Viser arkivet for stikkord tinn

Rjukan kirke

I dag er Rjukan det selvfølgelige sentrum i Tinn kommune med over halvparten av kommunens innbyggere, selv lenge etter at storhetstiden som industriby er over og folketallet har gått drastisk tilbake. Går vi litt tilbake i historien, ser vi at det har kommet og gått relativt raskt. Vi skal ikke ta alle detaljene her, men en av de fascinerende sidene ved byen er at fremstår som nokså enhetlig utformet. Kirkemessig var Atrå i sin tid hovedsogn i Tinn prestegjeld, som i 1948 ble delt, idet Rjukan ble hovedsogn i et nytt prestegjeld med Dal som anneks. Stedet har hatt kirke i knapt hundre år, men de årene har vært relativt dramatiske.

Arbeidet for kirke i det fremvoksende Rjukan tok til i 1911, og året etter ble det avholdt en lukket arkitektkonkurranse med tre deltagere. Den ble vunnet av brødrene Carl og Jørgen Berner. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres ved torget, men den endte opp på eiendommen Einungsdalen ved Ingolfsland. Selv om Den første verdenskrig bød på visse hindringer, ble kirken innviet den 21. desember 1915 som korskirke i naturstein og med tårn ved inngangen i sørvest.

Denne kirken har vært utsatt for litt av hvert. I slutten av juni 1927 var det striregn i et par uker i området. Oversvømmelser og ras gjorde at hele Rjukan så ut som en slagmark, det var dødsulykker, og prestegården raste sammen (men prestefamilien var evakuert) i et skred som også førte jord og stein langt oppover kirkeveggene. Den 26. mars 1953 raste takhimlingen ned i kirken. Til alt hell var kirken tom da det skjedde. Den var deretter stengt i flere måneder mens taket ble reparert. I februar 1965, mens innspillingen av Heroes of Telemark pågikk, tok det fyr på galleriet. Man trodde at brannen var slukket, men den blusset opp igjen etter at brannvesenet dro, og alt brennbart materiale i kirken brant, slik at bare murene stod igjen.

Asbjørn Stein fikk arkitektoppdraget med gjenoppbyggingen. Tårnet var sterkt varmeskadet og måtte for en stor del bygges på nytt, men ellers ble det meste av murene gjenbrukt, og kirken fikk i bunn og grunn det samme ytre. Innmaten ble imidlertid ganske annerledes, idet man benyttet anledningen til å gjøre kirken om til en arbeidskirke med 350 sitteplasser som stod klar i 1968 (innviet 28. april). Tidligere kor og kapell ble slått sammen til en toetasjers del der det er menighetssal nede og møterom og kjøkken i annen etasje. Anlegget rommer også kontorer. Selve kirkerommet følger det som ser ut som tverraksen, men dermed får den nesten “korrekt” orientering fra vest (eller nordvest) mot øst (sørøst). Romfølelse, interiør og inventar er ganske forskjellig fra det opprinnelige — og litt overraskende, gitt kirkens ytre.

Opprinnelig hadde koret vært mot nordøst. Altertavlen var formet som en bueportal, og på hver side var utskårne figurer. Selve alterbildet under buen var ikke klart til innvielsen, men det fortelles at Carl Berner i løpet av et par nattetimer malte et korsfestelsesbilde til den ellers tomme rammen, og det ble brukt midlertidig til det egentlige alterbildet kom på plass i april 1917. Dette bildet ble malt av Bernhard Folkestad og viste Jesus og den vantro Tomas. Teksten under bildet lød: «Min Herre og min Gud» (Joh. 20, 28). I dagens kirke er det ingen regelrett altertavle, men syv buevinduer i fondveggen har glassmalerier av Torvald Moseid med motiver fra skjærtorsdag og langfredag. (De tre store buevinduene over dette er blendet av, men synlige.) Også andre vinduer i kirken har glassmalerier av Moseid, og firmaet G.A. Larsen har stått for utførelsen.

Jubileumsheftet forteller at den opprinnelige prekestolen ble levert fra treskjæreren i Kristiania natten før innvielsen og ble stilt løst inntil veggen i første omgang. Prekestolen i dagens kirke er, typisk nok for en arbeidskirke, av det enkle slaget. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet den samme som i 1915 — av stein.

Kirken hadde opprinnelig et Walcker-orgel (opus 1863, 23 stemmer) som i sin tid var beundret og noe av en inspirasjon for andre kirkeorgler i landet, selv om planene måtte reduseres noe i forhold til opprinnelig ønske. Orgelet ble utvidet og ombygget i 1926-27. Dagens orgel (34 stemmer, 3 manualer) ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1968.

De to kirkeklokkene ble opprinnelig støpt av O. Olsen & Søn i 1915. Under brannen i 1965 falt de ned og ble skadet, og samme firma støpte dem om i 1967.

Det er ikke kirkegård ved kirken, men sør for jernbanelinjene, der kapell og krematorium befinner seg. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

  • Kjell Gunnar Dahle og Ragnar Kallhovd: Rjukan kirke 1915-1990

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 490
  • Kirkesøk

Rjukan kapell, krematorium og gravlund

Rjukan kirkegård ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men på den andre siden av jernbanelinjen og elven, like øst for Rjukan stadion.

Dessverre gir ikke jubileumsboken for Rjukan kirke noe innblikk i kirkegårdens historie, og oppslag andre steder er ikke helt til å bli klok av. Norsk kunstnerleksikon krediterer Lorentz Harboe Ree for å ha tegnet krematoriebygg i 1920 og Oscar Hoff i 1926. Andre kilder daterer imidlertid bygget til 1954, og det skal dreie seg om landets minste krematorium blant dem som fortsatt er i bruk.

I 2002 meldte NRK at kremasjonsanlegget fra 1995 måtte oppgraderes for å oppfylle tiden strenge miljøkrav (jf. forskrift hos Lovdata). Dette har åpenbart skjedd, siden krematoriet fortsatt er i drift (jf. Norsk forening for kirkegårdskultur).

Kapellbygget er orientert fra nord mot sør, med trappeinngang i nord og korparti i sør. På vestsiden er det anlagt rullestolrampe (jf. anbudsinnbydelse fra 2010). Sørvest for kapellbygget står et hus om formodentlig er en driftsbygning. Kirkegården strekker seg sørøstover fra disse bygningene og omfatter felt med kistegraver og og felt med urnegraver. Tinn har en av landets høyeste kremasjonsprosenter på rundt 50.

Andre referanser:

St. Johannes kapell (Rjukan)

St Johannes kapell (katolsk) i Håndverkergata på Rjukan er en utpost av Vår Frue menighet i Porsgrunn. Den holder til i lokalene etter byens nedlagte frikirkemenighet. Kapellet er viet til Johannes døperen.

Kilde:
Om kirkelokalene

Hovin kirke (Tinn)

Hovin er i dag en del av Tinn kommune, som det opprinnelig også var, men i 1860 ble det innlemmet i den nyutskilte Gransherad kommune for så å blir egen kommune i 1903. Så ble altså det meste av Hovin innlemmet i Tinn igjen i 1964. Kirkemessig lå Hovin til Tinn før det sammen med Hjartdal og Gransherad ble en del av Gransherad prestegjeld ved kgl. res. av 1859. I dag ser sognet ut til å være organisatorisk knyttet til Tinn igjen.

Det gamle kirkestedet i Hovin var ved Åsland, lenger opp mot fylkesveien, mellom gårdene Bakka og Hove. Stavkirken som stod der, skal ha blitt revet i 1392, og det oppstod en strid om plassering av ny kirke som endte med at den ble oppført lenger nedstrøms langs elven Skirva, der kirken står i dag. Denne kirken er så vidt omtalt av Jens Nilssøn i 1595 som anneks til Tinn (dvs. Atrå). Den stod til 1729, da den enten ble ombygget eller erstattet med en ny kirke, som stod til midten av 1800-tallet. I 1844 omtales denne som for liten og ubekvem, og det er enighet om at ny kirke skal oppføres etter typetegninger av H.D.F. Linstow. Samme tegninger er brukt for Gransherad kirke, som er litt større og ble innviet året før Hovin, og de to kirkene ble oppført av samme byggmester, Halvor Andreas Olsen fra Kongsberg.

Hovin kirke ble innviet den 29. august 1850. Det er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er kor i skipets fulle bredde og et lite sakristitilbygg i øst. Utvendig har kirken panel, mens laftetømmeret er malt inne i kirkerommet. Det er orgel på galleriet i vest, og galleriet strekker seg også langs et stykke av nord- og sørveggen. Det er korskille med tre buer, hvorav de i ytterkantene har en lav skranke hver. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inne i koret er et par lukkede benker. Kirken ble restaurert i 1979-80 og tilbakeført mot opprinnelig utseende, ikke minst fargemessig, der det hadde vært gjort endringer.

Altertavlen er på alder med kirken og har et trekors. I 1921 ble den byttet ut med et bebudelsesbilde malt av Harald Brun, men dette ble ved restaureringen i 1979-80 flyttet til skipets sørvegg.

Byggmesteren står også bak prekestolen, mens døpefonten i eik ble skåret av Søren Nedrebø i 1950. Den gamle døpefonten oppbevares også (i klokkerstolen), og Nedrebø har dessuten laget et par brudestoler til kirken.

I 1909 fikk kirken et harmonium som var bygget av The Packard Company. Det ble i 1925 flyttet til galleriet. I 1960 overtok så kirken det gamle orgelet fra Drangedal kirke. Det var et August Nielsen-orgel (5 stemmer, ett manual/pedal) som opprinnelig ble bygget i 1886 og var blitt pusset opp litt. Dette ble så i 1970 avløst av et nytt Jørgensen-orgel med åtte stemmer (2 manualer/pedal). Det gamle Nielsen-orgelet skal siden ha funnet veien via krematoriet på Rjukan til musikkonservatoriet i Oslo. Det skal dessuten finnes et harmonium i kirken og et annet i kirkestuen.

Den ene kirkeklokken er støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1805. Den andre er eldre. Jubileumsheftet fra 2000 melder at klokkene fortsatt ringes manuelt.

Av annet inventar kan nevnes et epitafium fra 1636 over Terkel Olefsøn som henger i våpenhuset. Der henger også en messehagel fra 1800-tallet som ble funnet i 1974 og sendt til Kunstindustrimuseet for konservering. Det skal også finnes en Kristian III-bibel.

Kirkegården er utvidet flere ganger. På kirkegården står en minnebauta over Olaf Ellingsen, et lokalt krigsoffer. I tilknytning til kirken finnes også et bårehus (fra midten av 1960-tallet), en kirkestue og et hus som i sin tid var kirkestall, men som nå fungerer som redskapshus.

Det var bispevisitas i Tinn i mars 2014.

Kilder og videre lesning:

  • Knut Arne Snøås: Hovin kyrkje 150 år 1850-2000 (Hovin sogneråd, 2000)

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 118-119
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 488
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Austbygde kirke

Austbygde (eller Tinn Austbygd) sognet tidligere til Atrå, men ble etter noe om og men eget kirkesogn fra 1. januar 1888. I den samme prosessen fikk stedet egen kirke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike, som foruten kirker i hjemdistriktet også oppførte enkelte i Buskerud og Telemark.

Austbygde kirke ble innviet den 23. november 1888. Det er en tømret langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn omgitt av tilbygg fra 1980-tallet med dåpssakristi og toalettrom. Det rett avsluttede koret i øst er omgitt av sakristier (hvorav det ene, som tidligere var dåpssakristi, nå er lagerrom). Kirken ble pusset opp i 1933-34 etter planer av Domenico Erdmann. Den ble da malt av Øystein Orekås. Senere er kirken omfattende restaurert i 1985-88 frem mot hundreårsjubileet.

Korgulvet er ett trinn opp fra skipets gulv, og kirken har orgelgalleri i vest.

Altertavlen ble malt av Lars Osa i 1909 etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Før den tid var det brukt et trekors på grønn bakgrunn i en ramme som var tegnet av Nordan.

Prekestolen ble snekret av byggmesteren. Den er i venstrekant av koråpningen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirkens første orgel var egentlig et harmonium fra 1915. I 1938 ble det skiftet ut med et ti stemmers Walcker-orgel. Etter krigen fikk kirken elektrisk oppvarming, som gav tørr luft, og orgelet begynte etterhvert å svikte. Dagens orgel er fra 1973 og ble bygget av Paul Ott. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal). Harmoniet har siden kommet til det lokale bedehuset, mens Walcker-orgelet brukes i baptistkirken på Rjukan.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1888 av O. Olsen & søn.

I begynnelsen var det bare opparbeidet et lite stykke kirkegård nordover fra kirken, men den er blitt utvidet etterhvert. Fellesrådet har et kart over den. Sørøst for kirken står et kombinert bårehus og servidebygg fra 1982, oppført etter en langdryg prosess med mange omtegninger.

På kirkegården står ellers en bauta reist i 1938 over dem som gikk i bresjen for å få bygget kirken, og med en påmontert plate med navn på dem som gav kirketomt. En kirkestue fra 1920-tallet ble revet i 1978, og kirkestaller fra 1915 ble revet samtidig.

Det var bispevisitas i Tinn i mars 2014.

Kilder og videre lesning:

  • Jon Haukaas: Austbygde kyrkje 1888-1988 (Austbygde sokneråd, 1988)

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 116-117
  • Tinn kirkelige fellesråd
  • Store norske leksikon
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 488
  • Kirkesøk
  • Wikipedia

Rjukan baptistkirke

Rjukans baptstmenighet holder til i denne karakteristiske kirken i Sam Eydes gate 116. Kirken er tegnet av Lorentz H. Ree, og ble oppført over flere år, blant annet med dugnadsinnsats. Lille sal ble tatt i bruk 23. desember 1923, og bygget som sådan ble innviet den 3. november 1932. Riksantikvaren fredet bygget i 2003. Kirken har et Walcker-orgel som er overtatt fra Austbygde kirke, og akustikken sies å være god. Kirken brukes til konserter.

Menigheten ble stiftet 28. mars 1917 og er tilsluttet Det norske baptistsamfunn. Den har ifølge eget nettsted rundt 20 medlemmer. Det finnes en temaartikkel om baptismen i Wikipedia.

Atrå kirke

Kirkestedet Atrå (nord for Tinnsjø) går tilbake til middelalderen. Dagens Atrå kirke avløste en stavkirke fra 1100-tallet hvis portal er å se i Universtetets oldsaksamling (Kulturhistorisk museum) den dag i dag — se bilde nedenfor. På museet finnes også planker med runeinskripsjoner fra stavkirken. Litt utpå 1800-tallet var stavkirken for liten og dessuten i dårlig stand, og det ble i 1825 søkt om å få erstatte den med en korskirke. Da dette ble avvist, avventet man Linstows mønstertegninger, som ble levert noe forsinket i 1827. Disse viste en laftet, upanelt langkirke i empirestil, men de vakte noe misnøye hos byggekomiteen og sognepresten, som mente at den ville bli for liten, og at vinduene svekket konstruksjonen. Dessuten manglet lokal kunnskap om skjøting av laftetømmer. For øvrig var bindingsverk ukjent på det tidspunktet, så man ville lafte tårnet. Prosessen trakk ut, Linstow korrigerte tegningene, som ble utgitt i bokform sammen med andre kirketegninger, og i Atrå fikk man tak i byggmesterne Christen Aslachsen Rustan (eller Rugstad) og Christen Andersen Stensaas fra Skien. Kirken ble oppført i 1833-34, og den ble innviet den 4. september 1836.

Vi snakker altså om en laftet langkirke. Den har vesttårn, rektangulært skip og kor i øst (eller øst-sørøst), og antall sitteplasser oppgis til 300. Det har vært gjort enkelte endringer. I 1895 ble gangen bak alteret fjernet. I 1908 ble interiør og inventar betydelig endret under ledelse av Haldor Børve. Sidegalleriene ble fjernet, himlingen ble kledd med strie og inndelt i felt, galleribrystningen fikk lister som delte den i felt, kirken fikk nye benker, og den fikk altertavle der det tidligere hadde vært brukt et kors. I 1922-24 fikk kirken et sakristitilbygg i forlengelsen av koret, og det tidligere sakristiet sør for koret ble omgjort til orgelhus. Det var ny oppussingsrunde i 1951-52, der blant annet prekestolen ble rosemalt av Øystein Orekås, visstnok mot Riksantikvarens vilje. Kirken er formmessig og til dels overflatemessig preget av empire, men altså med innslag av telemarksk rosemaling, en kombinasjon de fleste finner kledelig i dag.

Altertavlen fra 1908 har et bilde av måltidet i Emmaus (jf. Luk. 24) som er malt av Lars Osa etter Eilif Peterssens altertavle i Kristiansand domkirke. Prekestolen er i utgangspunktet i empirestil, men har altså blitt rosemalt på 1950-tallet. Det skal også finnes en prekestol (samt enkelte andre gjenstander) fra stavkirken i sakristiet. Døpefonten er på alder med kirken. Kirken sies å ha et Jørgensen-orgel, og av de tre kirkeklokkene er to overført fra stavkirken, mens den tredje ble støpt i 1925.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Sørvest for kirken står et hus som formodentlig er bårehus.

Kirkehistorisk kan det tilføyes at Atrå i sin tid var hovedsogn i Tinn prestegjeld, og at presten bodde der. Tinn prestegård er like over veien fra kirken, men dagens våningshus er fra 1970-tallet. I 1948 ble Rjukan med Dal skilt ut som eget prestegjeld. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Det var bispevisitas i Tinn i mars 2014.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 86-89

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 114-115
  • Tinn kirkelige fellesråd
  • Kirkesøk
  • Wikipedia om dagens kirke
  • Wikipedia om stavkirken
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 489

Kirkebygg i Telemark

Adventkirken Grenland (Skien)
Ankerplassen friluftskirke, Jomfruland (Kragerø)
St. Antonius kapell (katolsk; Kragerø)
Atrå kirke (Tinn)
Austbygde kirke (Tinn)
Bamble kirke (Bamble): 1, 2, 3, 4, 5; krigsminnesmerke
Betania (baptistkirke; Kragerø)
Betania Notodden (pinsemenighet; Notodden)
Betania Øyfjell (pinsemenighet; Vinje)
Betel Åmotsdal (pinsemenighet; Seljord)
Betesda Borgestad (pinsemenighet; Skien)
Biørn kirkegård (Kragerø)
Borgenheim kirke (DELK; Skien)
Borgestad kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5, 5, 6, 7, 8, 9
Brevik kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Brunkeberg kirke (Kviteseid)
Bråten kirkegård (Kragerø)
Bø kirke, gamle og nye (Bø)
Bø gamle kirke (Bø)
Bø nye kirke (Bø)
Dal kirke (Tinn): 1, 2, 3
Drangedal kirke (Drangedal)
Eidanger kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Eidanger prestegård (Porsgrunn)
Eidsborg stavkirke (Tokke): 1 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Eik kirkegård (Bamble)
Elim Høydalsmo (pinsemenighet; Tokke)
Elim Kragerø (pinsekirke; Kragerø)
Endrekirken (privatkirke; Kviteseid)
Evangeliehuset (pinsemenighet; Porsgrunn)
Evangeliesalen Treungen (pinsekirke; Nissedal)
Felle kapell (Nissedal); flere bilder: 1
Fjågesund kirke (Kviteseid)
Flatdal kirke (Seljord): 1, 2, 3, 4
Flåbygd kirke (Nome)
Flaatenkirken, Lisleherad (privatkirke; Notodden)
Frelsesarmeen Langesund (Bamble): 1, 2
Frikirken Skien (Skien)
Frøystul fjellkirke (Tinn)
Gautefall fjellkirke (Drangedal): 1, 2
Gimsøy kirke (Skien): 1, 2
Gjerpen kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5; en rekke detaljbilder
Gjerpen misjonskirke (DNM; Skien)
Gransherad kirke (Notodden): 1, 2
Gransherad prestegård (Notodden)
Grenland adventkirke (Skien)
Grorud kapell (Siljan): 1, 2, 3
Grunge kirke (Vinje): 1, 2, 3
Gulset kirke (Skien)
Heddal låvekirke (Notodden)
Heddal stavkirke (Notodden); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; detaljbilder av treskjæring: 1, 2, 3; dør; nøkkelhull; forskjellige detaljbilder: 1, 2, 3, 4, 5; støpul: 1, 2; monument over Olea Crøger: 1, 2, 3
Heggland gamle kirkegård (Fyresdal)
Helgen kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5
Helle kirke (Kragerø)
Herre bedehus (Bamble)
Herre kirke (Bamble)
Herøya kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4
Herøya misjonskirke (Porsgrunn)
Hjartdal kirke (Hjartdal): 1, 2; monument over bondeopprør: 1, 2
Holla kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Holla kirkeruin (Nome)
Hovin kirke (Tinn)
Høydalsmo kirke (Tokke): 1,2; informasjonsskilt
Immanuelkirken (metodistkirke; Porsgrunn)
Jesu kirke i Østre Porsgrunn (1760-2011) (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4; bårehus: 1, 2
Johannes kirkegård (Skien)
St. Johannes kapell, Rjukan (katolsk; Tinn)
Jomfruland kirkegård (Kragerø)
Jønnbu fjellkirke (Bø)
Karten fjellkirke (Vinje)
Kilebygda kirke (Skien): 1, 2
Kilen kapell (Kviteseid)
Kragerø baptistkirke (Kragerø)
Kragerø frikirke (Kragerø)
Kragerø kirke (Kragerø)
Kragerø kirkegård, Kalstad (Kragerø)
Kragerø metodistkirke (Kragerø)
Kroken kirke (Drangedal): 1, 2, 3; etter ombygging: 1
Kronborg kirkegård (Nome)
Kryptkirken på Kapitelberget (ruin; Skien)
Kviteseid gamle kirke (Kviteseid): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Kviteseid nye kirke (Kviteseid): 1, 2, 3, 4
Landsmarka kapell (Nome): 1, 2
Langangen kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4
Langesund kirke (Bamble): 1, 2, 3
Langøy kirkegård (Kragerø)
Lie kirkegård (Skien)
Lisleherad kirke (Notodden)
Luksefjell kirke (Skien); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6; vindfløy; minnesmerke; interiør: 1, 2, 3, 4
Lunde kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5
Lårdal kirke (Tokke): 1, 2
Låvekirken i Heddal (Notodden)
Mandal kapell (Seljord): 1, 2
Melum kirke (Skien): 1, 2, 3
Misjonshuset Skien (NLM)
Mo kirke (Tokke): 1, 2
Moland kirke (Fyresdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Mæl kirke (Tinn)
Møsstrond kirke (Vinje)
Nenset kirke (Skien)
Nes kirke (Sauherad)
Nesland kirke (Vinje)
Nissedal kirke (Nissedal): 1, 2
Nordre gravlund (Skien)
Notodden kapell og gravlund (Notodden)
Notodden kirke (Notodden)
Notodden misjonskirke (Notodden)
Nutheim kapell (privatkapell; Seljord)
Olavskirken (ruin; Bamble): 1, 2, 3
Omdal kirkegård (Skien)
Ospevika kirkegård (Kragerø)
Pinsekirken Elim (Kragerø)
Pinsekirken Tabernaklet (Skien)
Pollen kapell og kirkegård (Skien)
Porsgrunn baptistkirke (Porsgrunn)
Porsgrunn frikirke (Porsgrunn)
Porsgrunn metodistkirke (Porsgrunn)
Porsgrunn misjonskirke (Porsgrunn)
Porsgrunn vestre kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5
Porsgrunn østre kirke (1760-2011) (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4; bårehus: 1, 2
Rauland fjellkirke (planlagt; Vinje)
Rauland kirke (Vinje): 1, 2
Rjukan baptistkirke (Tinn)
Rjukan kapell, krematorium og gravlund (Tinn)
Rjukan kirke (Tinn): 1, 2, 3, 4
Romnes kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17; informasjon om kirken: 1, 2
Rørholt gravplass (Bamble)
Sannidal kirke (Kragerø)
Sauherad adventkirke (Sauherad)
Sauherad kirke (Sauherad)
Sauland kirke (Hjartdal); flere bilder: 1, 2
Seljord kirke (Seljord): 1, 2, 3, 4; Landstad-minnesmerke: 1, 2, 3; gravmonument
Serbisk kirke- og kultursenter (Porsgrunn)
Siljan kirke (Siljan): 1, 2
Sion Flatdal (pinsemenighet; Seljord)
Skafså kirke (Tokke): 1, 2
Skafsåheii fjellkirke (Tokke): 1, 2, 3
Skien baptistkirke (Skien): 1, 2, 3
Skien frikirke (Skien)
Skien kirke (Skien); flere bilder: 1, 2, 3; en rekke detaljbilder
Skien krematorium (Skien)
Skien metodistkirke (Skien)
Skien misjonskirke (Skien)
Skirva fjellkirke (Tinn)
Skotfoss kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Skåtøy kirke (Kragerø)
Skåtøy kirkegård, Kalstad (Kragerø)
Solmyrås sportskapell (Skien)
Solum kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stathelle kirke (Bamble)
Stranda kapell, Oklungen (Porsgrunn): 1, 2
Stridsklev kirke (Porsgrunn)
Støle kirke (Kragerø)
Svartdal kapell (privatkapell; Seljord)
Tabernaklet Skien (pinsemenighet; Skien)
Treungen bedehus (Nissedal)
Treungen frikirke (Nissedal)
Treungen kirke (Nissedal): 1, 2, 3
Tuddal kirke (Hjartdal): 1, 2
Tveit gamle kirkegård, Treungen (Nissedal)
Tørdal kirke (Drangedal)
Tørmo kirkegård (Porsgrunn)
Ulefoss kirke: Se Holla kirke
Valebø kirke (Skien): 1, 2, 3
Valebø kirkegård (Skien)
Vealøs sportskapell (Skien)
Vestsiden kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5
Veum kirke (Fyresdal)
Vinje kirke (Vinje): 1, 2
Vrådal gamle kirkegård (Kviteseid)
Vrådal kirke (Kviteseid): 1, 2, 3
Vår Frue kirke (katolsk; Porsgrunn)
Østsiden kirke (1760-2011) (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4; bårehus: 1, 2
Øyfjell kirke (Vinje)
Åmotsdal kirke (Seljord)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse