det nederste bildet, av nattverden, og det øverste bildet, av Jesu omskjæring, er malt av Kontrafeier etter Jan Muller og Hendrik Goltzius. Hovedbildet — av korsfestelsen — ble malt i 1830 av Gustav Adolph Lammers, som var prest her i 1827-35. Det sies at tilstrømningen til kirken økte så mye i Lammers’ tid at kirken i 1829 måtte få nytt galleri (med inngang utenfra, som ble revet noen år senere). Korskranken ble for øvrig fjernet på hans tid — og satt inn igjen i 1977. Lammers flyttet til Bamble i 1835 og tegnet kirken der. Han stod modell for Ibsens Brand.

Blant en rekke senere endringer kan nevnes panel i kirkeskipet fra 1971 og orgelgalleri i vest. Orgelet ble opprinnelig bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1841. Etter restaureringer ble det demontert i 1934, samtidig som prospektet ble behold og brukt til de neste to orglene, det første bygget av Brødrene Torkildsen. Det gamle orgelet ble solgt til Logtun kirke (Frosta kommune), men det ble aldri montert der. I stedet ble det liggende på lager til 2009, da orgelet ble restauret (og til dels rekonstruert). Dette ble markert med et arrangement i mars 2010.

Det kan legges til at Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken, hvorav flere interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

Alle bilder: Sofie Railo

Fra sentrumssiden

Fra Ilasiden

Fra fjordsiden

Skilt på veggen

Trondhjems Hospital

Skilt over døren til Trondhjems Hospital

Vår Frue kirke (Trondheim)

Vår Frue kirke i Trondheim er ved siden av Nidarosdomen byens eneste gjenværende middelalderkirke — av opprinnelig rundt femten. Kirken antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men dateringen virker usikker, og den feiret offisielt 800-årsjubileum i 2007. Før jubileet hadde byen et spleiselag for å sette kirken i stand til festen. Den er et kjært innslag i bybildet i Trondheim, og den skiller seg fra mange kirker ved at den er en åpen kirke, takket være et prosjekt i samarbeid med Kirkens bymisjon og mange frivillige.

Vi snakker om en langkirke i stein med vesttårn. Den het opprinnelig Mariakirken, men har siden 1400-tallet vært omtalt som Vår Frue kirke. Den har naturlig nok sett sin andel av branner, restaureringer og ombygginger. For eksempel ble kirken (i likhet med 90 % av byens bebyggelse) ødelagt i den store bybrannen i 1651, da bare murene stod tilbake. Likevel ble noe av inventaret reddet ut av påpasselige personer, og etterpå strømmet det inn gaver som gjorde at man kunne bygge opp igjen og innrede kirken. Dessverre brant kirken igjen i 1681 og 1708.

Opprinnelig var kirken noe kortere: fra koret og omtrent til der orgelgalleriet begynner, men den ble utvidet vestover, noe årstallet 1686 inne i tårnhallen vitner om. Byggingen av dagens tårn startet i 1739 (et tall som står under kongemonogrammet på utsiden) og pågikk til 1742. Da hadde det flatt tak, men dette ble endret i 1779, et årstall vi finner på vindfløyen. Nidarosdomen skal ha hatt et lignende spir på samme tid. Kirken har våpenhus i nord og sør, omtrent midt på skipet. De store nygotiske vinduene med teglsteinsinnramming stammer fra en restaurering i 1880-årene, og kalkpussen ble fjernet i 1950-årene.

Mye av det gamle barokk- og rokokkointeriøret ble fjernet ved restaureringen i 1880-årene, ledet av Christian Christie, som også arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Dette omfattet blant annet mange forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, og det hele fikk et nygotisk preg. Senere er det gjort endringer i 1906, i 1950-årene og altså til jubileet. Prekestolen fra 1771 (med bekroning fra Domkirkens prekestol fra 1738) kom på plass igjen ved restaureringen i 1950-årene, etter at den en stund hadde vært brukt som lysthus i en privathage.

Altertavlen her skal være Norges største. Den ble snekret av Heinrich Kühnemann til høyalteret i Nidarosdomen i 1744 og kom til Vår Frue i 1837, da stilen var gått noe av moten. Midtfeltet, som viser den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, ble malt av Johan Nicolai Scavenius, mens treskurden ble skåret av svenske
Jonas Granberg. Rundt tavlen er det en rekke figurer: Moses og Aron og fire dyder (Fides, Pietas, Spes og Caritas).

Et praktfullt innslag i kirken er barokkorgelet — eller fasaden til det. Opprinnelig ble det etter diverse viderverdigheter installert et barokkorgel fra Johann Daniel Busch i 1771, finansiert (delvis?) med testamentariske gaver fra byens rike og berømte kjøpann Thomas Angell. I 1922 ble orgelet byttet ut med et nytt orgel fra firmaet W. Sauer, men fasaden er beholdt som dekor. Orgelbyggeren Christian Scheffler restaurerte orgelet til det store jubileet, og det sies nå å være som nytt. Ellers er døpefonten (i Sunniva-kapellet på kirkens sørside) fra 1898, og dåpsfatet er fra 1694. Kirken har fem kirkeklokker, og i tårnet er det et elektronisk klokkespill. Under orgelgalleriet har kirken et brosteinsalter (det ligger et brosteinskors foran det) av Bodvar Schjelderup. Mye mer kunne nevnes om inventar og annet. Interesserte henvises til den detaljerte skildringen her.

Vår Frue kirke hadde en gang kirkegård. Forskjellige reguleringer gjorde at størrelsen varierte, men den ble etterhvert for liten for en sognekirke som omfattet over halvparten av byens befolkning. Fra 1820-tallet av fikk man bruke Domkirkegården. Siste begravelse ved Vår Frue skjedde på 1830-tallet, og i 1884 ble kirkegården nedlagt. Det går an å søke etter gravlagte hos DIS Norge. I dag benyttesTilfredshet kirkegård.

Trondheims to middelaldermenigheter er slått sammen. Søndagsgudstjenestene er i Nidarosdomen, mens denne åpne kirken er hverdagskirke.

Det ble utgitt to bøker i forbindelse med jubileet.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder fra området rundt kirken. Det er dessuten publisert flere bilder her i sonen: eksteriørbilder her og her, interiørbilder her og her.

Kilder og videre lesning:

  • Steinar Moen: Vår kirke (flyveblad til utdeling i kirken)

  • Wikipedia
  • Informasjon i forbindelse med jubileet
  • Trondheim kommune
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 268
  • Kirkesøk
  • Østein Ekroll og Rolf Grankvist (red.): Vår Frue kirke: 800 år i byens hjerte (Tapir forlag, 2007)
  • Knut Andresen: Fra soknekirke til sentrumskirke. Vår Frue kirke og sokn 1945-2007 (Tapir forlag, 2008)
  • Kirkens bymisjon om åpen kirke
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 50-51

Alternativ vinkel

Inne i tårnrommet

Prekestol

Leinstrand kirke

Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672-73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid.

Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783-84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, tidlig på 1900-tallet og i 1963-64. Den har rundt 200 plasser.

Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963-64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord.

Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Jakopsen Laulo etter Bertel Thorvaldsen. Veggmalerier er blitt overkalket eller overmalt i hvitt, og også inventar er blitt overmalt eller tatt ut av kirkerommet. I 1905 ble det flate taket over skipet revet opp og erstattet med hvelvet tak, og tårnet (eller takrytteren) ble revet og nytt tårn med ny tårnfot oppført i vest. Det var smalere enn i dag, og bilder av en hvitmalt kirke med smal tårnfot kan ses i boken om kirken fra 1993.

Så ble kirken restaurert i 1963-64 under ledelse av John Tverdahl. Under arbeidet ble innvendig og utvendig bordkledning fjernet, og kirken ble fotografert i detalj. I skipet — og utvendig — ble det lagt ny bordkledning. Blant mange detaljer og praktiske løsninger kan nevnes at det ble satt inn vinduer med antikkglass basert på de gamle vinduene, og inventar ble avlutet og fargerestaurert.

Noe av inventaret er like gammelt som kirken, men ikke alt dette er lenger i kirken. Den opprinnelige altertavlen ble laget av Marcus Nielsen Gram i 1673 og staffert av Niels Nielsen. Denne ble altså tatt ut av kirken i 1885 og befinner seg nå på Vitenskapsmuseet i Trondheim. I stedet står nevnte kristusstatue, som ble avlutet ved restaureringen på 1960-tallet, på alteret. Også andre ting av Gram og Nielsen er å finne på Vitenskapsmuseet, såsom en kordør.

Prekestolen står til høyre (sør) for korskillet, montert på hjørnet mellom koret og skipet. Den ble skåret av Ole Olsen Bildsneider i 1673 og malt og dekorert av Nils Nielsen (og finansiert av Peder Nielsen Støren og hustru). Stolen har evangelistfigurer og en sekskantet himling som er påført kongemonogram (Christian V) og årstallet 1673 samt en forgylt due (symbol for Den hellige ånd). Prekestolen ble som annet inventar fargerestaurert på 1960-tallet.

Olsen laget også døpefont til kirken i 1673, men denne er siden gått tapt. Dagens døpefont ble laget av brødrene Gunnar og Kåre Qvenild fra Heimdal i 1964. Den har form som et åttekantet beger på stett (fot), og på hver side er det tundbuede fyllinger. Et messingfat er fra 1689, men i stedet brukes dåpsfat og dåpskanne i sølv gitt av brødrene Sørnypan. Langt mer av inventar kunne nevnes, men vi skal nøye oss med et par ting. Et dommedagsbilde ble gitt i gave til kirken fra Peder Nilsen Støren og hans hustru Ane Danielsdatter i 1675. Dette befinner seg nå i Vitenskapsmuseet, men det henger en kopi i kirken. Kirken har også andre malerier, såsom et av bebudelsen som ble funnet igjen ved restaureringen.

Da kirken var ny, ble en av gamleklokkene støpt om med mer malm til en større. I 1832 ble det kjøpt en ny klokke, støpt av Fredrich Gedemark i Trondheim. Så i 1857 ble den minste av klokke skiftet ut med en støpt av Lars Rustad fra Ringsaker. I 1964 ble det installert et elektrisk klokkeringingsanlegg fra Olsen Nauen.

Kirken hadde et orgel fra Brødrene Torkildsen, fra 1951. Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som konkluderte med at Leinstrand hadde byens dårligste kirkeorgel, og det ble anbefalt skiftet ut umiddelbart. Allerede da boken om kirken ble utgitt i 1993, var orgelet konstatert å være dårlig, og Menighetsrådet ble sagt å ha oppnevnt et uvalg for å se på muligheten for nyinnkjøp. Innsamlingsaksjon til nytt orgel har pågått i en årrekke, med eget bankkontonummer gjengitt regelmessig i menighetsbladet. Det er også arrangert konserter til inntekt for nytt orgel, for eksempel med Iver Kleive og Trondheim gospelkor i Vår Frue kirke i november 2008 og en lokal konsert i Leinstrand i februar 2009. I desember 2009 installerte man som midlertidig løsning et digitalt orgel i kirken. Det gamle orgelet er fjernet, men fasaden står igjen og pipene er lagret med tanke på ev. gjenbruk.

Kirken er ellers omgitt av en kirkegård. Vest for kirken står det et gravkapell som ble tegnet av John Tverdahl og innviet i 1965.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Port

Vestportal

Gravkapell

Stavne kapell og kirkegård

Stavne kapell og kirkegård ligger i et stille område i Trondheim som stikker ut i Nidelva og er omgitt av jernbanelinjer på tre sider. Stavne gård (i dette tilfellet Stavne øvre) tilhørte Domkirkens sogneprestembede på 1600-tallet og ble etter diverse eierskifter solgt til Trondheim kommune i 1911. Mye av gårdens jorder er utlagt til gravplass, og denne har vært utvidet flere ganger (se f.eks. rapporter i forbindelse med grunnundersøkelser i 2001 og 2007).

Kirkegården ble anlagt og kapellet vigslet i 1916. Arkitekt var August Albertsen, og kapellet har 80 sitteplasser. Kapell og kirkegård tilhører Ilen menighet (hjemmeside her). Kirkegårdens størrelse oppgis i 1996-utgaven av Trondheim byleksikon til 30 dekar, men den er nok utvidet etter det.

Like øst for kapellet er en ganske stor samling britiske krigsgraver (Commonwealth War Graves) — hele 155, hvorav flere anonyme. Det er også et monument blant disse gravene. Tyskerne la dessuten rundt 1100 krigsgraver til kirkegården her under den annen verdenskrig, men disse er siden flyttet til Havstein krigskirkegård.

Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som betegnet orgelet i kapellet som et katastrofeområde. Kororgelet i Tiller kirke ble foreslått overført til Stavne, uten at undertegnede vet om det har skjedd.

Stavne gård er ellers litt av en historie. Bortsett fra at tyskerne brukte den som fangeleir for russiske krigsfanger under krigen, var gården i flere tiår skolehjem for gutter. Det er etterhvert rapportert om overgrep, og i Adresseavisen (som har skrevet om skolen her og her) karakteriseres den som «Norges verste tvangsskolehjem etter krigen». Det finnes en kommunal rapport her. I dag er bygget tilhold for Stavne Arbeid og Kompetanse, som driver med attføring og rehabilitering.

Gravsøk kan utføres fra denne siden.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Østfra

Vestfra

Krigsgraver

Anonym krigsgrav

Monument

Lademoen kirke

Lademoen kirke er Trondheims nest største kirke, bare overgått av Nidarosdomen. Den ligger i Lademoparken, mellom Innherredsveien og Mellomveien. Kirken ble tegnet av Ole Stein, mens Ingvald Alstad var utførende arkitekt. Den ble innviet 15. november 1905. Lademoen menighet ble formelt utskilt fra Bakke først i 1908. Kirken hadde opprinnelig 1054 sitteplasser, men har i dag rundt 500.

Merkelapper som nyromansk og jugendstil har vært brukt på denne kirken, som ble bygget omtrent samtidig med flere natursteinkirker i Oslo — også de med asymmetrisk plassert tårn. I Lademoens tilfelle er steinvalget granitt, som altså er grovt tilhugget (råkopp). Det vil si: Det er fasaden som er laget av dette. Inni er det tegl. Kirken er formelt en korskirke, men tverrskipene har ulik lengde, og tilbygg som kontorer og sakristier bryter også opp symmetrien.

Kirken måtte fundamenteres bedre og var stengt i 1954-56. Taket ble reparert i 1966, og i 1986 ble det gjort store endringer i interiøret. Det har vært indre og ytre vedlikehold på 2000-tallet.

Det sentrale inventaret er for en stor del opprinnelig, selv om kirkebenkene er byttet ut med stoler (plassert som om det dreier seg om en langkirke, altså alle i samme retning). Gabriel Kielland står bak altertavlen og glassmalerier. Førstnevnte har motivet Jesus og Emmausvandrerne. Glassmaleriene har forskjellige kristne symboler. Begge deler er fra 1905, i likhet med prekestol, døpefont (hugget av Ludvig Olsen i Domkirkens verksted) og kirkeklokker (to fra O. Olsen & Søn). Det er forøvrig et aleter også ved sørveggen — med krusifiks.

Orgelet ble bygget av Adolf Fosnæs i 1905 og er kandidat til tittelen Norges eldste bevarte orgel med penumatisk traktur. Det skal ha versert oppgraderingsplaner siden 1940-tallet, men til slutt brøt orgelet sammen og stod urørt i en årrekke, mens ryggpositivet ble bygget inn i et kororgel av Brødrene Torkildsen i 1985. Orgelet ble imidlertid restaurert av Theodor Zuber og gjeninnviet den 6. mars 2005. Likevel skrev Adresseavisen — visstnok i 2008 — om orgeltrøbbel, men det er muligens bare etterslep. I alle fall har ikke orgelet satt spor etter seg på nettet etter dette.

Kirkegården ligger et lite stykke øst for kirken (utover Innherredsveien).

I forbindelse med jubileet i 2005 ble det utgitt et jubileumsskrift, og det er også utgitt en rekke småskrifter om kirken og omgivelsene. Trondheim byarkiv har et par historiske bilder fra området.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Vestportal

Nordvinduer

Bakke kirke (Trondheim)

Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser — angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 — tre år etter kirkens innvielse — og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var — flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938-41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008.

Det er en staselig kirke innvendig. Svært slående er orgelet — som står på et galleri bak / over alteret og ikke på galleriet over inngangen — og fire søyler med marmorert maling. Det er ellers brukt marmoering i to sveip rundt kirkerommet: i orgelet / prekestolen / galleriene og nederst langs veggen. Kirkerommet har vært endret endel gjennom tidene, og dagens kirkerom er et resultat av arbeidet etter flyttingen, ledet av arkitektene Erling Krogseth og John Egil Tverdahl med Ola Seter som fargekonsulent.

Det første orgelet ble gitt i 1768 av Morten Simonsen Hoff, den berømte kjøpmann Thomas Angells mest betrodde tjener. Hoff kjøpte seg tittelen kammerråd, og fikk bygget mausoleum inntil nordveggen, nord for koret. Dette er nå borte, men kan ses på gamle bilder fra før flyttingen. Orgel har vært skiftet flere ganger, og dagens er tsjekkisk og fra 1971. Det er ifølge Adresseavisen ikke spesielt godt. Alterbildet under orgelet forestiller Jesus i Getsemane og ble malt av Gustav Adolph Lammers. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1971. Det finnes opptak av dem hos NRK. Flere opplysninger er å finne på menighetens nettsted.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken.

Kilder og videre lesning:

Trondheim metodistkirke

Trondheims metodistmenighet holder til her, i Krambugata 6. Kirken ble innviet i 1925, og altertavlen er fra 1929. Den ble malt av Oskar Hokstad og Ole Teien.

Flere opplysninger er å finne på menighetens eget nettsted.

Kirkebygg i Sør-Trøndelag

Agdenes kirke (Agdenes)
Aunegrenda kapell (Holtålen)
Austrått borgkapell (Ørland)
Bakke kirke (Trondheim)
Bakkestranden bedehus (nå Lademoen bydelshus; Trondheim)
Berg arbeidskirke (Trondheim)
Bjugn kirke (Bjugn)
Berkåk kirke (Rennebu)
Botnvika kirkegård (Hitra)
Brandsfjord kapell (Roan)
Bratsberg kirke (Trondheim)
Brekken kirke (Røros)
Budal kirke (Midtre Gauldal)
Buvik kirke (Skaun)
Byneset kirke (Trondheim)
Byåsen kirke (Trondheim)
Børsa kirke (Skaun): 1, 2, 3, 4
Charlottenlund kirke (Trondheim)
Dolm kirke (Hitra)
Drageid kapell (Osen)
Døves kirke (Trondheim)
Eidsmyra kirkegård (Hitra)
Erkebispegårdens kapell (Trondheim)
Fagerhaug kirke (Oppdal)
Faksvåg gravplass (Hitra)
Fillan kirke (Hitra)
Fjellseter kapell (Trondheim)
Flora kapell (Selbu)
Flå kirke (Melhus): 1, 2
Forsnes kapell (Hitra)
Frengen kirke (Rissa)
Froan kapell (Frøya)
Frøyas gravplasser (Frøya)
Geitastrand kirke (Orkdal): 1, 2
Glåmos kirke (Røros)
Den gode hyrdes kapell (Orkdal)
Grønnvollan gravplass (Hitra)
Hallaren kirke (Frøya): 1, 2
Haltdalen kirke (Holtålen): 1, 2
Haltdalen stavkirke, Sverresborg (Trondheim)
Haltdalen nye stavkirke, kopi (Holtålen)
Hasselvika kirke (Rissa)
Havstein kirke (Trondheim)
Hegvik kirke (Bjugn)
Heim kirke (Hemne)
Heimdal kirke (Trondheim)
Hemne kirke (Hemne): 1, 2, 3, 4, 5
Henriksøy gravplass (Hitra)
Hessdalen kirke (Holtålen)
Hitra kirke (Hitra)
Hitras gravplasser (Hitra)
Hitterdal kirke (Røros)
Hoeggen kirke (Trondheim)
Hommelvik kirke (Malvik)
Horg kirke (Melhus): 1, 2, 3, 4, 5
Hospitalskirken (Trondheim); flere bilder: 1, 2, 3
Hølonda kirke (Melhus)
Hådalen kirkegård (Røros)
Håvika gravplass (Frøya)
Ilen kirke (Trondheim): 1, 2
Ilen kirkegård (Trondheim)
Ingdalen kapell (Agdenes): 1, 2
Innset kirke (Rennebu)
Jøssund kirke (Bjugn)
Klæbu kirke (Klæbu)
Kolbrandstad stavkirke (Melhus)
Kolstad kirke (Trondheim)
Kveldsro gravplass (Frøya)
Kvenvær kirke (Hitra)
Lade kirke (Trondheim): 1, 2
Lademoen kirke (Trondheim); flere bilder: 1
Leinstrand kirke (Trondheim); flere bilder: 1
Leira kapell (Trondheim)
Lensvik kirke (Agdenes)
Lo kirke, Sverresborg (Trondheim)
Loknes (Lokknessa) gravplass (Frøya)
Løkken kirke (Meldal): 1, 2
Lønset kirke (Oppdal)
Malvik kirke (Malvik)
Meldal kirke (Meldal)
Melhus kirke (Melhus)
St. Mikaels kapell (Oppdal)
Moe kirke (Orkdal)
Mostadmark kapell (Malvik)
Måøy kapell (Frøya)
Nerskogen kapell (Rennebu)
Nes kirke (Bjugn)
Nidaros domkirke (Trondheim) 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; Erkebispegården
Nordbotn kirke (Hitra): 1, 2
Nordhammarvik gravplass (Frøya)
St. Olav katolske domkirke (Trondheim)
Oppdal baptistkirke (Oppdal)
Oppdal kirke (Oppdal): 1, 2, 3
Oppdal Kristne Senter (Oppdal)
Orkanger kirke (Orkdal)
Orkdal kirke (Orkdal): 1, 2
Osen kirke (Osen)
Peder Hiorts kapell (Røros)
Ramsvik kirke (Rissa)
Ranheim kirke (Trondheim)
Rein kirke (Rissa)
Rennebu kirke (Rennebu): 1, 2
Rissa kirke (Rissa)
Roan kirke (Roan)
Rosenborg kapell (i Bakklandet menighets omsorgssenter; Trondheim)
Rottem kirkegård (Snillfjord)
Røros fjellkirke (Røros)
Røros kapell (Røros): 1, 2
Røros kirke (Røros): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; interiør
Rørøy gravplass (Hitra)
Sandstad kirke (Hitra)
Selbu kirke (Selbu)
Selbustrand kirke (Selbu)
Setervollen gamle kirkegård (Frøya)
Singsås kirke (Midtre Gauldal)
Singsås stavkirke (Midtre Gauldal)
Sistranda gravplass (Frøya)
Skaun kirke (Skaun)
Sletta kirke (Frøya): 1, 2
Snillfjord kirke (Snillfjord): 1, 2
Soknedal kirke (Midtre Gauldal): 1, 2, 3, 4, 5
Stadsbygd kirke (Rissa)
Stavne kapell og kirkegård (Trondheim)
Stoksund kirke (Åfjord)
Storfosna kirke (Ørland)
Straumøy gravplass (Hitra)
Strinda kirke (Trondheim)
Strindheim kirke (Trondheim)
Stugudal kapell (Tydal)
Støren kirke (Midtre Gauldal); flere bilder: 1
Sula kapell (Frøya)
Sverresborg kirke (Trondheim)
Sæter bedehuskapell (Osen)
Søvasskjølen fjellkirke (Orkdal)
Tarva kapell (Bjugn)
Tempe kirke (Trondheim)
Tilfredshet kapell (Trondheim)
Tiller kirke (Trondheim)
Titran kapell (Frøya): 1, 2
Trondheim adventkirke (Trondheim)
Trondheim baptistkirke (Trondheim)
Trondheim frikirke (Trondheim)
Trondheim metodistkirke (Trondheim)
Tydal kirke (Tydal)
Vassfjellkapellet (Klæbu)
Ven kirkegård (Snillfjord)
Verøy gravplass (Frøya)
Vinje kirke (Hemne)
Vågan gravplass (Frøya)
Vår Frue kirke (Trondheim); flere bilder: 1, 2, 3; kirkerom, altertavle
Ørland kirke (Ørland)
Åfjord kirke (Åfjord)
Ålen kirke (Holtålen): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse