Viser arkivet for stikkord syvårskrigen

Værne klosterkirke

Inngangen til dagens gårdsanlegg

Værne (eller Verne) kloster lå i sin tid et par kilometer vest for Rygge kirke og sør for Moss by. Det var et johanitterkloster som er nevnt første gang i det dokument fra 1198 eller 1199. Ordenen ble midlertidig fordrevet fra klosteret på 1300-tallet ved en konflikt med Håkon V, men anlegget ble levert tilbake etter pålegg fra paven under formynderperioden til etterfølgeren, Magnus VII, og ordenen hadde sin storhetstid på 1400-tallet. Klosterkirken var av tegl, og den var ikke overraskende viet til Johannes døperen. Anlegget omfattet også hospital.

Klostergodset ble inndratt i 1532. Så brant bygningene i 1570 under Den nordiske syvårskrig. En herregård ble oppført på murene etter klosteret på 1600-tallet. Den har i senere år vært viet til landbruksvirksomhet og bærer nå klosterets navn. Kirkeruinen er i hagen sørøst for gårdens hovedbygning. Ruinen ble på 2000-tallet funnet å være truet av røtter fra trær, og det er gjennomført et rednings- og kartleggingsarbeid. Søk med georadar avdekket i 2009 underjordiske murrester etter det man tror var hospitalet. På stedet er også en bautastein med johanitterordenens våpenskjold samt en statue av «Den ensomme nonne». I omgivelsene er det flere gravhauger fra bronsealderen.

Bildet over er fra inngangen til gårdsanlegget snarere enn fra området med murrestene, men kildene på litteraturlisten har en rekke bilder fra stedet. Anlegget er privat eiendom.

Kilder og videre lesning:

Elverum kirke

Elverum har hatt kirke siden middelalderen. En liten stavkirke omgitt av en kirkegård antas å ha ligget omtrent der Triangelparken er i dag. Denne kirken ble plyndret for alt av verdi under syvårskrigen og forfalt videre utover 1600-tallet, men fikk også nytt inventar. På begynnelsen av 1700-tallet lakk det gjennom tak og vinduer. Julen 1729 tiltrådte Morten Leigh som sogneprest i Elverum, og han klarte tydeligvis å organisere tilstrekkelig innsats til å få oppført ny kirke. En laftet korskirke ble tegnet av Nicolai Gustav Sandberg og oppført av Even Baardset, og stod under tak i juli 1736. Et år senere hadde kirken også tårn, oppført av Sven Olsen Traaset, som vi kjenner fra en rekke kirker i Valdres og Gudbrandsdalen. Kirken ble innviet som Vår Frelsers kirke den 28. januar 1738, og den har 700 sitteplasser.

I 1878 ble kirken omfattende endret etter datidens smak etter planer av Henrik Thrap-Meyer. Utvendig ble kirken malt hvit istedenfor brunrød, og vinduene ble gjort smalere. Innvendig ble tømmerveggene panelt og hvitmalt, himlingen ble hevet og nesten alt det gamle inventaret ble skiftet ut. Bare prekestolen og selve alterbildet ble beholdt. På 1930-tallet var det ønske om tilbakeføring, noe som ble vanskeliggjort av at de gamle tegningene var borte. Arbeidet ble utført i 1937-38 under ledelse av Simen Øyen. Veggpanelet ble fjernet, og inventaret ble oppsporet forskjellge steder på bygda. Vinduene fikk tilbake sin oppprinnelige form, og ytterveggene ble malt om. I 1986 var kirken stengt i ti måneder for rehabilitering på grunn av råte- og murskader. Kirken hadde da begynt å sige i hjørnene. Også senere har det vært problemer med siging, og i 2006 ble et utført omfattende rehabiliteringsarbeider. Ved den anledning så det først ut til at den opprinnelige takhimlingen fra 1738 ville bli restaurert, men det skjedde ikke. I stedet ble den tildekket, men det skal være mulig å restaurere den senere. Gjenåpning var i mai samme år.

Altertavlen til gamlekirken ble skåret av Johannes Skraastad i 1686 og befinner seg nå i Tørberget kirke. Ifølge jubileumsheftet for Elverum kirke er også prekestolen og døpefonten i Tørberget fra Elverum, uten at det fremgår hvem som har laget dem. Dagens altertavle, prekestol og døpefont ble laget til kirkens åpning.

Maleriet i storfeltet viser Jesus på korset. Det og en tegning for tavlen skal ha blitt sendt opp fra København, og Roar Hauglid mener opphavsmannen kan være Johan Friedrich Ehbisch. Tavlen skal senere ha vært et slags forbilde da Lars Pinnerud skar altertavlen til Ytre Rendal kirke. Prekestolen og døpefonten skal være laget av Nils Hansen Engen og Ole Gundersen, i likhet med korskillet og alterornamentikken. Prekestolhimlingen bærer kongemonogrammet til Kristian VI, og hans og hans dronnings monogram er å finne øverst på to obelisker i overgangen mellom koret og skipet. Døpefonten har form av en guttefigur som bærer kummen på hodet, slik det var populært på 1700-tallet. Kirkens to klokker er fra 1746 (fra J.B. Holtermann) og 1795 (fra Erik Schmidt i Christiania).

Kirken fikk nytt orgel (fra Ryde og Berg) i 2007. Det er utgitt en egen bok om det, og den ser ut til å beskrive også kirken ellers og dens historie. Boken er til salgs fra Elverum kirkekontor.

Et krusifiks over korinngangen er fra 1300-tallet. Blant kirkens malerier skal være et epitafium over Maren Opdal, hennes to menn og alle hennes barn, malt av Peter Andersen Lillie, uten at undertegnede har observert det i kirkerommet. Andre malerier som har hengt i kirken, er å se på Glomdalsmuseet. Blant kirkesølvet er enkelte gjenstander fra 1600-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder hos Kirkenorge.no.

Kirken er omgitt av en kirkegård, som igjen er omgitt av et steingjerde. På kirkegården øst for kirken står en gravkapell. Prestegården ligger ca. 300 meter sørvest for kirken.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Gravkapell

Gammelt kirkested

Prestegård

Annonse