Viser arkivet for stikkord svarstad

Svarstad kirke

Svarstad kirke kalles iblant Lardal kirke, og kirkestedet er gammelt. Ifølge et oppslag utenfor kirken skal første kirke ha blitt reist rundt år 1000. En stavkirke viet til St. Olav er omtalt i et diplom fra 1359 og ifølge nevnte oppslag reist rundt år 1200. To portalplanker fra denne samt enkelte andre dekorative detaljer er å finne i Oldsaksamlingen (se her og her). Stavkirken skal ha brent i 1392 og blitt erstattet med en ny kirke som ble innviet i 1395. Kirken ble områdets hovedkirke etter reformasjonen, men utpå 1600-tallet ble den ansett for å være altfor liten. I 1651 leide man en byggmester med tanke på å utvide kirken, men det ble vedtatt å bygge nytt, og dagens kirke ble innviet i 1657. Kirken var i grevens eie til den ble solgt til menigheten i 1764. Det kan legges til at ikke alle kilder omtaler fire kirker. Det gjelder for eksempel bokverket «Kirker i Norge».

Svarstad kirke er en tømret langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent på midten, våpenhus i vest og rett avsluttet kor i øst med sakristi i forlengelsen. Våpenhuset og sakristiet er fra en ombygging i 1866-67, og takrytteren og selve takkonstruksjonen ble fornyet ved samme anledning. Taket er siden skiftet ut i 2009. Skipet og koret er laftet (muligens med bindingsverk i gavlene), mens de andre delene er i bindingsverk. Hovedinngangen er i vest, men det har tidligere også vært en portal i sør. Kirken har ca. 220 sitteplasser.

Som det fremgår av bildet over, har kirken stående panel utvendig. Det nåværende er fra 1997, da kirken ble satt grundig i stand med gjenåpning på julaften. Kirken ble restaurert i 1950-årene etter planer av Ragnar Nilsen. I den forbindelse ble prekestolen tilbakeført til opprinnelig plassering (i skipets sørøstre hjørne), og benkene ble fornyet. Et galleri langs skipets nordvegg (fra 1780-årene?) ble fjernet i 1952, og kirkerom og inventar ble fargerestaurert under ledelse av Per Gotaas og Finn Krafft. Blant det som ble restaurert, var malte veggdekorasjoner fra 1700-tallet.

Innvendig er tømmerveggene bare, og tømmeret er flattelgjet. Kirkerommet bærer preg av 1700-tallet, med noe inventar fra 1600-tallet bevart. Kirken har vinduer bare i sør, i pakt med gammel tradisjon.

Altertavlen i såkalt Jarlsberg-renessanse er datert 1664. Den har tre etasjer med bilder. Midtbildene illustrerer treenigheten, med (nedenfra og opp) Kristus, Gud og Den hellige ånd. Tavlen antas å ha hatt en baldakin som var overført fra gamlekirken (i likhet med den opprinnelige altertavlen). Prekestolen (med himling) er omtrent på samme alder og har malte bilder av evangelistene. Også for prekestolens del overførte man opprinnelig stol og himling fra gamlekirken. Det har trolig vært et korskille tidligere, og like bak, på nordsiden, står døpefonten med himling. Den er typisk 1700-tallet ved at den består av en guttefigur som bærer kummen på hodet, men utførelsen med den nærmest dresskledde gutten er noe annerledes enn undertegnede har sett i andre kirker. Inntil nordveggen ved siden av fonten står en baldakin som skal være blant kirkens opprinnelige inventar. Dens funksjon sies å være usikker, men den kan ha stått over skriftestolen.

Over koråpningen henger et krusifiks som ble skåret i 1960-årene. På korets nordvegg henger en minnetavle (et epitafium) over en sogneprest med frue som begge døde i 1665. En annen minnetavle fra 1777 regner opp prestene etter reformasjonen.

Dagens orgel på vestgalleriet er fra Nils Hammarberg (i Göteborg) fra 1982 (dateringer varierer fra 1980 til 1983) og avløste et orgel fra 1921 som i sin tid avløste kirkens første orgel fra 1889. De malte dekorasjonene på galleribrystningen er fra 1780-årene. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1562 og den andre fra 1829 (Anders Riise, Tønsberg).

Kirkesøk har interiørbilder fra kirken.

Kirken er omgitt av kirkegården, som er gammel og har en rekke gamle gravminner. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger ca. 300 m sørøst for kirken.

Det var bispevisitas i Lardal i januar 2007. 350-årsjubileum ble feiret samme år. I 2010 meldes det om planer om å bygge samfunnshus nær kirken. Huset er tenkt plassert tre meter nærmere kirken enn loven tillater, men lokale kirkemyndigheter stiller seg positive til prosjektet. Biskopen sies å få det avgjørende ord, men undertegnede vet ikke hvor langt saken er kommet i skrivende stund.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 176-179

  • Oppslag utenfor kirken
  • Lardal kommune
  • Lardal (Origo-sone)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 559
  • Kirkesøk
  • Norske-kirker.net
  • DIS Norge

Krigsminnesmerke

Annonse