Viser arkivet for stikkord tostrup

Sørum kirke

Sørum kirke feiret 800-årsjubileum i 1966. Dateringen bygger på Snorres skilding i Magnus Erlingssons saga av en tildragelse der Erling Jarl var i messe og noen av hans menn ble lurt i bakhold. Ut fra mureteknikken antydes det derimot i kirkens jubileumshefte at dagens kirke kan være fra første halvdel av 1200-tallet. Samtidig sies det at det trolig har vært kirke i Sørum allerede på 1000-tallet. Sørum var en av tre tridjungskirker eller fylkeskirker på Romerike (sammen med Nes og Ullensaker). De ble bekostet av kongen, mens menighetene måtte sørge for sognekirkene ellers. Huseby, som antas å ha vært krongods, ble prestegård.

Selv om det har vært gjort endringer, fremstår kirken fortsatt som en middelalderkirke. Den var viet til Peter og Paulus på st. Blasii dag (3. februar), og den ble solgt på auksjonen i 1723 og igjen i 1765 før den havnet på allmuens hender i 1825. Vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein med 310 plasser (ifølge Kirkesøk). Det dreier seg mest om relativt lokal bruddstein av granitt og gneis, med kalkstein langveisfra til hjørner og portaler. Skipet er rektangulært og relativt langt, mens koret er lavere, smalere og kortere. Sakristier ble bygget nord og sør for koret på 1800-tallet, mens dagens sakrsistibygg, som er på nordsiden, er fra 1953 og har rom til både prest og dåpsbarn.

Kirkerommet var tidligere mer lukket og mørkt enn i dag. Koråpningen skal ha vært bare tre alen bred (ca. 185 cm), mens den i dag er på 4,4 meter. Det var få og små vinduer: to i skipets sørvegg, ett i korets sørvegg og ett mot øst. Sistnevntes form er bevart (det er blitt dekket av altertavlen), mens de andre er blitt utvidet. Takrytteren med kirkeklokkene skal ha vært der i minst 400 år, skjønt det er usikkert når den stammer fra. Inngangene har opprinnelig plassering, men bare den i vest har sin opprinnelige form. Selve døren der er skiftet ut (og hengslet om fra innovervendende til utovervendende), men smijernsdørringen og gangjernene er overført. Det skal tidligere ha vært våpenhus eller bislag ved sørportalen. Gjennom den ble koner som gikk til kirke første gang etter en fødsel, ført inn i kirken av presten.

Interiøret har vært endret en god del gjennom tidene. Mye ble fornyet på midten av 1800-tallet, blant annet med galleri langs skipets vest- og nordvegg, og i 1931 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Benkevangene fikk da sitt nåværende utseende, og interiørfargene ble endret.

Alteret er fra ca. 1600. Altertavlen antas å være skåret av Torsten Hoff. Den ble staffert i 1733, og har kjente motiver som nattverden, korsfestelsen og den oppstandne Kristus, innrammet i akantus og med givernes navn påført.

Prekestolen antas å være fra rundt 1600. Den har ganske typisk renessansedekor, som er blitt restaurert etter at stolen var blitt overmalt både i barokken og på 1800-tallet. Evangelistene er avbildet i storfeltene, og året for stafferingen er 1606.

Døpefonten i kleberstein er fra første halvdel 1200-tallet, kirkens eldste inventarstykke. Den var overmalt, men ble restaurert av Domenico Erdmann i 1931. I 1733 fikk den en himling som trolig ble skåret av Torsten Hoff, og som nå befinner seg på Folkemuseet. Det sies at den skjemmes av overmaling. Det finnes et dåpsfat fra det sørlige Tyskland fra 1500-tallet som ble forært kirken i 1685, samt to nyere dåpsfat, ett fra Tostrup (Christiania) og ett fra Th. Martinsen (Tønsberg). Eldre litteratur omtaler også et dåpshus som skal ha stått nederst ved kirkedøren, slik skikken en gang var.

Av annet gammelt inventar kan nevnes en stol fra 1600-tallet, en almissetavle fra 1782 og noe kirkesølv fra 1700-tallet. Litteraturen omtaler også eldre kirkesølv som har vært i kirken.

Kirken har hatt flere orgler. Dagens orgel har 16 stemmer og er fra 1965, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De tre kirkeklokkene er av ulik alder og temmelig gamle. Den eldste antas å være helt fra 1200-tallet. En annen er fra 1701 og skal ha vært støpt på kirkegården. Den tredje er fra 1829, støpt av Knud Schmidt i Christiania.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av en mur av naturstein, bortsett fra i vest. Nordøst for kirken står et gravkapell i pusset tegl tegnet av Ole Stein og oppført i 1934. Kirkegården har en rekke interessante gravminner, hvorav det mest berømte er et middelaldergravmæle i stein med to hjulkors. Det står nå på sørsiden av koret. Det finnes en rekke monumenter med støpejernplater fra 1800-tallet samt noen støpejernskors. De som studerer lokal bygdehistorie, kan nok finne mye interessant her. På kirkebakken står dessuten et krigsminnesmerke. Prestegården ligger noen hundre meter unna, på den andre siden av fylkesvei 171.

Ellers har det eksistert flere andre kirker i Sørum. Blaker og Sørum historielag har en samleside om dette, og «Norges kirker» har oppslag for hver av dem: Skea, Asak og Refsum.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 152-160 (også her)

  • Sigrid og Håkon Christie: Sørum kirke, en historikk (Hefte utgitt av Sørum menighetsråd til kirkens 800-årsjubileum 4. september 1966; som en utvidet utgave av stoffet i «Norges kirker»)
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 658
  • Kirkesøk
  • Sørum prestegjeld

Grønland kirke

Et av de mest berømte radarpar i norsk arkitekturhistorie er Schirmer og von Hanno. Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno samarbeidet med den eldre og mer erfarne Heinrich Ernst Schirmer på mange prosjekter, deriblant flere kirker. Men med Grønland kirke tok det slutt. Begge sendte inn forslag i arkitektkonkurransen, og von Hanno vant.

Von Hanno tegnet for øvrig også skole, brannstasjon og politistasjon, som sammen med kirken utgjør en enhetlig bygningsgruppe i en bydel som nettopp (1859) var blitt innlemmet i Christiania. Grønland prestegjeld ble opprettet i 1861. En stund ble det vurdert å utvide Oslo kirke (nå Gamlebyen), men i 1864 bestemte man seg for å kjøpe opp tomter i området til disse bygningene. Nærmest kirken, rett vest for den, ligger den nå nedlagte brannstasjonen, som er brannmuseum. Før kirken stod klar, ble Oslo kirke brukt som interimskirke.

Grønland kirke ble innviet av biskopen den 3. mars 1869. Det er en nyromansk langkirke i upusset tegl. Den hadde opprinnelig 1380 plasser, men dette er siden redusert til ca. 800, ifølge Kirkesøk. Kirken dominerer sine omgivelser, er relativt godt synlig på avstand selv i dag og kalles iblant «Østkantens katedral». Dens visstnok tunge og massive utseende var omdiskutert fra første stund.

Interiør og inventar var ikke spesielt fint i begynnelsen, men det har vært arbeidet mye med kirkens utsmykning siden den tid. Både døråpninger, vindusåpninger og korbue er rundbuet. I skipet er det gallerier langs tre vegger, og søylerader skiller sideskipene fra hovedskipet. Interiørfargene ble satt av Odd Helland i 1969 og skal være lysere enn de tidligere fargene.

De tre kirkeklokkene er fra da kirken var ny. Det gjelder også glassmaleriene i fem vinduer i korets apsis. Ellers er alteret blitt endret og restaurert i forhold til det opprinnelige. Det ble utsmykket med to treskulpturer av Thorleif Sohlberg i 1939, men fremstår nå med et enkelt kors. Ifølge boken «Oslos kirker» fikk kirken i 1939 også nye stoler i koret, skåret i eik. Prekestolen ser ut til å være i eik, men det er ukjent for undertegnede om den er fra samme anledning. Kirken fikk i 1949 nye benker og nytt lysanlegg. På 1950-tallet fikk den nytt kirkesølv fra Tostrup. Kirken overtok i sin tid et Walcker-orgel etter Johannes kirke. Det ble i sin tid visstnok utbedret og modernisert, men er i dag ikke spillbart, og i kirken brukes et digitalt orgel. Kirken ble restaurert i 1988, og også på 2010-tallet foreligger planer om oppussing, restaurering og utvidelse.

Det finnes en rekke interiørbilder her og her, og enkelte lar seg oppdrive ved billedsøk på Google, Flickr eller andre steder.

Det har vært et par småkirkemenigheter under Grønland sogn. Vaterland småkirke ble revet (og sognet innlemmet i Grønland) i 1959. Tøyen småkirkesogn ble innlemmet i Grønland i 1984 og bygget overtatt av Kirkens bymisjon. I 2012 ble Grønland og Gamlebyen menigheter slått sammen til én med Grønland som kirke.

Vis-à-vis Grønland kirke, på den andre siden av Grønlandsleiret (i nr. 41), ligger Grønland menighetshus. Det ble tegnet av Ove Ekman og oppført i 1911-13. Dessverre er det skjemmet av takutspring i første etasje. Det finnes ellers administrasjonslokaler for kirken i Gamle Oslo bydel ved siden av en storkiosk i Grønlandsleiret 31, også dette vis-à-vis kirken.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser skjer i Gamlebyen gravlund eller som urnegraver på Østre gravlund. Menighetshuset leies ut til en kongolesisk menighet og til Christ Embassy International.

Kilder og videre lesning:

Grønland menighetshus

Kirkene i Gamle Oslo

Sett fra Middelalderparken

Annonse