Viser arkivet for stikkord tolga

Os kirke (Østerdalen)

Tynset prestegjeld ble delt i 1735, og Os ble anneks under Tolga. Først i 1982 ble Os utskilt som eget prestegjeld, etter at Os kommune var blitt utskilt i 1926. Før det kom kirke på Os, reiste folk her til Ålen kirke og senere til Vingelen kirke. Dagens kirke er stedets tredje. Den første kirken fikk altertavle i 1638. Kirken sies å ha vært liten og gravplassen uegnet, og kirken ble heller ikke særlig gammel. Ny kirke, Vår Frelsers kirke, ble oppført i 1703 på dagens kirkested og innviet 2. februar 1704 av prost Hannibal Knutsen Hammer. Det var en korskirke i tre der sakristiet ble laget av den gamle kirken. Kirken var bordkledd og spontekket. Altertavlen herfra (av Peter Andersen Lillie) er i dag å finne på Glomdalsmuseet. Lesepulten sies å være i god stand fortsatt. En rekke dører fra de lukkede kirkebenkene skal fortsatt være å finne på gårder i bygda (dessuten ble seks stykker sendt til Folkemuseet). Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt søndag 16. mars 1862, og dagen etter ble inventaret og løse deler som vinduer, dører osv. solgt på auksjon. Jubileumsheftet for kirken inneholder en fortegnelse fra 1980 over hvor en rekke av disse sakene befinner (eller befant) seg.

Dagens Os kirke ble tegnet av P.H. Holtermann, og byggmester var Jon Eriksen Berg. Kirken ble innviet den 30. september 1862, og det er en tømret korskirke med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og den har kor i østre korsarm med sakristi(er) i forlengelsen. Videre er det orgelgalleri i vest og gallerier også i nordre og søndre korsarm.

Ifølge jubileumsheftet brant kirken i 1940, uten at det fremgår hvor alvorlige skadene var. Kirken ble omfattende reparert i 1952-54 og restaurert til hundreårsjubileet i 1962. Taket ble tekket om i 1980-82, og det er grunn til å tro at det også senere har vært betydelige reparasjoner. En tilstandsanalyse fra 2008 vitner om store vedlikeholdsbehov, og i 2010-12 foregår det omfattende restaureringsarbeider i kirken, slik det fremgår av menighetsbladet og bildene her.

Kirken fikk nytt inventar til innvielsen i 1862, men noe av det gamle er siden sporet opp igjen. Altertavlen har et oppstandelsesbilde som er malt av Waldemar Wilberg. I tillegg finnes ifølge kirkeleksikonet deler av en altertavle fra 1638. Det ser ut til å være denne som henger på korveggen til venstre for alterpartiet. Maleriet i hovedfeltet i midten avbilder korsfestelsen og er omgitt av figurer av Moses og Aron. Toppstykket mangler, men har ifølge jubileumsheftet fra 1987 vært rapportert observert solgt til en oppkjøper for Nordiska museet i Stockholm, uten at det har latt seg oppspore.

Prekestolen fra 1862 er laget av Hans Jonsen og Hans Estensen. Den står i høyre del av den tredelte korbuen og har oppgang fra koret. Deler av den gamle prekestolen fra 1600-tallet ble siden sporet opp og i første omgang lagt på kirkeloftet. Etter en foreløbig restaurering kom stolen på plass i bårehuset i 1986.

Døpefonten står på motsatt side av korbuen, men er ikke nærmere omtalt i jubileumsheftet eller kirkeleksikonet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1865, bygget av Johannes Malmquist. I 1912 ble det flyttet til Narbuvoll kirke, og man installerte et seks stemmers orgel fra Olsen og Jørgensen. Dagens orgel er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 1. desember 1974. Det har tolv stemmer, hvorav fem er gjenbrukt fra Olsen og Jørgensen-orgelet, og fronten er også beholdt. Etter at gamleorgelet (Malmquist) hadde gjort tjeneste i Narbuvoll og ble skiftet ut, ble det satt i stand igjen av Jørgensen og brukt på Skui skole i Bærum, men så fant østerdølene ut at de ville bringe orgelet hjem til bygda igjen, og kjøpte det tilbake. Orgelet ble plassert på sørgalleriet, der det fortsatt står, men stemmingen holdt bare gjennom innvielseskonserten i februar 1981 eller knapt nok det. Det fortelles i jubileumsheftet fra 1987 at det ikke er brukt siden.

Begge de to kirkeklokkene er støpt i Amsterdam, den minste i 1733 og den største i 1746. Tidligere fantes det en tredje klokke fra 1698, men denne ble i 1839 solgt til Bardu kirke, der den fortsatt skal være i bruk.

Kirken har ellers noe gammelt kirkesølv samt alterduker fra 1703. I de senere år (2008-2010) har det kommet til kirketekstiler laget av Borgny Svalastog.

Kirkegården ble anlagt i 1704, først som en halvsirkel på sørsiden av kirken. Den er siden utvidet flere ganger. En gammel kirkestue ble revet i 1955, og i 1958 stod det klart et nytt bygg med både bårerom og kirkestue. Huset, som ligger på vestsiden av fylkesvei 531, viste seg etterhvert å være utilstrekkelig, men trafikkforholdene gjorde det vanskelig å utvide. Etter mye om og men ble nytt bårehus oppført på nordvestsiden av kirken og tatt i bruk i oktober 1984. Det er parkeringsplass vest for kirken.

I 2012 feirer både Os kirke og Narbuvoll kirke 150-årsjubileum, og i tillegg til at kirkene settes i stand, planlegges det et jubileumshefte, slik det også ble utgitt til jubileene i 1987 og 1962.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Tolga kirke

Tolga formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837, men det ble bygget smeltehytte på stedet under Røros kobberverk i 1660-årene, og Tolga har hatt kirke siden 1688, etter at folk tidligere hadde gått til kirke i Vingelen. Tolgas første kirke var 18 alen lang og 12 alen bred. Den fikk tårn i 1703, altertavle, prekestol og døpefont ble ferdigstilt i 1705, sakristi ble bygget i 1712 og staffert i 1729, og spontekking ble gjort i 1730-32. Mye av inventaret ble gitt som gaver, og noe av det er bragt videre til dagens kirke, så som døpefonten, fire evangelistbilder fra prekestolen (malt av Peter Lillie) , en kirkeklokke, en messehagel fra 1710 og et antependium fra 1740.

Dagens Tolga kirke er en åttekantet laftet kirke med sentraltårn. Byggmester var John Eriksen Berg, og kirken ble innviet den 15. november 1840, etter at gamlekirken var blitt revet i mars. Kirken er i sitt ytre ikke helt ulik Åmot kirke i Nord-Torpa og gamle Hunn kirke (på Gjøvik, revet 1881), men med sine 400 plasser er den noe mindre enn Åmot, selv om begge har gallerier i to etasjer. Kirken er innredet som en langkirke med kor i østenden, et to etasjers sakristiutbygg øst for det og våpenhus i to etasjer i vest. Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger, ikke minst i 1962-65, da man prøvde å tilbakeføre den mest mulig til opprinnelig utseende. Malte tømmervegger ble avlutet (for hvit oljemaling fra 1924), og den gamle altertavlen ble tatt i bruk igjen, for å nevne et par eksempler.

Kirkens altertavle ble malt av Kristoffer Guldbrandsen i 1870-årene og viser korsfestelsen. 17. mai 1922 ble en ny altertavle innviet, med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Rasmus Strømme etter tysk forbilde. Senere er altså Guldbrandsens tavle gjeninnsatt. I 1909 ble for øvrig altertavlen fra gamlekirken hengt opp i sakristiet, og samme sted anbragte man den gamle alterringen, døpefonten, bedeskammelen og prekestolen.

Det bør muligens presiseres at kirken har prekestolalter — muligens det siste i sitt slag. Det finnes slike prekestolaltre i en rekke empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, men rundt 1840 var de gått av moten. Prekestolen befinner seg over alterbildet i høyde med første galleri og med inngang fra dette. I tillegg er det en enkel prekestol samt en lesepult nede på kirkegulvet. Kirken overtok gamlekirkens døpefont i tre fra 1704, men i 1909 tok man i bruk en ny døpefont i hvit marmor som var gitt i gave. Begge ser ut til å stå i kirkerommet, med marmorfonten lengst bak i hjørnet. Døpefatet i sølv ble gitt i gave i 1958.

På orgelgalleriet i vest har kirken et Snertingdalorgel fra 1974, og av kirkeklokkene er den ene fra 1725, den andre fra 1898 (fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi).

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet flere ganger, senest i 1966. Bårerom («likkjeller») under kirken ble tatt i bruk i 1954. Nedgangen ses som en kjellerlem ved sakristiet.

Det var bispevisitas i Tolga i mai 2010. Menighetsbladet «Kirkehilsen» kan leses her.

Foruten på bildene her kan kirkerommet beundres på dette panoramabildet.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Kirkegårdsport

Nedgang til bårerom

Kirkerom

Prekestolalter

Prekestol og lesepult på kirkegulvet

Døpefont

Døpefont

Benker

Orgelgalleri

Orgel

Utgang

Vingelen kirke

Dagens kirke er den tredje i Vingelen. Den første stod på Persjordet, der det i dag er en gård, og skal ha vært en enskipet stavkirke. Den ble antageligvis revet like etter at kirke nummer to, Trefoldighetskirken, ble fullført i 1653. Denne var en langkirke med takrytter med et høyt og slankt spir med løkkuppel, og den stod på det som nå er kjent som den gamle kirkegården. Den ble revet i 1882, etter at dagens kirke stod klar.

Dagens kirke er en laftet langkirke med galleri og 300 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, og byggmester var Hans Johnsen. Det sies at sistnevnte ikke fulgte arkitektens planer til punkt og prikke. Kirken ble bygget svært raskt og ble innviet den 17. november 1880 (et år vi finner igjen på spirets vindfløy). Stilen kan vel sies å være nygotisk mot sveitserstil. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst. Ved inngangen er det tårn (med våpenhus i tårnfoten) omgitt av trappehus, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken har utvendig panel. Taket er tekket med skifer, unntatt tårnet, som er spontekket.

Innvendig er koret bordkledt, mens skipet har bare (men malte) tømmerstokker. Man får inntrykk av at utsmykningen var sparsommelig i begynnelsen, i pakt med tidsånden. I 1926 ble kirken dekorert innvendig av Ragnvald Einbu. Han malte det meste av koret (unntatt selve altertavlen), prekestol med oppgang, veggen mellom skipet og koret, orgelgalleriets brystning, deler av taket samt listverket i skipet. Det dreier seg om både figurative bilder og ren fargedekor. Det ville gå for langt å beskrive alt her, men vi kan nevne at prekestolens speilfelt har bilder av de fire evangelistene med deres attributter. Har jeg forstått rett, skal dette være kopiert etter gamlekirkens prekestol. På oppgangen ser vi 1) Jona(s) som går i land, 2) Samson som river i stykker løven, 3) speidere som vender tilbake med en drueklase og 4) Elias’ himmelfart — etter motiver i en gammel billedbibel.

Over korbuen ser vi Jesus i Getsemane mens disiplene sover. På venstresiden ser vi Kain som ofrer, og over det Emmausvandrerne. På høyresiden er motivene Abels offer og Jesus i samtale med Marta og Maria. Trefoldighetskirken, stedets forrige kirke, er ellers blant motivene i Einbus dekorasjoner, og det henger en modell av den på veggen i kirken.

Den første altertavlen (som sies å befinne seg bak den nye) hadde et delvis forgylt kors mot svart bakgrunn. Ny altertavle ble malt av Olga Gundersen og innviet 2. januar 1921. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.

Døpefonten ser ut til å være en dreid font fra 1807 (formodentlig malt av Einbu). Til den hører et dåpsfat fra 1880 samt en dåpskanne, begge av messing. Kirken har et Snertingdalorgel fra 1964 på galleriet innenfor inngangen, og de to kirkeklokkene er begge nederlandske, støpt av Nicolaus Derrick i 1752 (Vesleklokka) og 1756 (Storklokka). Blant andre ting som kan nevnes, er et vakkert låsbeslag fra 1928.

Tidligere ble endel inventar fra gamlekirken oppbevart inne i dagens kirke, deriblant flere gjenstander fra middelalderen. Dette er imidlertid overført til Vingelen kirke- og skolemuseum, som er like ved siden av kirken.

I kirkens tidlige tid fortsatte man å bruke den gamle kirkegården, og først i 1902 ble den nye kirkegården innviet etter å ha blitt opparbeidet i tre etapper. Den er siden blitt utvidet et par ganger, og den er omgitt av en kantmur. Det var bispevisitas i Tolga kommune i mai 2010, der det ble påpekt behov for å sette i stand muren og uttrykt ønske om bevaring av den gamle kirkegården. Ved parkeringsplassen står en kirkestue som også ineholder bårerom.

Menighetsbladet «Kirkehilsen» kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Holøydalen kirke

Arbeid for kirke i Holøydalen eller Øversjødalen (Tolga kommune) begynte på 1840-tallet og var begrunnet med lang kirkevei (vel fire mil til Tolga). Det tok imidlertid tid å få støtte for saken, og i mellomtiden vurderte man å kjøpe Trefoldighetskirken, gamlekirken i Vingelen (der det ble bygget ny kirke i 1880), for så å gjenoppføre den på stedet. Det ble det ikke noe av, men 8. november 1892 ble det innviet kirkegård på Jordsmoen, som er det lokale kirkestedet. Et klokektårn ble oppført, og i 1894 ble det innkjøpt en klokke fra O. Olsen & Søn. Så ble det oppført kapell, som ble innviet den 8. juli 1908. Det tituleres nå som kirke og har eget sogn (egen menighet).

Holøydalen kirke er en laftet langkirke med 140 plasser, ifølge kommunens kirkelige fellesråd. (Kirkeleksikonet og Wikipedia sier 300, men det virker overdrevet.) Kirken ble tegnet av Victor Nordan og er ikke helt ulik den nesten samtidige Plassen kirke, som også er tegnet av Nordan, skjønt tårnkontruksjonen er litt forskjellig: Her er det åpenbart en takrytter, og det er våpenhus vest for skipet. (Også med nærliggende Hodalen og Sømådal kirker er det slående likhetstrekk.) Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Det er sakristi på sørsiden av koret. Orienteringen er fra sørvest til nordøst.

Det har vært gjort om noe på kirken etter innvielsen. På gamle bilder er korets tømmervegger bare, og det er tre vinduer (visstnok ikke opprinnelige) i fondveggen og en annen altertavle enn i dag: et fotografi av Axel Enders «Tre kvinner ved graven». Senere er korvinduene tettet igjen og korets innervegger kledd med panel. Ellers i kirken er tømmerveggene bare.

Kirken innvendig bærer tydelig preg av Søren Steen-Johnsens dekorasjoner, som er utført i flere omganger. Han laget altertavlen, med bilde av den gode hyrde, i 1949. På bildet er Jesus omgitt av både sauer og barn, så bibelhistorisk sett er det vel to motiver som er kombinert i ett. De avbildede barna skal være kunstnerens egne.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1908, men den ble dekorert av Steen-Johnsen i 1952. På fyllinger med rundbuer har han malt de fire evangelistene med tradisjonelle attributter. Den som kan sin ikonografi, vil se hvem som er hvem.

I forbindelse med kirkens femtiårsjubileum malte Steen-Johnsen kortaket. Her skildres Kristi himmelfart: Vi ser Kristus foran en stor skyformasjon (som en stor glorie), og disippelskaren står på berget nedenunder. Mellom dem er en regnbue. På orgelgalleriets brystning har Steen-Johsen malt syv motiver fra Jesu liv. Fra venstre til høyre dreier det seg om kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus som tolvåring i tempelet, Bergprekenen (midtbildet, vendt mot alteret), de første disiplene (Peter og Andreas på Genesaretsjøen, der Jesus sier «Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere», jf. Matt. 4.19), inntoget i Jerusalem og bønnen i Getsemane. Blant Steen-Johnsens bilder ser det karakteristisk nok ikke ut til å være noe korsfestelsesbilde. For øvrig stod Steen-Johnsen til femtiårsjubileet også for annen maling enn rene bilder, idet han malte tak, benker og orgelfasade.

Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1908. Den står inne i koret, like ved oppgangen til preksetolen (på nordsiden, mens det er en lesepult i sørkant av korbuen).

Orgelet på galleriet i vest (eller sørvest) er blant de eldste som fortsatt er i bruk i norske kirker. Det ble laget av Peter Adolph Albrechtsen i 1847 og ble kjøpt fra Hurdal i 1956. I 2007 ble det restaurert av orgelbygger Johannes Buder i Bergen. Orgelet ble da snudd slik at organisten har det mellom seg og kirkerommet, og orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, slik at Steen-Johsens bilder ble flyttet ca. 60 cm innover i rommet. Orgelet sies å være kirkens tredje. Kirkens ene klokke er støpt i Norge i 1908. Det finnes et par interiørbilder på Kirkenorge.no.

Kirkegården ble utvidet i 1933 og 1973, og det har vært arbeidet endel med kirkegården på 1990-tallet.

Kirken feiret hundreårsjubileum i 2008, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok. Det var bispevisitas her i mai 2010. Menighetsbladet «Kirkehilsen» kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Hodalen kirke

Det ble innviet kirkegård i Hodalen (Tolga kommune i Nord-Østerdal) i 1899 (et tall vi finner på vindfløyen som nå står på kirkespiret). I løpet av 1920-årene ble det samlet inn penger og arbeidet for å få bygget kirke. Kirken ble laftet i Sømådalen i 1932 og innviet i Hodalen i 1934. Det er en langkirke med 200 plasser tegnet av Andreas Sandmæl. Det sies at innvielsen ble overført på radio, og kirken (som da ble titulert som kapell) ligger i naturskjønne omgivelser med en viss vegetasjon på kirkegården. Kirken har galleri i vest (eller nordvest).

Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlens omramming er laget av Hans Trøan, og bildet ble malt av Ottar Sandmæl i 1934. Det viser den gode hyrde. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et elektronisk De-Reaux-orgel fra 1976 med 32 stemmer, og kirkeklokken er fra 1707, støpt av Jon Albert De Grave. Bak kirken står et hus som tidligere ble brukt i forbindelse med begravelser.

Det var bispevisitas i Tolga kommune i mai 2010. Det er nylig utgitt en bok om kirken, men undertegnede har ennå ikke hatt anledning til å studere den. Kirken brukes iblant til konserter, og den er gjerne åpen for besøkende i uken rundt olsok.

Menighetsbladet «Kirkehilsen» kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse